Jeg prøver på ingen måte å latterliggjøre fakta rundt solfangere; jeg prøver bare å få dette inn i et større perspektiv. Det er så enormt mange andre "tapsfaktorer" - at jeg tror ikke en ideell solfangerinstallasjon gjør den store forskjellen når dagen er omme. Men fakta er jo alltid interessant - uansett. ;)
Ja, dette er perspektiver som ofte ikke blir tatt hensyn til. Ingen stiller spørsmål rundt hvor fort en kulere bil "blir spart inn" eller alt mulig vi ellers bruker penger på i et hus som aldri vil få noen økonomisk eller komfortmessig gevinst.
Å sikre seg rikelig med varme og varmtvann til en viss engangskost synes jeg personlig har langt mer nytteverdi enn svært mye annet.
Solvarme er enkelt, og alt fungerer, i større eller mindre grad. Hvordan det kan integreres og installeres i huset og varmesystemet finnes utallige løsninger på, og ulike produsenter, produkter og leverandører har ulike kundegrupper og behov de fokuserer og henvender seg mot.
Utgangspunktet i hver husstand er også så individuell at det blir veldig feil å gi noen generalisert fasit på hva som er "best".
Uansett type solfangesystem så vil dekningsgradene i boligene bli større og større etterhvert som hus blir bedre isolert og får et flatere og jevnere varme og VV-behov. Godt isolerte hus bruker i endel tilfeller nesten like mye energi på sommer som vinter fordi badegulvene tross alt likevel ønskes varme, men varmen ikke gjenvinnes i ventilasjonen slik den gjør på vinteren.
Veien mot nullhus/plusshus er derfor etterhvert nokså enkel, og langt enklere enn hva det blir gitt uttrykk for.
Jeg hentet inn værdata (solinnstråling og temperatur) fra UMB og regnet på oppfanget energi og varmetap fra platefanger og vakuumrør. Beregningene endte opp helt i tråd med hva Bettum har skrevet i forumet gjentatte ganger: Vakuumfanger er overlegent best på den tiden av året man trenger oppvarming. De fanger opp under halvparten så mye solstråling som platefangere, men varmetapet til utelufta er mikroskopisk i forhold. Platefangeren hadde tydeligvis som hovedoppgave å varme utelufta, mens vakuumfangerene hovedsaklig varmet vannet.
Virkningsgrad, IAM-faktorer, Varmetap konduksjon og Varmetap emisjon har jeg ikke sett hverken ASV, Catch eller Aventa har oppgitt noen plass noen gang. Fra utenlandske produsenter er derimot slike tall alltid normalt lett å finne.
Med slike tall tilgjengelige er det som du viser til lett å beregne hva som kan forventes tilbake av utbytte.
Jeg var innom mange før jeg fant tall å regne med. Husker ikke hvem jeg til slutt fant det hos. Det ligger lagret (tror jeg) på en gammel pc som ikke er med på ukas reise. Forskjellen på de to teknologiene var så stor at jeg antar at forskjellene mellom produsentene innenfor hver teknologi utgjør minimalt med avvik. Som flere andre tenkte jeg i retning av platefanger for å integrere i huset og dermed få det både penere og spare materiell ved oppussing. Den tanken slo jeg helt vekk etter å ha regnet med faktiske værdata.
Sommerstid var platefanger endel bedre, men det er jo ikke da man trenger energien. Om man bare skal ha en liten fanger - så liten at man bruker opp energien den fanger midt på sommeren, gir platefanger høyest årsvirkningsgrad. Men om man skal ha større fanger, en som er stor nok til å gi bidrag ellers i året - og dermed gi mer energi enn man klarer å bruke/lagre på sommeren - var vakuum overlegent.
En platefanger gir altså masse energi på en varm dag, og ingenting på en kald dag. Hvis du klarer å lagre energien fra den varme dagen til den kalde dagen kommer de godt ut, det samme om du bruker så mye energi på de varme dagene at du slipper å tenke på lagring. Saken er altså at man enten må ha et gigantisk (og tapsfritt) varmelager, eller forbruk som overstiger tilførselen også på sommeren.
