Når jeg ser hva du ønsker deg og hva du forventer i lønn så tenker jeg fort på prosjektsjef/direktør hos Statens vegvesen. Store vegprosjekter til 1-3mrd. Men de jeg kjenner som er i denne klassen har en veldig spesiell personlighet. Intelligent, tydelig og ekstremt ærlig (nesten brutal).
De har samme forventning av de rundt seg som til seg selv.
Hva er dine kvaliteter ? analytisk, tydelig, rasjonell.. etc
Jeg regner med du er i stand til å se dine kvaliteter og bruke de for innsalg til det rette segmentet.
Jeg ligger "nede" på det nivået du er villig til å senke deg til.. Det er kaldt i toppene.. men det er ikke bedre i lavlandet
Familieliv og jobb går ikke helt opp, så nå vurderer jeg å skifte jobb og egentlig også karriere.
Det jeg kunne tenke meg er: Stabil arbeidstid 8-16 Mulighet for fleksibilitet, hjemmekontor o.l Moderat intensitet og stressnivå, utfordringer men ikke kaos Lønn på min 1 mill Gjerne offentlig sektor, men alle bransjer er aktuelle
Bakgrunnen min er masterutdannels innen økonomi og arbeidserfaring er fra prosjekter innen økonomi/IT. Vil helst unngå etterutdannelse, men om nødvendig kan jeg ta noe kort.
Noen som har noen tips til aktuelle yrker og karriereveier?
Du er naiv. Skal du tjene over 1 mill. må du JOBBE. Du ønsker å jobbe i offentlig sektor. Hvorfor det? antagelig fordi det ikke like utfordrerne som konkurranseutsatt sektor. Da kan du heller ikke regne med millionlønn. Dream on. Håper dette var ment som trolling. da har du imidlertid postet på feil forum.
Familieliv og jobb går ikke helt opp, så nå vurderer jeg å skifte jobb og egentlig også karriere.
Det jeg kunne tenke meg er: Stabil arbeidstid 8-16 Mulighet for fleksibilitet, hjemmekontor o.l Moderat intensitet og stressnivå, utfordringer men ikke kaos Lønn på min 1 mill Gjerne offentlig sektor, men alle bransjer er aktuelle
Bakgrunnen min er masterutdannels innen økonomi og arbeidserfaring er fra prosjekter innen økonomi/IT. Vil helst unngå etterutdannelse, men om nødvendig kan jeg ta noe kort.
Noen som har noen tips til aktuelle yrker og karriereveier?
Du er naiv. Skal du tjene over 1 mill. må du JOBBE. Du ønsker å jobbe i offentlig sektor. Hvorfor det? Antagelig fordi det ikke like utfordrernde som konkurranseutsatt sektor. Da kan du heller ikke regne med millionlønn. Dream on. Håper dette var ment som trolling. Da har du imidlertid postet på feil forum.
du skriver og at familielivet sliter..vel er det så lurt då å skifte jobb(opplæring osv) og i tillegg kanskje må ta etterutdanning, tåle familien den påkjenninga når det allereie skrantar?
Signatur
Svennebrev som tømrar, kombinerar det med kobber og blikkenslager familiefirma.
Jeg registrerer at janteloven lever i beste velgående på forumet natt til fredag.
For meg et tråden i høyeste grad seriøs, selv om jeg forstår at enkelte blir provosert. Motivasjonen til å poste denne tråden (ettertrykkelig plassert i off-topic forumet) er for å få synspunkter fra oppegående folk med annet perspektiv og bakgrunn enn meg selv. Jeg har selv påpekt at utgangspunktet mitt er en Ole Brum tilnærming, og det er bevisst. Så får jeg heller fire på kravene etterhvert. Det at noen blir provosert og troller til tråden får så være.
