Du har to etasjer pluss loft. Dvs plenty høyde på pipa. Høyde over tak har neppe noen betydning i vindstille vær med god fyr i ovnen. Kravet om høyde er for å sikre at du ikke får returvind ned pipa grunnet turbulens i vind.

Lecapipa tror jeg kan ha litt stor diameter for optimal trekk. Dersom det brenner greit i ovnen og det ikke blir varmt, tror jeg rett og slett at ovnen er liten.

Det kan være for god trekk. Vi fyrte i en koie en gang i mye vind, du kunne holde på hjørnet av ovnen etter mange timer, all varmen gikk i pipa. En bekjent monterte spjel som trekkregulering på rør fra ovn til pipe. På gammel ovn hadde dette ikke vært nødvendig.

Har du et bilde av ovnen? Noen av de gamle ovnene har veldig dårlig virkningsgrad.

Hei!

Har en jøtul 602 som midlertidig ovn i kjeller'n, element pipe på ca.10m.
Her virker det som om det er for mye trekk. Ved litt åpning på trekken høres det ut som en jet-turbin inni der.
Veden brenner fort opp og føler jeg får lite varme ut av den. Mistenker at mye varme forsvinner opp pipa.
Skal prøve med spjeld på røykrøret til vinteren.

John L

Det var interessant. At diameteren i pipen kan være for stor, slik at det blir for stor trekk i vedovnen?

Har nemlig heller ikke noen glede av peisen i 1. etasje, for har på følelsen at all varmen fra vedkubene går ut gjennom pipa igjen. Tenkte det var naturlig fordi man åpner spjelet ved bruk. Fikk vite man kunne "bygge skap" rundt peisen.

Slik ser vedovnen ut:

Nå er jeg på tynn is, men mener å huske fra da vi bygde at parafinovn skulle ha tynnere pipeløp enn vedovn. Det fordi parafinovnen klarte seg med mindre luft og røret måtte være tynnere for å få nok fart.

Hm. Her står det at feieren har sagt:

Pipen har 2 rør.

Ett for oljefyren
Ett for peis og vedovn

Pinje Friday, August 26, 2016

Det var interessant. At diameteren i pipen kan være for stor, slik at det blir for stor trekk i vedovnen?

Har nemlig heller ikke noen glede av peisen i 1. etasje, for har på følelsen at all varmen fra vedkubene går ut gjennom pipa igjen. Tenkte det var naturlig fordi man åpner spjelet ved bruk. Fikk vite man kunne "bygge skap" rundt peisen.

I henhold til Jøtuls egne data, er nominell avgitt effekt 6kw, hvilket ikke er ubetydelig, med maks på ca 9kw. Nå vet jeg ikke om din ovn er lik den som selges i dag, er den for eksempel rentbrennende? Så jeg vet ikke om tallene er direkte sammenlignbare... Og jeg vet ikke jeg nok om huset ditt for å bedømme en temperaturstigning på 2 grader, men følgende betraktninger på generelt grunnlag vil jeg driste meg til å komme med:

Tar det for gitt at du brenner skikkelig tørr ved av god kvalitet? Dersom veden ikke er tørr, vil all energien som skulle vært avgitt som varme bli brukt til å holde fyringsprosessen i gang. Og er det gammel og porøs ved, er brennverdien så som så...

Du har regulert til-luften skikkelig? Med det mener jeg: (Jeg har en svigerfar som er med å drifter fyringsanleggene til Akershus energi, så han vet hva han snakker om. Samt at det jeg nå skal si, høres fornuftig ut...) Når du har fått skikkelig fyr i ovnen, skal luften stenges så mye at det akkurat ikke soter. Fordi: For mye luft vil bare kjøle ned hele forbrenningprosessen, mens akkurat nok luft gjør at forbrenningen skjer optimalt, uten at prosessen kjøles ned... Han tuklet litt med luft-tilførselen på en gammel ovn vi hadde der vi bodde før, og det var som natt og dag. I vårt tilfelle merket vi det mest på vedforbruket, for vi brukte mindre ved på å oppnå samme varmen...

