Er ikke 100% sikker på hva du tenker - jeg har bekjente som leser meldinger som dette på himmelvidt ulike måter.

"Hva F skal vi med DSB hvis de er så udugelige at de ikke kan sørge for sikkeheten, men sier at vi må klare oss selv?" fnyser noen. "Legg dem ned og spar pengene!"

Så har du de soim nikker bekreftende: "Hvis ikke samfunnstjenestene kan komme til hjelp må vi ha noe i bakhånda så vi klarer oss en stund, ihvertfall."

(Selvsagt har du 'prepperne' ytterst på fløyen, de som planlegger å overleve et kjernefysisk angrep og denslags. Jeg ser på det som en voksenutgave av et dataspill der det gjelder å samle flere overlevelses-poeng enn de man sammenligner seg med. Jeg tar dem ikke seriøst, ihvertfall ikke i denne sammenhengen.)

Får vi en ny "2010-vinter" kan det hende at strømnettet blir så overbelastet at det bryter totalt sammen. Det var på hekta i Kautokeino (og da lensmannen ble spurt om hva et sammenbrudd ville føre til, svarte han nøkternt at "Det vi gi betydelig mindre forskjell mellom ute- og inne-temperatur"). Mange bygder i Norge kan isoleres av ett eneste rass som kan rive med seg både bilvei, kraftlinje og vannforsyning, og det kan skje under værforhold som gjør det umulig å bruke helikopter for nødrasjoner (og strøm kan ikke leveres i samme nødpaking). I vårt moderne luksus-samfunn oppfatter vi det som alvorlig katastrofe om det blir tomt for juleribbe i hyllene på Rema, eller smør, eller... Men detkan jo hende at vi får mer alvorlige leveringskriser, både på matvarer og andre ting. Selv i byene.

Også i byene kan det skje skader på strømforsyningen som er så omfattende at det tar uker å rette opp. I byene kan drikkevannet bli infisert: Skulle Jonsvannet brått falle ut som drikkevannskilde for hele Trondheim, og infeksjonen har satt seg i fordelingsnettet så det er ikke bare å gå over på reserve-vannkilder, da finnes det ikke nok vannvogner og leveringskapasitet til å dekke behovet til 200.000 mennesker.

Osv osv. Så jeg hører til i den andre gruppen, den som nikker: Ja, selv i byene må man kunne klare seg selv. Test det ut! Slå av hovedsikringen en søndagskveld, og se om du kan vente til neste søndagskveld med å slå den på igjen. Neste uke: Skru igjen hovedvannkrana, og se hvor lenge det holder. Tredje uke (særlig for familier med ungdom i huset): Simuler at mobilnett/internett har brutt sammen: Lås ned alle familiens mobiler, WAN-ruteren og annet nett-tilknyttet utstyr, og se hvor lenge det holder (jeg tror det vil være det som bryter sammen på kortest tid!).

DSB har ansvar for infrastrukturen, ikke for ditt personlige forbruk av verken varme, mat, vann eller internett-kapasitet; det har du selv en betydelig del av ansvaret for. Og selv infrastrukturen kan komme til å bryte sammen, selv med dublerte løsninger.

Jeg blir skremt av hvor dårlig forberedt mange er. Og jeg tror at noen av tallene "lyver": 28% har kun el-oppvarming - altså har 72% alternativer. Jeg mistenker at en betydelig del av de 72% er varmepumper (som er avhengig av strøm), en gammel parafinovn (som man ikke har parafin til), en vedovn (som man ikke har ved til og dessuten ikke har tent opp i de siste 20 år), ... Du ville sett tilsvarende om det var spurt om kokemuligheter, kommunikasjons-muligheter, vaskemuligheter eller tilgang til drikkevann (eller tilsvarende): En betydelig del av "forberedelsen" er høyst teoretisk og fungerer ikke særlig godt i praksis (f.eks. hva med WC når vannet er borte en uke?).

Så jeg støtter fullt opp om beredskapsdirektøren, og oppfordrer alle til å prøve ut en strømfri uke (vinterstid). En vannfri uke (gjerne midt i sommerheten). En nettverksfri-uke. En bilfri uke. Gjerne gjentatt årlig.