Sitter en føler i varmeveksleren på Solfangeren. Når denne temp. er tilsvarende temp på akkumulatortank + X grader starter sirkulasjoen. Solfangeren avgir energi til tank. Hvorfor ikke bare programmere i tillegg slik at dersom temp i veksler på solfanger er +2 grader C, eller mindre, så skal også sirkulasjon starte. For å holde veksleren frostfri. Da mottar fangeren energi, men trengs vel ikke store sirkulasjonen for å holde veksleren frostfri (+2 grader) akkumulatortank vil uansett være temperert. Kan ikke være snakk om mange watt som må tilbakeføres til solfangeren i løpet av ett år. Det vil vel uansett veies opp for med den mye bedre varmeoverføringen man har med vann istedet for glykol.
Et seldrenerende solfanger-anlegg er løsningen her. Da vil anlegget dreneres slik at det ikke er noen fare for frost eller koking. Det er jo ingen grunn til å ha væske i systemet når det ikke er i drift.
For slike driftskritiske systemer bruker man en UPS.
Da må da være enklere med ein ventil som åpner med straumbrudd og drenerer solfangeranlegget? Det er kun vatn i det.
Ikkje noko anna enn dataservere og elektronisk kommunikasjon egner seg for bruk med UPS. Alt anna bør være failsafe og tåle å stå uten straum. Derfor er partiell fordamping langt betre enn dumping av vv. fra akk. tank. Men ellers ein interesant tanke om å kjøra reint vatn i ein vakumrøranlegg, ein får jo ikkje korrosjon om dette er lukka. Om straumen går eit par ganger i året og ein misser 5-10 liter trur ikkje eg vil gje store korrosjonsproblem.
Sitter en føler i varmeveksleren på Solfangeren. Når denne temp. er tilsvarende temp på akkumulatortank + X grader starter sirkulasjoen. Solfangeren avgir energi til tank. Hvorfor ikke bare programmere i tillegg slik at dersom temp i veksler på solfanger er +2 grader C, eller mindre, så skal også sirkulasjon starte. For å holde veksleren frostfri. Da mottar fangeren energi, men trengs vel ikke store sirkulasjonen for å holde veksleren frostfri (+2 grader) akkumulatortank vil uansett være temperert. Kan ikke være snakk om mange watt som må tilbakeføres til solfangeren i løpet av ett år. Det vil vel uansett veies opp for med den mye bedre varmeoverføringen man har med vann istedet for glykol.
Et seldrenerende solfanger-anlegg er løsningen her. Da vil anlegget dreneres slik at det ikke er noen fare for frost eller koking. Det er jo ingen grunn til å ha væske i systemet når det ikke er i drift.
Hvor stor høydeforskjell mener du er praktisk å drifte på i en drainbackløsning uten at det koker på lav temp?
Du får jo trykk i øverst i systemet når pumpa går, og pumpa må har litt "guff" for å tømme for luft når den starter, så kan eg ikkje sjå det vil koke om du kjører stor nok pumpe ialle fall innanfor vanlige høgder på hus. Dette kan jo reknes ut greit. Eventuelt kan du prøve deg med uventilert, trykksatt drainback, les her: http://www.ecs-solar.com/ECS-Ch_2.pdf
Hvor stor høydeforskjell mener du er praktisk å drifte på i en drainbackløsning uten at det koker på lav temp?
Du får jo trykk i øverst i systemet når pumpa går, og pumpa må har litt "guff" for å tømme for luft når den starter, så kan eg ikkje sjå det vil koke om du kjører stor nok pumpe ialle fall innanfor vanlige høgder på hus. Dette kan jo reknes ut greit. Eventuelt kan du prøve deg med uventilert, trykksatt drainback, les her: http://www.ecs-solar.com/ECS-Ch_2.pdf
Mye nyttig informasjon, men mye mikkmakk. Det får bli trykksatt glykolsystem, partiell fordampning tenker jeg nå.
Sitter en føler i varmeveksleren på Solfangeren. Når denne temp. er tilsvarende temp på akkumulatortank + X grader starter sirkulasjoen. Solfangeren avgir energi til tank. Hvorfor ikke bare programmere i tillegg slik at dersom temp i veksler på solfanger er +2 grader C, eller mindre, så skal også sirkulasjon starte. For å holde veksleren frostfri. Da mottar fangeren energi, men trengs vel ikke store sirkulasjonen for å holde veksleren frostfri (+2 grader) akkumulatortank vil uansett være temperert. Kan ikke være snakk om mange watt som må tilbakeføres til solfangeren i løpet av ett år. Det vil vel uansett veies opp for med den mye bedre varmeoverføringen man har med vann istedet for glykol.
Et seldrenerende solfanger-anlegg er løsningen her. Da vil anlegget dreneres slik at det ikke er noen fare for frost eller koking. Det er jo ingen grunn til å ha væske i systemet når det ikke er i drift.
Det er ikke noe stort problem. Ved å installere en nivåtank i nærheten av solfangerne dersom det er stor høydeforskjell, så vil det ikke bli noen problemer med koking. Dette vil også minske effekten ved oppstart av anlegget. Det er mange som har fokus på frost, men et vel så viktig poeng er koking ved stagnasjon. Et solfangeranlegg tåler koking mye dårligere enn frost og det er derfor viktigere med selvdrenerende anlegg i forhold til koking enn i forhold til frost.
Det er også vist noen diagrammer i forhold til effektivitet mellom flate solfangere og vakuumrør solfangere. Disse er ikke riktige.
Hvor kan man finne en riktig sammenligning mellom de to typene fangere?