Det er et bredt spekter av folk på dette forumet. Min historie er at jeg er en familiefar i 40 årene hvor livet frem til nå har handlet om karriere og jobb. Jeg har jobbet i et globalt firma hvor innsats, resultater, markedsutvikling og flaks har gitt lønn på mellom 1.5 og 5 mNOK/år. 100 timer i uka har ikke vært uvanlig.
Nå står jeg overfor et veiskille hvor jeg enten kan fortsette som før med den konsekvens at jeg nesten helt sikkert blir skilt og utbrent innen få år. Eller gjøre et skift.
Jeg vet kan få jobb i offentlig sektor med mer enn en million i lønn. Det er fordi jeg kjenner et dusin mennesker som har en slik jobb og som har jobbet for og sammen med meg før.
Det vil være et godt steg i riktig retning, men helst vil jeg gjøre noe som er mer annerledes enn det jeg har holdt på med i 15 år.
PS En million i lønn er ikke så uvanlig som enkelte later til å tro. I Stavanger tjente 10% av alle lønnstagere mer enn 1 mNOK i 2011. Det er ikke mindre nå.
Jeg registrerer at janteloven lever i beste velgående på forumet natt til fredag.
For meg et tråden i høyeste grad seriøs, selv om jeg forstår at enkelte blir provosert. Motivasjonen til å poste denne tråden (ettertrykkelig plassert i off-topic forumet) er for å få synspunkter fra oppegående folk med annet perspektiv og bakgrunn enn meg selv. Jeg har selv påpekt at utgangspunktet mitt er en Ole Brum tilnærming, og det er bevisst. Så får jeg heller fire på kravene etterhvert. Det at noen blir provosert og troller til tråden får så være.
Det er et bredt spekter av folk på dette forumet. Min historie er at jeg er en familiefar i 40 årene hvor livet frem til nå har handlet om karriere og jobb. Jeg har jobbet i et globalt firma hvor innsats, resultater, markedsutvikling og flaks har gitt lønn på mellom 1.5 og 5 mNOK/år. 100 timer i uka har ikke vært uvanlig.
Nå står jeg overfor et veiskille hvor jeg enten kan fortsette som før med den konsekvens at jeg nesten helt sikkert blir skilt og utbrent innen få år. Eller gjøre et skift.
Jeg vet kan få jobb i offentlig sektor med mer enn en million i lønn. Det er fordi jeg kjenner et dusin mennesker som har en slik jobb og som har jobbet for og sammen med meg før.
Det vil være et godt steg i riktig retning, men helst vil jeg gjøre noe som er mer annerledes enn det jeg har holdt på med i 15 år.
PS En million i lønn er ikke så uvanlig som enkelte later til å tro. I Stavanger tjente 10% av alle lønnstagere mer enn 1 mNOK i 2011. Det er ikke mindre nå.
Jeg jobber selv i medisinsk-teknisk bransje i en produktspesialist-stilling og med bakrunn i min lønn ville jeg tro at du vil ligge rundt 1 miliion i lønn som en sales-manager som er leddet over meg som produktspesialist.
Hvis du har sosiale antenner og kan jobbe med folk og ikke bare tall er jo en slik jobb midt i blinken tenker jeg.
Stor frihet under ansvar, hjemmekontor, sosialt, spennende felt med stor utvikling osv....
Dette har ikke noe å gjøre med jantelov en sen fredagskveld. I følge Econa er gjennomsnittslønnen til en siviløkonom 800.000. Hvis du mener du fortjener 1mill. for en bedagelig jobb i det offentlige er det sikkert fint. Jeg mener det er misbruk av skattepenger.
Etter noen pils eller glass rødvin en fredagskveld kan man sikkert resonnere seg frem til at sykepleiere, lærere og sågar elektrikkere fortjener høyere lønn en siviløkonomer. Det er kanskje rettferdig, men dessverre naivt og viktigst: det kommer aldri til å skje.
Snittlønn for siviløkonomer gir ikke et godt bilde av lønnsituasjonen. Det er fordi lønnen varierer mellom 500' for en 23 åring rett fra BI til 200 millioner for den best betalte.
