Norske bønder får også ekstra tilskudd for veldig mye, investeringstilskudd for å kjøpe pc,bil mm Det er ingen andre "bedrifter/firmaer2 som kan få slike tilskudd hvert år..... Jeg tror norsk landbrukspolitikk er "helt på jordet" nå.....
Du burde lese deg litt litt opp på fakta før du poster slike feil. Det er to næringer (og begge er betydelige) som mottar langt meir støtte enn bønder pr. årsverk, og når ein av dei største av desse ligg i Aksergata, kva grupper snakker ein om då? Men dessverre har dei langt sterkare lobbykrefter og begge ligg med tyngdepunktet langt inne i hovedstaden, så det er er mykje enklare å peika på bøndene når det gjeld å vera subsidiegribbar.
Norske bønder får også ekstra tilskudd for veldig mye, investeringstilskudd for å kjøpe pc,bil mm Det er ingen andre "bedrifter/firmaer2 som kan få slike tilskudd hvert år..... Jeg tror norsk landbrukspolitikk er "helt på jordet" nå.....
Du burde lese deg litt litt opp på fakta før du poster slike feil. Det er to næringer (og begge er betydelige) som mottar langt meir støtte enn bønder pr. årsverk, og når ein av dei største av desse ligg i Aksergata, kva grupper snakker ein om då? Men dessverre har dei langt sterkare lobbykrefter og begge ligg med tyngdepunktet langt inne i hovedstaden, så det er er mykje enklare å peika på bøndene når det gjeld å vera subsidiegribbar.
Jeg kjenner ingen bønder som har fått direkte tilskudd til PC eller bil. Innovasjon norge gir statstøtte til bedrifter og prosjekter over hele norge og også vis du ønsker å etablere deg i eu.
Jada, jeg er enig i at Tine er for store i sektoren og gir negative konsekvenser, men Q-meieriene sitter på hele næringskjeden der de fungerer meg bekjent. Da er det ikke et monopol. Vi må også innse at pga. størrelse og geografi tillater ikke så voldsomt mye spennende i Norge.
Her var det mye feil altså.
Q-meieriene sitter ikke på hele næringskjeden. Tvert i mot. Q-meiereien lever på Tine sin nåde. Q-meieriene lever under svært vanskelige vilkår med regulerte maksimumsvolum, melkekvoter og prisreguleringer. TiaZzz, du må leve virkelig fjernt fra virkeligheten i landbruksnorge...
Du skriver masse kvasiargumenter over her. Hvordan lever Q-meieriene på Tine sin "nåde"? De lever under svært vanskelige vilkår? For det første "lever" ikke Q-meierier. De er sikkert regulert, men staten regulerer kvotene Q og Tine opererer med, ikke Tine. Med andre ord er de konkurrenter. Så til litt fakta:
Dette ser da virkelig ikke ut som en undertrykket bedrift? Men for all del, undervis meg. Men denne gangen ber jeg deg lenke til fakta og ikke ad hominem-arumentasjon.
Ang. norske bønder; jeg vokste opp på en liten bondegård. Det kom aldri penger til bil, traktor eller noe annet morsomt. Det kom inn noe penger for avløser, men de må betales til en annen person enn bonden. Det var iallefall ikke akkurat noe å bli rik av. For tapte dyr måtte man kunne dokumentere at de var tatt av rovdyr. Denne regelen er, slik jeg har skjønt det, lokalt bestemt og ikke lik i hele Norge.
Du er av den oppfatningen at vi skal importere all mat, selv den vi har naturgitte forutsetninger for å produsere her i Norge. Fordi vi kan importere maten billigere fra utlandet?
Tja. Landbasert matproduksjon har svært svake forutsetninger for å lykkes i Norge. Slik er det bare, dessverre. Med den oppdelingen vi har av gårdsbruk, svekkes de økonomiske forutsetningene ytterligere.
Personlig mener jeg vi heller burde støttet afrikanske bønder med de 20 mrd enn norske bønder. Store deler av jordbruket i Afrika er svært lite effektivt, feks er kunstgjødsel svært uvanlig hvis vi ser vekk fra internasjonale selskapers aktiviteter. Det er altså mitt politiske syn som ikke har noe med økonomi å gjøre ut over alternativ bruk av pengene.
Ønsker man at folk skal bo "overalt"? Et legitimt politisk argument. La så SSB regne på kostnadene totalt, så ser vi om samfunnet vil ta seg råd til det. Sverige tok valget for mange år siden.
