Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan vannet i kretsen kan sirkulere når ventilen er stengt - og det helt uavhengig av hvor i kretsen denne stengte ventilen er koblet.
Den omtalte kuleventilen er vel en checkventil som lar vann pasere fritt den ene veien og stenger den andre veien ihht symbol? Da vil varmetilførsel fra varmeveksler på turside starte sirkulasjons i det som er vanlig/medstrøms retning gjennom åpen checkventil. Når varmeveksleren står på motsatt side vil tilført varme forsøke å sette i gang sirkulasjon i motsatt retning som blir stoppet av checkventil.
En annen fordel med denne plasseringen av varmeveksleren er vel at sirkulasjonspumpen jobber med kaldere vann noe som er bra for levetiden til pumpen.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Det er 63 grader i begge fatene for akkumulator. Jeg har "bare" klart å samle på 14 av de med tanke på akktankenes tenperatirøkning. Temepratur i kjeller er sommerlig, så noe går til å varme den ut over behov egentlig. VVB har brukt under 2 kWt. Fikk tatt et bilde i stekende sol fra haugen med furutrær. De ødelegger ikke så mye for utsikten, og tror ikke de skjemmer ut nabolaget heller. (Tror det er flere kolimeter til neste vakumrøranlegg, så flere lurte på hva dette var for NASA-greier da det kom opp.
Angående estetikk så blir jo det helt subjektivt. Jeg mener at sålenge de ikke tar utsikt så bidrar de positivt. Det gjør huset mer moderne og den tydelige funksjonaliteten med ren varmeproduksjon er et flott symbol. Fra tidligere har man hatt skorsteiner og luftehatter som bryter opp taket uten at dette har blitt sett som skjemmende. I værste fall en vanesak. Nok om det.
Jeg vurderer solfangere og har skrått tak med helning 37 grader. Mønet ligger slik at solfangerne ville være rettet sør-øst. Der er utenom det vanlig åpent og lyst foran huset, et vann og så fjell flere mil borte, men og bak huset er det lyst da det er lys granitt som ligger som svaberg.
Tankene går da i retning av ettermiddagssol samt fange diffus innstråling fra baksiden. Bettum har flere ganger nevnt økt utbytte ved å løfte fangerne litt i bakkant bla for å få mer lys inn på baksiden. Vurderer derfor å montere fangerne på stativ for flatt tak som du har og sette bakbenene på motsatt side av mønet slik at topp av fangerne blir stående 0,5 til 1 m over mønet. (Toppen av fanger vil ligge lavere enn pipen og grunnet terreng helningen vil det ikke ta noe utsikt fra naboen bak).
Så til spørsmålet: Siden dine fangere ligger svært åpent på flatt tak kan man håpe at de mottar noe diffus innstråling på baksiden. Vill det vært mulig å dekke til baksiden av fangerene en stund på en solskinnsdag og se om utbyttet fallt for å se om det er noen effekt å hente her?
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Det er 63 grader i begge fatene for akkumulator. Jeg har "bare" klart å samle på 14 av de med tanke på akktankenes tenperatirøkning. Temepratur i kjeller er sommerlig, så noe går til å varme den ut over behov egentlig.
Spennende å følge dette prosjektet. Takk for bilder, erfaringer og måledata.
Når du sier "dagens produksjon", mener du da netto faktisk avgitt energi fra solfangerne?
Er de 12 kWh i differanse rent tap i overføring og tap fra varmelagrene, eller er det iberegnet "uttak" fra akkumulatorene til oppvarming/varmtvann?
Finnes det noe egnet og noenlunde værbestandig, reflekterende/hvitt materiale du kunne brukt på taket under rørene for å øke utbyttet ytterligere? Eller blir det for skjemmende? Ser for meg at et sånt underlag kanskje må spyles en gang i blant, og det er ikke gitt at det er praktisk.
De 12 som ikke er akkumulert er konsumert gjennom varmvannforbruk og varmesystemene fra akktanker. Tap mellom fanger og varmeveksler får jeg ikke målt. Det samme med varmen som avgis fra pumpestasjonen. Den er rimelig varm under drift.
Tankene går da i retning av ettermiddagssol samt fange diffus innstråling fra baksiden. Bettum har flere ganger nevnt økt utbytte ved å løfte fangerne litt i bakkant bla for å få mer lys inn på baksiden. Vurderer derfor å montere fangerne på stativ for flatt tak som du har og sette bakbenene på motsatt side av mønet slik at topp av fangerne blir stående 0,5 til 1 m over mønet. (Toppen av fanger vil ligge lavere enn pipen og grunnet terreng helningen vil det ikke ta noe utsikt fra naboen bak).
Så til spørsmålet: Siden dine fangere ligger svært åpent på flatt tak kan man håpe at de mottar noe diffus innstråling på baksiden. Vill det vært mulig å dekke til baksiden av fangerene en stund på en solskinnsdag og se om utbyttet fallt for å se om det er noen effekt å hente her?