Har ikke hørt at for stor pipe er et problem, hva med alle som har teglsteinspipe? Tror nok feilen ligger i en av punktene over... En ovn som du har lagt ut bilde av bør avgi *mye* varme dersom det fyres riktig....


.Thag

Tror at veden er tørr nok. For en av grunnene til at jeg satte på vedovnen, var for å bli kvitt all veden fra et tre som ble hugget for noen år tilbake. Den er lagret i et oppbevaringsrom i peisen i 1. etasje, det varmeste rommet.
Men det kan nok være ganske fuktig luft i kjelleretasjen der vedovnen befinner seg. Der er det ubebodd og derfor lav temperatur. Her la jeg veden før brenningen og kanskje den ble fuktig da.

Har passet på å åpne "gluggen" foran på vedovnen for at det skal bli nok trekk. Og før det tar ordentlig fyr, har jeg hatt døren til vedovnen halvåpen. Når det har brent en stund stenger jeg vedovnen pga brannsikkerheten. Men "gluggen" er fortsatt åpen, og kanskje for åpen. Det brenner noe skikkelig når jeg har mye ved inni, i hvert fall.

Har det noe å si om lufteventilene over vinduene er åpne? Pleier å stenge dem når det er veldig kaldt, men ikke alltid jeg husker på det.

Har også tenkt på muligheten av sprekker inne i pipen, og at det kan gi trekk. At pipen ikke er helt tett. For det er noen setningsskader i dekoren, ytterlaget på pipen inne i huset. Har aldri sjekket den inni. Pipen er fra 70-tallet, så man kan jo aldri vite.

Takstmannen godkjente ikke pipen fordi den var for kort.
Brannmannen godkjente pipen og sa jeg burde kjøpe ny, rentebrennende vedovn og lage kassett inne i peisen. Dessuten undersøke om bio-oljefyring.

Jeg ser tusenlappene rulle.

John L Friday, August 26, 2016

Skal prøve med spjeld på røykrøret til vinteren.

Røykrøret, mener du røret bakpå vedovnen som fester den til pipen? Altså ikke et ekstra rør fra vedovnen som går hele veien opp piperøret?

Du må først se på peisen og sjekke om spjel på denne tetter ordentlig. Det kan være luft som suges inn i peis som strømmer opp i pipa. Trekkregulering settes på inntakstøret, men kanskje burde du få målt undertrykk i pipeløp for å være sikker på at du har for mye trekk.

Tror at håndtaket til spjelet i peisen fikk en foreløpig reparasjon mange år tilbake, og det var noe vi skulle komme tilbake til. Det handlet sikkert om å sjekke om spjelet var tett.

Feieren sa at neste gang han kom skulle han feie, og da måtte vi feste papir på utsiden av peisen for at det ikke skulle fyke aske ut i rommet.

Men nå begynner jeg å forstå litt mer. For så rart at hvis vedovn og peis bruker det samme røret og at det går an å fyre i vedovnen når spjelet er lukket i peisen. Jeg så liksom for meg et felles spjel på toppen av pipen. Men er det slik da, at peisen (1. etasje) har et eget spjel i pipen? Mens det er åpent fra røykerøret eller inntaksrøret (røret på baksiden av ovnen) til vedovnen (kjelleretasje) og rett opp? Jeg har nok ikke orden på begrepene her.

Og takk for et konkret råd om å måle undertrykk i pipeløpet, for da får jeg noe å begynne med. Hva heter fagpersonen som utfører dette?

Vi kjøpte ny rentbrennende ovn i fjor og da leste jeg bruksanvisningen. Jeg avviker nok litt fra normen der. :p
Dette er vel og merke til en ny rentbrennende ovn.

Når vi skal starte fyringen skal spjeldet til røyken åpnes helt så føres 1/3 tilbake slik at spjeldet bare er 2/3 åpent. Tilluft under peis skal være åpen. Fyr i peisen ha døren på gløtt for å skape trekk. Når glasset er for varmt å ta på skal døren lukkes. Når det har tatt skikkelig fyr i peisen skal tilluft stenges helt.

