1,532
17
3
Penger under bordet
3,587
0
Jeg nevnte for et par yngre kollegaer hvordan man "i gamle dager" kjøpte en leilighet til en offisiell pris, men i realiteten var (ihertfall i pressområder) prisen minst to, gjerne tre ganger så høy. En onkel av meg kjøpte leilighet i Oslo en gang på 60-tallet: Vi unger hørte de voksne snakket om hvor mye han måtte betale "under bordet", og spurte hva det betydde - da fikk vi streng formaning om at det var noe vi ikke skulle si noe om til andre. Skulle du flytte (særlig i pressområdene) hadde du sjelden nok penger til å betale under bordet om du ikke hadde en bolig å selge som du selv fikk en god slump under bordet for.
For å få kontroll over denne "svarte" boligøkonomien ble det gjort betydelige omlegginger av boligbeskatningen. Så vidt jeg har forstått er dette noe av bakgrunnen for at skattetaksten på boliger i dag er 25-30% av markedsverdien: Den er røfft regnet i samsvar med den gamle over-bordet-prisen. Jeg tror det var da vi også fikk skattefritak på verdistigningen ved salg av egen bolig som vi selv har bebodd i minst et år (her kan jeg ta feil).
Når skjedde denne omleggingen? Antagelig var det rundt 1970, kanskje litt senere.
Finnes det noen kilder til hva omleggingen gikk ut på, hvilke lover og regler som ble endret? Og hvordan gikk overgangen i boligmarkedet - ble den akseptert momentant, eller ble det støy?
Da omleggingen skjedde var jeg for ung til å forstå den slags. Finnes det oldboys her som var gamle nok den gang til å sette seg inn i hva som skjedde - eller noen yngre som har studert gamle dagers boligmarked av pur historisk interesse - og kan utdype litt om faktiske forhold?
Ihvertfall er det slik i dag at om noen under førti kjøper seg en leilighet til x millioner, og du prøver å erte dem med å spørre hvor mye de måtte betale i tillegg under bordet, skjønner de ikke hva du snakker om
For å få kontroll over denne "svarte" boligøkonomien ble det gjort betydelige omlegginger av boligbeskatningen. Så vidt jeg har forstått er dette noe av bakgrunnen for at skattetaksten på boliger i dag er 25-30% av markedsverdien: Den er røfft regnet i samsvar med den gamle over-bordet-prisen. Jeg tror det var da vi også fikk skattefritak på verdistigningen ved salg av egen bolig som vi selv har bebodd i minst et år (her kan jeg ta feil).
Når skjedde denne omleggingen? Antagelig var det rundt 1970, kanskje litt senere.
Finnes det noen kilder til hva omleggingen gikk ut på, hvilke lover og regler som ble endret? Og hvordan gikk overgangen i boligmarkedet - ble den akseptert momentant, eller ble det støy?
Da omleggingen skjedde var jeg for ung til å forstå den slags. Finnes det oldboys her som var gamle nok den gang til å sette seg inn i hva som skjedde - eller noen yngre som har studert gamle dagers boligmarked av pur historisk interesse - og kan utdype litt om faktiske forhold?
Ihvertfall er det slik i dag at om noen under førti kjøper seg en leilighet til x millioner, og du prøver å erte dem med å spørre hvor mye de måtte betale i tillegg under bordet, skjønner de ikke hva du snakker om
Ja, det var tider. Jeg har ikke noe annet å tilføre enn at foreldrene mine betalte 15 000 under bordet for en leilighet i Oslo. Dette var i 1981.
Fra våre dager: gårdsbruk kjøpt for 11 mill av driftig og utdannet gårdbruker som planlegger gård til hver av døtrene. Nektes konsesjon og gården må videreselges for «akseptabel pris på 5,5 mill. Her kan en se for seg noen mill under bordet ved neste salg.
"Problemet" (om du vil se det fra de som ønsker å betale eller bli betalt under bordet) i dag er at det ikke er noe etablert svart økonomi: Skal du betale noen mill under bordet for gårdsbruket, må du ha noen mill som kontanter. Og selgeren må ha et sted å gjøre unna noen mill som på uforklart vis har havnet i hans lommebok.
I dag rapporterer bankene all kapital på konto til skattemyndighetene, som følger med på store transaksjoner - rett nok mer for å avsløre hvitvasking av utbytte på rendyrket kriminell virksomhet enn for å avsløre feil verdisetting av et gårdsbruk. Men kommer det inn noen mill på kontoen din, kan det hendet av politiet mener at de har god nok grunn til å f.eks. begynne å avlytte all elektronisk kommunikasjon til og fra deg, og til og fra alle de du kommuniserer med.
