26,321
79
25
Drenering og isolering av enebolig med Isodren
65
1
Hei alle forummedlemmer! Sommeren er på hell og vi står foran høsten og vinteren. For mange betyr det at det blir anledning til å grave opp hagen og drenere rundt huset. Vi i Isodren vil gjerne dele bilder og beskrivelser fra et av våre mange drenerings- og isoleringsprosjekter med dere. Her kan dere bli med på en reise fra befaring via graving/drenering til ferdig resultat med opparbeidet hage. Det dreier seg om et forholdsvis normalt norsk hus:
Vårt utgangspunkt for slike prosjekter bygger på en tilnærming til drenering og isolering som vi har hatt over mange år, og som SINTEF nå også har begynt å anbefale. Det innebærer bruk av diffusjonsåpne løsninger under bakkenivå, på samme måte som man i lang tid har lagt til grunn over bakkenivå. I våre prosjekter benytter vi vårt eget Isodren-system, et system som gir mange fordeler:
Vi håper dere synes dette er interessant og ønsker å følge med i tråden. Still gjerne spørsmål og bidra med synspunkter på jobben vi gjør, så skal vi gjøre så godt vi kan for å svare og argumentere for de valgene vi har gjort
Vårt utgangspunkt for slike prosjekter bygger på en tilnærming til drenering og isolering som vi har hatt over mange år, og som SINTEF nå også har begynt å anbefale. Det innebærer bruk av diffusjonsåpne løsninger under bakkenivå, på samme måte som man i lang tid har lagt til grunn over bakkenivå. I våre prosjekter benytter vi vårt eget Isodren-system, et system som gir mange fordeler:
- God drenering med plater som har dreneringskapasitet på 2000 liter/minutt/kvm i liggende stilling (gulv) og 200 liter/minutt/lengdemeter vegg i stående stilling.
- God isoleringsevne
- Kontroll på fukt da platene er dampåpne
- Unngår at vann og fukt trekker opp eller inn i veggen da platene er kapillærbrytende
Vi håper dere synes dette er interessant og ønsker å følge med i tråden. Still gjerne spørsmål og bidra med synspunkter på jobben vi gjør, så skal vi gjøre så godt vi kan for å svare og argumentere for de valgene vi har gjort
Signatur
I dette prosjektet endte vi opp med følgende etter befaring:
Fall fra innside av tomten ned mot innkjørsel og hjørnet i svingen. Garasje ved hjørne av hus ned mot innkjørsel. Her kommer vi ikke igjennom med gravemaskin, men må belte rundt huset. Se bilde under.
Bilde av passasjen fra andre siden og litt lenger unna:
Arbeid som må gjennomføres for gravearbeid kan gjennomføres:
Rekkverket som skal demonteres:
Skifer og gråsteinsmur på uteplass:
Trappene som måtte fjernes er synlig på de de forrige bildene.
Vann og kloakk må også tas hensyn til. Stoppekran ligger sannsynligvis på entrésiden. Det var muligens også en parafintank her. Antagelig går kloakken ut sammen med vannledningen.. Måler og stakeluke finnes på innsiden av boden. Takvann går ned i betongrør, totalt 4 stk. Det var usikkert hvorvidt disse er ledet videre eller om de bare går ned i steinfylling i hjørnene.
Steinar - Daglig leder i Fukt og Dreneringsteknikk as
Interessant å følge, håper på mange bilder!
Her ser vi røtter som tyder på at det har vært mye fuktighet mellom grunnmurspapp og vegg.
Røttene følger veggen helt ned til sålen.
Her er gavlvegg og hjørne på langsiden gravd opp. Øverst i bildet ser vi kum for tilkobling av drensledning.
Første langside. Veggen har bra overflatebehandling. Slemming og fin hulkil /overgang mot sålen. Av fargen nederst på muren/sålen ser vi at muren trekker vann.
Det er bra med pukk rundt gammel drensledning og under sålen. Men drensledningen/overløpet lå for høyt – derfor har det også vært en del kapillærsug opp i konstruksjon. Konstruksjonen står egentlig med føttene i vann.
Steinar - Daglig leder i Fukt og Dreneringsteknikk as
Tilstrekkelig avstand er viktig her – faktisk er det slik at 80 % av kjellere som trekker vann ikke gjør det på grunn av tette drensrør, men på grunn av at drensrørene ligger for nært opp mot underkant av sålen. I dette prosjektet har vi brukt rundslissa stive 110mm rør. Mange diskuterer om slissene skal ligge opp, på siden eller ned mot grunnen når det gjelder drenering av kjeller og grunnmur. Men jo lavere ned slissene ligger, jo lavere vil vann-nivået stå i grunnen under muren. Husk - drensledningen er selve overløpet som bestemmer vannstand i bakken rundt huset.
