14,523    36    0  

Bjørkeved fra baltikum - lavere brennverdi?

 251     0
Enkelte hevder at bjørkeved fra baltikum har lavere brennverdi enn "norsk" bjørk da baltisk bjørk har lavere densitet pga. at den vokser raskere. Stemmer dette eller er det bare en myte?

Har ikke funnet mye om dette, men fant en artikkel der en forsker ved Norsk institutt for skog og landskap hevdet at det ikke var vesentlige forskjeller mellom norsk og baltisk ved med tanke på brennverdi. Andre igjen hevder at baltisk ved gir 30 % mindre brennverdi...

Noen som har peil/erfaringer?

   #1
 221     tja     0
Dette høres ut som, og er, en god skrøne av en historie som norske vedhuggere har "plantet" i markedet. Gjett en gang hvorfor?

Myte kort og godt, det du derimot bør passe på er at du får tørr ved, eller kan lagre den selv til den er tørr, enten den er fra Baltikum eller fra Norge. En fuktmåler får du billig i dag og det er bare å stikke den inn i veden og sjekke. Før du betaler:)
   #2
 3,210     Vestlandet     0
Norsk inst. for skog og landskap bør være en bra referanse. Ellers kan man måle densiteten selv. Lage to vedstykker med likt volum, et norsk og et baltisk. Tørke dem, x ant min på y grader i steikovnen. Deretter måler man vekten.
   #3
 3,387     0
Ved samme tørrhetsgrad avgir 1 kg norsk bjerkeved like mye energi som 1 kg baltisk bjerkeved. Om noen mener å kunne bevise noe annet er jeg lutter øre.

Husk at det er store differanser på den norske bjerka også. Tidligere fyrte jeg bare med bjerk som var hugget så høyt oppe at den grenset til fjellbjerk. Trærne var vesentlig mindre enn bjerk som har vokst i "lavlandet" men årringene satt så tett at de var nesten ikke til å skille fra hverandre. Fjellbjerk har jeg også fyrt en del med.
Felles for dem alle er at en kilo bjerk avgir en bestemt mengde med energi så lenge fuktigheten er konstant.
1kg gran=1 kg furu=1 kg bjerk = ved samme fuktighetsgrad avgir de samme mengde energi. Men volumet på dem er svært ulikt slik at om en måler en favn så vil furu gi minst, så gran og bjerk mest med fjellbjerk helt øverst av disse når det gjelder energi. Osp og or kan lett sote mye i pipa om de brenner med lite trekk, men eik er fin ved men litt for dyrt de fleste steder. ;)

Desværre ikke meg som har forsket på og funnet ut dette men det er bare tatt fra opplysninger hos nevnte inst. og det stemmer utrolig godt med egne erfaringer.
   #4
 3,210     Vestlandet     0
Brennverdien pr kg er ikke HELT lik mellom treslagene, men den varierer svært lite.
   #6
 262     Ved siden av naboen     0

Det jeg savner på slike lister er hegg, som jeg har en del av.


Er vel bare fyre med den det. Varmt blir det uansett..

Hegg har nok ganske bra brennverdi da den er ganske saktevoksende..

Jeg fyra med epletre ifjor og den var veldig fin...

  (trådstarter)
   #7
 251     0
Takk for svar.

Men vil en 40 liters sekk med norsk bjørk veie mer enn en tilsvarende sekk med baltisk bjørk forutsatt samme fuktnivå og pakketetthet? Dette pga tregere vekst på den norske bjørka...

   #8
 111     0
Min erfaring er fra ifjor vinter, jeg gikk tom for norsk bjørkeved og kjøpte derfor  20 sekker med latvisk bjørkeved. Denne luktet veldig annerledes, brant fortere, og asken som lå igjen var mye mer finkornet enn den norske bjørka. Det er min erfaring.
   #9
 3,258     Akershus     0

Min erfaring er fra ifjor vinter, jeg gikk tom for norsk bjørkeved og kjøpte derfor  20 sekker med latvisk bjørkeved. Denne luktet veldig annerledes, brant fortere, og asken som lå igjen var mye mer finkornet enn den norske bjørka. Det er min erfaring.


