657
10
2
Manuell telefonsentral?
24,668
Akershus
0
Vi forsøker å få liv i en gammel telefonsentral.
Er det noen som har deler? Telefoner, sveivetelefoner, veggkontakter, gammel (defekt) sentralbord?
Vi har fått en litt nyere snorveksel med sentalbatteri og kan bruke mer moderne telefoner, men skulle gjerne gjenskapt litt av «sveivetiden» også. Særlig deler fra pyramideveksel, proppveksel og magnetobord er av interesse.
Er det noen som har deler? Telefoner, sveivetelefoner, veggkontakter, gammel (defekt) sentralbord?
Vi har fått en litt nyere snorveksel med sentalbatteri og kan bruke mer moderne telefoner, men skulle gjerne gjenskapt litt av «sveivetiden» også. Særlig deler fra pyramideveksel, proppveksel og magnetobord er av interesse.
Signatur
Tror nok det TS spør etter ligger minst en generasjon lenger tilbake i tid! Om jeg husker riktig, var det i 1999 den aller siste analog-sentralen i Norge ble nedlagt - om jeg husker feil, var det tidligere, ikke senere. I 20 år har vi hatt et 100% digitalt telefonsystem her i landet.
(Vi var det aller første land i verden til å fullstendig erstatte et analogt telefonsystem med et digitalt - de eneste som slo oss på å bli hel-digitale var etpar U-land, jeg tror i Afrika, som aldri hadde hatt noe analogt telefonsystem og gikk rett på det digitale på 1990-tallet.)
Fra 1990 til 1995 underviste jeg i datakommunikasjon og telenett. Det må ha vært i 1994 at jeg trodde at jeg for signaleringsnettverk skulle ta utgangspunkt i noe enkelt, som alle kjente: Dreieskiva med sin tikk-tikk-tikk-signalering. Studentene satt med tomme, spørrende blikk, ante ikke hva jeg snakket om. For to klasser, totalt 54 studenter, var det én eneste som noen sinne hadde brukt en telefon med dreieskive. En annen visste at tanta hans hadde en slik. Et par til hadde sett det i gamle kinofilmer.
Så jeg droppet avbrudds-signalering og gikk direkte over på DTMF (tonesignalering) i forelesningen. Det brukes jo faktisk delvis fortsatt - "legacy" har iblant merkelige krav og konsekvenser.
Da jeg begynte på NTH i 1978 hadde Berg Studenby et sentralbord - jeg tror det falt inn under betegnelsen "snorveksel" - som det fantes to av i Norge: Ett på Berg Studentby, ett på Teknisk Museum. Fikk du hybel på Berg Studentby, var du pliktig til å sitte en time eller to ved sentralbordet for å plugge ledninger når noen ringte inn eller ut. Da Sintef/NTH fikk nytt telefonsystem på 1980-tallet forsvant dette ut.
KjellG er nok på jakt etter utstyr som er flere tiår eldre enn noen dreieskive-telefon jeg har benyttet - han spør ikke etter "brukte telefoner" men etter genuine museums-gjenstander. Når/hvis han får etablert sitt telefoni-museum har jeg fryktelig lyst til å avlegge det et besøk! Hvis det dertil er operativt blir det jo ekstra artig!
Det var en SB-snorveksel som denne: https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=158996419 Disse ble mest brukt som små hussentraler i hoteller og bedrifter.
Fet kommune har får et som er litt større. Fabrikatet er fra Elektrisk Bureau, EB. «SB betyr sentralbatteri-veksel. Det igjen betyr at apparatene var vanlige apparater med dreieskive og de fikk strøm fra sentralen.
Før det måtte abonnenten ha mikrofonbatteri hjemme, enten i apparater som var ca 70cm høye, trekasser med skråstilt skriveplate og plass ril batteriene i et skap under skriveplata. Apparatet hadde vanlig telefonrør, gjerne med taletut, og sveiv. De ble derfor gjerne omtalt som sveivetelefoner.
