Pakk inn den berderen du har i 1-2 lag Glava vintermatte og du slår alle store, nye eller små vvb. Vil du spare litt bør du se etter muligheter for å bruke mindre varmtvann og varme opp færre m2 i de kaldeste periodene.
Dette gjorde jeg på min i forrige hus. Den stod i kjelleren som var uoppvarmet. Kjøpte en rull med glava og rullet denne rundt. Målte tempen på utsiden av berederen til nesten 60 grader! Så for ett par hundre lapper har du minsket forbruket.
Vil du redusere tapet til null for vann du ikke bruker, installer en propandrevet "hyttevarmer" som starter opp så snart vannet begynner å renne.
Med strømprisene vi har hatt de siste årene kan ikke kWt-prisen på propan konkurrere direkte med strøm. Sist jeg fikk fylt flaskene kostet det meg 1,47 kr / kWt (antatt 12,8 kWt/kg), men jeg har kompositt-flasker for 10 kg - 11 kg flasker koster det samme, og da er prisen på 1,34 kr / kWt. Avstanden til dagens strømpriser er ikke skremmende. Regner du inn tapet fra en bereder (som gjerne ligger opp mot 1000 kWt/år, om du ikke har en super-isolert bereder og ikke nyttiggjør deg tapsvarmen) kommer det enda bedre ut.
Det er to andre ikke-øknomiske grunner til å eventuelt installere en propan (etter)varmer: For det første vil du ha tilgang til varmtvann selv om strømmen har forsvunnet. Ikke enorme mengder, men slik at du får tatt deg en dusj.
Dernest: Har du varmtvann fra en VP, er temperaturen gjerne 45-55 grader. Det er greit nok til det meste i hverdagen, men har du iblant behov for glohett vann, kan en propan ettervarmer gi deg det.
Det tredje, men dog ganske underordnede, punktet: Har du unntaksvis så stort VV-behov at tanken går tom, vil du med en propan-varmer fortsatt ha VV tilgjengelig.
Propanvarmere er ikke spesielt dyre - antagelig billigere enn å få installert en ny elektrisk bereder. Kobler du den i serie etter berederen din kan du velge å slå den ene eller den andre av, eller å bruke begge samtidig (f.eks. når du har ekstrembehov, eller trenger glohett vann). Du får sikkereheten for alltid å ha tilgang til VV, selv når strømmen er borte.
Folk flest synes jeg er helt sprø når jeg foreslår sånt som dette ... (Well, let 'em!)
Når jeg bygger om kjøkkenet, med to gassbluss ved siden av en halv-bredde induksjonstopp, plasseres flaskene på utsiden av veggen, både for kokeblussene og VV-ettervarmeren, blir det med faste rør.
Flasker ikke bare "bør", men må, aldri plasseres i kjeller! Propan skal aldri befinne seg under jordnivå!
Det avhenger naturligvis av rørdimensjon og rørlengde. Er den indre diameteren 16 mm, er tversnittet på 2 cm2. I en meter rør blir det da stående 200 ccm vann - 2 dl. Hvor mange meter rør har du fra tank til tappested? Er det fem meter, så står det 1 liter vann i røret.
Du bruker varmtvann, og når du stenger krana er 5 meter rør fylt med 1 liter 70°C. Går det en dag før du bruker mer vamtvann har det kjølt seg ned til omgivelsestemperatur, romtemperatur, rundt 20°C. Hvor mye energi har gått tapt? Ca. 0,001 kWt pr liter pr grad, så med 50° nedkjøling har du tapt 0,050 kWt. Røfft regnet har det kostet det 5 øre.
Men det meste av rørføringen er i (eller langs) veggen i boligrom, som i store deler av året faktisk har nytte av varmetapet. Skal du legge på isolasjonsskåler hele veien, antyder det at de befinner seg på innsiden av veggen. La oss grovt anslå at halvparten av tapsvarmen faktisk kommer ut som ønsket oppvarming av de rom der rørene ligger rett bak veggplatene. Da har du en kostnad på 2,5 ører pr nedkjøling.