Regelen er derfor at fra den øverstliggende slisseåpningen på røret minst blir liggende jevnt med underkant sålen. Dersom konstruksjonen står på stabile masser som steinfylling så kan man gjerne legge drensrøret i underkant av stein/pukkfyllingen. Det vil sikre at vann ikke når opp til konstruksjonen i perioder med for eksempel mye smeltevann og nedbør. Nede i bakken – under dreneringsledningen vil det alltid bli stående vann – et vannspeil. Dette vannspeilet må aldri nå muren.
På neste bilde ser vi at plater og drensrør er montert og det er klart for fylling med pukk over drensledningen opp mot ISODREN-platene.
Dette er gavlveggen på motsatt side av tilkoblingskummen, her har vi montert en inspeksjonskum på drensledningen. En slik løsning lønner seg fordi det gjør det enkelt å kunne peile om det står vann i ledningen (da er sannsynligvis utløpet tett) og evt. konstruksjon. Ved evt. fremtidige behov kan man bruke kamerainspeksjon for å finne feil mangler på dreneringssystemet.
På neste bilde har vi startet å fylle pukk. Rikelig med pukk rundt dreneringsledningen bidrar til at vannivået stiger opp og inn i dreneringsledningen. Det vil alltid kunne finnes vann under pukken og drensledningen. Drensledningens funksjon er «overløp.
Legg merke til at pukklaget går opp imot ISODREN platen – 25cm - slik at man får et sammenhengende dreneringssjikt mot veggen og rundt drensrøret. ISODREN utgjør dreneringssjiktet mot selv konstruksjonen. Røret over filtduken er et 110mm tett overvannsrør for å lede vekk takvannet.
Siste bilde viser avgrening og oppstikk på overvannledningen - for tilkopling av taknedløp:
Still gjerne spørsmål dersom dere har noen!
Steinar - Daglig leder i Fukt og Dreneringsteknikk as
Steinar - Daglig leder i Fukt og Dreneringsteknikk as
Flott med en slik tråd med kommentarer og bilder for oss som en gang i (nærmeste) fremtiden må gjøre noe slik.
Jeg lurer på om dere i noen tilfeller anbefaler plast utenpå for å stoppe vann dersom vannbelastning er stor?
Spør fordi jeg bor i skrått terreng så jeg har mye vannbelastning i det øverste hjørne av huset. Det pipler godt inn under/gjennom grunnmuren idag for å si det slik. Kommer nok til å grave ekstra drenering litt oppi bakken på tomta for å prøve å lede noe av vannet vekk før det treffer huset.
Men siden det nok uansett vil sive en del vann inntil huset akkurat her, burde jeg ha plast utenpå isodren pga den store belatningen?
Mvh
Kristian
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
I utgangspunktet så kan dreneringsledningen ligge i vater. Den skal ta unna vannet som stiger opp i grunn rundt bygget, og som oftest så stiger dette vannet horisontalt likt. Mange ganger så er underkanten av konstruksjonen lagt på et avrettet underlag og da kan man bruke det som "vater"
Hvor dypt man skal legge dreneringsledningen henger sammen med ett par ting. Ved rehabilitering så må man vurdere massene som er under sålen. Dersom det er masser som "krymper" når de blir tørre så kan man ikke senke ledningen lavere en jevnt med under kan sålen.
Dersom det er stabile masser, som steinfylling som ikke "krymper" hvis vannet blir borte, ja da kan man senke vannstand til underkant av steinfyllingen. Dette må vurderes utefra setningsrisiko.
Dersom bygningen ligger på det vi kaller flåter eller står på trepåler da må man IKKE senke eller FRILEGGE disse. Dersom man gjør det vil det medføre at man tilfører oksygen til trematerialet hvormed råte, mugg og soppvekst oppstår, med all slags følgeskader, ikke minst setningsskader.
Ofte diskuteres om slissene skal ligge oppover eller nedover eller til siden. i Dette prosjektet er det brukt rund slissede rør, og det er det laveste slisseåpningen som bestemmer vannstand rundt bygget.
Utløpet. altså ledningen som trekkes vekk fra huset (ofte til en husdrenerings kum) den bør ligge med godt fall og bør da være av tett ledningen slik at den ikke drener ut vannet.
Som bildene viser så er det brukt dobbelt lag med ISODREN plater i bunn av konstruksjonen, dette for å øke temperaturen i selve konstruksjonen for dermed økes også fukttrykket. -Temperaturen er selve drivkraften til fuktvandringen -
Steinar - Daglig leder i Fukt og Dreneringsteknikk as
Her har vi montert kappeduk og dekklist. Kappeduken er festet i dekklisten med stifter. Fiberduken som senere legges på platene skal ligge under/bak kappeduken. Se også videre bilder for korrekt utførelse.
Dekklisten skal senere overfylles med jord når massene legges tilbake inntil den ferdige veggen. Bakgrunnen for at listene må tildekkes er at all EPS-isolasjon må beskyttes mot UV-stråler for å ikke nedbrytes. Hensikten med dekklisten er både å hindre tilstopping over tid, men vel så viktig er at platene forsegles for luftgjennomgang slik at isoleringsevnen til platene blir bevart optimalt. Bruk av dekklist er derfor viktig. Etter montering tettes det med silikon langs listen.
