Som førstegangs huskjøpere, som ikke er redd for utfordringer, var vi på leting etter et mindre hus/leilighet som vi kan gjøre mye selv på, som det er mulig å få god verdiøkning på om man gjør de rette tingene.
Vi var først i budrunde på et hus i samme type hus som vi endte opp med å kjøpe, men der ga vi oss på 700 000, da vi følte at det ble for mye å gi for et slikt hus, spesielt når det var mye som måtte gjøres.

Etter den budrunden la vi hus helt på vent, og tenkte at da skulle vi vente til 2013 før vi begynte å se på noe nytt, så kunne vi heller spare oss opp litt mer egenkapital osv.
Og akkurat da vi hadde lagt oss en slagplan så dukket det opp ett dødsbo, med en takst på 500 000, og da så vi nærmere på det. Endte med at gubben dro på visning, da jeg måtte være på jobb. Og det førte til at vi bydde på huset, og vant budrunden uten at jeg engang hadde fått sett huset på innsiden engang.
Det var mildt sagt litt skummelt for min del. Men var med godt mot etter at vi hadde fått huset til 130 000 under takst, altså til 370 000.

Selve huset er fra 1920, og er i grei teknisk stand. Med huset så fulgte det med en STOR fjøs, en sagstue fra tidlig 1900, garasje fra ca 1935, og en garasje som var bygd på 1960-tallet. Vi fikk altså mye for pengene.
Grunnen til at vi fikk det så billig er i hovedsak at fjøsen ikke er i topp stand, men vi er ikke redd for en utfordring der. Men vi var heldig med at advokatene som holdt visning var i de to andre husene som også lå ute til salgs, så det gjorde at leietakeren som bor i huset hadde ansvaret for visninga. Og det gjorde sånn at nesten ingen turte å gå inn i huset engang. Noen ganger må man bare ha flaks.


Huset er på ca 55 kvm. Lav takhøyde, men det er naturlig spesielt siden det er et så gammelt hus. Og det kommer nok til å bli sjarmen med huset.
Foreløpig så har vi ingen bilder fra innsiden av huset, da vi venter på at leietakeren skal komme seg ut fra huset.