Blir vannet nedkjølt helt fra 70°C til 20°C mellom hver gang du bruker varmtvann? Antagelig blir det helt nedkjølt over natta ... men det blir det også selv om rørene er isolert. Ganske mye også på de 8-9 timene du er hjemmefra på jobb. Blir vannet likevel kaldt før neste bruk, er eneste nytte av isolasjonen at det har vært kaldt i kortere tid når du kommer tilbake . Hvis du på morgenen tar en dusj, og må vaske hendene fordi du har fått syltetøy på fingrene, er vannet i rørene fortsatt lunkent. Vasker du hendene før du lager til middag, og så ta oppvasken etterpå, er fortsatt ikke vannet i rørene helt nedkjølt.
De to nedkjølingene over natta og mens du er på jobben hjelper ikke isolasjonen mye mot - det blir kaldt likevel. De to daglige periodene når du bruker varmtvann er det bare halvt nedkjølt mellom hver bruk; da er tapet pr nedkjøling bare 1,25 øre. Her kan isolasjon hjelpe til at det blir mindre nedkjølt - men du har stadig noe tap (oppvarming av isolasjonen).
I beste fall sparer du kanksje 3 øre/dag. En tier i året. Du får ikke mye isolasjon for det.
Du kan selvsagt justere anslagene ut fra hvor mange meter rør du har, rørdiameter mellom tank og tappested, hvor stor andel av året du har nytte av tapsvarmen fra rørene osv. Med det skal mye til at du kommer over et ensifret antall øre pr. dag i reelt energitap som du ikke har nytte av.
Hadde det vært snakk om rør fra fyrkjele til radatorer, med 70°C vann som strømmer kontinuerlig 24/7 i rør med langt grøvre dimensjon, da ville regnestykket blitt et helt annet.
At det tar tid å få varmtvannet fram er mye mer en funksjon av at rørleggere fleste ser ut til å ha droppet ut av skolen før de kom til dette med at "Den korteste vei mellom to punkter er den rette linje"
Eller... Det ser ut til at tar seg betalt for hvert eneste lille kne, hver eneste bend de legger på rørene! Det er vel realitet: Et kne krever arbeidstid, og de tar seg timebetalt. Duverden så mange rare krinkelkroker røleggere vil legge! Av bitter erfaring: Sist jeg hadde rørlegger i huset, måtte jeg stå og se på ham og gi klar beskjed: Nel! Du legger røret derfra til dit, uten mer krøll! Jeg måtte bli ganske hard før han gjorde som jeg sa.
Jeg skal ha nye utvidelser i løpet av sommeren. Da har jeg klart beskrevet hvor VV-rør skal legges for å gi korteste vei, men om jeg så skal bruke en ferieuke på å stå og se på dem gjøre som de har fått beskjed om, så får det stå til. Da skal jeg endelig få ryddet opp i det misfosteret som ble skapt for 25-30 år siden!
Egnet rørdimensjon og trasé for rørføringen er det som reelt betyr noe for hvor fort du får varmtvann i krana. Det betyr mye mer enn isolasjon av rørene. Og hvis vannet i dusjen bare er pisslunkent, fordi det har stått en stund i isolerte rør og blitt halvnedkjølt, da lar du det gå i avløpet og venter til det har blitt skikkelig varmt - den beskyttelsen isolasjonen ga ble ignorert. Med ikke-isolerte rør vet du det med det samme når varmtvannet er der! - Stort sett bentter du deg av det halv-nedkjølte vannet (takket være isolasjonen) bare hvis vannet samles i en håndvask, kum eller bøtte.
Har du isolerte rør og likevel (i dusjen eller håndvasken) lar vannet renne i sluket til det er skikkelig varmt, da har du reelt tømt ut i sluket varme som uten isolasjonen kunne kommet til nytte som oppvarming av boligen store deler av året!
Uansett: Dette er stort sett prinsipielle betraktninger - vi snakker om et ensifret antall øre pr dag. Da er nok konklusjonen uansett at det ikke blir noen økonomisk gevinst i å investere i isolasjon.
Det er mer et spørsmål om du setter pris på at vannet du lar renne i sluket fram til det blir skikkelig varmt, om det er "iskaldt" (romtemperatur) eller pisslunkent. For meg er det like greit at det er kaldt fram til det blir varmt. Er du først på badet om morgenen, og når du kommer hjem fra jobben, er det kaldt uansett!