Tilbakefylling med stedlige masser over filterduk og overvannsledning. Overvannsledning er trukket opp til taknedløpet. Ved å bruke finkornet jord i tilbakefyllingen vil man fordrøye vanntransporten ned til dreneringssystemet. I tillegg vil ekstreme nedbørsmengder renne av på overflaten på bakken istedenfor å evt. overbelaste dreneringsledningen hvilket kan skje ved store drenerende pukkmengder inntil grunnmuren. Jord har i tillegg en bedre varmemotstand enn for eksempel stein/pukkfylling samt at den reduserer luftsirkulasjon i massene hvilket totalt sett øker fuktsikkerheten.
Detalj av dekklist. Den legges med overlapp i skjøtene og festes med spikerplugg på maksimalt c/c 150mm
Steinar - Daglig leder i Fukt og Dreneringsteknikk as
Har det noen ytterligere isoleringsverdi? Kunne man fylt med leca helt opp til dekklisten og begrenset trykket mot isolasjonen?
Ingen knotteplast på utsiden av Isodren for å beskytte isolasjonen?
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Lurer på hvorfor de ikke slenger på noe knotteplast utenpå isodren'en når de først er i gang. Isodren sikkert bra produkt, men et etkstra beskyttende lag må vel bare være en fordel.
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Det er sikkert en større fordel at det er diffusjonsåpent og kappilærbrytende, egenskaper man sannsynligvis mister dersom man legger grunnmursplast på utsiden av isodren'en.
- Baderomsbloggen min
....
...
...
De mener så. Mulig jeg bare er paranoid og kjører belte og bukseseler hver gang jeg kan.
- Baderomsbloggen min
....
...
...
JEG er ikke enig, og ville nok hatt plast utenpå uansett, men vi får håpe folka hos isodren har mer peiling enn jeg har
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Fukt fra mur slipper ut i de dampåpne platene og kan kondensere og renne ned i grunnen gjennom alle kulene i platene. Men at det skjer noe utslipp av fuktighet ut i stedlige masser, No way.
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Men jeg har gravd opp rundt et hus med kun knotteplast en gang, drensrør lå tørt og fint under tette jord/leire masser ... Det var mye fukt bak grunnmursplasten.
Ser det er noen spørsmål rundt filterduk eller ikke filterduk og hvor den er plassert. Sintef Byggforsk beskriver filterduk mellom drenerende masser og andre tilbake fyllingsmasser. Det gjør også vi i vår veileder. se vedlegg.
Filterduken ligger langsetter ISODREN platen ned og over pukklaget som dekker dreneringsrøret. på noen av bildene kan det se ut som om vi fyller stedlige masser rett over røret, men dette er da røret for å lede takvannet videre til kum. Disse to ledninger får ikke kobles sammen, men takkvannsledningen må være tett, her har vi brukt 110mm stive tette rør hvorfor man også ser at det ligger et avrettingslag av pukk like under, man kan også evt. bruke tett 110mm slange.
Både drens og takvanns ledning koples til husdreneringskumm/sandfangskum før det ledes videre ut på det offentlige ledningsnettet. Dette må gjøres for å hindre at løv sand og humus tetter det offentlige ledningsnettet.
Slike kummer har også et vedlikehold. sand jord og humus som er blitt avskilt i kummen må tas ut en gang vært 3 - 5 år. Dersom dette ikke blir gjort vil man kunne erfare at dreneringssystemet går fullt og i verste tilfelle kan vann komme inn i bygget. Derfor er inspeksjonskummen som er vist også et billig og enkelt sjekkpunkt. Ved å bruke en peile pinne ned i denne kummen kan man fort se om det står vann i systemet eller om det er noe som er tett, for eksempel at sandfanget er fullt i husdreneringskummen.
En annen ting jeg ser er kommentert er hvorvidt man skal eller ikke skal bruke grunnmursplast. Som dere ser av veilederen så er det beskrevet en vannsperreduk på utsiden - mellom ISODREN platen og tilbakefyllingsmassene - der det er mye vann i bakken. https://vimeo.com/143737944 av videoen ser vi dreneringsegenskapene til selve ISODREN platen, denne er så god at den erstatter andre drenerende masser og er dermed godkjent som drenerende sjikt mot konstruksjonen. Så man gjør inget "feil" ved å montere et tett sjikt typ vannsperreduk eller knotteplast på utsiden av ISODREN platen. Men dersom man i tillegg isolerer på utsiden av denne vanntette sjiktet - eller bruker en tett EPS/XPS plate på utsiden - så vil fuktvandringen stoppe opp her og vi får heller ikke fukten til å gå over til vanndråper - kondensere - slik at det kan dreneres ned i ISODREN platen.
Så dersom du "sover bedre" med grunnmursplast/vannsperresjikt så er det OK bare du sørger for at den ligger på det kaldeste punktet - altså mot jordfyllingen. Men i de fleste tilfeller så blir det som "smør på flesk"
Håper dette var oppklarende
Monteringsanvisning kjellervegg 1 2016.pdf
Steinar - Daglig leder i Fukt og Dreneringsteknikk as
Grei intro, et produkt som altså ikke bare skal beskytte mot fukt, men faktisk også fjerne eksisterende fukt.