Så lenge matforsyningen fungerer, er det fort gjort å glemme at melken ikke kommer fra melkekartongen, og kjøttet ikke fra kjøledisken. Jeg synes det er uforsvarlig å avvikle norsk matproduksjon. Mulig den ikke er helt selvbærende etter noen kriterier. Samfunnet bruker jo penger uansett, og subsidier fra fellesskapet går i mange retninger for å støtte prioriterte formål. Ikke bare til landbruket. Etter min mening er det en fornuftig sikkerhetsventil for samfunnet å sørge for at noen få prosent av befolkningen holder oppe en lokal matproduksjon. Jeg har ingen ting imot at man bedømmer primærnæringene ut fra sosialøkonomisk ståsted. Men en total politisk vurdering må inneholde mer enn økonomi.
Storfinansen ser verdien i den delen av naturressursene som er knyttet til mat. Røkke og Stein Erik Hagen er blitt rike på grunn av mat. Jeg kjenner ikke det store bildet internasjonalt, men det er åpenbart at det er knyttet store interesser til produksjon og ikke minst videreforedliing og distribusjon av mat. Og aktørene der har virkelig stor makt og store muligheter til profitt. De har mer enn nok makt allerede, og det er fornuftig at der finnes noen områder de ikke kontrollerer.
I en stabil verden kunne man saktens organisere matproduksjonen i noen områder og satse på transport til andre. Men den stabilitet som sikrer oss i dag, er usikker, og i ting snus fort på hodet. I forrige århundre var det hungersnød bl.a. i Russland, Kina, og under krigen f.eks. i Nederland. Under krigen ble villahagene gjort om til potet- og grønnsakland. Og byfolk gjorde seg til venns med sine slektninger på landet. Heldigvis er vi ikke der idag.
Hungersnøden i Russland kom bl.a. av tvangskollektiviseringen. Jordbruket var mye mer effektivt så lenge bøndene selv eide jorden og hadde personlig omsorg for sitt område. Ikke alltid at industrialisering av landbruket blir så effektivt.
Utgangspunkt for denne tråden var mangel på smør. Når vi ser hvor mye engasjement den har avfødt, kan vi bare fantasere om hvordan vi ville reagere hvis det ble en reell usikkerhet om matforsyningen.
Matsikkerhetsargumentet er et annet enn bosetting over hele landet/ holde kulturlandskapet i hevd. Dette argumentet tilsier en rasjonalisering til kanskje 5% av de gårdsbrukene vi har i dag.
Faktum er at Norge produserer 20 ganger mer fisk enn vi spiser, vi ville overlevd selv om ingen import kom utenfra og det var umulig å kriseprodusere mat på land.
Sikkerhetsargumenter må måles ut i fra regnestykket sannsynlighet x konsekvens. Sannsynligheten for at verdenshandelen stopper opp og de rikeste (Norge) ikke får kjøpt varer er i mine øyne mikroskopisk. Konsekvensen er også lav; ingen vil dø om det skulle inntreffe ettersom vi produserer fisk og reelt sett alltid vil ha mulighet til kriseproduksjon.
Smørsituasjonen er et symptom på en ordning fra forgangen tid der planleggingsøkonomien hadde flere tilhengere enn i dag. Politiske krefter med mål om å bevare bosetting lykkes i å få samfunnet til å betale for gildet. Politisk legitimt, men på ingen måte samfunnsøkonomisk forsvarlig, i mine øyne.
Klart det. Når en ser hvordan folk reagerer på smør mangelen. Så ville de sikkert funnet seg i å bar spise fisk fordi blåsnipp russ som Mismatch har bygd ned matvaresikkerheten i Norge.
Matsikkerhetsargumentet er et annet enn bosetting over hele landet/ holde kulturlandskapet i hevd. Dette argumentet tilsier en rasjonalisering til kanskje 5% av de gårdsbrukene vi har i dag.... Politisk legitimt, men på ingen måte samfunnsøkonomisk forsvarlig, i mine øyne.
Jeg mener både bosetting og matsikkerhet er viktig.
Og politikken skal stå over økonomien, etter min mening. Finansen representerer en legitim og viktig del av samfunnet, men den har samtidig en egeninteresse som gjør at den ikke automatisk fremmer det beste for samfunnet. Det er sterkt ønskelig at samfunnsinteressene, dvs de demokratiske organer, kan være motvekt mot den. Og det er dessverre sterkt avtagende i vår tid.