(Sidekommentar: Jeg går til jobben, og blir så svett at jeg må dusje i garderoben. Det er i et helt nytt "Miljøfyrtårn"-sertifisert bygg. Men de har tydeligvis lagt VV-rørene fra bereder til dusjer fullstendig uisolert under kjellergolvet! Er det mer enn tre minutter siden noen var i dusjen, er vannet iskaldt i et halvt minutt etter at krana er åpnet. Resultatet er at man som standard åpner VV-krana og lar det renne mens man får av seg klærne, for å slippe å dusje i isvann. Blir ikke mye "Miljøfyrtårn"-stil ut av det!)
Dette gjorde jeg på min i forrige hus. Den stod i kjelleren som var uoppvarmet. Kjøpte en rull med glava og rullet denne rundt. Målte tempen på utsiden av berederen til nesten 60 grader! Så for ett par hundre lapper har du minsket forbruket.
Oso 200 l produsert 1982
Romtemperatur 22 °C
Tanktemperatur 35 °C målt på toppen under et badehåndkle.
Med strømprisene vi har hatt de siste årene kan ikke kWt-prisen på propan konkurrere direkte med strøm. Sist jeg fikk fylt flaskene kostet det meg 1,47 kr / kWt (antatt 12,8 kWt/kg), men jeg har kompositt-flasker for 10 kg - 11 kg flasker koster det samme, og da er prisen på 1,34 kr / kWt. Avstanden til dagens strømpriser er ikke skremmende. Regner du inn tapet fra en bereder (som gjerne ligger opp mot 1000 kWt/år, om du ikke har en super-isolert bereder og ikke nyttiggjør deg tapsvarmen) kommer det enda bedre ut.
Det er to andre ikke-øknomiske grunner til å eventuelt installere en propan (etter)varmer: For det første vil du ha tilgang til varmtvann selv om strømmen har forsvunnet. Ikke enorme mengder, men slik at du får tatt deg en dusj.
Dernest: Har du varmtvann fra en VP, er temperaturen gjerne 45-55 grader. Det er greit nok til det meste i hverdagen, men har du iblant behov for glohett vann, kan en propan ettervarmer gi deg det.
Det tredje, men dog ganske underordnede, punktet: Har du unntaksvis så stort VV-behov at tanken går tom, vil du med en propan-varmer fortsatt ha VV tilgjengelig.
Propanvarmere er ikke spesielt dyre - antagelig billigere enn å få installert en ny elektrisk bereder. Kobler du den i serie etter berederen din kan du velge å slå den ene eller den andre av, eller å bruke begge samtidig (f.eks. når du har ekstrembehov, eller trenger glohett vann). Du får sikkereheten for alltid å ha tilgang til VV, selv når strømmen er borte.
Folk flest synes jeg er helt sprø når jeg foreslår sånt som dette ... (Well, let 'em!)
Når jeg bygger om kjøkkenet, med to gassbluss ved siden av en halv-bredde induksjonstopp, plasseres flaskene på utsiden av veggen, både for kokeblussene og VV-ettervarmeren, blir det med faste rør.
Flasker ikke bare "bør", men må, aldri plasseres i kjeller! Propan skal aldri befinne seg under jordnivå!
Det avhenger naturligvis av rørdimensjon og rørlengde. Er den indre diameteren 16 mm, er tversnittet på 2 cm2. I en meter rør blir det da stående 200 ccm vann - 2 dl. Hvor mange meter rør har du fra tank til tappested? Er det fem meter, så står det 1 liter vann i røret.
Du bruker varmtvann, og når du stenger krana er 5 meter rør fylt med 1 liter 70°C. Går det en dag før du bruker mer vamtvann har det kjølt seg ned til omgivelsestemperatur, romtemperatur, rundt 20°C. Hvor mye energi har gått tapt? Ca. 0,001 kWt pr liter pr grad, så med 50° nedkjøling har du tapt 0,050 kWt. Røfft regnet har det kostet det 5 øre.
Men det meste av rørføringen er i (eller langs) veggen i boligrom, som i store deler av året faktisk har nytte av varmetapet. Skal du legge på isolasjonsskåler hele veien, antyder det at de befinner seg på innsiden av veggen. La oss grovt anslå at halvparten av tapsvarmen faktisk kommer ut som ønsket oppvarming av de rom der rørene ligger rett bak veggplatene. Da har du en kostnad på 2,5 ører pr nedkjøling.