Dvs at den brant bedre og ga mer varme? Mer for penga?

Men luktet veldig annerledes? Tror bjørk lukter bjørk uansett hvor du "plukker" den men kanskje transport/lagring har gitt annen lukt?
Signatur
   #10
 3,210     Vestlandet     0
Det kan jo være at det som er merket bjørk fra utlandet er en annen art enn vanlig dunbjørk. Bjørk er jo bare et slektsnavn.
   #11
 111     0


Min erfaring er fra ifjor vinter, jeg gikk tom for norsk bjørkeved og kjøpte derfor  20 sekker med latvisk bjørkeved. Denne luktet veldig annerledes, brant fortere, og asken som lå igjen var mye mer finkornet enn den norske bjørka. Det er min erfaring.


Dvs at den brant bedre og ga mer varme? Mer for penga?

Men luktet veldig annerledes? Tror bjørk lukter bjørk uansett hvor du "plukker" den men kanskje transport/lagring har gitt annen lukt?


Nei, følte jeg brukte mer ved, foretrekker den norske. Har derfor kjøpt inn mer ved i år for å unngå å gå tom. Men jeg synes den latviske var en grei nok erstatning.

Lukten på den var som en svett latvier, hehe.
   #13
 451     Stavanger     0

Dette høres ut som, og er, en god skrøne av en historie som norske vedhuggere har "plantet" i markedet. Gjett en gang hvorfor?

Myte kort og godt, det du derimot bør passe på er at du får tørr ved, eller kan lagre den selv til den er tørr, enten den er fra Baltikum eller fra Norge. En fuktmåler får du billig i dag og det er bare å stikke den inn i veden og sjekke. Før du betaler:)

Fuktmåler for å måle fukt i egen ved??? Ok, om man digger dubbeditter. Om man ikke er frelst av dubbeditter eller ikke ser poenget ved å kjøpe en kan man enkelt og greit legge en liten klatt zalo på ende veden i den ene siden, og så blåse i den andre. Kommer det bobler er den fyrings tør, om ikke "må" den ligge litt til. Skriver "må" fordi man selfølgelig kan brenne fuktig ved, men da går mye av energien til å tørke veden, ikke til å varme opp huset. Så er den jo ikke fult like antennelig som tørr da....
   #14
 340     Nord-Norge     0
Jobbet i vinter som var på en bedrift som kjøpte inn bjørk i 40 liters sekker fra latvia.
Vi produserte også av eget norsk bjørk.
Jeg kan med hånda på hjertet ikke si jeg merket noen forskjell på slutt produktet.
Eneste forskjellen var at veden vi fikk fra latvia var mye tørrere en den som vi kappet selv.
Der lå fuktigheten på mellom 7-10 %, og den vi produserte lå rundt 12-15 %

Har ingen mot forestilling mot å kjøpe fra baltikum, og jeg vet at hvis den bedriften jeg jobbet ved, tar inn ved der i fra i år også, så kommer jeg til å kjøpe av den.

Er en flere som kan gå i lag, er det jo bare å kjøpe en full semi fra latvia med 40 liters sekker.
Mener vi fikk dem levert for omlag 35 kr sekken inkludert frakt, og på en semi er det rundt 1500 sekker.

   #15
 1,027     0
Dette med seintvoksende norsk bjerk er en myte; vokser som ugress. Bare å følge med en hogstflate over et par år.

   #16
 3,387     0

Jöss, lukter svette latviere annerledes enn svette Nordmenn?
Det var ny informasjon for meg..

Mulig dette ogsaa var en "fölelse" ;)


Sånne latterlige kommentarer sier mer om opphavsmannen enn de har slenger drit om.
   #17
 3,387     0

Dette med seintvoksende norsk bjerk er en myte; vokser som ugress. Bare å følge med en hogstflate over et par år.




Har du sett hvor høy ei fjellbjerk er etter femten år? Det er jaggu ikke noen myte at bjerk som vokser på 5-600 meter over havet vokser sakte.
   #18
 3,387     0

Brennverdien pr kg er ikke HELT lik mellom treslagene, men den varierer svært lite.


