Et viktig element i solfangeren er drivmiddelet - den væsken som transporterer varmen. Vann har 30-40% høyere varmekapasitet enn glykol og gir derfor en langt bedre total effektivitet enn et anlegg med glykol.
Å?? Har visst litt lang lunte jeg. Så det går ikke å sette opp farta til sirkulasjonspumpa?
Glykol er mindre viskos enn vann - trenger altså mer pumpekraft enn vann for å pumpes rundt i utgangspunktet. Vann har en varmekapasitet 30-40% høyere enn glykol og derfor må glykolen pumpes tilsvarende fortere for å kompensere for lavere varmekapasitet. Ulempene ved glykol er mange: [list type=decimal]
Lavere varmekapasietet - den lavere varmekapasieten i glykol må kompenseres også ved varmeveksling mot alle andre kilder i forhold til vann 30-40%
Tåler ikke høy varme og må byttes ved gjenntagende stagnasjon
Mindre miljøvennlig enn vann
Krever langt mer vedlikehold ved ekspansjonskar, trykkventiler, sikkerhetsventil, dump og kjøleanordning
[/list]
Alt dette er greit, men å påberope seg "langt bedre total effektivitet" er det vel å skyte langt over mål. Kva snakkar vi om? Eit par prosent?
Effektiviteten i et anlegg avhenger av hvordan anlegget er satt opp. Det vil altså variere fra anlegg til anlegg. Bruker man glykol og skal kompensere for lavere varmekapasitet ved å skru opp farten på væsken, så hjelper dette isolert sett. Da taper man ikke mer enn 5-10% basert på erfaringer fra internasjonale miljøer. Regnestykket stopper derimot ikke der. Det må tas hensyn til varmeveksling ved f.eks. oppvarming av tappevann, gulvvarme osv. Det forringer effektiviteten med bruk av glykol ytterligere i forhold til ved bruk av vann. I tillegg til dette kommer alle ulempene ved bruk av glykol og det faktum at all glykolen må skiftes med jevne mellomrom.
Siden vi bor i et land med fare for kuldegrader halve året, vil en investering i solfanger kreve at fangeren kan kjøre i kulde for å lønne seg. Dermed er ikke vann uten noe som hindrer det i å fryse aktuelt å bruke. Alternativet er at man bytter mellom å ha rent vann om sommeren og frostsikkert vann om vinteren. Da må man altså bytte to ganger i året, og det eneste man oppnår er mer effektivitet om sommeren når man minst trenger det.
Da taper man ikke mer enn 5-10% basert på erfaringer fra internasjonale miljøer. Regnestykket stopper derimot ikke der. Det må tas hensyn til varmeveksling ved f.eks. oppvarming av tappevann, gulvvarme osv. Det forringer effektiviteten med bruk av glykol ytterligere i forhold til ved bruk av vann. I tillegg til dette kommer alle ulempene ved bruk av glykol og det faktum at all glykolen må skiftes med jevne mellomrom.
Har du referanse til erfaringene fra internasjonale miljøer?
Generelt er ikke vakuumrør-solfangere bedre enn flate solfangere med mindre temperaturdifferansen mellom solfanger og omgivelsene er større enn 100 K. Er differansen mindre en flate solfangere bedre. Ved tappevann og romoppvarming er det lave temperatur-differanser der flate solfangere er best egnet.
Det du sier er at til oppvarming av tappevann (70 grader) er platesolfangere bedre enn rørfangere helt ned til utetemperatur på -30. (Delta T på 100K)
Jeg har enda tilgode å høre om en solfanger som kan bidra noe som helst ved dT > 70K. Har du noe dokumentasjon på at fangerene dine klarer å bidra noe som helst ved dT på 100K?
Generelt er ikke vakuumrør-solfangere bedre enn flate solfangere med mindre temperaturdifferansen mellom solfanger og omgivelsene er større enn 100 K. Er differansen mindre en flate solfangere bedre. Ved tappevann og romoppvarming er det lave temperatur-differanser der flate solfangere er best egnet.
Det du sier er at til oppvarming av tappevann (70 grader) er platesolfangere bedre enn rørfangere helt ned til utetemperatur på -30. (Delta T på 100K)
Jeg har enda tilgode å høre om en solfanger som kan bidra noe som helst ved dT > 70K. Har du noe dokumentasjon på at fangerene dine klarer å bidra noe som helst ved dT på 100K?
Vi har gjort endel temperaturmilinger i solfangere siden januar 2010. Ved den første målingen i januar 2010 var det -20 C ute og 105 C inne i solfangeren. Det er en delta T på 125 K. Da var solfangeren tom vel å merke - ingen gjennomstrømning av vann. Ved sirkalsjon av vann vil temperaturen synke.
...... Væsken går ned i kobberrøret inne i vakuumrøret og opp igjen - det er vannløs. Ikke bare er det en vannløs, det er en veldig høy og trang vannlås.