Hvordan kommer dette ut prismessig i forhold til 10cm isopor og grunnmursplast, som vel er den mer normale måten å løse dette på?
Many of the great achievements of the world were accomplished by tired and discouraged men who kept on working...
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Er dette i ren material kost?
Må ikke glemme att du sparer fort et lass med singel når du gjør det på denne måten kontra grunnmursplasst og XPS.
Det kan fort utgjøre noen kroner på tomter med dårlig tilkomst.
Tror nok selv jeg hadde valgt isodren hvis jeg skulle gravt opp drenering på ny.
Men sjekk ut Byggmax sin Pordren, 190 pr m2 er vesentlig rimeligere.
https://www.byggmax.no/st%C3%B8p-och-grunnmur/drenering-och-grunnmursplast/pordr%C3%A4n
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Når det gjelder pris må vi sammenligne "epler med epler".
100mm ISODREN plate. Festemateriel, filterduk dekklist. Koster ca 300 kr per kvm inkl mva. (Varier noe rundt omkring i landet.)
Grunnmursplast og 100 mm isopor med festemartriel koster ifølge Cozmo 150 kr/ kvm. I tilleg må du ha minimum 200mm pukk utenfor en slik løsnig. Pukk koster ca 250kr tonnet levert, hvilket blir 378 kr kbm. Deler du dette på 5 da blir 75 per kvm vegg om du klarer å bruke nøyaktig 20cm tykkelse. Så skal det som nenvt tidligere i tråden her være en filter duk mellom drenerende masser og andre tilbakefylling masser. Denne ligger på ca 10-15 kr/ kvm og det går ca 1.5 kvm duk per kvm vegg. Utover dette får du dobbelt så mye overskuddsmasser å kjøre vekk. ( 10cm isopor pluss 200cm pukk kontra 10cm ISODREN)
Så om vi da tar 300 minus 150= 150. Av disse skal vi dekke opp 75 kr for pukken og vi sitter igjen med 75 kr. Dette skal dekke filterduken og da har vi kun 55 kr som skal dekke opp for dobbelt så mye masser som skal håntetes og kjøres vekk.
Erfaringene viser at totalregnestykket som oftes blir billigere, mens om man sammenligner "epler med pærer" så kan det hende kiloprisen på en av delene er noe lavere den ene dagen.
(Prisene er er ca priser oppgitt inkl. Mva og kan variere noe rundt omkring i landet)
Steinar - Daglig leder i Fukt og Dreneringsteknikk as
Singelen er billig, dog er ikke transporten det. Har du en tomt med dårlig adkomst, så er det ingen problem og forsvare isodrenplatene når du regner med alle time som går på og kjøre masser frem og tilbake.....
Du er inne på noe vesentlig her.
Luftporene mellom enhver type masse, jord pukk sprengstein har det vi kaller 100% Relativ Fuktighet (99.99%) Relativ fuktigheter forholdet mellom vanndampmengdeni luft og den maksimale vanndampmengden som luften kan inneholde om luften var mettet. Når luften blir mettet oppstår vanndråper (kondensering) som absorberes i massene i henhold til massenes kapillære egenskaper. Nå massene er mettet med vann vil tyngdeloven overta og og vannet renner nedover.
Når vi bruker knotteplast eller vannsperreduken som vi beskriver - vil ikke vanndråpene kunne "absorberes" hvorfor det da vil dreneres i ISODREN platen
Steinar - Daglig leder i Fukt og Dreneringsteknikk as
Mange hevder at en ikke kan fylle tilbake med stedlige masser med konvensjonelle metoder. Hvorfor ikke? Har man en 100% tett grunnmursplate ytterst er det vel ingen problem om massene er fuktige. Blir som å legge membran på nytt bad, men tør ikke dusje der likevel.
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Hvis en skal regne på pris, så må en selvfølgelig bruke godkjente løsninger som referanse.
Hvis noen mener det ikke er nødvendig, så må det være opp til hver enkelt.
Når en får en entreprenør til og gjøre en slik jobb på et gammelt hus, så vil de i praksis ofte fylle ut mye mer en 20 cm fra vegg med drenerende masser(blir for 50 cm og vel så det). Her går det masse ekstra timer på og frakte masse frem og tilbake.
Brukes det 30 m3 med singel, så må du vekk med ca 50 m3 jord. Dette er spiser vedig mangen timer, og pris differansen på konvensjonelle metode og isodren er spist opp på ett blunk.
Enn bør ikke trenge så mange minuttene på kalkulatoren for og forsvare prisene på isodren platen.
