Jeg er snart 40, og har alltid hatt jobb (100%). Har hatt to jobber i løpet av ca 20 år. Hvor av første halvdel var 2-skift med mye tunge løft, og andre en annen fysisk krevende jobb. Var glad i overtid og har generelt jobbet mye også i form av to totalrenoveringer av hus på fritiden. Jeg er av typen som ikke sitter i ro og må ha noe å drive med. Mye av ferien (til tiders til samboers frustrasjon) går med på å jobbe i hus og annen fysisk jobb. Spesielt det siste året begynner jeg å kjenne at all jobbingen begynner å tære skikkelig på kroppen. Begynner å kjenne det i knær og sliter med en arm hvor jeg fikk senebetennelse som varte i ca 6 mnd etter nettopp overdrevet pigging i sommerferien for to år siden. Denne armen verket greit innimellom. Jeg var hos lege som ville sykemelde meg for to uker (sommeren 2015.), men ønsket heller å regulere jobbingen selv. Noe jeg absolutt tok hensyn til også. Skal ta noen fag for å få studiekompetanse (har yrkesrettet utdannelse fra før av med fagbrev). Problemet våres i heimen er at jeg kan ikke slutte å jobbe for å ta skole, har sett på en del selvstudier men kan se ut som om mine ønsker må tas på dagtid 100%. Hadde jeg vært sykemeldt over lang tid osv kunne jeg blitt omskolert. Jeg har aldri vært sykemeldt før og anser det som ett svik å i det hele tatt være inne på tanken å gå den veien. Finnes det noen gjennomførbare løsninger for folk som er i samme situasjon? Jeg aner ikke hvor jeg skal starte å forhøre meg en gang.