Fruen har ikke fulgt helt med når jeg har vist henne, selv om det er henne som er frysepinne. Men hun lar alltid tilluften stå åpen og da skjer to ting, veden brenner betydelig fortere opp og det blir ikke i nærheten så varmt som når jeg fyrer.

Jeg har alltid trodd at tilluft MÅ være åpen, men peisen får på en eller annen måte tilført luft via pipe. Det er bare en etløps stålpipe og ingen annen tilførsel, det vet jeg da jeg selv har montert den.

Disse jernovner er vedsluker, ikke tilfeldig at de blir kalt for rundbrennere, varme så lenge en fyrer, og kalde med en gang da det slukner.
Jeg har vokst opp med kakkelovner (magasinerende ovner), da fyrte vi en eller to ganger om kvelden med ca. 10 bjørkeklubber av litt størrelse, da var ovnen god og varm, men brente ikke, satt ofte og varmet meg mot den da jeg var unge, og da var sidene fortsatt varme på morgenen. Dvs. mindre ved enn vi bruker i en gammel Jøtulkamin (slik med marmorramme) i løpet av noen timer.
Sats på magasinerende om mulig, en i familien har litt byggeplaner, der bør det bli klebersteinsovn med tiden. (De er ganske dyre og veldig tunge, så gulvet bør være i orden.)

Ja, da tenker jeg at jeg har hatt for mye tilluft, fordi noen sa det var viktig med nok trekk. Hvis det er her man justerer tilluften, rød ring på bildet:


Men kan ikke huske at denne "gluggen" stod åpen tidligere da vedovnen var mer i bruk. Men kanskje det betyr at den varmet bedre før, da? Da var tilluften avstengt og døren stod en del på gløtt. Merker at jeg ikke stoler verken på ovnen eller pipen. Men nå har jeg fått konkrete tips om hva jeg bør undersøke.

mckaos86 Saturday, August 27, 2016

Jeg har alltid trodd at tilluft MÅ være åpen, men peisen får på en eller annen måte tilført luft via pipe.

Den får tilført luft via pipe fordi spjelet ditt er 2/3 åpent?

Nå har jeg ikke vært oppi pipen min og sett etter spjelet. Men jeg har ett spjel i peisen. Spjelet er stengt når vedovnen er i bruk. Har spjelet i peisen noe å si for vedovnen?

At ovnen henter forbrenningsluft fra pipa betviles. Sikker på at det ikke er et spjell til for "tilleggsluft"?

Rentbrennende ovner har normalt to spjell for luft: en for oppfyring, og en som primært brukes senere under fyring.

Enkelte nyere piper har forbrenningsluftkanal i pipa. Dette er en egen, adskilt kanal og friskluft ledes inn til ovnen gjennom egen kanal eller slange. Dette er funksjonsmessig å sammenligne med en ventil i ytterveggen. En oppnår imidlertid mindre trekk i stua og får noe ekstra kjøling av røykgassen pga varmesmitting mellom kanalene i pipa.

Spjell i røkrøret på en vanlig ovn har jeg aldri sett. I gamle kokskaminer finnes imidlertid ofte et oppfyringsspjell inne i ovnen. Dette skal være helt lukket når det er god fyr i ovnen.

Hjelpema Saturday, August 27, 2016

Jeg har vokst opp med kakkelovner (magasinerende ovner), da fyrte vi en eller to ganger om kvelden med ca. 10 bjørkeklubber av litt størrelse, da var ovnen god og varm, men brente ikke, satt ofte og varmet meg mot den da jeg var unge, og da var sidene fortsatt varme på morgenen.

Jeg har i mange år hatt noe av det minst økonomiske som tenkes kan for vedfyriing: En helt åpen peis. Den er ingenting å varme huset med, men jeg elsker den intense strålevarmen fra den store glohaugen, og kryper så langt inn i peisen at folk lurer på om jeg vil opp gjennom pipa... Jeg vet at det suges så mye luft opp pipa, som må erstattes av frisk/kald luft utenfra, at stua vil være relativt kjølig neste morgen.