Fantastisk vær, 23 grader ute, 50 grader i akktank. Solen står 7 grader over horsonten i nord-vest. Det tikker inn 240W fra denne innstrålingen. I dag har det vært absolutt helt blå himmel mellom en og annen sky, og jeg registrerte inngående effekt kl 17:00 på 3,4 kW i knall blå himmel. Det produseres fortsatt, men ser ut til at samlet blir det 27 kWt i dag, rekord.
Så til stråling fra "baksiden". Det er absolutt null skyer nå, og mye sol stråler inn "bak" på fanger. Vedlagt bilde antyder av skyggen hvor mye sol det er. Ut av dette så vil diffus stråling fra "baksiden" være noe, men ikke spesielt mye tenker jeg. Det kan selvfølgelig bli noe annet med ståling når solen står nesten 50 grader opp på horisinten, altså det duffuse er mer intenst midt på dagen enn direkte stråling fra lav kveldssol.
Kunne vært interessant å se hvordan effekten påvirkes av å sette dem opp til f.eks 75 grader. Da vil de antagelig utnytte mer av strålingen bakfra, mer av refleksjon fra snø (om et par mnd), mer av diffus stråling fra lav himmel, skyer og ting (trær/piper) i lav høyde, men mindre av diffus stråling fra himmel og skyer høyere på himmelen.
Har forsøkt å forstå dette med vinkling i forhold til levert effekt fra solfangerne. Ser man på en seksjon med rørfangere leverer de 35% mer om solen kommer inn fra siden (50-60 grader) enn om den kommer rett forfra inn langs flatenormalen. Videre ser den ut til å ha bare 1% tap selvom vertikal vinkling er 30 grader fra flatenormalen.
Så vidt jeg har klart å lese meg opp på test prosedyrer etc er dette ikke korrigert for projisert areal.
Ser man på fangerene på bildet ser det ut som om vinkel korrigering av innstrålingen kl 17:00 (Antar fangerne er rettet mot sør) at sideveis korreksjon er 1.35 (50 grader) og vertikal korreksjon er 1 (<30 grader) og at for kveldsmålingen har vi en sideveis korreksjon på 1.25 (45 grader) vertikal korreksjon på 0.8 (27 grader) så blir vinkel korrigert virkningsgrad 35% høyere på ettermiddagen enn på kvelden.
Optimal vinkling og orientering satt sammen med varmebehov blir en omfattende øvelse dersom fangerne på sommeren har god overproduksjon slik at man optimaliserer for vinterutbytte mer enn årsutbytte. Kanske greit at hustak og åpne siktlinjer begrenser plaserings muligheten i praksis ;)
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Har forsøkt å forstå dette med vinkling i forhold til levert effekt fra solfangerne. Ser man på en seksjon med rørfangere leverer de 35% mer om solen kommer inn fra siden (50-60 grader) enn om den kommer rett forfra inn langs flatenormalen. Videre ser den ut til å ha bare 1% tap selvom vertikal vinkling er 30 grader fra flatenormalen.
Så vidt jeg har klart å lese meg opp på test prosedyrer etc er dette ikke korrigert for projisert areal.
Ser man på fangerene på bildet ser det ut som om vinkel korrigering av innstrålingen kl 17:00 (Antar fangerne er rettet mot sør) at sideveis korreksjon er 1.35 (50 grader) og vertikal korreksjon er 1 (<30 grader) og at for kveldsmålingen har vi en sideveis korreksjon på 1.25 (45 grader) vertikal korreksjon på 0.8 (27 grader) så blir vinkel korrigert virkningsgrad 35% høyere på ettermiddagen enn på kvelden.
Optimal vinkling og orientering satt sammen med varmebehov blir en omfattende øvelse dersom fangerne på sommeren har god overproduksjon slik at man optimaliserer for vinterutbytte mer enn årsutbytte. Kanske greit at hustak og åpne siktlinjer begrenser plaserings muligheten i praksis ;)
Går sikkert å finregne på det, og til sist vil det være som du skriver det fysiske du har som setter gresnene. Mostykket måtte være finne en ny tomt optial med tanke på skog og fjell, og så bygge et solhus for optimal solfangerplasseing. Vell drøyt ;) Noen grunnregler kan man sikkert bruke uansett. Sør, og så bratt montering som mulig.
Den omtalte kuleventilen er vel en checkventil som lar vann pasere fritt den ene veien og stenger den andre veien ihht symbol?
Da vil varmetilførsel fra varmeveksler på turside starte sirkulasjons i det som er vanlig/medstrøms retning gjennom åpen checkventil. Når varmeveksleren står på motsatt side vil tilført varme forsøke å sette i gang sirkulasjon i motsatt retning som blir stoppet av checkventil.
En annen fordel med denne plasseringen av varmeveksleren er vel at sirkulasjonspumpen jobber med kaldere vann noe som er bra for levetiden til pumpen.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Dagens produksjon 26 kWt.
Det er 63 grader i begge fatene for akkumulator. Jeg har "bare" klart å samle på 14 av de med tanke på akktankenes tenperatirøkning. Temepratur i kjeller er sommerlig, så noe går til å varme den ut over behov egentlig.