Med vakuum har man en mye jevnere energitilførsel. På de varmeste dagene var denne under halvparten av toppen til platefangeren. Man har dermed mindre problem med overskuddsenergi. Samtidig gir de et betydelig bidrag på kalde dager, når man faktisk har nytte av energien, og platefangeren gir absolutt null energibidrag. Du kan dermed ha en større vakuumfanger på samme tankstørrelse (eller mindre tank med samme fangerareal).
Forutsetningen jeg la til grunn var at fangerareal ikke kan overstige husets størrelse (sørveggen er 8m lang), og tanken ikke kan være større enn det er plass til på vaskerommet og at det samtidig skal være plass til vaskemaskin og åpning av (innslående) dør - da klarte jeg å finne plass til 750l+400l+200l. Jeg regnet på energi jeg faktisk ville klare å utnytte. Dvs at sirkulasjon i fangeren skulle stoppe ved temp under 23 grader. (Lite poeng at innelufta skal bidra til å varme varmelager). Ved temp under 30 grader i fanger gikk energien kun til forvarming av forbruksvann. Ved temp over dette gikk all energi til oppvarming av alle tanker, dvs både romvarme og forbruksvann. Når tanktemp nådde 95 grader forsvant ny tilført energi på magisk (ikke realistisk) vis.
Det en platefanger kanskje kan være bra til når det ikke er sommer er å koble den i serie med utedelen til en varmepumpe slik at man kan utnytte at fanger holder -5-25 grader til å forbedre COP på pumpa.
Mandag dumper 60 vakumrør direkte levert fra Kina ned i gården. Derfra er det å få de opp på taket, og koble rør.
Det bør kunne gå raskt å få de opp i drift på en drainbackløsning. Ut fra høydeforskjell kjeller der jeg har akktank og toppen på fangere, blir det kokepunkt 70 grader "der oppe".
Mandag ble til onsdag. Levering i morgen så fortsatt spent på hvordan det ser ut.
Hvordan har du kommet ut, rent estetisk (som er min største sperre mot å installere solfangere) med en vakumrørbasert solfanger?
Hvis den var rettet til meg, er svaret at siden platefanger er utelukket må huset bygges med materiell på alle kanter. Dermed blir fanger utsatt til oppussing og påbygg er ferdig.
Forskjellen på de to teknologiene var så stor at jeg antar at forskjellene mellom produsentene innenfor hver teknologi utgjør minimalt med avvik. Som flere andre tenkte jeg i retning av platefanger for å integrere i huset og dermed få det både penere og spare materiell ved oppussing. Den tanken slo jeg helt vekk etter å ha regnet med faktiske værdata.
For å komplisere dette litt til, så er det nok dessverre også mye avvik innenfor hver "hovedkategori"
Dekkglass/-plater, absorbatoren, varmeoverføringsevne kan slå hardt ut i det regnearket når netto innstråling gjennom dagen, absorbsjonsevne, varmeledningstall, varmestrålingstall og alle faktorer summeres. Her blir det brukt mye forskjellige materialer.
Det kan absolutt deles inn videre i et par underkategorier også blant platesolfangere og vakumrør, men siden alle "skuer" på hverandre, så har det absolutt skilt seg ut noen hovedtyper av det mest brukte i hvert segment.
Sommerstid var platefanger endel bedre, men det er jo ikke da man trenger energien. Om man bare skal ha en liten fanger - så liten at man bruker opp energien den fanger midt på sommeren, gir platefanger høyest årsvirkningsgrad. Men om man skal ha større fanger, en som er stor nok til å gi bidrag ellers i året - og dermed gi mer energi enn man klarer å bruke/lagre på sommeren - var vakuum overlegent.
En platefanger gir altså masse energi på en varm dag, og ingenting på en kald dag. Hvis du klarer å lagre energien fra den varme dagen til den kalde dagen kommer de godt ut, det samme om du bruker så mye energi på de varme dagene at du slipper å tenke på lagring. Saken er altså at man enten må ha et gigantisk (og tapsfritt) varmelager, eller forbruk som overstiger tilførselen også på sommeren.
Tok du med i beregningen at arbeidstemperaturen i solfangere på varme sommerdager ofte kan ligge opp mot 100C og at reell temperaturdifferanse dermed er like stor sommer som vinter?