Hver enkelt må jo seff får gjøre som de vil. Men Regner du på kvadrat pris på materialer, uten og ta med alt det som ligger rundt, så kan du fort få deg en ah oppleves når regne stykket skal gjøres opp til slutt :-p
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Hva slags produkter er godkjent for utvendig isolering av grunnmur? Jeg var ikke klar over at det fantes noen godkjenningsordning for sånt.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Hva er grunnen til at du ikke er imponert? Jeg husker tråden din om trykkfasthet der du skrev om isoporkuler som sprutet bare du tok i platene. Men der kom det vel også frem at du til ditt bruk egentlig skulle ha brukt plater med bedre trykkfasthet?
Jeg har ikke brukt dette produktet selv, dog så ser det veldig greit ut slik det presenteres.
Hvis kvaliteten ikke er er noe særlig, så drar jo dette produktet veldig ned.
Sintef anbefalt er kanskje mer riktig?
Jeg har aldri opplevd problemer med at platene ikke er solide nok, eller at kulene løsner i særlig stor grad.
Den første jobben som ble gjort med Isodren for over 10 år siden, fungerer fremdeles utmerket.
Egen erfaring er at det tar en del mer tid å montere listen på toppen, legge duk osv. i forhold til tradisjonell drenering, og det blir noe dyrere selv om behovet for pukk og bortkjøring av masser reduseres betydelig.
I de fleste tilfeller er tradisjonell drenering fremdeles løsningen etter min mening.
Isodren er ikke revolusjonerende på noen som helst måte, men når det er vanskelig å komme til, og deler av dreneringen må graves for hånd, så kan man spare seg for en del arbeid med Isodren.
I følge isodren sine tabeller har jeg brukt plater med nøyaktig riktig trykkfasthet. Tabellen deres øker anbefalt trykkfasthet med økende oppfyllingshøyde. Jeg har lav oppfyllingshøyde, og er i følge dem godt innenfor den trykkfastheten jeg har på mine plater.
Problemet er platenes beskaffenhet. De tåler svært lite. Jeg forsøkte som en test å pusse litt med pussmørtel på en plate. Vekten av mørtelen resulterte i at deler av platen løsnet fra resten.
Behandles platene med en god porsjon forsiktighet er dette ikke noe problem, men når man jobber med grovt utstyr i drensgrøft er det uheldig at platene tåler så lite.
Jeg hadde egentlig planlagt å ha kun isodrenplatene over bakken, men når platene knapt tåler vekten av litt murpuss før de kollapser er det jo helt ubrukelig, så jeg måtte legge 5cm xps utenpå isodren - med alle de innfestingsproblemer det medførte, samt at jeg også må lekte ut hele langveggen over grunnmur mer enn planlagt for at ikke grunnur skal stikke utenfor kledning (som ikke er spesielt pent).
På 15m vegg touchet jeg borti xps'en to ganger med pusseskuffe på graver da jeg fylte tilbake. Det ble litt presset inn og et par hakk - ikke noe problem. Tør ikke tenke på hva som hadde skjedd hvis det var isodrenet jeg hadde touchet borti. Isoporkuler over hele Bærum
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Og for de som ikke kjenner produktet, hver EPS kule er belagt og så er disse satt i en porøs matrise så de er drenerende. Produktet kan derfor ikke være så massivt som XPS
Det er en vesensforskjell mellom å ha noe som skal ligge begravd under bakken med duk over, og noe som skal stå over bakken og tåke slag, støt, snø og annen mekanisk påvirkning.
Over bakken bruker man vel gjerne egne plater med hard overflate som tåler en støyt.
Many of the great achievements of the world were accomplished by tired and discouraged men who kept on working...
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Voksent skrevet. Godt å se at ikke alle drar ting videre hele tiden
Jeg leter som en gal for å finne det igjen, har brukt noen timer siste dagene på å se på løsninger for akkurat slikt! Jeg skal finne det igjen, men det var enkelt sagt en skisse med at de hadde murpuss fiberarmert på utsiden av det som var over bakkenivå
http://isodren.no/pdf/kjellervegg/T6-Isodren-over-bakkenivu-puss.pdf
I henhold til tegningen må du da ha et "fiberarmert pussesjikt" utenpå platen.
Om det betyr at man må støpe det selv eller om de har egne plater med et slikt sjikt på vet jeg ikke.
TS (Isodren) kan kanskje svare på det.
Ser at det finnes forskjellige plater med forskjellig trykkfasthet, så "isodren er ikke nødvendigvis isodren". Om man bare sier "isodren plate" kan man prate om forskjellige produkter.
Many of the great achievements of the world were accomplished by tired and discouraged men who kept on working...
Sikkert, men jeg vet ikke hva "fiberpuss" betyr så det sier ikke meg noe mer enn "fiberarmert pussesjikt"
Many of the great achievements of the world were accomplished by tired and discouraged men who kept on working...
Vedrørende ISODREN over bakkenivå eller ei så er det noe vi har beskrevet levert i mange år. Løsning for dette ligger også på hvor hjemmeside.
http://isodren.no/pdf/kjellervegg/T6-Isodren-over-bakkenivu-puss.pdf.
