Dette er jo ikke noen nyhet, det er den væsken alle seriøse aktører i Europa jeg kjenner bruker, så har på ingen måte funnet opp hjulet og kruttet på nytt :)
Du referer til problemer som var vanligere for 10-20 år siden i solvarmeanlegg med dårligere frostvæsker og løsninger ellers.
Propylenglykol har et langt høyere kokepunkt enn vann. Og dermed er det vannet som først blir til damp i solfangeren. Resten presses ut og ned. "Delvis fordamping" er viktig å legge opp til når solfangerne installeres. Kort sagt at rørføringen går nedover, og at ekspansjonskaret er stort nok til å ta unna volumutvidelsen ved koking. Trykket i våre anlegg øker dermed bare fra ca 2 til 2,5 bar. Langt unna 6 bar som sikkerhetsventilen blåser på. Glykolen blir altså også i slike installasjoner "drenert" bort, og blir i svært liten grad utsatt for høye temperaturer. Det blir altså en slags variant av Drain-back dette også, eller som omtalt i linken du postet; Steam-Back.
Denne glykolen har også egenskaper som gjør at den kan koke eller skille seg med vannet, og likevel gå tilbake til å "bli seg selv" igjen. I tillegg er det andre virkestoffer og høy nok PH til å ikke bare hindre avleiringer, men tvert om motvirke.
På slutten av linken som du sendte står det at: "årlig sjekk av væsken anbefales på det sterkeste - dersom det er avvik på verdiene i væsken, så må væsken skiftes ut umiddelbert."
Gjør dere slike analyser av væsken ved rutinemessig årskontroll av sikkerhetsventil, ekspansjonskar og lufteventil?
Du referer til teksten som omtaler anlegg med 300C, hvor det er risikoen for slikt virkelig begynner å bli stor. Våre anlegg koker sjelden, men når de gjør det oppnår de temperaturer på opptil 170-180 her i Norge. Som regel vinterstid når snørefleksjon sørger for sterkest innstråling på rørene.
Har ellers veldig lite tilbakemeldinger på driftsstans, og utblåsninger tror jeg ikke vi har hatt i det hele tatt på de siste 100 anleggene. I begynnelsen gjorde vi jo noen feil ift dimensjoneringer, og noe av utstyret var også anderledes. Sånt lærer man fort av.
Ellers er en sjekk i ny og ne noe som burde gjøres i hele varmeanlegget, sola inkludert. Dette gjør stort sett de fleste selv ved å følge med på manometeret. De fleste klarer også å følge med på dette og oljenivået i bilene sine, så er jo ikke noe rocket science. Når alt fungerer, er veldig enkelt, og lite som kan gå galt, så er det jo ingen vits i å legge opp til kostbare serviceavtaler.
Reiser mye rundt, og drar alltid innom kunder på veien når det passer. Da er det enkelt å hente ut en dråpe til refraktometeret "i baklomma" og sjekke frostsikringsverdiene. Har ikke registrert et eneste tilfelle ennå hvor hverken frostvæsken har blitt som skrekkeksemplene viser til, og heller ikke beskytter mindre mot frost.
De tilbakemeldingene som vi har fra andre leverandører i forskjellige deler av verden påpeker at messing/kobber får avleiringer og korrosjon ved bruk av vann i kombinasjon med høye temperaturer. Ulempene ved glykol eller glykolholdig vann er så mange at de fleste nok gjerne hadde unngått glykol hvis det var en opsjon. Glykol er dyrere enn vann, mindre miljøvennlig enn vann, har lavere varmekapasitet enn vann og er vanskeligere/dyrere å installere enn vann. Glykolen må også skiftes med jevne mellomrom.
Nå var jo argumentet ditt ovenfor for at vacuumrør ikke kan bruke vann at de ikke kan dreneres. Mener du i tillegg at de er utsatt for korrosjon og avleiringer ved bruk av rent vann At glykol er dyrere, må skiftes over tid, osv. er kjent stoff.
Bump!
Signatur
Ekowell EVT752 med ekstra kurs for helårsvarme gulv og varming av forbruksvann. 90+130m energibrønner. 320m2 oppvarmet areal delvis fra 1973 og delvis nybygg 2010, hvorav ca 250m2 oppvarmet med vannbåren gulvvarme og resten med panelovner. Enervent TS300-S balansert ventilasjon. Strømforbruk 2014: 29376kwt totalt, hvorav 10622kwt til varmepumpe. Gangtid VP: 3467 timer.
Har du noe dokumentasjon som underbygger dette, eller er det ren synsing?
Signatur
Ekowell EVT752 med ekstra kurs for helårsvarme gulv og varming av forbruksvann. 90+130m energibrønner. 320m2 oppvarmet areal delvis fra 1973 og delvis nybygg 2010, hvorav ca 250m2 oppvarmet med vannbåren gulvvarme og resten med panelovner. Enervent TS300-S balansert ventilasjon. Strømforbruk 2014: 29376kwt totalt, hvorav 10622kwt til varmepumpe. Gangtid VP: 3467 timer.
Her må du nok hoste opp noe uavhengig dokumentasjon. Vakumfangere er mer effektive, og det bør jo være en fordel. Særlig i vinterhalvåret i Norge. Bakdelen er vel først og fremst prisen.
Fraunhofer ISE er nok de som har mest og best erfaringer med å måle solfangere. Vakuum-solfangere er effektive fordi det er vakuum dvs. nesten ingen konduksjon og konveksjon i rommet mellom kobberrøret og glasset. ........................................... ikke kan dreneres, så må de benytte glykol eller annet drivmiddel som hindrer frost og koking. Da synker kapasiteten til å ta opp varme med 30-40 % sammenlignet med vann.