Ja, det er store variasjoner innen kategoriene, og det er helt sikkert mange faktorer jeg ikke tok med i regnestykket. Forskjellen var imidlertid så stor vinterstid at platefanger ble helt uinteressant for meg. Mens platefanger ga 0 bidrag i flere måneder, ville en vakuumfanger på 40m2 (litt mer enn jeg har plass til) og reflektor som sørger for at halvparten av solstrålene som treffer mellom rørene blir reflektert tilbake på et rør, klare å bidra med 50% av husets varmebehov i januar. (Antatt varmebehov etter fullført oppussing med utlekting til 25cm veggisolasjon og 40cm i tak.)
Så hvis vi antar at beregningen min har feilmargin på +/- 50%, vil vakuumfangeren i worst case fortsatt gi betydelig bidrag i januar. Fanger var vinklet 75grader opp, 8grader øst for sør (=retning på mitt hus). Jeg har ikke tatt med diffus stråling i beregningen, noe som taler i retning av at faktisk energi fanget vil være mer enn beregnet.
En av antagelsene mine er at sirkulasjonen sirkulerer raskt nok til at temp i fanger ikke overstiger 100 grader. Så lenge tanktemp ligger under er det gjennomførbart. Når tanktemp kommer over, havner vi på det nevnte magiske energitapet som sørger for at all energi som ville dratt temp høyere bare forsvinner.
Jeg kan ikke huske at jeg så temp i platefanger på noe tidspunkt oppe i mer enn 100grader over utetemp med avslått sirkulasjon, men jeg tror heller ikke jeg så etter det, så det kan være noe jeg ikke la merke til.
En ting jeg la merke til var at den dagen i romjula 2011 med lavest solinstråling bidro 40m2 vakuumfanger med 1,1kWh i beregningen. Ikke mye, men fortsatt imponerende for en periode jeg hadde inntrykk av at gikk med til konstant snømåking.
(En annen faktor som ikke er tatt med i beregningen er snø/rim/skitt/vanndråper/... som legger seg på plate/rør.)
Ja, dette er perspektiver som ofte ikke blir tatt hensyn til. Ingen stiller spørsmål rundt hvor fort en kulere bil "blir spart inn" eller alt mulig vi ellers bruker penger på i et hus som aldri vil få noen økonomisk eller komfortmessig gevinst.
Å sikre seg rikelig med varme og varmtvann til en viss engangskost synes jeg personlig har langt mer nytteverdi enn svært mye annet.
Solvarme er enkelt, og alt fungerer, i større eller mindre grad. Hvordan det kan integreres og installeres i huset og varmesystemet finnes utallige løsninger på, og ulike produsenter, produkter og leverandører har ulike kundegrupper og behov de fokuserer og henvender seg mot.
Utgangspunktet i hver husstand er også så individuell at det blir veldig feil å gi noen generalisert fasit på hva som er "best".
Uansett type solfangesystem så vil dekningsgradene i boligene bli større og større etterhvert som hus blir bedre isolert og får et flatere og jevnere varme og VV-behov. Godt isolerte hus bruker i endel tilfeller nesten like mye energi på sommer som vinter fordi badegulvene tross alt likevel ønskes varme, men varmen ikke gjenvinnes i ventilasjonen slik den gjør på vinteren.
Veien mot nullhus/plusshus er derfor etterhvert nokså enkel, og langt enklere enn hva det blir gitt uttrykk for.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Virkningsgrad, IAM-faktorer, Varmetap konduksjon og Varmetap emisjon har jeg ikke sett hverken ASV, Catch eller Aventa har oppgitt noen plass noen gang. Fra utenlandske produsenter er derimot slike tall alltid normalt lett å finne.
Med slike tall tilgjengelige er det som du viser til lett å beregne hva som kan forventes tilbake av utbytte.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Sommerstid var platefanger endel bedre, men det er jo ikke da man trenger energien. Om man bare skal ha en liten fanger - så liten at man bruker opp energien den fanger midt på sommeren, gir platefanger høyest årsvirkningsgrad. Men om man skal ha større fanger, en som er stor nok til å gi bidrag ellers i året - og dermed gi mer energi enn man klarer å bruke/lagre på sommeren - var vakuum overlegent.
En platefanger gir altså masse energi på en varm dag, og ingenting på en kald dag. Hvis du klarer å lagre energien fra den varme dagen til den kalde dagen kommer de godt ut, det samme om du bruker så mye energi på de varme dagene at du slipper å tenke på lagring. Saken er altså at man enten må ha et gigantisk (og tapsfritt) varmelager, eller forbruk som overstiger tilførselen også på sommeren.