Innfesting med 5 plugg per/kvm/plate henger sammen med at isolasjon enten det er EPS/isopor-, XPS-, steinull-, eller ISODREN plater beveger seg ulik selve pussemørtelen ved temperaturforandringer og av den grunn skal det festes mekanisk/med plugger i oppgitt antall.
Fiberarmert pussesjikt er et uttrykk for pussemørtel med en type fiber av nylon tilsatt i mørtelen, i tillegg leggers det et fibernett i selve grovpussen. Dette finnes det flere leverandør som STO, Mapei Rescon m.fl og vi har teste ut de fleste av disse systemene og de fungere alle sammen. I dag så er det den vanligste typen pussemørtel som beskrives på utsiden av isolasjon eller Leca blokker.
Vi beskriver også en hardere plate - min ISODREN 95 - med tanke på at den er mer utsatt for "slag og spark".
At Cozmo hadde dårlig erfaring med hans forsøk av å pusse ISODREN har jeg for lite dokumentasjon for å kunne besvare, Men han skriver at han hadde fått tak i noen bruke/restparti på finn.no.
Det er nå slik at all plastisolasjon som EPS, XPS, ISODREN nedbrytes av UV ståler/sollys. ISODREN produksjonsmåte med limte EPS kuler der limet består av en Bituem/latex blanding har kortere eksponeringstid i sollys enn homogene EPS/isopor og XPS plater. Dersom f.eks platene Cozmo fikk tak i har ligget dårlig tildekke/lagret i en periode så er ikke kritikken relevant i forhold til alle de millioner kvm ISODREN plater som forlater fabrikken årlig. Det blir vel omtrent som å klage på at melken er blitt sur når en har kartongen stående fremme på benken i sommervarmen noen dager
Er kanskje flere spørsmål som jeg ikke har fått svart på i dette innlegget, men det er moro å se at det er mange innspill og tanker rundt dette prosjektet vi presenterer. ISODREN er et allsidig produkt med mange bruksområder - som dere finner mere om på www.isodren.no -
En av grunntankene i alt vårt arbeid er å få konstruksjoner enten det er kjellervegger, gulv takterrasser m.fl til å fungere optimalt fuktteknisk, Energieffektiv og dreneringsmessig http://isodren.no/bruksomrader/ både på kort og lang sikt, da vil alle boliger bli bedre og billigere og bo i.
Steinar - Daglig leder i Fukt og Dreneringsteknikk as
På bildet under sees løvavskiller med utkaster ferdig montert i overgangen mellom taknedløp og overvannrøret. Løvavskilleren hindrer at løv og annet tetter overvannsrøret.
Her ser vi stoppekranen i betongrør med lokk:
Legg merke til at grøften er «overfylt slik at nivået skal være tilnærmet likt med gammalt nivå etter at massene har sunket sammen. Ofte er det lurt å la «synkeprossesen skje gjennom vinter og smeltesesongen, da tælen og smeltevannet gir gode komprimeringsforutsetninger.
På bildet under har vi remontert trapper og lagt grus i området foran inngangspartiet. Vi pleier alltid å ha litt grus i bakhånd for å kunne gjøre dette slik at kunden slipper å trekke inn jord og smuss fra dreneringsarbeidene. Enkel jobb som gir det lille ekstra
Så var vi ferdige med vår jobb. Nå kan kunden la massene synke sammen og starte med opparbeidelse av hagen når det passer. Øverst i bildet under ser dere overskuddsmasser som skal kjøres bort.
I etterkant av jobben gjennomfører vi også en sluttbefaring sammen med kunden. Her går vi gjennom arbeidet som er gjort, registrerer eventuelle skader og feil/mangler. Alt dokumenteres i en egen protokoll som både vi og kunden signerer. Isodren har også et eget kontrollskjema som benyttes for å kontrollere at alle punkter i graving, montasje mv. er gjennomført.
Still gjerne flere spørsmål dersom dere lurer på noe
Steinar - Daglig leder i Fukt og Dreneringsteknikk as
Veldig mye fine detaljer og beskrivelser her som nesten gjør at jeg gleder meg til å tatt fatt på slitet. Jeg lurer på hvem som leverer Isodren i Trondheim ? Fant ingen på hjemmesiden og venter på svar derfra ....
Mvh
Kristian
Morro å høre at tråden/prosjektet inspirerer.
Har sjekket alle mailer fra hjemmesiden vår de siste ukene men finner dessverre ikke noen henvendelse fra Deg.
Kan du sende det på nytt til post@isodren.no så skal du få alt det måtte trenge av priser og leveransetider også videre.
Steinar - Daglig leder i Fukt og Dreneringsteknikk as
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Da jeg isolerte grunnmuren hos meg, la jeg 15 cm vanlig EPS 80 under bakkenivå. Noen mente at denne vil bli klemt flat av jordtrykket, og at jeg etter hvert sitter igjen med veldig tynn isolasjon, som ikke isolerer. Jeg tror egentlig ikke det er noe hold i det.
Hvilken trykkfasthet har de vanlige isodren-platene til bruk under bakkenivå?