Men pipa går gjennom to fulle etasjer + loft - gammel teglsteinspipe. Den blir god og varm, og gir god luning i det meste av 2. etg. både på barnerom, det store soverommet og i gangen ut mot badet. Har vi hatt peisbål om kvelden, er ytterveggene på pipa halvvarme neste morgen, og selv utpå ettermiddagen er murpussen lun om du legger hånda på den.

Antagelig er energiregnskapet negativt hvis jeg ser på stua isolert (ihvertfall er det de som påstår det): Der trekkes det inn så mye friskluft at temperaturen neste morgen er lavere enn hva den ville vært uten peisbål. (Jeg har aldri målt, men protesterer ikke når noen hevder det.) For huset som helhet, med den varmen soverommene og gangen mottar (det er ingen annen oppvarming der) blir antagelig regnestykket et helt annet. Fortsatt dårlig utnyttelse - det skal jeg ikke protestere på, men langt fra så elendig som mange vi ha det til.

Når jeg nå får satt inn rentbrennende peisinnsats og stålløp i pipa vil trolig vedforbruket gå drastisk ned. Men trolig må jeg også tilføre mer varme i 2.etg, siden pipemuren neppe vil være varm og lun hele natta gjennom. Jeg mistenker at når TS forteller at det ble bare to grader varmere, har han ikke fanget opp all varmen som pipa ga fra seg i 2.etg. Det er vel forskjell på teglstein og leca - jeg vil tro at lecaen ikke slipper like mye av varmen fra røykgassene gjennom. Men likevel har vel enhver pipe - selv i leca - en ikke uvesentlig magasinerende effekt.

En annen side ved det er naturligvis om du får utnyttet varmen fra pipa. Når det er tretti blå ute er det en velsignelse å ha en varm pipe på soverommet, men hvor ofte er det det? Sitter du foran peisbålet en lun høstkveld er det ikke så prekært å gi soverommet oppvarming for natta. Og det er nok en mer vanlig situasjon, ihvertfall hos oss. Så jeg kommer ikke til å kansellere planene om rentbrennende peiskassett!

keal Saturday, August 27, 2016

Når jeg nå får satt inn rentbrennende peisinnsats og stålløp i pipa vil trolig vedforbruket gå drastisk ned.

Jeg har ikke tenkt så mye over vedbruket, mest på at det skal bli varmest mulig i huset og best utnyttelse av varmen. Jo det handler om vedforbruket også.

Vedovnen står i kjelleretasjen og da stiger varmen opp, slik at jeg drar nytte av den i begge etasjer. Rehabilitering av den åpne peisen i 1. etasje gir bedre varme bare i 1. etasje, for varmen stiger vel ikke ned.
Jeg mener hvis jeg skulle velge å fornye en av varmekildene, hvilken er den lureste?

Har sett hvordan de rehabiliterte en gammel pipe som var eldre enn min på nettet. De stod på taket og senket et videokamera ned i pipen. Etterpå ble den fylt med ny sement eller hva som brukes, og det ble laget et smalt rør (avstøpning/hulrom) ned i løpet. Og pipen var som ny.

Stålløp i pipen. Er det en løs del som settes inn i pipeløpet, eller innebærer det også å mure/støpe i veggene rundt.

KjellG Saturday, August 27, 2016

At ovnen henter forbrenningsluft fra pipa betviles. Sikker på at det ikke er et spjell til for "tilleggsluft"?

Usikker på hva jeg tenkte når jeg skrev det jeg skrev. Jeg må ha tenkt på noe annet.

Jeg justerer sekundærspjeldet til 2/3 og stenger primærspjeldet. Ovnen har da et tretiærspjeld også vist nok som jeg ikke kan justere.

Pinje Saturday, August 27, 2016

Jeg mener hvis jeg skulle velge å fornye en av varmekildene, hvilken er den lureste?

Jøje meg så mye det går an å si om dette temaet. Man skulle tro det var rakettvitenskap.
Har du prøvd å dempe trekken litt? Ble det bedre?