30-40%, da skal kommende år bli en gedigen nedtur for min del. Kjørte mine vakumrør med vann frem til langt ut på høsten nå i år, og nå er de med "glykol". 40% reduksjon skal bety 520 kWt mindre fra 20 mai 2014 og ut året enn i år 2013. Jeg er skeptisk, men vi får se.
PS. Fakta dreper en hver god diskusjon, så får se hvordan det forløper.
30% glykol/vatnblanding overfører 83% av varmen med samme flow & temperatur som reint vatn, i tilegg er varmeoverføringa til blandinga dårligare noko som krev større varmevekslar for samme effekt. I mange tilfeller kan ein auka mengden, noko som delvis kompenserer for dette. Men ein vil få litt lågare avgitt effekt, og under drift der overføringsevnen er utnytta maksimalt, vil glykol ikkje gje samme effekt, derimot noko lågare maks. effekt, litt under 83%, avhengig av varmevekslinga.
Tar man med de dagene hvor man med glykol kan kjøre solfangeranlegget mot evt. at man uten glykol må la det stå, så skal det vel ikke så mye til før man nermer seg 100% uansett? På sommerstid vil jo solvarme fungere uansett, har ikke noe å si da om man mister litt effekt. Det er jo på høst og vår mens det fortsatt er fare for frost vi ønsker å få brukt et solfangeranlegg optimalt, eller?
Dette er jo ikke noen nyhet, det er den væsken alle seriøse aktører i Europa jeg kjenner bruker, så har på ingen måte funnet opp hjulet og kruttet på nytt :)
Du referer til problemer som var vanligere for 10-20 år siden i solvarmeanlegg med dårligere frostvæsker og løsninger ellers.
Her kan det leses mer om hva som var typiske problemer, og kanskje fortsatt da i tilfeller "feil" produkter og løsninger installeres/brukes: http://www.tyfo.de/docs/faq/Tyforop_Solar_Fluids.pdf
Propylenglykol har et langt høyere kokepunkt enn vann. Og dermed er det vannet som først blir til damp i solfangeren. Resten presses ut og ned. "Delvis fordamping" er viktig å legge opp til når solfangerne installeres. Kort sagt at rørføringen går nedover, og at ekspansjonskaret er stort nok til å ta unna volumutvidelsen ved koking. Trykket i våre anlegg øker dermed bare fra ca 2 til 2,5 bar. Langt unna 6 bar som sikkerhetsventilen blåser på.
Glykolen blir altså også i slike installasjoner "drenert" bort, og blir i svært liten grad utsatt for høye temperaturer.
Det blir altså en slags variant av Drain-back dette også, eller som omtalt i linken du postet; Steam-Back.
Denne glykolen har også egenskaper som gjør at den kan koke eller skille seg med vannet, og likevel gå tilbake til å "bli seg selv" igjen. I tillegg er det andre virkestoffer og høy nok PH til å ikke bare hindre avleiringer, men tvert om motvirke.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
"årlig sjekk av væsken anbefales på det sterkeste - dersom det er avvik på verdiene i væsken, så må væsken skiftes ut umiddelbert."
Gjør dere slike analyser av væsken ved rutinemessig årskontroll av sikkerhetsventil, ekspansjonskar og lufteventil?
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Har ellers veldig lite tilbakemeldinger på driftsstans, og utblåsninger tror jeg ikke vi har hatt i det hele tatt på de siste 100 anleggene. I begynnelsen gjorde vi jo noen feil ift dimensjoneringer, og noe av utstyret var også anderledes. Sånt lærer man fort av.
Ellers er en sjekk i ny og ne noe som burde gjøres i hele varmeanlegget, sola inkludert. Dette gjør stort sett de fleste selv ved å følge med på manometeret. De fleste klarer også å følge med på dette og oljenivået i bilene sine, så er jo ikke noe rocket science. Når alt fungerer, er veldig enkelt, og lite som kan gå galt, så er det jo ingen vits i å legge opp til kostbare serviceavtaler.
Reiser mye rundt, og drar alltid innom kunder på veien når det passer. Da er det enkelt å hente ut en dråpe til refraktometeret "i baklomma" og sjekke frostsikringsverdiene. Har ikke registrert et eneste tilfelle ennå hvor hverken frostvæsken har blitt som skrekkeksemplene viser til, og heller ikke beskytter mindre mot frost.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Bump!
Bump!
[/quote]
Ja, det er riktig.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Et eksempel er linken som ble postet tidligere i tråden - http://www.tyfo.de/docs/faq/Tyforop_Solar_Fluids.pdf
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
30-40%, da skal kommende år bli en gedigen nedtur for min del. Kjørte mine vakumrør med vann frem til langt ut på høsten nå i år, og nå er de med "glykol".
40% reduksjon skal bety 520 kWt mindre fra 20 mai 2014 og ut året enn i år 2013.
Jeg er skeptisk, men vi får se.
PS. Fakta dreper en hver god diskusjon, så får se hvordan det forløper.
I mange tilfeller kan ein auka mengden, noko som delvis kompenserer for dette.
Men ein vil få litt lågare avgitt effekt, og under drift der overføringsevnen er utnytta maksimalt, vil glykol ikkje gje samme effekt, derimot noko lågare maks. effekt, litt under 83%, avhengig av varmevekslinga.