Lurer forøvrig på det samme som Cozmo'n, hva med over bakkenivå? Her er jo panelet såpass langt ut at det burde vært helt kurant å hive på en 5 cm plate som pusses.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Many of the great achievements of the world were accomplished by tired and discouraged men who kept on working...
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Vi anbefaler alltid isolasjon over terreng, men det er mange faktorer som innvirker på om kundene velger å gjøre det. Kan vare kledning/fasadeliv, Fremtidige restaureringsarbeider eller rett og slett kroner og ører
Når det er sagt så vil man på energiregnestykket har mere igjen for å putte 50mm utvendig isolering en tilsvarende 50mm.
Og det er godt kjent bland de som bygger at isolasjon bør ligge på kald side av dampsperren. og at det skal være vindsperre- pustende sjikt på den kalde siden av isolasjonen, dette for å ivare isolasjonsegenskapene.
Det samme kravene stilles for konstruksjoner under bakkenivå, der vi i tillegg har behov for veggdrenering, altså sørge for at vann ikke når konstruksjon. Over terreng brukes det gjenre en form for vannavisende kledning av tre eller stein og mellom fasadesjiktet og vindsperren skal det være et drenerende luftesjikt, under terreng bruker vi det vi kaller veggdrenering. Og det er jo også vel kjent at når første generasjons plastmaling kom på markedet så fikk vi mange fasader som råtnet selv om fasade så fin ut. Litt som "keierseren nye klær" og det man ikke ser har man jo ikke vondt av.
På spørsmålet om hvorfor man skal isolasjon i det hele tatt, Frodes - så er det for å;
Energi sikre byggene, - altså bo lunt og godt uten altfor mye "ullundertøy"
Fuktsikre byggene og innemiljøene.
Vedørende trykkholdfasthet til bruk under bakkenivå se http://isodren.no/pdf/generelle-dokumenter/Jordtrykkstabellpdf-2012.pdf
Steinar - Daglig leder i Fukt og Dreneringsteknikk as
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
(Sånn, der kommer denne tråden inn i feeden min.)
Stille dem til andre?
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Når man på et gammelt hus velger å grave opp og bytte isolasjon er det ofte pga. at det eksisterende drenering er dårlig og man har fuktproblemer i kjeller. Tiltakene er da gjerne slik som vist her og det kan da være aktuelt å først og fremst fokusere på å rette opp i dette.
I spørsmålet til cosmos, som du fulgte opp, ble det tatt for gitt at det skulle isoleres over bakken.
Jeg tenker at dersom man bytter ut isolasjonen under bakken pga. fuktproblemer så er det ikke automatisk gitt at en også føler at det er nødvendig å også isolere over bakken og at dette derfor er basert på en egen vurdering.
Det finnes svært mange hus som fint lever med at muren deres ikke er isolert utvendig.
Ergo, hvorfor tenker dere at det er helt selvsagt at man her skulle isolere også over bakken? Mener dere at det er helt nødvendig når man isolere under bakken? Eller bare at det ikke var tenkelig at de ikke ville prioritere også det når de først gjorde noe med det som var under bakken?
Many of the great achievements of the world were accomplished by tired and discouraged men who kept on working...
Mur/betong islolerer like mye som en middels tykk avis. Bare å få på 5cm på utsiden vil gjøre stor forskjell, og vil lette bruk/innreding/oppussing av rommene på innsiden av mur.
Men klart - alle kuldeproblemer kan løses med å bare guffe på mere varme i den kalde årstiden. Hvis man ikke er opptatt av å etterisolere huset, men kun gjøre absolutt det man må for at det ikke skal bli spist opp av mugg og fukt, så er jo det et valg den enkelte må ta.
Men som sagt - når noen setter bort en jobb og sikkert betaler 150.000 for jobben - så er det litt rart at man ikke gjør det ordentlig. Det er snakk om maks et par tusenlapper i xps, og montering er gjort på et blunk over bakken.
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Jeg er helt enig med Cozmo i at å isolere over terreng er helt klart å anbefale. Det er mange fordeler ved å isolere over terreng og det koster ikke all verden. 50mm isolasjon som festes som tidligere nevnt hører vi entreprenøren der ute tar fra 650 til 1200.-/ kvm eks MVA. Så dersom det er 50 meter rundt huset og snitt høyde på 50cm i høyden så betyr det 25 kvm ganger 1500kr (om vi tar det dyreste alt.) da blir det 37 500.-.
Når vi drev på som entreprenør å drenerte så opplevde vi at kundene ofte hadde et "dreneringsproblem" fordi kjelleren var fuktig. Da var det ofte slik at de hadde budsjettert med drenering og oppussing av kjelleren innvendig (som da ofte allerede var under utførelse eller ferdigstilt) og da fant de ikke rom for ytterlige kostnader. Mange hadde vel ikke heller tenkt at de måtte opparbeide hagen etter vi hadde "rotet" rundt der.
I prosjektet vi her har presentert som er tilbake fra 2007, så var det ikke ett tema for kunden. Den gang var det de færreste entreprenører som nevnte isolering i forbindelse med dreneringsarbeider.