Men varierer den mer enn variasjonen innenfor hver treslag. Ofte måler en variasjoner mellom ulike objekter, men så er variasjonene slik at det er overlappinger.

Feks at den ene er 95 og den andre er 97 men begge er pluss minus 2. Da er det egentlig ingen forskjell. For da kan du finne to ulike kubber med ekksakt samme brennverdi.
   #19
 204     Østlandet     0
Mitt inntrykk av noe fuktig baltisk ved fra i fjor er at den er bemerkelsesverdig lett i forhold til zalo-testen og brennevne. Det er nesten så jeg vil påstå at man får mindre masse pr volum, og da hjelper det ikke at 1 KG ved har lik verdi ved lik fuktighet.

Men det er rimelig subjektivt og kommer fra en som i utgangspunktet var skeptisk til baltisk ved da...
   #20
 3,210     Vestlandet     0
Det er et godt poeng. Tabellen er oppgitt uten variasjon, så det vet jeg ikke. Men trolig varierer det også en del innenfor hvert treslag.
   #21
 37     0

Brennverdien pr kg er ikke HELT lik mellom treslagene, men den varierer svært lite.


Problemet er at man kjøper ved målt i volum, ikke kg. Det skulle vært lovpålagt å opplyse om vekten på vedsekkene, det ville løst problemet
   #22
 3,387     0
Ja, om ved ble solgt etter vekt og ikke volum ville det vært mye lettere å vurdere hva man fikk. Men ved er jo ikke billigere enn strøm så lenge en kjøper veden. Det er det mange som glemmer. :-)

Fordelen med ved er at man som oftest fyrer akurat når man vil ha varme slik at det vblir veldig effektiv fyring/oppvarming. Og det er det som gjør at ved kan være konkurrasnedyktig. (Fanken ta disse tastene, de henger ikke med når jeg skriver fort)
   #23
 116     Nordland     0
Baltisk eller ikke... densitet påvirker nok brennverdien, det er jo det som burde være spørsmålet, og ikke om trevirket er Baltisk eller ikke. Føler meg nok så sikker på at jo høyere densitet bjøka har, jo mer energi gir den pr. samme volum. Marginalt, tja.. kanskje?
   #24
 2,413     Ønsker ikke besøk av deg     0
Jeg vil påstå at dette er sprøyt. La de som påstår dette bevise det på en seriøs måte(kalorimeter). Synsing kan alle komme med. Mongolide har helt sikkert sin klare mening om dette, de også.

Det som derimot dere bør fokusere mer på, er innholdet av vann. Som kjent, så krever det veldig mye energi ved å gjøre væske om til gass (H2o). Jo mindre vann i veden, jo mer energi får du ut av den.
   #25
 116     Nordland     0
Egentlig burde forrige innlegg stå ukommentert... Selvfølgelig skal psykisk utvh. også få ha sin mening! Synsing er nå en del av foruminnlegg, men ditt innlegg burde vært plukket bort ærligtalt! Selvfølgelig vil fukt i trevirke påvirke hvor mye varme det kan levere-velkjent for de som har levd noen år! Ellers så kan kanskje Hondaen komme med et seriøst teoretisk innlegg vedrørende densitet/fuktighet og hvordan disse faktorene spiller inn på energi/nyttegrad, og da med henvisning fra sikre kilder...?
   #26
 204     Østlandet     0
Egentlig burde det ikke være lov å diskutere noen ting uten å ha en doktorgrad innen emnet å vise til...
Forumet hadde blitt bra interessant å lese da  :-\
   #27
 3,387     0
Så du mener om jeg forstår deg riktig at det som spiller noen rolle er kun hvor tørrveden er. 1 favn furu med 5% fugtighet gir mer energi enn en favn bjerk med 8% fuktighet.

Er det dette du forsøker å få oss til å akseptere som en sannhet??

   #28
 3,387     0

Egentlig burde det ikke være lov å diskutere noen ting uten å ha en doktorgrad innen emnet å vise til...
Forumet hadde blitt bra interessant å lese da  :-\


Hvilket forum?? Jeg vet om tre her med doktorgrad. Blir ikke mye forum av det.

