2,308
28
0
Spørsmål rundt teknisk fagskole bygg
9
0
Jeg har tatt fagbrev som tømrer. Men til høsten skal jeg gå videre på teknisk. Det jeg lurer på er hvordan er matten i forhold til ingeniørutdanning? Vil jeg ha like store muligheter for å konstruere og dimensjonere store konstruksjoner som ingeniøren, eller man gå videre etter teknikken for å få ta i store konstruksjoner?
Dette er igrunn ikke noe nytt ettersom "påbygningsåret" har eksistert lenge, dog har få håndverkere benyttet det. Det nye er at denne gruppen nå vil ha rett til plass på dette studiet. Eller har det kommet noe nytt etter dette?
Inntak på ingeniørlinjer krever normalt generell studiekompetanse og gjerne fordypning i fag som matte og fysikk. Men det finnes ofte også mulighet for de som ikke har disse fagene, og også håndverkere uten generell studiekompetanse. Det betyr selvsagt flere fag/forkurs underveis.
På fagskole må man ha fagbrev eller relevant kompetanse. Jeg tør ikke uttale meg bastant om forskjellen, men inntrykket mitt utifra de som har tatt studiene peker i den retning at realfagene er vanskeligere på ingeniør, og at de yrkesrettede fagene naturlig nok starter på et høyere nivå på fagskolen. Graden av dette vil sikkert variere etter type studie. Muligheten for jobb er tilnærmet lik, og det vil overraske meg om man ikke kan dimensjonere på likt grunnlag etter disse studiene.
Til TS, hva er store konstruksjoner? Hardangerbro, Svinesundsbro, Hotell Plaza? Slike jobber er trolig for spesialfirmaer, stinne av siv ing ++
Har ikke sett nyhetene i dag.
Nå som jeg har oppdatert meg selv, så ser jeg fremdeles ingen stor revolusjon. Y-veien har (som tidligere nevnt) eksistert på mange ingeniørstudier, og nå blir det flere. Kompetansen skal sånn sett ikke bli lavere, og man må fremdeles opparbeide seg "graden" av generell studiekompetanse i form av forkurs og flere fag under studiet.
Man kan diskutere om Y-veien gir bedre kompetanse i realfagene når man tross alt får mer å konsentrere seg om, men skal man tro statistikken gir Y-veien de beste ingeniørene.
For meg virket det som matten var av type videregående til og med matten de har på universitetet for de som ikke skal bruke matte senere. Egentlig enkle greier. (Synes jeg, men jeg har tatt matte på universitetet.)
I enkelte stillinger er folk med både teoretisk og praktisk erfaring gull verd.
Imidlertid, det ble også nevnt at av dem som utvider med tillegg for generell studiekompetanse, så er frafallet stort.
Vil nok gjerne være det ja, kan bli flotte folk!
Som Torango skriver, det bør være åpning for å fortsette utdanningen i mer teoretisk vei også med fagutdanning som utgangspunkt, men da synes jeg at en bør ha et studieforberedende mellomkurs. Kanskje noe mer fokusert med litt mindre " Synnøve Solbakken" .
Imidlertid, skal en bli ingeniør, så bør en ha et godt grunnlag i realfag og praktisk språk. Det er unnfair å komme rett inn inn og derved sinke dem som allerede har slik kompetanse.
Jeg vet at Y-veien stiller krav til matte og fysikk. Sånn sett blir det ikke 100% tilsvarende generell studiekompetanse, men det settes da krav til de viktigste fagene. Om innholdet er mer eller mindre omfattende enn tidligere vet jeg ikke, men det er ikke nødvendigvis slik at alt var bedre før.
Hvor har du det fra at frustrasjonen er stor blant forelesere? Er det enkelttilfeller eller en unison oppfatning?
Det er ikke bra hvis frafallet er stort, og det bør selvsagt vurderes. Men glem nå ikke at kandidatene via Y-veien også stiller med kompetanse, og gjerne en som kan være langt mer relevant med tanke på yrke.
Dessverre opptrer "Synnøve Solbakken" syndromet i mange læreplaner ennå. Det ser ut til at man ønsker å drepe interessen blant folk som vil utdanne seg i yrkesfaglig retning.
Det ble uttrykt bekymring for at nivået ville reduseres ved at ing-utdanning skulle ta hensyn til lavere kompetanse på studentene.
Til TS, hva er store konstruksjoner? Hardangerbro, Svinesundsbro, Hotell Plaza? Slike jobber er trolig for spesialfirmaer, stinne av siv ing ++
[/quote]
Det er sånne ting jeg tenker på. Men da får jeg bare gå ingeniøren etter fagskolen, hvis det virker interessant. Jeg greier ikke helt å finne forskjellene på tekniker og ingeniører, men da er det i hvert fall noe. Takk for svar!
