Det er også vist noen diagrammer i forhold til effektivitet mellom flate solfangere og vakuumrør solfangere. Disse er ikke riktige.
Hvor kan man finne en riktig sammenligning mellom de to typene fangere?
Det er vanskelig å finne gode sammenligninger mellom flate solfangere og vakuumrør solfangere. Fraunhofer ICE er kanskje de som har best og mest bakgrunnsdata rundt dette. Generelt er ikke vakuumrør-solfangere bedre enn flate solfangere med mindre temperaturdifferansen mellom solfanger og omgivelsene er større enn 100 K. Er differansen mindre en flate solfangere bedre. Ved tappevann og romoppvarming er det lave temperatur-differanser der flate solfangere er best egnet. Det er viktig å ha i bakhodet at lavere temperaturer gir bedre effektivitet i systemsammenheng. Høyere temperaturer gir større varmetap.
Fraunhofer står for testing og sertifisering av svært mange solfangere så de har absolutt nyttige bakgrunnsdata. Skal total virkningsgrad beregnes så blir det derimot nokså misvisende å bruke kun deler av dataene. Det blir ofte markedsført med 80-90% virkningsgrad siden dette tallet kan hentes ut av testene. MEN, det er før alle tap og justeringsfaktorer blir medregnet, og ingen platesolfanger har solen vinkelrett på under hele driftstiden med 0K tempdifferanse. Det er kun i et testlaboratorium solen kan styres dit man vil ha den ;)
Ser du kun på "Conversion factor"/Virkningsgrad så er derfor platesolfangere tilsynelatende 10-20% mer effektive. Dette er pga arealberegningen der mange vakumrørtyper får omgjort effekt fordelt på et større beregnet areal.
Jeg har på hjemmesidene beskrevet, og prøvd å forklare, hvordan alle data og slike tall i testdokumenter må brukes for å kunne gi et totalt bilde av hva en solfanger kan forventes å gi når alle ulike faktorer taes med.
Beskrivelsen ble gjort for snart 4 år siden, og alle erfaringer hittil fra reell drift og årsutbytte har stemt svært godt med dette.
Varmetapet kan tilsynelatende utgjøre den største differansen, platesolfangere blir som et enkeltglass takvindu å regne, men er som HCF rigtig nok sier faktisk ikke på langt nær så avgjørende.
Varmestrålingstapet kan utgjøre mer enn varmeledningstapet, og da er det absorbatorens overflate som teller mest. Dette fremkommer av emisjonstapstallene. Her er både vakumrør og platesolfangere jevnbyrdige blant de seriøse produsentene. Disse bruker et tynt lavemisjonsbelegg utenpå det absorberende laget. Sort matt er på andre siden nærmest katastrofalt dårlig i kulde. Sort matt absorberer riktignok best, men det stråler tilsvarende like effektivt varmen ut igjen, og akselererende med temperaturdifferansen.
Faktoren "alle" glemmer, eller lar være å snakke om er hvilket tap gjennom dagen speiling, og effektiv absorbatorflate, i skrå vinkel fra solen utgjør.
Her får samtlige flate solfangere et tap på typisk 20-30% i snitt gjennom dagen, mens mange vakumrørtyper får et tilsvarende tillegg der den tilsynelatende dårligere virkningsgraden vinner tilbaket det "tapet" arealberegningen først gir på virkningsgrad. På skrå innstråling får derfor vakumrør godt over 100% virkningsgrad ift absorbatorarealet.
Eks. vakumrør Virkningsgrad 85% og IAM-factor ved 60 grader fra siden 1,36 = 115,6%
Eks flat solfanger Virkningsgrad 90%% og IAM-factor ved 60 grader fra siden 0,88 = 79,2%
Dekkglassene på nyere typer platesolfangere fra de beste produsentene gir et veldig redusert tap i skrå vinkel, og har derfor nærmet seg veldig vakumrørenes produksjonskurve fra morgen til kveld. Her er derimot variasjonen på ulike modeller enorm, så forskjellen mellom ulike typer flate solfangere kan være større enn å sammenligne bare vakumrør vs platesolfanger.
Fasit: Ingen fasit og mye feilaktig og misvisende beregninger og markedsføring.