Hvorfor stoppe ved en doktorgrad, den er ikke så mye verdt. Legg lista på professor. Da snakker vi.  ;D ;D ;D
   #29
 1,027     0


Dette med seintvoksende norsk bjerk er en myte; vokser som ugress. Bare å følge med en hogstflate over et par år.




Har du sett hvor høy ei fjellbjerk er etter femten år? Det er jaggu ikke noen myte at bjerk som vokser på 5-600 meter over havet vokser sakte.



Har tilgang på 2700mål skog, ligger ca 400 moh i snitt; og det vokser bjerk som ugress. Har også hytte på fjellet (Oppdal-ca 800moh) og der vokser det noe saktere, men nede i bygda, hvor folk handler "fjellbjrøk, vokser det akkurat like j..ig som andre steder.
   #30
 7,686     Bærum     0


Brennverdien pr kg er ikke HELT lik mellom treslagene, men den varierer svært lite.


Problemet er at man kjøper ved målt i volum, ikke kg. Det skulle vært lovpålagt å opplyse om vekten på vedsekkene, det ville løst problemet
Da ville de vel bare solgt enda mer våt ved enn de gjør i dag.
   #31
 3,387     0
Ja, en lurer ikke luringene. Bacon sprøyter de inn vann i så hvorfor ikke tørke veden litt dårligere.

I Kabul solgte de mange typer ved. Opptenningsved, matlagingsved, fyringsved og div div. Samme i Mogadishu der sorterte de også vedeni mange ulike kvaliteter til ulik bruk. Mens her er det bare bjerk, furu, og sortert etter hvilken sort tre den kommer fra.

Tviler på at særligmange vedselgere kan si noe om fuktighetsgraden i veden de selger. Tørr og god ved,tenker jeg en får som svar om en spør.
   #32
 1,027     0
Det var helt vanlig her i Norge også for en generasjon eller to siden å ha ulike typer ved i skottet; forskjellige treslag, klyvd i ulike størrelser, risved i knuter og bunter, og flis. Kunnskap som forsvant ut døra med vedkomfyren når strømmen kom.
   #33
 3,387     0
Der kan du se, vi hadde mer kunnskap om materialer tidligere.  Men det høres jo svært fornuftig ut for tidligere var man avhengig av fyring på en helt annen måte enn i dag.

Vet du noe mer om hva de sorterte veden etter og hvordan de ulike sorteringene ble brukt. Slikt er alltid artig å høre om dersom noen kan om det.
   #34
 642     Trøndelag     0
aasg: veden jeg selger har garantert maks 18% fuktighet.
og jada, den er fra baltikum. Har plenty av skog selv, men er det lønnsomt å hugge denne til ved?

men den galskapen er en helt annen sak!
   #35
 1,027     0

Vet du noe mer om hva de sorterte veden etter og hvordan de ulike sorteringene ble brukt. Slikt er alltid artig å høre om dersom noen kan om det.


Samler litt info når jeg prater med gamle folk, det er helst kvinnfolk som sitter på denne kunnskapen og med litt smisk og interesse for tradisjonsmat får en vite litt. En eller annen gang får en vel skrive litt om det.

Om har anlegg for nerding (er det et ord?); det er utgitt en veldig bra bok om samisk bål/vedtradisjon; over 300 sider med masse info.
Boka heter "Eld-flammor och glød", forfatter er Yngve Ryd.


Import av ved er jo totalt idioti men et forståelig resultat av det høye kostnadsnivået i Norge.
   #36
 615     Øvre Eiker     0
Jeg ser godt hva du mener, iverta. Jeg hogger litt ved selv på hobbybasis, og jeg ser jo at det ikke blir veldig høy timebetaling i forhold til å kjøpe ved i storsekk (i forhold til disse tilbudene på 40l sekker fra diverse byggvarer o.l. er en annen sak). Selvsagt vil en proff med proff utstyr hogge fortere, men likevel.

Jeg ser på vedhogsten min som en fin avveksling fra en kjedelig jobb og fin trim, men skulle jeg leve av det hadde det blitt nedgang i inntekten.