Ovnen du har i kjellern er knallgod, og jeg er hatisk motstander av åpen peis som "varmekilde", det er heller et "marshmallowstilberedningssted".

Om du vil gjøre noe i kjelleren kan du kanskje la ovnsrøret løpe litt opp før den går i pipa. Jeg kan nemlig ikke finne en påbygningsdel til Jøtul 3.

Noen ganger skal man jo steke marshmallows også

Personlig har jeg ikke mye sans for akkurat det stoffet, men i alle de år jeg har hatt åpen peis har jeg satt umåtelig pris på intens, direkte strålevarme fra bålet. Når jeg nå velger en peisinnsats er det et essensielt krav at dørene skal kunne åpnes skikkelig, skyves til siden, så jeg kan få den samme direkte strålingen når jeg ønsker det, ikke gjennom glassruter. Selv om det ikke tilfredsstiller kravene til maksimal oppvarming av boligen - ikke akkurat mens jeg har dørene åpne, ihvertfall. Det er en gang innimellom. Men muligheten må være der.

Så om du er ytterst kritisk til min nytelse av direkte strålevarme fra bålet, så får du meg ikke fra det!

Jøtul nr 3 skal varme godt, men vet fra andre at den av og til krevde mere luft når en tenner opp så dør på gløtt da kan være nødvendig (kald pipe og spesielt hvis spjell på peis ikke er helt tett eller er åpent). Hvis en kosefyrer i denne er den ikke effektiv men er ikke så gal hvis en har behov for mye varme. Men trek ventilen må skrus så mye ned at det forsatt brenner godt og da vil en føle etter kort tid at ovnen blir mye varmere. Dette siden den da også begynner å forbrenne mere av veden og i tillegg ikke tar med seg så mye opp i pipen. Er det topp rør på ovnen er det enkelt å byte med et nytt listed som også har top rør bare en velger ovn som ikke er for høy, men ut i fra TS sitt behov virker det som om han kan utnytte mye varme der ovnen står og da er ikke denne så veldig gal.

Har en Jøtul F3 sjøl (rentbrennende versjon av TS sin), og den varmer ihvertfall veldig godt.
Under opptenning er begge spjell åpne, samt døra hvis det trengs.. Men når det har blitt litt varme så stenger jeg døra samt spjellet på døra, og setter primærspjellet (over døra på min) ned til ca. halv.. Stua blir ei badstue.

Hvis du har lagret veden innendørs i flere år, så er den antakelig knusktørr, og brenner fort om den får tilgang på nok luft.

Vi har storebroren, en Jøtul Peis 8. Heldigvis hakket mer moderne, med luft ovenfra, men langt fra rentbrennende.

Om en sånn ovn får tilgang på veldig mye luft, med veldig tørr ved, vil den ta til seg alt den får, og sende det meste opp pipa. Vanligvis er det bare fint med god trekk, men det kan bli i overkant. Vi har noen ganger glemt døra på gløtt etter oppfyring, og da forsvinner bare veden uten at det blir noe varme av den. Et røykgasspjeld er antakelig mer fornuftig enn å stenge trekken

Om målet bare er å fjerne ved, så kjør på. Ønsker du å aktivt bruke ved for å varme huset, vil jeg anbefale at du bytter ut ovnen med en rentbrennende. Da får du uten videre dobbelt så mye varme ut av veden.

Peisen din er, som andre er inne på, kun til å grille marshemellows i, eller fjerne ved. Av ved du putter inn der, kan du regne at 90% av varmen går opp pipa. Med gammeldags ovn går nok minst 60% opp pipa, mens i en rentbrennende bør det være mulig å begrense det til 20-25%.

Når du fyrer nede, gir det varme i pipa, som igjen gjør at den åpne peisen vil stå og suge luft ut av rommet den står i. Fordelen er at du får en slags ventilasjon av det, men du drar også inn mye kald luft. Se om du får stengt spjeldet til den.