Det virker som endel produsenter faktisk ikke har skjønt selv hva som skal til for å unngå å tape mye av det enorme potensialet som sola gir. På andre siden så er det selvsagt også et kost/nytte-hensyn som ligger til grunn for hva en solfanger skal oppnå, men et kaldt klima med veldig varierende solvinkel og -forhold gir lite rom for å glemme alle variabler og faktorer.
Det kan gi store varierende utslag på hvilket resultat som til slutt vises på energimåleren hos kunden som trodde han kjøpte solvarmeanlegget med best utnyttelse ift pris.
Varmetapet kan tilsynelatende utgjøre den største differansen, platesolfangere ................................................ lite rom for å glemme alle variabler og faktorer.
Det kan gi store varierende utslag på hvilket resultat som til slutt vises på energimåleren hos kunden som trodde han kjøpte solvarmeanlegget med best utnyttelse ift pris.
Kjenner på at jeg skulle ha brukt mer tid på å satt meg inn i dette, dog drar jeg med meg så pass med vekttall av fysikk/varmelære at jeg forstår sammenhengen men klør etter å gå i dybden. Det siste, gå i dybden, bør jeg unngå, for da er det en risiko å bli fanget der, og det var/er ikke målet med mitt engasjement for solenegrig, selv om det har tatt mange flere timer enn i det heletatt planlagt. I vårt klima og på våre breddegrader er dette viktig poeng. En potensiell kunde/kjøper av solvarmesystem kan man aldri kreve å ta til seg slik innsikt for valg av system eller løsninger. Men åpen dokumentert informasjon med saklige vurdering gjort tilgjengelig så en kunde kan om ønskelig gjøre sammenligning er jo ikke å forakte. Der er det ikke mange, om noen?, som når opp til eller er på høyde deg.
Mandag dumper 60 vakumrør direkte levert fra Kina ned i gården. Derfra er det å få de opp på taket, og koble rør.
Det bør kunne gå raskt å få de opp i drift på en drainbackløsning. Ut fra høydeforskjell kjeller der jeg har akktank og toppen på fangere, blir det kokepunkt 70 grader "der oppe".
Du bør jo derfor ha en liten drainback-tank mellom solfangerne og tankene nede, da fungerer drainback ok, i motsetning til hvordan det ofte blir gjort i Norge....
Du bør jo derfor ha en liten drainback-tank mellom solfangerne og tankene nede, da fungerer drainback ok, i motsetning til hvordan det ofte blir gjort i Norge....
Drainback blir en midlertidig test løsning for raskt å komme i gang med noen sol-kwt. Og koking vil garantert skje. En provisorisk liten tank kan stå på taket. Men den tiden som går til å få den på plass bør jeg spandere på å få til trykksatt sløyfe med ekspansjonstank etc .
Er ikke hele poenget met et drainback system at vannet skal dreneres tilbake til tanken?
Vurderer selv en pakke fra ASV solar - ser ikke dette nevnt der. Koster det virkelig så mye energi å pumpe opp vannet til toppen av solfanger, før hevert effekten begynner å dra i riktig retning?
Hele poenget er vel at man skal kunne bruke rent vann, uten å tenke på hverken koking eller frostspreng. Samt at rent vann har bedre varmekapasitet?
Jeg har vel inntrykk av at vakuumrør er litt for lite robuste for norsk klima med frost/is etc - da er det bedre å ha et anlegg som krever mindre vedlikehold, men som kanskje ikke er fullt så effektivt. Samtidig vil jeg ha solfangere som ligger i samme sjikt som skifer-takstein; det er ikke pent når solfangerene "står utenpå" eksisterende takstein.
Etter hva jeg fatter er vakumrørenes mest betydlige fordel varmetapet, som er langt mindre enn for plane.
Varmestrålingstapet kan utgjøre mer enn varmeledningstapet, og da er det absorbatorens overflate som teller mest. Dette fremkommer av emisjonstapstallene. Her er både vakumrør og platesolfangere jevnbyrdige blant de seriøse produsentene. Disse bruker et tynt lavemisjonsbelegg utenpå det absorberende laget. Sort matt er på andre siden nærmest katastrofalt dårlig i kulde. Sort matt absorberer riktignok best, men det stråler tilsvarende like effektivt varmen ut igjen, og akselererende med temperaturdifferansen.
Faktoren "alle" glemmer, eller lar være å snakke om er hvilket tap gjennom dagen speiling, og effektiv absorbatorflate, i skrå vinkel fra solen utgjør.