VVB har brukt under 2 kWt.
Fikk tatt et bilde i stekende sol fra haugen med furutrær. De ødelegger ikke så mye for utsikten, og tror ikke de skjemmer ut nabolaget heller. (Tror det er flere kolimeter til neste vakumrøranlegg, så flere lurte på hva dette var for NASA-greier da det kom opp.
Jeg vurderer solfangere og har skrått tak med helning 37 grader. Mønet ligger slik at solfangerne ville være rettet sør-øst. Der er utenom det vanlig åpent og lyst foran huset, et vann og så fjell flere mil borte, men og bak huset er det lyst da det er lys granitt som ligger som svaberg.
Tankene går da i retning av ettermiddagssol samt fange diffus innstråling fra baksiden. Bettum har flere ganger nevnt økt utbytte ved å løfte fangerne litt i bakkant bla for å få mer lys inn på baksiden. Vurderer derfor å montere fangerne på stativ for flatt tak som du har og sette bakbenene på motsatt side av mønet slik at topp av fangerne blir stående 0,5 til 1 m over mønet. (Toppen av fanger vil ligge lavere enn pipen og grunnet terreng helningen vil det ikke ta noe utsikt fra naboen bak).
Så til spørsmålet: Siden dine fangere ligger svært åpent på flatt tak kan man håpe at de mottar noe diffus innstråling på baksiden. Vill det vært mulig å dekke til baksiden av fangerene en stund på en solskinnsdag og se om utbyttet fallt for å se om det er noen effekt å hente her?
Lagt til:
På http://www.solvarming.no/page23/page23.html så ser man monteringsmåten jeg tenkte på på bildet fra Eik, Tønsberg.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Spennende å følge dette prosjektet. Takk for bilder, erfaringer og måledata.
Når du sier "dagens produksjon", mener du da netto faktisk avgitt energi fra solfangerne?
Er de 12 kWh i differanse rent tap i overføring og tap fra varmelagrene, eller er det iberegnet "uttak" fra akkumulatorene til oppvarming/varmtvann?
Finnes det noe egnet og noenlunde værbestandig, reflekterende/hvitt materiale du kunne brukt på taket under rørene for å øke utbyttet ytterligere? Eller blir det for skjemmende? Ser for meg at et sånt underlag kanskje må spyles en gang i blant, og det er ikke gitt at det er praktisk.
Dag B
Det samme med varmen som avgis fra pumpestasjonen. Den er rimelig varm under drift.
Fantastisk vær, 23 grader ute, 50 grader i akktank.
Solen står 7 grader over horsonten i nord-vest. Det tikker inn 240W fra denne innstrålingen.
I dag har det vært absolutt helt blå himmel mellom en og annen sky, og jeg registrerte inngående effekt kl 17:00 på 3,4 kW i knall blå himmel. Det produseres fortsatt, men ser ut til at samlet blir det 27 kWt i dag, rekord.
Så til stråling fra "baksiden". Det er absolutt null skyer nå, og mye sol stråler inn "bak" på fanger. Vedlagt bilde antyder av skyggen hvor mye sol det er.
Ut av dette så vil diffus stråling fra "baksiden" være noe, men ikke spesielt mye tenker jeg.
Det kan selvfølgelig bli noe annet med ståling når solen står nesten 50 grader opp på horisinten, altså det duffuse er mer intenst midt på dagen enn direkte stråling fra lav kveldssol.
Så vidt jeg har klart å lese meg opp på test prosedyrer etc er dette ikke korrigert for projisert areal.
Legger jeg dataene inn i ScenoCalc http://www.sp.se/en/index/services/solar/ScenoCalc/Sidor/default.aspx
bekrefter denne tolkningen. Ser man på utbytte for desember i Stockholm leverer fangeren mer dersom den peker sør-øst enn om den står rett sør (men årlig utbytte faller).
Ser man på fangerene på bildet ser det ut som om vinkel korrigering av innstrålingen kl 17:00 (Antar fangerne er rettet mot sør) at sideveis korreksjon er 1.35 (50 grader) og vertikal korreksjon er 1 (<30 grader) og at for kveldsmålingen har vi en sideveis korreksjon på 1.25 (45 grader) vertikal korreksjon på 0.8 (27 grader) så blir vinkel korrigert virkningsgrad 35% høyere på ettermiddagen enn på kvelden.
Optimal vinkling og orientering satt sammen med varmebehov blir en omfattende øvelse dersom fangerne på sommeren har god overproduksjon slik at man optimaliserer for vinterutbytte mer enn årsutbytte. Kanske greit at hustak og åpne siktlinjer begrenser plaserings muligheten i praksis ;)
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Går sikkert å finregne på det, og til sist vil det være som du skriver det fysiske du har som setter gresnene. Mostykket måtte være finne en ny tomt optial med tanke på skog og fjell, og så bygge et solhus for optimal solfangerplasseing. Vell drøyt ;)
Noen grunnregler kan man sikkert bruke uansett. Sør, og så bratt montering som mulig.