Vekten på veden bestemmer hvor mye effekt det er i den. All ved har samme effekt pr. kg, men fuktighetsinnholdet drar selvsagt ned. Det er også stor forskjell på hvor tett veden er, så hard og løs ved brenner på helt forskjellig måte.

Takk for alle gode råd!
Det med trekken virker vesentlig og skal prøves ut! Høres ut som det er flere spjeld eller ventiler på de nye ovnene.

Røykgasspjeld har jeg ikke hørt om før.

Vedovnen har bakmontert rør.

Røykgassrør brukes for å begrense røyken ut, i stedet for å begrense tilgangen på friskluft. Moderne ovner har gjerne spjeld for å begrense røyken. De sørger også for å tilsette oppvarmet luft høyt oppe i ovnen for å gi en ekstra forbrenning av røyken. Man ser godt forskjellen når man fyrer. Med gammeldags ovn brenner det litt rett over vedkabbene, mens med rentbrennende, brenner det mer i hele kammeret, mens veden omtrent ligger i bunnen og gløder.

Røkgassspjell har du på peisen din. Har aldri sett en vedovn med slikt spjell.

Moderne ovner har gjerne to spjell: primærluft, mest for opptenning, sekundærluft, luft senere i forbrenningen.

Vår gamle kokskamin med ved ble fyrt med trekken nede åpnen/askedøra åpen og shuntspjellet i toppen åpent under opptenning. Ved god fyr ble alt nede stengt, shunten stengt og sekundærluft via spjell i ileggsluka på toppen.

Av de rentbrennende ovnene jeg har vært borti, har alle hatt spjeld for røykgassen.

En ganske utbredt modell er Jøtul F373
http://jotul.com/no/produkter/vedovner/f-370-serien/_attachment/36269?_download=true&_ts=1518bca4cc3

Finner ikke noe om røkrørspjell under røkrør. Finner ikke noe om betjening av røkrørspjell under opptenning s 17.

Slekta har en Scan 22, ikke noe røkrørspjell.

Det finnes mao minst to rentbrennende uten røkrørspjell.

Altså tydeligvis ikke noen selvfølge. Sikkert forskjeller der som på mye annet.

Jøtul du viser til er oppgitt med virkningsgrad på 73%. Kanskje en sammenheng mellom manglende funksjoner og dårlig virkningsgrad

FYI Står litt om fyring her: http://www.sintef.no/siste-nytt/her-er-vedfyringens-abc/

Finner lite om røykgassspjell som synes relevant her. Finnes noen link?

KjellG Monday, August 29, 2016

Røkgassspjell har du på peisen din.

frodes
Når du fyrer nede, gir det varme i pipa, som igjen gjør at den åpne peisen vil stå og suge luft ut av rommet den står i. Fordelen er at du får en slags ventilasjon av det, men du drar også inn mye kald luft. Se om du får stengt spjeldet til den.


Her er peisen 1. etasje.


Er dette røykgasspjelet/røkrørspjelet?

Håndtaket virker løst og ikke mulig å vri helt til den ene siden. Får ikke skjøvet noe særlig på klaffen/skuffen o.l. med håndtaket.

Den sto veldig tett til veggen slik at røykrøret er kort men tror det skal være mulig. Evt i et kort skjøtestykke hvis gulvplaten er så langt ut at den kan flyttes litt frem. Hvis du skal byte ovn gir topprør et vesentlig bidrag til total varme somregel og da kan du montere hva som helst her. Ønsker du fortsatt bakkant må du treffe på høyde (tvilsomt) eller velge en som har vesentlig høyere utgang bak. Nytt og gammelt hull må ikke overlapped og bør være litt avstand.

Øverst over peisen ved utløpet til pipa?

I så fall røykgassspjell/kaldrasspjell. Skal normalt stå helt åpent under fyring til alt er brendt helt ned, og helt stengt ellers. En kan balansere det litt om det er lite fyr i peisen, men en får fort røykinnslag. Om sommeren kan det settes opp for ventillasjon.