Kan ikke sammenlignes. Teknis fagskole har videregående nivå. Du får derimot et godt grunnlag.
(Jeg har tatt både teknisk fagskole og ingeniørhøyskole).
Synes du mattenivået var høyt på ing. studiet? Jeg synes det ikke var mye over videregående 3. klasse matte.
Velg et tall med tre siffer S[sub]3[/sub]S[sub]2[/sub]S[sub]1[/sub] slik at S[sub]3[/sub]>S[sub]2[/sub]>S[sub]1[/sub]
Tekst Tall Eksempel
Starttall: S3S2S1 642
Trekk fra tallet: S1S2S3 246
Summen blir: Z3Z2Z1 396
Legg til tallet: Z1Z2Z3 693
Summen blir: X3X2X1 1089
Gjenta med egne tall.
Det høres ut som et ekstratiltak for udugelige kandidater. Jeg synes utsagnet ditt om foreleserne virker syltynt.
Man har fremdeles ettåring forkurs for ingeniørutdannelse, men også TRES og Y-vei for de som ikke ønsker å bruke for mye tid. Dette er noe man må vurdere i forhold til evne. Fungerer det ikke, må ordningen selvsagt revurderes. Fagene er heller ikke gjennomført iløpet av et enkelt sommerkurs. Kurset (matte) må bestås for å komme videre i studiet. Det samme gjelder oppgraderingen i første semester (matte) og andre semester (fysikk) Det stilles krav.
Jeg spør meg også om tysk virkelig skal anses som en primær del av utdannelsen. Det må selvsagt nevnes at man kan komme borti yrker der det kan benyttes (bare for å ikke bli arrestert) men det er neppe en overdrivelse å si at matte og fysikk bør vektlegges vesentlig mer.
Jeg har også ofte tenkt på om en E kandidat på det "tradisjonelle" ingeniørstudiet har mer kompetanse enn en C kandidat som tar Y-veien. Det er ofte dette inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha pratet med elever. Yngre kandidater ønsker å bestå studiet, eldre kandidater ønsker å tilegne seg lærdom. Med unntak, selvsagt.
Poenget mitt er selvsagt at kvalitet må komme foran kvantitet. Som jeg tidligere har sagt, man må ikke glemme at håndverkere sitter på en praktisk kompetanse som kan være vel så viktig som teoretisk kunnskap fra skolen.
Jeg er enig i at praktisk erfaring er verdifullt for ingeniører. Poenget er imidlertid at det er stor forskjell på en yrkesutdannelse og et teoretisk studium. Her har jeg faktisk en bakgrunn som du ikke kan bestride siden jeg har tatt nivåene fra yrkesskole til teknisk høyskole. På ingeniørskolen studerte jeg også sammen med flere elektrikere så jeg vet også hvordan de gjorde det gjennom studiet. Yrkesutdannelsene innen elektro og beslektede fag er antagelig de med mest matte så for andre retninger vil forskjellen antagelig være enda større.
Jeg er interessert i å vite hvem disse sommerkurs-kandidatene er. Er det generelle søkere, eller snakker man om håndverkere som vil ta ingeniørutdannelse?
Foreleserne kan sikkert være frustrert over kompetansen elevene kommer med, men det sier seg selv at søkere via Y-veien trenger ekstra undervisning med tanke på tidligere grunnlag. Man må skille mellom anbefalt "oppfriskningskurs" og obligatorisk forkurs. Dette avhenger av hvilken linje man går på, og Y-vei ingeniør følger den obligatoriske delen.
Det er garantert forskjeller mellom skolene, og etter hva jeg kan se tilbyr ikke UiO Y-veien på noen av linjene? De tilbyr dog "oppfriskningskurs" i matematikk for 15. år på rad... Hva er "ungdommen nå til dags" og hva er "gamle dager?"
http://www.mn.uio.no/math/studier/forkurs/
Vi må diskutere på likt grunnlag her.
Dette var i 2005ish, og gjaldt dataingeniør, men tittel enda seg til bachelor underveis.
Akkurat tysk er ikke så relevant lenger. Det er vel heller ikke krav til det i dag. Imidlertid vil jeg anta at det er viktigere for en ingeniør å kunne uttrykke seg skriftlig på norsk og engelsk enn en håndverker på grunn av forskjellen i arbeidsoppgaver.
Hvis kompetansen er så lav, så stiller jeg meg også undrende til at det trekkes frem at Y-veien gir de beste ingeniørene.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Vil-at-svennebrev-skal-gi-studierett-7147742.html#.UUTEJRxhXX4
Jeg skal ikke uttale meg om frafallet før jeg ser statistikk, men velger fremdeles kvalitet fremfor kvantitet. Og jeg håper også regjeringen tar hensyn til dette i jakten på flere ingeniører.