Det er vanskelig å finne gode sammenligninger mellom flate solfangere og vakuumrør solfangere. Fraunhofer ICE er kanskje de som har best og mest bakgrunnsdata rundt dette. Generelt er ikke vakuumrør-solfangere bedre enn flate solfangere med mindre temperaturdifferansen mellom solfanger og omgivelsene er større enn 100 K. Er differansen mindre en flate solfangere bedre. Ved tappevann og romoppvarming er det lave temperatur-differanser der flate solfangere er best egnet. Det er viktig å ha i bakhodet at lavere temperaturer gir bedre effektivitet i systemsammenheng. Høyere temperaturer gir større varmetap.
Fraunhofer står for testing og sertifisering av svært mange solfangere så de har absolutt nyttige bakgrunnsdata. Skal total virkningsgrad beregnes så blir det derimot nokså misvisende å bruke kun deler av dataene. Det blir ofte markedsført med 80-90% virkningsgrad siden dette tallet kan hentes ut av testene. MEN, det er før alle tap og justeringsfaktorer blir medregnet, og ingen platesolfanger har solen vinkelrett på under hele driftstiden med 0K tempdifferanse. Det er kun i et testlaboratorium solen kan styres dit man vil ha den ;)
Ser du kun på "Conversion factor"/Virkningsgrad så er derfor platesolfangere tilsynelatende 10-20% mer effektive. Dette er pga arealberegningen der mange vakumrørtyper får omgjort effekt fordelt på et større beregnet areal.
Jeg har på hjemmesidene beskrevet, og prøvd å forklare, hvordan alle data og slike tall i testdokumenter må brukes for å kunne gi et totalt bilde av hva en solfanger kan forventes å gi når alle ulike faktorer taes med.
Beskrivelsen ble gjort for snart 4 år siden, og alle erfaringer hittil fra reell drift og årsutbytte har stemt svært godt med dette.
For slike driftskritiske systemer bruker man en UPS.
Kan forresten ikke huske sist strømmen var borte her hos meg... Må være over 20 år siden...
Et seldrenerende solfanger-anlegg er løsningen her. Da vil anlegget dreneres slik at det ikke er noen fare for frost eller koking. Det er jo ingen grunn til å ha væske i systemet når det ikke er i drift.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Da må da være enklere med ein ventil som åpner med straumbrudd og drenerer solfangeranlegget? Det er kun vatn i det.
Ikkje noko anna enn dataservere og elektronisk kommunikasjon egner seg for bruk med UPS. Alt anna bør være failsafe og tåle å stå uten straum.
Derfor er partiell fordamping langt betre enn dumping av vv. fra akk. tank.
Men ellers ein interesant tanke om å kjøra reint vatn i ein vakumrøranlegg, ein får jo ikkje korrosjon om dette er lukka. Om straumen går eit par ganger i året og ein misser 5-10 liter trur ikkje eg vil gje store korrosjonsproblem.
HCF: Jeg har drainbackløsning i dag, elegant enkelt. Tenkte derfor samme for vakuumrør på taket av boligen, men for meg stopper det på det her: http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/drainback-vakumrorsystem/msg434754/#msg434754
Hvor stor høydeforskjell mener du er praktisk å drifte på i en drainbackløsning uten at det koker på lav temp?
Du får jo trykk i øverst i systemet når pumpa går, og pumpa må har litt "guff" for å tømme for luft når den starter, så kan eg ikkje sjå det vil koke om du kjører stor nok pumpe ialle fall innanfor vanlige høgder på hus. Dette kan jo reknes ut greit.
Eventuelt kan du prøve deg med uventilert, trykksatt drainback, les her: http://www.ecs-solar.com/ECS-Ch_2.pdf
Mye nyttig informasjon, men mye mikkmakk. Det får bli trykksatt glykolsystem, partiell fordampning tenker jeg nå.
Det er ikke noe stort problem. Ved å installere en nivåtank i nærheten av solfangerne dersom det er stor høydeforskjell, så vil det ikke bli noen problemer med koking. Dette vil også minske effekten ved oppstart av anlegget.
Det er mange som har fokus på frost, men et vel så viktig poeng er koking ved stagnasjon. Et solfangeranlegg tåler koking mye dårligere enn frost og det er derfor viktigere med selvdrenerende anlegg i forhold til koking enn i forhold til frost.
HCF - Catch Solar Energy AS
solenergi og solfangere
Fraunhofer står for testing og sertifisering av svært mange solfangere så de har absolutt nyttige bakgrunnsdata. Skal total virkningsgrad beregnes så blir det derimot nokså misvisende å bruke kun deler av dataene. Det blir ofte markedsført med 80-90% virkningsgrad siden dette tallet kan hentes ut av testene. MEN, det er før alle tap og justeringsfaktorer blir medregnet, og ingen platesolfanger har solen vinkelrett på under hele driftstiden med 0K tempdifferanse. Det er kun i et testlaboratorium solen kan styres dit man vil ha den ;)
Ser du kun på "Conversion factor"/Virkningsgrad så er derfor platesolfangere tilsynelatende 10-20% mer effektive. Dette er pga arealberegningen der mange vakumrørtyper får omgjort effekt fordelt på et større beregnet areal.
Jeg har på hjemmesidene beskrevet, og prøvd å forklare, hvordan alle data og slike tall i testdokumenter må brukes for å kunne gi et totalt bilde av hva en solfanger kan forventes å gi når alle ulike faktorer taes med.
Beskrivelsen ble gjort for snart 4 år siden, og alle erfaringer hittil fra reell drift og årsutbytte har stemt svært godt med dette.
http://www.flexiheat.no/Produkter/page15/page9/page9.html
Når blir tallene fra Catch Solar offentliggjort?
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)