25,751
79
25
Drenering og isolering av enebolig med Isodren
65
1
Hei alle forummedlemmer! Sommeren er på hell og vi står foran høsten og vinteren. For mange betyr det at det blir anledning til å grave opp hagen og drenere rundt huset. Vi i Isodren vil gjerne dele bilder og beskrivelser fra et av våre mange drenerings- og isoleringsprosjekter med dere. Her kan dere bli med på en reise fra befaring via graving/drenering til ferdig resultat med opparbeidet hage. Det dreier seg om et forholdsvis normalt norsk hus:
Vårt utgangspunkt for slike prosjekter bygger på en tilnærming til drenering og isolering som vi har hatt over mange år, og som SINTEF nå også har begynt å anbefale. Det innebærer bruk av diffusjonsåpne løsninger under bakkenivå, på samme måte som man i lang tid har lagt til grunn over bakkenivå. I våre prosjekter benytter vi vårt eget Isodren-system, et system som gir mange fordeler:
Vi håper dere synes dette er interessant og ønsker å følge med i tråden. Still gjerne spørsmål og bidra med synspunkter på jobben vi gjør, så skal vi gjøre så godt vi kan for å svare og argumentere for de valgene vi har gjort
Vårt utgangspunkt for slike prosjekter bygger på en tilnærming til drenering og isolering som vi har hatt over mange år, og som SINTEF nå også har begynt å anbefale. Det innebærer bruk av diffusjonsåpne løsninger under bakkenivå, på samme måte som man i lang tid har lagt til grunn over bakkenivå. I våre prosjekter benytter vi vårt eget Isodren-system, et system som gir mange fordeler:
- God drenering med plater som har dreneringskapasitet på 2000 liter/minutt/kvm i liggende stilling (gulv) og 200 liter/minutt/lengdemeter vegg i stående stilling.
- God isoleringsevne
- Kontroll på fukt da platene er dampåpne
- Unngår at vann og fukt trekker opp eller inn i veggen da platene er kapillærbrytende
Vi håper dere synes dette er interessant og ønsker å følge med i tråden. Still gjerne spørsmål og bidra med synspunkter på jobben vi gjør, så skal vi gjøre så godt vi kan for å svare og argumentere for de valgene vi har gjort
Signatur
I dette prosjektet endte vi opp med følgende etter befaring:
Fall fra innside av tomten ned mot innkjørsel og hjørnet i svingen. Garasje ved hjørne av hus ned mot innkjørsel. Her kommer vi ikke igjennom med gravemaskin, men må belte rundt huset. Se bilde under.
Bilde av passasjen fra andre siden og litt lenger unna:
Arbeid som må gjennomføres for gravearbeid kan gjennomføres:
Rekkverket som skal demonteres:
Skifer og gråsteinsmur på uteplass:
Trappene som måtte fjernes er synlig på de de forrige bildene.
Vann og kloakk må også tas hensyn til. Stoppekran ligger sannsynligvis på entrésiden. Det var muligens også en parafintank her. Antagelig går kloakken ut sammen med vannledningen.. Måler og stakeluke finnes på innsiden av boden. Takvann går ned i betongrør, totalt 4 stk. Det var usikkert hvorvidt disse er ledet videre eller om de bare går ned i steinfylling i hjørnene.
Steinar - Daglig leder i Fukt og Dreneringsteknikk as
Interessant å følge, håper på mange bilder!
Her ser vi røtter som tyder på at det har vært mye fuktighet mellom grunnmurspapp og vegg.
Røttene følger veggen helt ned til sålen.
Her er gavlvegg og hjørne på langsiden gravd opp. Øverst i bildet ser vi kum for tilkobling av drensledning.
Første langside. Veggen har bra overflatebehandling. Slemming og fin hulkil /overgang mot sålen. Av fargen nederst på muren/sålen ser vi at muren trekker vann.
Det er bra med pukk rundt gammel drensledning og under sålen. Men drensledningen/overløpet lå for høyt – derfor har det også vært en del kapillærsug opp i konstruksjon. Konstruksjonen står egentlig med føttene i vann.
Steinar - Daglig leder i Fukt og Dreneringsteknikk as
Tilstrekkelig avstand er viktig her – faktisk er det slik at 80 % av kjellere som trekker vann ikke gjør det på grunn av tette drensrør, men på grunn av at drensrørene ligger for nært opp mot underkant av sålen. I dette prosjektet har vi brukt rundslissa stive 110mm rør. Mange diskuterer om slissene skal ligge opp, på siden eller ned mot grunnen når det gjelder drenering av kjeller og grunnmur. Men jo lavere ned slissene ligger, jo lavere vil vann-nivået stå i grunnen under muren. Husk - drensledningen er selve overløpet som bestemmer vannstand i bakken rundt huset.
Regelen er derfor at fra den øverstliggende slisseåpningen på røret minst blir liggende jevnt med underkant sålen. Dersom konstruksjonen står på stabile masser som steinfylling så kan man gjerne legge drensrøret i underkant av stein/pukkfyllingen. Det vil sikre at vann ikke når opp til konstruksjonen i perioder med for eksempel mye smeltevann og nedbør. Nede i bakken – under dreneringsledningen vil det alltid bli stående vann – et vannspeil. Dette vannspeilet må aldri nå muren.
På neste bilde ser vi at plater og drensrør er montert og det er klart for fylling med pukk over drensledningen opp mot ISODREN-platene.
Dette er gavlveggen på motsatt side av tilkoblingskummen, her har vi montert en inspeksjonskum på drensledningen. En slik løsning lønner seg fordi det gjør det enkelt å kunne peile om det står vann i ledningen (da er sannsynligvis utløpet tett) og evt. konstruksjon. Ved evt. fremtidige behov kan man bruke kamerainspeksjon for å finne feil mangler på dreneringssystemet.
På neste bilde har vi startet å fylle pukk. Rikelig med pukk rundt dreneringsledningen bidrar til at vannivået stiger opp og inn i dreneringsledningen. Det vil alltid kunne finnes vann under pukken og drensledningen. Drensledningens funksjon er «overløp.
Legg merke til at pukklaget går opp imot ISODREN platen – 25cm - slik at man får et sammenhengende dreneringssjikt mot veggen og rundt drensrøret. ISODREN utgjør dreneringssjiktet mot selv konstruksjonen. Røret over filtduken er et 110mm tett overvannsrør for å lede vekk takvannet.
Siste bilde viser avgrening og oppstikk på overvannledningen - for tilkopling av taknedløp:
Still gjerne spørsmål dersom dere har noen!
Steinar - Daglig leder i Fukt og Dreneringsteknikk as
Steinar - Daglig leder i Fukt og Dreneringsteknikk as
Flott med en slik tråd med kommentarer og bilder for oss som en gang i (nærmeste) fremtiden må gjøre noe slik.
Jeg lurer på om dere i noen tilfeller anbefaler plast utenpå for å stoppe vann dersom vannbelastning er stor?
Spør fordi jeg bor i skrått terreng så jeg har mye vannbelastning i det øverste hjørne av huset. Det pipler godt inn under/gjennom grunnmuren idag for å si det slik. Kommer nok til å grave ekstra drenering litt oppi bakken på tomta for å prøve å lede noe av vannet vekk før det treffer huset.
Men siden det nok uansett vil sive en del vann inntil huset akkurat her, burde jeg ha plast utenpå isodren pga den store belatningen?
Mvh
Kristian
- Baderomsbloggen min
....
...
...