Dersom åpent, kan det påvirke trekken i andre ildsteder.

frodes Monday, August 29, 2016

Jøtul du viser til er oppgitt med virkningsgrad på 73%. Kanskje en sammenheng mellom manglende funksjoner og dårlig virkningsgrad

Hva bør man regne som 'laveste akseptable virkningsgrad' på en vedovn eller peisikassett anno 2016? Hvor høyt går de beste?

Forrige innlegg var som innspill til Jøtul ovnen, ikke peisen. Jøtul var hjemme hos nabo og monterte dette på ny ovn der eier klaget over det samme at den ikke varmet det en burde forvente. Siden dette også var i kjeller er trekken god og måtte begrenses med spjellet i røykrøret.

Dersom trekken er for god, så kan ikke trekken reguleres med ovnens to innløpsspjell, men må hjelpes av et tredje utløpsspjell?

Hvordan sikrer en at ikke utløpsspjeller i enkelte tilfeller under bålets forløp ikke bli strupet for mye?

Får ellers ikke noe særlig googletilslag på røykspjell +rentbrennende. Ser ingen ovner når jeg billedsøker på røykspjell.

Vet ikke hva en bør forvente, men jeg trodde da at over 80% burde være en selvfølge.

Jeg ville ikke gjort allverden med ovnen som er der, og heller handlet en ny om det skal fyres en del.

Struping av røyk og struping av tilførsel gir forskjellig effekt.

frodes Monday, August 29, 2016

Struping av røyk og struping av tilførsel gir forskjellig effekt.

Dette kan jeg ingenting om. Da blir jeg nysgjerrig og ønsker å lære. Har du noen link til moderne rentbrennende ovner i villastørrelse med røykgasspjell? Finnes det noen link til teori vedr denne type spjell?

Edit: Det er ikke en missforståelse her? Det du omtaler som røykgasspjell omtaler jeg som sekundærluft?

Det er to helt forskjellige ting.
Primær kommer under veden, sekundær vises opp bak ovnen og kommer inn på toppen for å antenne røykgassene. Når det blir varmt nok, kan primærlufta stenges. Røyk er det som kommer ut igjen.

Kratki har røykgasspjeld på sine vannkappeovner.

frodes Monday, August 29, 2016

Det er to helt forskjellige ting.
Primær kommer under veden, sekundær vises opp bak ovnen og kommer inn på toppen for å antenne røykgassene. Når det blir varmt nok, kan primærlufta stenges. Røyk er det som kommer ut igjen.

Kratki har røykgasspjeld på sine vannkappeovner.

Tilbake til det svigerfar sa om luftmengder og riktig mengde , har en Varde-ovn, og den har primærluft gjennom askeskuffen, og sekundærluftinntaket et eller annet sted jeg ikke vet hvor er, men det kan strupes. Når ovnen er skikkelig opptent, stenges primærluft, og ifølge svigerfar, så er det riktig luftmengde når det akkurat *ikke* soter inne i ovnen på vegger eller "tak". Dette burde kunne tilpasses den enkeltes pipes trekk? Denne luftmengden justeres med sekundærlufta.
Røykgasspjeld har jeg aldri vært borti på små "husovner". Vannkappeovner er mulgens noe mer omfattende maskiner? (Kjenner ikke disse i detalj)
.Thag

Side 8 http://www.manualslib.com/manual/1084743/Kratki-Koza-K5.html?page=8#manual

Ligner på en moderne Jøtul 3 med to spjell.

Side 19 http://www.kratki.net.gr/media/egkatastasi/01_odigies_egkatastasis_tzakia_levites.pdf

Nedre demper fungerer på samme måte som i vår gamle kokskamin - en en intern åpning i ovnen under opptenning.
Øvre demper. Ingen informasjon om bruk, men "kan dempe kraftig sug i pipa".  

Åh, du har den hvitlakkerte Jøtul 3en?
Det husker jeg min grandtante også hadde, og det slo meg som en dårlig idè.
Hvor mye det har å si vet jeg ikke, men jeg gjetter vilt og hemningsløst på at den kan være oppmot en prosent mindre effektiv enn tilsvarende ovn i matt svart.