Konsekvensen er også lav; ingen vil dø om det skulle inntreffe ettersom vi produserer fisk og reelt sett alltid vil ha mulighet til kriseproduksjon.
Er det du personlig som skal sikre sikker og stabil leveranse av fiskefor i en eventuell krise då, eller trur du at oppdrettsfisk finner maten sin sjølv?
Og politikken skal stå over økonomien, etter min mening. Finansen representerer en legitim og viktig del av samfunnet, men den har samtidig en egeninteresse som gjør at den ikke automatisk fremmer det beste for samfunnet. Det er sterkt ønskelig at samfunnsinteressene, dvs de demokratiske organer, kan være motvekt mot den. Og det er dessverre sterkt avtagende i vår tid.
Utvilsomt, kunne ikke være mer enig. Derfor er det viktig med åpenhet rundt de økonomiske valgene samfunnet gjør som følge av de politiske prioriteringene. Kun på den måten blir demokratiet reelt.
Et samlet regnestykke over hva det koster samfunnet å ha feks bosetting i Finnmark, ville vært svært spennende, men jeg tror dessverre det er politisk umulig å få til; vi tør ikke se et slikt regnestykke.
På samme måte er de 20 mrd i landbruksoverføringer kun en del av bildet. Dette er ekstrakostnaden samfunnet tar på seg i tillegg til nordmenns matkostnad over importprisen. Og er basert på et system de fleste stater i dag erkjenner er lite hensiktsmessig, et system som trass i all norsk kompetanse, kontroll og forståelse altså klare å levere for lite smør.
Du burde lese deg litt litt opp på fakta før du poster slike feil.
Det er to næringer (og begge er betydelige) som mottar langt meir støtte enn bønder pr. årsverk, og når ein av dei største av desse ligg i Aksergata, kva grupper snakker ein om då?
Men dessverre har dei langt sterkare lobbykrefter og begge ligg med tyngdepunktet langt inne i hovedstaden, så det er er mykje enklare å peika på bøndene når det gjeld å vera subsidiegribbar.
Jeg kjenner ingen bønder som har fått direkte tilskudd til PC eller bil.
Innovasjon norge gir statstøtte til bedrifter og prosjekter over hele norge og også vis du ønsker å etablere deg i eu.
Du skriver masse kvasiargumenter over her. Hvordan lever Q-meieriene på Tine sin "nåde"? De lever under svært vanskelige vilkår? For det første "lever" ikke Q-meierier. De er sikkert regulert, men staten regulerer kvotene Q og Tine opererer med, ikke Tine. Med andre ord er de konkurrenter. Så til litt fakta:
http://www.na24.no/article3254280.ece
http://www.nationen.no/2011/10/17/landbruk/tine/meierikonkurranse/q-meieriene/q/6988908/
http://www.dagligvarehandelen.no/xp/pub/hoved/hovedside/q-meieriene-kjemper-til-seg-markedsandeler
Dette ser da virkelig ikke ut som en undertrykket bedrift? Men for all del, undervis meg. Men denne gangen ber jeg deg lenke til fakta og ikke ad hominem-arumentasjon.
Ang. norske bønder; jeg vokste opp på en liten bondegård. Det kom aldri penger til bil, traktor eller noe annet morsomt. Det kom inn noe penger for avløser, men de må betales til en annen person enn bonden. Det var iallefall ikke akkurat noe å bli rik av. For tapte dyr måtte man kunne dokumentere at de var tatt av rovdyr. Denne regelen er, slik jeg har skjønt det, lokalt bestemt og ikke lik i hele Norge.
Tja. Landbasert matproduksjon har svært svake forutsetninger for å lykkes i Norge. Slik er det bare, dessverre. Med den oppdelingen vi har av gårdsbruk, svekkes de økonomiske forutsetningene ytterligere.
Personlig mener jeg vi heller burde støttet afrikanske bønder med de 20 mrd enn norske bønder. Store deler av jordbruket i Afrika er svært lite effektivt, feks er kunstgjødsel svært uvanlig hvis vi ser vekk fra internasjonale selskapers aktiviteter. Det er altså mitt politiske syn som ikke har noe med økonomi å gjøre ut over alternativ bruk av pengene.
Ønsker man at folk skal bo "overalt"? Et legitimt politisk argument. La så SSB regne på kostnadene totalt, så ser vi om samfunnet vil ta seg råd til det. Sverige tok valget for mange år siden.