Her får samtlige flate solfangere et tap på typisk 20-30% i snitt gjennom dagen, mens mange vakumrørtyper får et tilsvarende tillegg der den tilsynelatende dårligere virkningsgraden vinner tilbaket det "tapet" arealberegningen først gir på virkningsgrad. På skrå innstråling får derfor vakumrør godt over 100% virkningsgrad ift absorbatorarealet.
Eks. vakumrør
Virkningsgrad 85% og IAM-factor ved 60 grader fra siden 1,36 = 115,6%
Eks flat solfanger
Virkningsgrad 90%% og IAM-factor ved 60 grader fra siden 0,88 = 79,2%
Dekkglassene på nyere typer platesolfangere fra de beste produsentene gir et veldig redusert tap i skrå vinkel, og har derfor nærmet seg veldig vakumrørenes produksjonskurve fra morgen til kveld. Her er derimot variasjonen på ulike modeller enorm, så forskjellen mellom ulike typer flate solfangere kan være større enn å sammenligne bare vakumrør vs platesolfanger.
Fasit: Ingen fasit og mye feilaktig og misvisende beregninger og markedsføring.
Det virker som endel produsenter faktisk ikke har skjønt selv hva som skal til for å unngå å tape mye av det enorme potensialet som sola gir.
På andre siden så er det selvsagt også et kost/nytte-hensyn som ligger til grunn for hva en solfanger skal oppnå, men et kaldt klima med veldig varierende solvinkel og -forhold gir lite rom for å glemme alle variabler og faktorer.
Det kan gi store varierende utslag på hvilket resultat som til slutt vises på energimåleren hos kunden som trodde han kjøpte solvarmeanlegget med best utnyttelse ift pris.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Kjenner på at jeg skulle ha brukt mer tid på å satt meg inn i dette, dog drar jeg med meg så pass med vekttall av fysikk/varmelære at jeg forstår sammenhengen men klør etter å gå i dybden. Det siste, gå i dybden, bør jeg unngå, for da er det en risiko å bli fanget der, og det var/er ikke målet med mitt engasjement for solenegrig, selv om det har tatt mange flere timer enn i det heletatt planlagt.
I vårt klima og på våre breddegrader er dette viktig poeng. En potensiell kunde/kjøper av solvarmesystem kan man aldri kreve å ta til seg slik innsikt for valg av system eller løsninger.
Men åpen dokumentert informasjon med saklige vurdering gjort tilgjengelig så en kunde kan om ønskelig gjøre sammenligning er jo ikke å forakte. Der er det ikke mange, om noen?, som når opp til eller er på høyde deg.
Derfra er det å få de opp på taket, og koble rør.
Det bør kunne gå raskt å få de opp i drift på en drainbackløsning.
Ut fra høydeforskjell kjeller der jeg har akktank og toppen på fangere, blir det kokepunkt 70 grader "der oppe".
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Drainback blir en midlertidig test løsning for raskt å komme i gang med noen sol-kwt.
Og koking vil garantert skje. En provisorisk liten tank kan stå på taket.
Men den tiden som går til å få den på plass bør jeg spandere på å få til trykksatt sløyfe med ekspansjonstank etc
Det må da være mulig å sikre at undertrykket blir minst mulig?
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Utstyret som kommer mandag er så og si identisk med dette:
http://www.jula.no/fyrrompakke-til-solfanger-417032
http://www.jula.no/solfangerpakke-417031
http://www.jula.no/monteringssett-for-solfanger-417033
Dobbeltsjekk om det finnes i det du får, eller sørg for å få det installert i tillegg.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Vurderer selv en pakke fra ASV solar - ser ikke dette nevnt der. Koster det virkelig så mye energi å pumpe opp vannet til toppen av solfanger, før hevert effekten begynner å dra i riktig retning?
Hele poenget er vel at man skal kunne bruke rent vann, uten å tenke på hverken koking eller frostspreng. Samt at rent vann har bedre varmekapasitet?
Jeg har vel inntrykk av at vakuumrør er litt for lite robuste for norsk klima med frost/is etc - da er det bedre å ha et anlegg som krever mindre vedlikehold, men som kanskje ikke er fullt så effektivt. Samtidig vil jeg ha solfangere som ligger i samme sjikt som skifer-takstein; det er ikke pent når solfangerene "står utenpå" eksisterende takstein.
Flatt tak er jo imidlertid en litt annen sak...