For å peke på det offentlige igjen: der har man brukt milliarder de siste årene på å leie inn konsulenter og ekspertise med timepris på over kr 2000. Det gir en kostnad pr hode på + 3 mNOK og riksrevisjonen, media og diverse politikere på nakken. Hvis man kan ansette en slik person for 1mNOK er det genial bruk av skattebetalernes penger. Dette vet de fleste de fleste offentlige virksomheter godt.
Begrepet "bedagelig" er nok litt avhengig av hvilken referanseramme man har. Det kan f.eks være å jobbe 40t/uke, ikke 90-100. Ha et stillingsvern, ikke måtte gå på dagen hvis resultatene ikke er som forventet. Dele ansvaret med flere, fremfor å være personlig ansvarlig for alt innen sitt område. Det kan også være å jobbe i en kjernetid på dagtid, ikke forholde seg til kunder, sjefer, eiere, ansatte og samarbeidspartnere i fem tidssoner.
Du er forholdsvis spydig, Torango. Jobb i offentlig sektor er ikke bedagelig, det er bare dem som aldri har prøvd en offentlig jobb som sitter med et slikt inntrykk. Og slike som deg bidrar til å forsterke inntrykket. Mange av mine kollegaer jobbet i det private før de begynte i det offentlige, og samtlige jeg har pratet med om dette bekrefter at jobb i offentlig seltor er minst like krevende som i konkurranseutsatte bedrifter. Men man jobber for lavere lønn enn tilsvarende stillinger i det private. I retur får man ryddige arbeidsforhold, prima muligheter til å kombinere jobb og privatliv og i mange tilfeller muligheten til å utnytte sin kompetanse for å påvirke samfunnsutviklingen på en helt annen måte enn i de fleste private bedrifter. For ordens skyld understreker jeg at jeg ikke føler meg tråkket på i det hele tatt, men slike tulleuttalelser som ikke har bunn i virkeligheten er desverre alt for utbredt (og blir altfor ofte akseptert som sannheten) så jeg synes det er på sin plass å motsi dem når man får muligheten.
W/m2K: konsulentbruken er i mange tilfeller hinsides fornuft, men det er ikke fullt så enkelt som du fremstiller det. Ofte handler det om langsiktige vs. kortsiktige behov for kompetanse og budsjettekniske finesser. Kort fortalt er det ofte enklere å få penger til å leie inn en dyr konsulent for en kort tid enn å kjøre prosesser for å få ansatt personer med liknende kompetanseprofil. Det kan man selvsagt mene mye om. Dessuten er de færreste slik som deg, noe som betyr at det er fryktelig vanskelig å få ansatt de dyktige og dyre konsulentene i fast stilling. Det ender gjene med en ørkenvandring der man ikke får tak i kompeansen man ønsker uansett. Anbud er derimot en sikker vinner
kjem mykje ann på kva type offentlig jobb det er snakk om, men det er jo ikkjr til å legge under ein stol at enkelte instansar er overbesatt og ikkje minst alle tullereglane dei må forholde seg til( såkalt byråkrati)
Signatur
Svennebrev som tømrar, kombinerar det med kobber og blikkenslager familiefirma.
Men de jeg kjenner som er i denne klassen har en veldig spesiell personlighet.
Intelligent, tydelig og ekstremt ærlig (nesten brutal).
De har samme forventning av de rundt seg som til seg selv.
Hva er dine kvaliteter ?
analytisk, tydelig, rasjonell.. etc
Jeg regner med du er i stand til å se dine kvaliteter og bruke de for innsalg til det rette segmentet.
Jeg ligger "nede" på det nivået du er villig til å senke deg til.. Det er kaldt i toppene.. men det er ikke bedre i lavlandet
For meg et tråden i høyeste grad seriøs, selv om jeg forstår at enkelte blir provosert. Motivasjonen til å poste denne tråden (ettertrykkelig plassert i off-topic forumet) er for å få synspunkter fra oppegående folk med annet perspektiv og bakgrunn enn meg selv. Jeg har selv påpekt at utgangspunktet mitt er en Ole Brum tilnærming, og det er bevisst. Så får jeg heller fire på kravene etterhvert. Det at noen blir provosert og troller til tråden får så være.