Jeg synes det er uforsvarlig å avvikle norsk matproduksjon. Mulig den ikke er helt selvbærende etter noen kriterier. Samfunnet bruker jo penger uansett, og subsidier fra fellesskapet går i mange retninger for å støtte prioriterte formål. Ikke bare til landbruket. Etter min mening er det en fornuftig sikkerhetsventil for samfunnet å sørge for at noen få prosent av befolkningen holder oppe en lokal matproduksjon.
Jeg har ingen ting imot at man bedømmer primærnæringene ut fra sosialøkonomisk ståsted. Men en total politisk vurdering må inneholde mer enn økonomi.
Storfinansen ser verdien i den delen av naturressursene som er knyttet til mat. Røkke og Stein Erik Hagen er blitt rike på grunn av mat. Jeg kjenner ikke det store bildet internasjonalt, men det er åpenbart at det er knyttet store interesser til produksjon og ikke minst videreforedliing og distribusjon av mat. Og aktørene der har virkelig stor makt og store muligheter til profitt. De har mer enn nok makt allerede, og det er fornuftig at der finnes noen områder de ikke kontrollerer.
I en stabil verden kunne man saktens organisere matproduksjonen i noen områder og satse på transport til andre. Men den stabilitet som sikrer oss i dag, er usikker, og i ting snus fort på hodet. I forrige århundre var det hungersnød bl.a. i Russland, Kina, og under krigen f.eks. i Nederland. Under krigen ble villahagene gjort om til potet- og grønnsakland. Og byfolk gjorde seg til venns med sine slektninger på landet. Heldigvis er vi ikke der idag.
Hungersnøden i Russland kom bl.a. av tvangskollektiviseringen. Jordbruket var mye mer effektivt så lenge bøndene selv eide jorden og hadde personlig omsorg for sitt område. Ikke alltid at industrialisering av landbruket blir så effektivt.
Utgangspunkt for denne tråden var mangel på smør. Når vi ser hvor mye engasjement den har avfødt, kan vi bare fantasere om hvordan vi ville reagere hvis det ble en reell usikkerhet om matforsyningen.
Faktum er at Norge produserer 20 ganger mer fisk enn vi spiser, vi ville overlevd selv om ingen import kom utenfra og det var umulig å kriseprodusere mat på land.
Sikkerhetsargumenter må måles ut i fra regnestykket sannsynlighet x konsekvens. Sannsynligheten for at verdenshandelen stopper opp og de rikeste (Norge) ikke får kjøpt varer er i mine øyne mikroskopisk. Konsekvensen er også lav; ingen vil dø om det skulle inntreffe ettersom vi produserer fisk og reelt sett alltid vil ha mulighet til kriseproduksjon.
Smørsituasjonen er et symptom på en ordning fra forgangen tid der planleggingsøkonomien hadde flere tilhengere enn i dag. Politiske krefter med mål om å bevare bosetting lykkes i å få samfunnet til å betale for gildet. Politisk legitimt, men på ingen måte samfunnsøkonomisk forsvarlig, i mine øyne.
Jeg mener både bosetting og matsikkerhet er viktig.
Og politikken skal stå over økonomien, etter min mening. Finansen representerer en legitim og viktig del av samfunnet, men den har samtidig en egeninteresse som gjør at den ikke automatisk fremmer det beste for samfunnet. Det er sterkt ønskelig at samfunnsinteressene, dvs de demokratiske organer, kan være motvekt mot den. Og det er dessverre sterkt avtagende i vår tid.
Er det du personlig som skal sikre sikker og stabil leveranse av fiskefor i en eventuell krise då, eller trur du at oppdrettsfisk finner maten sin sjølv?
Utvilsomt, kunne ikke være mer enig. Derfor er det viktig med åpenhet rundt de økonomiske valgene samfunnet gjør som følge av de politiske prioriteringene. Kun på den måten blir demokratiet reelt.
Et samlet regnestykke over hva det koster samfunnet å ha feks bosetting i Finnmark, ville vært svært spennende, men jeg tror dessverre det er politisk umulig å få til; vi tør ikke se et slikt regnestykke.
På samme måte er de 20 mrd i landbruksoverføringer kun en del av bildet. Dette er ekstrakostnaden samfunnet tar på seg i tillegg til nordmenns matkostnad over importprisen. Og er basert på et system de fleste stater i dag erkjenner er lite hensiktsmessig, et system som trass i all norsk kompetanse, kontroll og forståelse altså klare å levere for lite smør.