Med vakuum har man en mye jevnere energitilførsel. På de varmeste dagene var denne under halvparten av toppen til platefangeren. Man har dermed mindre problem med overskuddsenergi. Samtidig gir de et betydelig bidrag på kalde dager, når man faktisk har nytte av energien, og platefangeren gir absolutt null energibidrag. Du kan dermed ha en større vakuumfanger på samme tankstørrelse (eller mindre tank med samme fangerareal).
Forutsetningen jeg la til grunn var at fangerareal ikke kan overstige husets størrelse (sørveggen er 8m lang), og tanken ikke kan være større enn det er plass til på vaskerommet og at det samtidig skal være plass til vaskemaskin og åpning av (innslående) dør - da klarte jeg å finne plass til 750l+400l+200l.
Jeg regnet på energi jeg faktisk ville klare å utnytte. Dvs at sirkulasjon i fangeren skulle stoppe ved temp under 23 grader. (Lite poeng at innelufta skal bidra til å varme varmelager). Ved temp under 30 grader i fanger gikk energien kun til forvarming av forbruksvann. Ved temp over dette gikk all energi til oppvarming av alle tanker, dvs både romvarme og forbruksvann. Når tanktemp nådde 95 grader forsvant ny tilført energi på magisk (ikke realistisk) vis.
Det en platefanger kanskje kan være bra til når det ikke er sommer er å koble den i serie med utedelen til en varmepumpe slik at man kan utnytte at fanger holder -5-25 grader til å forbedre COP på pumpa.
Hvordan har du kommet ut, rent estetisk (som er min største sperre mot å installere solfangere) med en vakumrørbasert solfanger?
Mandag ble til onsdag. Levering i morgen så fortsatt spent på hvordan det ser ut.
Hvis den var rettet til meg, er svaret at siden platefanger er utelukket må huset bygges med materiell på alle kanter. Dermed blir fanger utsatt til oppussing og påbygg er ferdig.
For å komplisere dette litt til, så er det nok dessverre også mye avvik innenfor hver "hovedkategori"
Dekkglass/-plater, absorbatoren, varmeoverføringsevne kan slå hardt ut i det regnearket når netto innstråling gjennom dagen, absorbsjonsevne, varmeledningstall, varmestrålingstall og alle faktorer summeres. Her blir det brukt mye forskjellige materialer.
Det kan absolutt deles inn videre i et par underkategorier også blant platesolfangere og vakumrør, men siden alle "skuer" på hverandre, så har det absolutt skilt seg ut noen hovedtyper av det mest brukte i hvert segment.
Tok du med i beregningen at arbeidstemperaturen i solfangere på varme sommerdager ofte kan ligge opp mot 100C og at reell temperaturdifferanse dermed er like stor sommer som vinter?
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Så hvis vi antar at beregningen min har feilmargin på +/- 50%, vil vakuumfangeren i worst case fortsatt gi betydelig bidrag i januar. Fanger var vinklet 75grader opp, 8grader øst for sør (=retning på mitt hus).
Jeg har ikke tatt med diffus stråling i beregningen, noe som taler i retning av at faktisk energi fanget vil være mer enn beregnet.
En av antagelsene mine er at sirkulasjonen sirkulerer raskt nok til at temp i fanger ikke overstiger 100 grader. Så lenge tanktemp ligger under er det gjennomførbart. Når tanktemp kommer over, havner vi på det nevnte magiske energitapet som sørger for at all energi som ville dratt temp høyere bare forsvinner.
Jeg kan ikke huske at jeg så temp i platefanger på noe tidspunkt oppe i mer enn 100grader over utetemp med avslått sirkulasjon, men jeg tror heller ikke jeg så etter det, så det kan være noe jeg ikke la merke til.
En ting jeg la merke til var at den dagen i romjula 2011 med lavest solinstråling bidro 40m2 vakuumfanger med 1,1kWh i beregningen. Ikke mye, men fortsatt imponerende for en periode jeg hadde inntrykk av at gikk med til konstant snømåking.
(En annen faktor som ikke er tatt med i beregningen er snø/rim/skitt/vanndråper/... som legger seg på plate/rør.)
Nå kjente jeg at dette plutselig ble en skikkelig show-stopper. Enda mer vedlikehold!!!?