Vi ser jo selv i dag når vi kjører rundt at en del fortsatt gjør det på gamle måten med "grunnmursplast og litt pukk i grøften".
Selv store nye prosjekter ser vi at de av og til dropper isoleringen av grunnmurskonstruksjonene, og av og till ser vi de bare bruker isolasjon over terreng.
Så ja, det mange tanker, meninger løsninger og alternativer der ute.
Men det alle bør være enige om er at det man ønsker å ta vare på bør innrettes og lages slik at det ikke forringes over tid.
Steinar - Daglig leder i Fukt og Dreneringsteknikk as
Steinar - Daglig leder i Fukt og Dreneringsteknikk as
Reagerte på det samme. I monteringsanvisningen står at dette skal monteres på annen måte. Det skal alltid være dobbelt sjikt utenpå sålen og over kilen med plast i mellom (over kilen på sålen). Er dette kanskje ikke så nøye? Hva er riktig? Greit å vite for oss som skal følge med/gjete "fagfolk" som driver med dette.
https://isodren.no/wp-content/uploads/2017/04/Monteringsanvisning-kjellervegg-1-2016.pdf
Den testen som viste at XPS blir spist av maur ble utført på en slik måte at mauren enten måtte spise XPS eller dø, den fikk ikke valget mellom jord og XPS. Jeg har ikke klart å finne annen info om XPS, men på hytte uten jord rundt vslgte jeg foamglas under bankettmur, men jeg la XPS som flytende gulv inne under spon.
Det er særlig konstruksjoner med varmekabler som er utsatt
1. Hvorfor skal man legge jord inntil veggen på toppen? Jeg skjønner at man må dekke det for sollys, men det må da være bedre måter å gjøre det på, enn å legge jord inntil som vil fukte grunnmuren når det regner?
2. Hvorfor ikke bare bruke XPS-plater når man isolerer over bakken? Lettere å jobbe med for å få passform, lettere å behandle på overflaten, og kanskje billigere?
Jeg spør om begge deler fordi jeg er ufaglært og fordi jeg lurer, altså.
Mvh
HC
En ønsker "åpen" isolasjonsløsning hvis en har kapilært opptrekk i veggen. Da vil det ikke bli tørt selv om en har drenert utvendig og en ønsker derfor at muren også skal kunne tørke bedre også utover. Derfor Thermodren eller Isodren som er de to eneste jeg har funnet med denne egenskapen. Men vanligvisl klarer en seg med isolasjon og knotteplast utenfor og så vanlig drenerende masser eller f.eks. løs leca hvis det er arbeidsomt å fylle tilbake.
* Når man leder vannet fra alle takrenner rett ned i dreneringen, hvor mange liter i timen kan dette realistisk bli (pr kvadratmeter tak)? Kan man ende i en situasjon hvor røret i bunn har for liten kapasitet? Hadde det ikke vært tryggere å lede takrenner rett på jord godt ut fra veggen, i alle fall om man har nok fall, slik at vannet kunne trekke ned i grunnen sakte under styrtregn?
* Når dreneringen ledes i en sandfelle og så i kommunalt avløp, er alt dette basert på passivt (fall, og i så fall hvor dypt under kjellermuren ender man til slutt), eller er det pumpe som må vedlikeholdes og ha strøm?
* Oslo kommune er ganske knipen med å slippe vann inn i ledningsnettet sitt. :
"Det er mulig å søke Vann- og avløpsetaten om et mengdebegrenset påslipp av overvann til kommunale ledninger, men dette tillates bare dersom det er svært vanskelig å håndtere alt overvannet på tomten.
I slike tilfeller må du dokumentere at du gjør det som er mulig for å infiltrere og forsinke vannet. Mengdene må begrenses ved hjelp av grønne tak/vegger, lokal infiltrasjon, lokal og åpen fordrøyning og lignende. Du må sende inn søknad om forhåndsuttalelse sammen med sjekkliste for overvannshåndtering."
https://www.oslo.kommune.no/vann-og-avlop/arbeider-pa-vann-og-avlopsnettet/overvannshandtering/#gref
* Med gammel kjeller-sokkel, leirejord og flat tomt. Vil ny drenering lagt tilstrekkelig lavt hindre kapilært oppsug i kjellergulvet? Ut fra en naiv antagelse om at vann søker seg nedover så skulle man kanskje tro det.
* Hvorfor isolerer dere ikke kjellermuren helt opp til bunnsvillen?
* Silikon og isoporkuler av EPS-plast... Hvor mange ganger må man forvente å grave opp og bytte ut en slik drenering i løpet av f.eks en levetid?
På forhånd takk
-k
Takvann skal føres bort i lukkete separate rør
(Så kan det være sammenkoblet i drenskum men da bør det være stor nok forskjell mellom drenering inn og utløp då en har et buffer volum i drenskummen)
Litt avhengig av kommunenes løsninger må vann kanskje infiltreres, godt vekk fra hus