Poenget med sveiva var at denne drev en induktor (sveivegenerator) som førte til at i en spesielt relé i sentralen slapp ned en mekanisk klaff. Bak klaffen sto abonnentnummeret. En stapper i svaresnora og sier: «Sentalen! . Innringer forteller hvem hen vil snakke med, sentralbordamen (det var alltid ei jente) stappet i anropssnora og ga to klemt med ringevenderen.
Vi har fått et noe nyere bord. Her er sveiva borte, en anroper sentralen ved å løfte av, noe som tenner et anropslys. Deretter som over. Dersom anroper ønsker bylinje, nappes svaresnora ut og en bylinjesnor settes inn.
Planen her er om mulig å få igang bordet med 67-modell dreieskiveapparater og en «moderne liten hussentral i skoeskestørrelse til å simulere bylinje. Da blir det mulig å demonstrere en moderne SB-veksel fra ca 1928-1980.
Hvis mulig kunne det vært artig å fått til en gammel klaffesentral med to linjer og sveivetelefoner. Det meste kan ordnes eller simuleres, men anropsklaffer blir litt tricky. 3 og 6-pin veggkontakter begynner også å bli et særsyn.
For tiden går jeg i telefonmontørlære. (Funnet lærebok i manuelle sentraler fra 1963)
PS. En gammel nummerskive er et artig lite ingeniørkunst. En trakk opp en fjær tilsvarende det sitter som skulle sendes. Deretter slapp en. På vei tilbake spant det opp en sentrifugalbrems som førte til at skiva gikk med noenlunde konstant fart. På veien laget den korte brudd i matestrømmen fra sentralen. Disse bruddene ble lest av registeret som var tilkalt av «snora , midtpunktet i en automatsentral ca 1970. I Norge hadde vi to skiver, normalskive og Osloskive. Normalskiva nummerert med 9876543210 fra høre og Osloskive med 1234567890. Bakgrunnen var at Oslo/Fagerborg ble automatisert allerede i 1921 med en 7A sentral. Disse første sentralene hadde annen rekkefølge. Oslo, New Zealand og Bergen en kort periode, hadde «Osloskive .
Du undervurderer Televerket og Telenors gnier-gen. Mange gamle telehus er fortsatt i bruk, og det står analoge sentraler montert sammen med fiber og dslam. Jeg vet om flere. Et gammelt telehus har fortsatt kopper og kar stående på kjøkkenet. Sistemann med fast jobb der tuslet ut døra når det het Sovjetunionen. Sentralbordet tilhører telenor, men det vil være lettest å organisere det mot Eltel, som finnes stort sett over alt.
Men ikke prøv å komme med noen historier om at Telenor (som er det samme som Televerket - det er ikke "Televerket og Telenor") ut fra noe "gnier-gen" vilke "spare penger" ved å beholde gamle analoge sentraler. Telenor sparte enorme summer i drift og vedlikehold på digitaliseringen. Faktisk langt mer enn de forventet. De hadde tatt opp et betydelig lån fra statskassen (17 mrd kroner) for å gjennomføre digitaliseringen. Den viste seg å være så kostnadsreduserende at Telenor ønsket å betale ned lånet raskere enn avtalt. Det fikk de nei til - låneavtalen var for gunstig for staten til at de ville endre den. Det førte til at Telenor ble sittende med en betydelig kontantreserve, som de investerte i sin første kommunikasjons-satellitt - og det har vokst til at Telenor er en betydelig aktør på det internasjonale markedet for satellittkommunikasjon.
Ingen analog telefonsentral har vært i bruk i Telenors nettverk de siste tjue år (antagelig mer, om du viser til en spesifikk sentral). At den står der er så sin sak. I så fall kan det jo hende at KjellG kan få overta noe av det. Men der ildsjeler i 20+ år har bevart gamle museums-gjenstander er det gjerne fordi de selv vil bevare dem. Det er ikke bare å gå inn på et museum og si "Kan jeg få den gjenstanden der - jeg vil ha den til mitt eget museum?"