Da betaling under bordet var vanlig, var det omtrent slik at du det du fikk under bordet fra kjøperen av din gamle bolig sendte du direkte videre under bordet til selgeren av din nye leilighet. De var knapt innom din lommebok på veien, og hvis du ikke ville angi deg selv (det var det vi tidligere sa istedenfor "skattemelding") var uansett risikoen minimal for at myndighetene skulle oppdage det.
Unge mennesker i dag har problemer med å komme inn på boligmarkedet. Med en slik under-bordet-økonomi, der nykomlingene på boligmarkedet, uten noe å selge, var de eneste som reelt måtte skaffe "friske penger" til den svarte delen, må det ha vært langt verre! De som satt i andre enden, og solgte uten behov for å kjøpe noe nytt, var de eneste som hadde direkte økonomisk utbytte av ordningen - men det kunne være stort! Og skattefritt.
Utenom denne saken, men siden du nevner det: Begrunnelsen for å nekte konsesjon er ganske viktig i saken. Hvis bruket er så liten at det så vidt er drivverdig som én enhet, og hver halvdel ikke er drivverdig for seg, da blir avslaget langt mer forståelig. Det gjøres en god del triksing rundt omkring i eiendoms-Norge for å nå mer pengesterke kjøpergrupper - mange bruk i Norge er slik at pris pr mål for hyttetomter er betydelig høyere enn hva det samme jordstykket kan selges for som beiteland.
Hvis myndighetene da setter ned foten og sier "Ingen oppstykking! Ikke for noen!" kan det ramme også oppdeling som ikke hadde hyttetomter som mål. Det den ene betegner som å "skjære gjennom" og "skjønnsmessig vurdering" kan av den andre oppleves som vilkårlighet og grov forskjellsbehandling, og lede til nitidig gransking av slekts- og vennskapsbånd, partibok og kirketilhørighet for samtlige involverte, for å kunne stille en eller annen til veggs og i skarp tone erklære at "Fikk han lov, må også jeg få lov!"
Som det heter på nynorsk: "Where you stand depends on where you sit" - vi har ingen direkte oversettelse til norsk, men meningen er vel grei: Din holdning i en konflikt kan være sterkt farget av hva som tjener dine egne interesser.
For nybygde leiligheter - typisk: OBOS, som bygde tusenvis av dem i den tiden - var det vel adskillig vanskeligere å operere med svarte penger. Førstekjøperen av en ny OBOS-leilighet kunne ikke betale det dobbelte beløpet svart til OBOS; det hadde blitt bråk om det ble avslørt (og det ville det selvsagt bli, OBOS kunne ikke bruke svarte penger til ny byggeaktivitet).
Jeg vil tro det var med på å prege holdningen til OBOS-beboere, i retning av "de som er så fattige at de ikke har midler til å kjøpe seg leilighet i et mer attraktivt strøk". Etterhvert begynte jo OBOS (og andre, som TOBB), å bygge med høyere standard - lavblokker, rekkehus og sån - men i min barndom hang det alltid en visst "fattigmanns-aura" over trange leiligheter i OBOS-murblokker på tolv etasjer. Du hadde alltid inntrykk av at de som bodde slik egentlig ønsket seg noe helt annet.
Nå kunne du ikke komme flyttende inn til Oslo fra utkant-Norge og kjøpe en OBOS-leilighet. Tildeling gikk etter ansenitet i OBOS, og jeg vet om flere som fikk OBOS-medlemsskap i dåpsgave, for å komme langt fram i køen. Vi kan vel gjette på at en del Oslo-beboere visste hvilken god investering det kunne være å stå først i køen for å få kjøpe en leilighet uten svart pris, og så senere kunne selge den med svart betaling.
Min mistanke er at oppheving av prisreguleringen ikke egentlig gjorde mye med den reelle boligprisen, det bare gjorde den reelle prisen mer synlig. Den meningsløse prisveksten vi har hatt i storbyene de siste årene har vært med på å drive fram de mer perverse elementene i f.eks. TEK 10/17: Til den prisen har du ihvertfall krav på å få en bolig som oppfyller ekstremkrav, både på det ene og det andre området. Nå støtter de opp om hverandre: De som selger krever høy pris, myndighetene stiller krav som tvinger fram høy pris. Utbyggere kunne antagelig tilby adskillig billigere boligere etter lavere krav, men de får ikke lov, og når den hellige "markedsprisen" signalerer at "det er lov å ta så høy pris!" - da gjør de naturligvis det, og tjener gode penger på at de kan henvise til TEK og NEK og PBL og hva de nå bruker av forkortelser.
Mulig at det var skattemessige årsaker som var mest gjeldende, mulig det også er slik fremdeles. Salg av tomt f.eks er jo skattepliktig, fordel om deler av salgsummen blir holdt under bordet.
det var slik og vil alltid være i Norge