Jeg tenker på å dra til en planet/måne som har en større mengde stoff som lett kan utvinnes til brukbar energi.
Mars krever en god del energi som mennesker må ta med seg for å kunne være der, det er lite å finne på planeten. Eks dette er grunnen til at man aldri kommer vekk fra Mars igjen.
Hva med å dra til et sted som vi kan utvinne drivstoff/energi mere direkte? Eks Titan.
Og, dette med reistetid; Vi har ikke teknologi idag til å klare å holde liv i mennesker på generasjonsnivå i rommet, så skal man dra til annen planet innen de neste 100+ årene eller noe så må det bli til steder som er innenfor måneder i rommet fremfor år.
(Store romskip med masse mat/oksygen/drivstoff for flere enn noen få personer, krever så mye drivstoff å få opp i fart og ikke minst bremse ned igjen i andre enden at det ikke er mulig. Blir en sånn Catch22 sak med dagens teknologi)
Et problem med Titan er at den er omlag ti ganger så langt fra sola som jorda er. Skal du skaffe solenergi tilsvarende hva du her får med ett solpanel på 1,8 kvm, typisk 300 W vinklet rett mot sola, må du ha to hundre kvadratmeter med solceller. Dessuten: På Mars har du ikke noe problemer med skydekke; på Titan antas atmosfæren å være ganske disig, noe som kan dempe effekten av solpaneler vesentlig.
Jeg tror ikke sollys kan regnes som noen vesentlig energikilde på Titan. Men det er ikke særlig med oksygen i atmosfæren - så lite at det ikke nevnes. Så du kan ikke brenne kull for å få energi, heller. I praksis må du nok ta med deg et atomkraftverk for å holde varmen... Selv om det finnes hydrokarboner der, forbindelser vi her på jorda forbrenner for å skaffe varme (som kan omformes til annen energi, drivkraft etc.): Forbrenningen krever tilførsel av oksygen. Kan du ikke tilby det, får du ingen forbrenning. Så drivstoffet er der, men vi får ikke brukt det!
Vi skal ikke glemme at Voyager 2 brukte fire år på turen til Saturn, Pioneer 11 brukte over seks år. Cassini brukte nesten sju år - det er mer enn noen få måneder. Og disse romferdene mer eller mindre måtte gjøres akkurat der og da, for å få dra-hjelp fra gravitasjonen til andre planeter. Uten det ville det vært behov for adskillig mer drivstoff, eller turen ville tatt lengre tid.
Med andre ord: Jeg tviler sterkt på at Titan selv i prinsippet kunne være et mulig mål for en større koloni.
Interessant energifilosofi keal tar fram her! De energibærerne vi oksiderer med oksygen ("brenner") her på jorda, er jo avhengig av nettopp oksygen. Men vi tenker ikke på det, fordi vi har oksygen i overflod. Egentlig består jo energibæreren av for eksempel hydrokarbon+oksygen.
Sånn sett kan et lager av hydrokarboner på en planet der det ikke er en egnet oksidator, kan neppe kalles en energikilde. Et annet spørsmål er om en kan tenke seg prosesser som danner hydrokarboner på en planet uten oksygen. Hydrokarbonene her på jorda er jo dannet ved hjelp av fotosyntesen, som er avhengig av oksygen.
Mars krever en god del energi som mennesker må ta med seg for å kunne være der, det er lite å finne på planeten.
Eks dette er grunnen til at man aldri kommer vekk fra Mars igjen.
Hva med å dra til et sted som vi kan utvinne drivstoff/energi mere direkte? Eks Titan.
Og, dette med reistetid; Vi har ikke teknologi idag til å klare å holde liv i mennesker på generasjonsnivå i rommet, så skal man dra til annen planet innen de neste 100+ årene eller noe så må det bli til steder som er innenfor måneder i rommet fremfor år.
(Store romskip med masse mat/oksygen/drivstoff for flere enn noen få personer, krever så mye drivstoff å få opp i fart og ikke minst bremse ned igjen i andre enden at det ikke er mulig. Blir en sånn Catch22 sak med dagens teknologi)
Jeg tror ikke sollys kan regnes som noen vesentlig energikilde på Titan. Men det er ikke særlig med oksygen i atmosfæren - så lite at det ikke nevnes. Så du kan ikke brenne kull for å få energi, heller. I praksis må du nok ta med deg et atomkraftverk for å holde varmen... Selv om det finnes hydrokarboner der, forbindelser vi her på jorda forbrenner for å skaffe varme (som kan omformes til annen energi, drivkraft etc.): Forbrenningen krever tilførsel av oksygen. Kan du ikke tilby det, får du ingen forbrenning. Så drivstoffet er der, men vi får ikke brukt det!
Vi skal ikke glemme at Voyager 2 brukte fire år på turen til Saturn, Pioneer 11 brukte over seks år. Cassini brukte nesten sju år - det er mer enn noen få måneder. Og disse romferdene mer eller mindre måtte gjøres akkurat der og da, for å få dra-hjelp fra gravitasjonen til andre planeter. Uten det ville det vært behov for adskillig mer drivstoff, eller turen ville tatt lengre tid.
Med andre ord: Jeg tviler sterkt på at Titan selv i prinsippet kunne være et mulig mål for en større koloni.
Sånn sett kan et lager av hydrokarboner på en planet der det ikke er en egnet oksidator, kan neppe kalles en energikilde. Et annet spørsmål er om en kan tenke seg prosesser som danner hydrokarboner på en planet uten oksygen. Hydrokarbonene her på jorda er jo dannet ved hjelp av fotosyntesen, som er avhengig av oksygen.