Det er et bredt spekter av folk på dette forumet. Min historie er at jeg er en familiefar i 40 årene hvor livet frem til nå har handlet om karriere og jobb. Jeg har jobbet i et globalt firma hvor innsats, resultater, markedsutvikling og flaks har gitt lønn på mellom 1.5 og 5 mNOK/år. 100 timer i uka har ikke vært uvanlig.
Nå står jeg overfor et veiskille hvor jeg enten kan fortsette som før med den konsekvens at jeg nesten helt sikkert blir skilt og utbrent innen få år. Eller gjøre et skift.
Jeg vet kan få jobb i offentlig sektor med mer enn en million i lønn. Det er fordi jeg kjenner et dusin mennesker som har en slik jobb og som har jobbet for og sammen med meg før.
Det vil være et godt steg i riktig retning, men helst vil jeg gjøre noe som er mer annerledes enn det jeg har holdt på med i 15 år.
PS
En million i lønn er ikke så uvanlig som enkelte later til å tro. I Stavanger tjente 10% av alle lønnstagere mer enn 1 mNOK i 2011. Det er ikke mindre nå.
http://www.nrk.no/rogaland/en-av-ti-tjener-en-million-1.7665812
Jeg jobber selv i medisinsk-teknisk bransje i en produktspesialist-stilling og med bakrunn i min lønn ville jeg tro at du vil ligge rundt 1 miliion i lønn som en sales-manager som er leddet over meg som produktspesialist.
Hvis du har sosiale antenner og kan jobbe med folk og ikke bare tall er jo en slik jobb midt i blinken tenker jeg.
Stor frihet under ansvar, hjemmekontor, sosialt, spennende felt med stor utvikling osv....
Snittlønn for siviløkonomer gir ikke et godt bilde av lønnsituasjonen. Det er fordi lønnen varierer mellom 500' for en 23 åring rett fra BI til 200 millioner for den best betalte.
For å peke på det offentlige igjen: der har man brukt milliarder de siste årene på å leie inn konsulenter og ekspertise med timepris på over kr 2000. Det gir en kostnad pr hode på + 3 mNOK og riksrevisjonen, media og diverse politikere på nakken.
Hvis man kan ansette en slik person for 1mNOK er det genial bruk av skattebetalernes penger.
Dette vet de fleste de fleste offentlige virksomheter godt.
Begrepet "bedagelig" er nok litt avhengig av hvilken referanseramme man har. Det kan f.eks være å jobbe 40t/uke, ikke 90-100. Ha et stillingsvern, ikke måtte gå på dagen hvis resultatene ikke er som forventet. Dele ansvaret med flere, fremfor å være personlig ansvarlig for alt innen sitt område. Det kan også være å jobbe i en kjernetid på dagtid, ikke forholde seg til kunder, sjefer, eiere, ansatte og samarbeidspartnere i fem tidssoner.
W/m2K: konsulentbruken er i mange tilfeller hinsides fornuft, men det er ikke fullt så enkelt som du fremstiller det. Ofte handler det om langsiktige vs. kortsiktige behov for kompetanse og budsjettekniske finesser. Kort fortalt er det ofte enklere å få penger til å leie inn en dyr konsulent for en kort tid enn å kjøre prosesser for å få ansatt personer med liknende kompetanseprofil. Det kan man selvsagt mene mye om. Dessuten er de færreste slik som deg, noe som betyr at det er fryktelig vanskelig å få ansatt de dyktige og dyre konsulentene i fast stilling. Det ender gjene med en ørkenvandring der man ikke får tak i kompeansen man ønsker uansett. Anbud er derimot en sikker vinner