Blir vannet nedkjølt helt fra 70°C til 20°C mellom hver gang du bruker varmtvann? Antagelig blir det helt nedkjølt over natta ... men det blir det også selv om rørene er isolert. Ganske mye også på de 8-9 timene du er hjemmefra på jobb. Blir vannet likevel kaldt før neste bruk, er eneste nytte av isolasjonen at det har vært kaldt i kortere tid når du kommer tilbake
De to nedkjølingene over natta og mens du er på jobben hjelper ikke isolasjonen mye mot - det blir kaldt likevel. De to daglige periodene når du bruker varmtvann er det bare halvt nedkjølt mellom hver bruk; da er tapet pr nedkjøling bare 1,25 øre. Her kan isolasjon hjelpe til at det blir mindre nedkjølt - men du har stadig noe tap (oppvarming av isolasjonen).
I beste fall sparer du kanksje 3 øre/dag. En tier i året. Du får ikke mye isolasjon for det.
Du kan selvsagt justere anslagene ut fra hvor mange meter rør du har, rørdiameter mellom tank og tappested, hvor stor andel av året du har nytte av tapsvarmen fra rørene osv. Med det skal mye til at du kommer over et ensifret antall øre pr. dag i reelt energitap som du ikke har nytte av.
Hadde det vært snakk om rør fra fyrkjele til radatorer, med 70°C vann som strømmer kontinuerlig 24/7 i rør med langt grøvre dimensjon, da ville regnestykket blitt et helt annet.
At du vinner så mye energi er vel tvilsomt, men du får det litt mer funksjonelt.
Eller... Det ser ut til at tar seg betalt for hvert eneste lille kne, hver eneste bend de legger på rørene! Det er vel realitet: Et kne krever arbeidstid, og de tar seg timebetalt. Duverden så mange rare krinkelkroker røleggere vil legge! Av bitter erfaring: Sist jeg hadde rørlegger i huset, måtte jeg stå og se på ham og gi klar beskjed: Nel! Du legger røret derfra til dit, uten mer krøll! Jeg måtte bli ganske hard før han gjorde som jeg sa.
Jeg skal ha nye utvidelser i løpet av sommeren. Da har jeg klart beskrevet hvor VV-rør skal legges for å gi korteste vei, men om jeg så skal bruke en ferieuke på å stå og se på dem gjøre som de har fått beskjed om, så får det stå til. Da skal jeg endelig få ryddet opp i det misfosteret som ble skapt for 25-30 år siden!
Egnet rørdimensjon og trasé for rørføringen er det som reelt betyr noe for hvor fort du får varmtvann i krana. Det betyr mye mer enn isolasjon av rørene. Og hvis vannet i dusjen bare er pisslunkent, fordi det har stått en stund i isolerte rør og blitt halvnedkjølt, da lar du det gå i avløpet og venter til det har blitt skikkelig varmt - den beskyttelsen isolasjonen ga ble ignorert. Med ikke-isolerte rør vet du det med det samme når varmtvannet er der! - Stort sett bentter du deg av det halv-nedkjølte vannet (takket være isolasjonen) bare hvis vannet samles i en håndvask, kum eller bøtte.
Har du isolerte rør og likevel (i dusjen eller håndvasken) lar vannet renne i sluket til det er skikkelig varmt, da har du reelt tømt ut i sluket varme som uten isolasjonen kunne kommet til nytte som oppvarming av boligen store deler av året!
Uansett: Dette er stort sett prinsipielle betraktninger - vi snakker om et ensifret antall øre pr dag. Da er nok konklusjonen uansett at det ikke blir noen økonomisk gevinst i å investere i isolasjon.
Det er mer et spørsmål om du setter pris på at vannet du lar renne i sluket fram til det blir skikkelig varmt, om det er "iskaldt" (romtemperatur) eller pisslunkent. For meg er det like greit at det er kaldt fram til det blir varmt. Er du først på badet om morgenen, og når du kommer hjem fra jobben, er det kaldt uansett!
(Sidekommentar: Jeg går til jobben, og blir så svett at jeg må dusje i garderoben. Det er i et helt nytt "Miljøfyrtårn"-sertifisert bygg. Men de har tydeligvis lagt VV-rørene fra bereder til dusjer fullstendig uisolert under kjellergolvet! Er det mer enn tre minutter siden noen var i dusjen, er vannet iskaldt i et halvt minutt etter at krana er åpnet. Resultatet er at man som standard åpner VV-krana og lar det renne mens man får av seg klærne, for å slippe å dusje i isvann. Blir ikke mye "Miljøfyrtårn"-stil ut av det!)