Og du er forhandler? Dette er ein heatpipe solfanger, vatnet går ikkje ned i solfangaren, det strøymer kun i manifoilen øverst.
Siden vi bor i et land med fare for kuldegrader halve året, vil en investering i solfanger kreve at fangeren kan kjøre i kulde for å lønne seg. Dermed er ikke vann uten noe som hindrer det i å fryse aktuelt å bruke. Alternativet er at man bytter mellom å ha rent vann om sommeren og frostsikkert vann om vinteren. Da må man altså bytte to ganger i året, og det eneste man oppnår er mer effektivitet om sommeren når man minst trenger det.
Et veldig godt alternativ er en drenerbar løsning. Da vil det bare være vann i solfangeren når det er energi å hente ut. Du unngår mao. problemer med stagnasjon og overoppheting av glykolen som så må skiftes.
...... Væsken går ned i kobberrøret inne i vakuumrøret og opp igjen - det er vannløs. Ikke bare er det en vannløs, det er en veldig høy og trang vannlås.
Og du er forhandler? Dette er ein heatpipe solfanger, vatnet går ikkje ned i solfangaren, det strøymer kun i manifoilen øverst.
Beklager, så ikke at det var en heatpipe. Da kan du teknisk sett sirkulere vann gjennom manifolden, men du har fremdeles ikke løst problemet med avleiring og korrosjon. Vi er forøvrig ikke forhandlere, men produsent av solfangere.
Sitter en føler i varmeveksleren på Solfangeren. Når denne temp. er tilsvarende temp på akkumulatortank + X grader starter sirkulasjoen. Solfangeren avgir energi til tank. Hvorfor ikke bare programmere i tillegg slik at dersom temp i veksler på solfanger er +2 grader C, eller mindre, så skal også sirkulasjon starte. For å holde veksleren frostfri. Da mottar fangeren energi, men trengs vel ikke store sirkulasjonen for å holde veksleren frostfri (+2 grader) akkumulatortank vil uansett være temperert. Kan ikke være snakk om mange watt som må tilbakeføres til solfangeren i løpet av ett år. Det vil vel uansett veies opp for med den mye bedre varmeoverføringen man har med vann istedet for glykol.
Signatur
Det e ikkje den ting æ kan. - No først skjønne æ ingenting....
Effektiviteten i et anlegg avhenger av hvordan anlegget er satt opp. Det vil altså variere fra anlegg til anlegg.
Bruker man glykol og skal kompensere for lavere varmekapasitet ved å skru opp farten på væsken, så hjelper dette isolert sett. Da taper man ikke mer enn 5-10% basert på erfaringer fra internasjonale miljøer. Regnestykket stopper derimot ikke der. Det må tas hensyn til varmeveksling ved f.eks. oppvarming av tappevann, gulvvarme osv. Det forringer effektiviteten med bruk av glykol ytterligere i forhold til ved bruk av vann.
I tillegg til dette kommer alle ulempene ved bruk av glykol og det faktum at all glykolen må skiftes med jevne mellomrom.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Har du referanse til erfaringene fra internasjonale miljøer?
Det du sier er at til oppvarming av tappevann (70 grader) er platesolfangere bedre enn rørfangere helt ned til utetemperatur på -30. (Delta T på 100K)
Jeg har enda tilgode å høre om en solfanger som kan bidra noe som helst ved dT > 70K. Har du noe dokumentasjon på at fangerene dine klarer å bidra noe som helst ved dT på 100K?
Vi har gjort endel temperaturmilinger i solfangere siden januar 2010. Ved den første målingen i januar 2010 var det -20 C ute og 105 C inne i solfangeren. Det er en delta T på 125 K. Da var solfangeren tom vel å merke - ingen gjennomstrømning av vann. Ved sirkalsjon av vann vil temperaturen synke.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Og du er forhandler?
Dette er ein heatpipe solfanger, vatnet går ikkje ned i solfangaren, det strøymer kun i manifoilen øverst.
Et veldig godt alternativ er en drenerbar løsning. Da vil det bare være vann i solfangeren når det er energi å hente ut. Du unngår mao. problemer med stagnasjon og overoppheting av glykolen som så må skiftes.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Beklager, så ikke at det var en heatpipe. Da kan du teknisk sett sirkulere vann gjennom manifolden, men du har fremdeles ikke løst problemet med avleiring og korrosjon.
Vi er forøvrig ikke forhandlere, men produsent av solfangere.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Hvorfor ikke bare programmere i tillegg slik at dersom temp i veksler på solfanger er +2 grader C, eller mindre, så skal også sirkulasjon starte. For å holde veksleren frostfri. Da mottar fangeren energi, men trengs vel ikke store sirkulasjonen for å holde veksleren frostfri (+2 grader) akkumulatortank vil uansett være temperert. Kan ikke være snakk om mange watt som må tilbakeføres til solfangeren i løpet av ett år. Det vil vel uansett veies opp for med den mye bedre varmeoverføringen man har med vann istedet for glykol.