10 348    15    0  

Solfanger med basseng som varmelager

 65     Sola     0
Planlegger å bygge hus i nær fremtid
Skal gjør veldig mye selv, planlegger derfor å ha solfangere på taket og ta dette med i planlegging fra starten av.

Lokasjon er Sola(!) utenfor Stavanger

Huset skal bygges med Lammi varmeblokk 500 (U-Verdi på 0,11), 2 etg og flatt tak med spennbetong som etg skiller og som tak. Ca 180 m2 grunnflate og tak...
På taket blir det takterrasse på deler av det. Planen er å ha ca 15 m2 med vakum solfangere (F.eks 3 stk Flexiheat 30) sørvendt litt inntrukket fra kanten (For å skule det)
Planlegger at det skal gå en sjakt fra teknisk rom i 1 etg gjennom 2 etg og litt opp på taket. Her skal det være plass til ventilasjon, vannrør, strøm, styring, værstasjon og andre sensorer ++

I hagen skal det settes opp et basseng på ca 4x6m med snitt dybde på 1,5m (36 000 liter) Planlegger å isolere det slik at det har U verdi tilsvarende 0,1 W/m2K
Denne isolasjonsverdien vil oppnåes med isopor i vegger og bunn og dobbelt lokk. Isolert duk som rulles oppå vannet + isolert overbygg som skyves på plass.
(http://www.bassengutstyr.no/produkt/skyvbar-bassengoverbygg/klasik-a )
Har ikke data på hva isolasjons verdi dette blir kombinert men det vil også fungere som solfanger direkte
Dette skal fungere som en enorm akumulator som kan holde på 418 kWh

Beregning som ligger til grunn:

Minste brukbare temperatur har jeg satt til 25 grader og ved 418 kWh lagret må det ha 35 grader.
36000L x 4,18 (Varme kapasitet vann) x 10 (Temp. diff)  / 3600 (Sekunder i en time for å få kWh) = 418 kWh

Varmetap ved U verdi på 0,1:
71m2 overflate på basseng (Alle flater), 5 grader gjennomsnittlig omgivelsetemperatur, 30 grader gjennomsnittlig basseng/varmelager temperatur.
71 x 0,1 x 25 = 177,5 W pr time = 0,177 kW pr time x 24 = 4,25 kWh pr døgn
Ved fult varmelager skal det i teorien tappes til 0 etter 98 dager (418kWh lagee / 4,26kWh tap)
Årlig varmetap blir på ca 1555 kWh

Det stor spørsmålet blir hvor mye energi solfangerene kan produsere. Her er det mye variabler. Jeg planlegger å budsjettere med 10 000 kWh årlig til hus (tappevann og vannbåren gulvvarme) og overskudd om sommeren til å holde bassenget behagelig ved bruk.

Tenker at dette kan bli et skikkelig vinn vinn prosjekt der vi får gleden av utendørs basseng med veldig behagelig temperatur om sommer (Lang sesong) og et supert varmelager som kanskje gjør at vi kan klare oss med solvarme året rundt.

Rent teknisk ser eg for meg en lukket sløyfe med væske som går fra panel til en coil rett i bassenget. En pumpe sirkulerer vann når differansen er nok til at den overgår tapet i rør. Tappevann  går gjennom en tilsvarende coil og varmes elektrisk ved behov, gulvvarme går gjennom en tredje coil og sirkulerer gjennom gulv. Ved for høy temperatur til gulv tenker jeg at jeg bare sirkulerer vannet i gulvet ikke via coilen. Det må nok også inn en elektrisk vanntank/mini akumulator  med muilghet for å koble inn varme fra solfangere. Det må nok inn en del system komponenter og muligheter for å rute om vann her og der.

Når det kommer til styring er det planen å bruke smarhus systemet til alt av basseng og solfanger automatikk. Her skal det brukes HDL Bus pro som jeg har i dagens hus. Logikk modulen til dette systemet kan programmeres til å slå av på releer eller 0-10v styring ved input fra div sensorer. Termostatene i DLP veggpanelene kan hente temperatur fra hvilken som helst temperatur modul i systemet og styre fritt valgte releer eller 0-10v. Tror det skal klare biffen.
Planlegger også å ha seperat god PC basert logging (Raspberry Pi) av produsert, lagret og tapt energi (Med statistikk til nettside)

Budsjett for solfangerdelen ca 100 000,- og basseng ca 100 000,- (Dette med en stor andel egen innsats og DIY mentalitet)

Det er også planen å sette opp noen strøm produserende panel for å lade en 24v batteribank. Denne skal driver pumper, ventiler, LED belysning i hele huset osv. Såklart med nett strøm backup ved lav spenning.

Tanken er at det eneste som skal treger nett spenning i huset er platetopp, ovn, vaske maskiner osv.

Er klar over at dette er et spenstig prosjekt, og kanskje det ikke er så bra som jeg ser for meg.

Håper å kunne få noe konstruktiv kritikk herfra

Skal love å dele bygge detaljer og faktisk resultat om det blir realisert som skissert.

Eivind
Pilot/IT-mann/Elektroniker/DIYer
Signatur

   #1
 1 976     Trondheim     0
Høres spennende ut. Jeg ser noen utfordringer, og du er inne på dem, bl.a varmetapet fra bassenget.

Ville vurdert å ha en akktank som solvarme fikk opp på minst 60 grader før det ble dumpet videre til bassenget. Det for å unngå å måtte bruke EL for å toppe temperaturen.

Var på Sola (Bryne) for ikke lenge siden, og klima for solvarme oppfattet jeg som langt bedre der enn hjemme i Trondheim hos meg, så du får med riktig gode fangere inn noen Watt også midt på vinteren. Men de ville jeg ha samlet på i en mindre akktank så temp ble så høy som mulig, og ikke "vannet" de ut i bassenget
Du har sikkert tall på hvor mye du får ut (teoretisk) fra sola, og Stavanger har teoretisk +8% mer enn der jeg bor (Trondheim) https://www.home.no/solvarme/

Du tenker 90 gode rør, men tror de blir i knappeste laget. Husk at de månedene du bader er det mye fordampning, så rørene får nok med å dampe av og ikke akkumulere spesielt med varme.

Var jeg deg ville jeg ha satt opp et månedlig energibudsjett, og sett på hvordan profilen på energibehovet så ut. Så satt det opp mot budsjett for produsert solvarme og sett hvordan det det "balanserer". Min magefølelse er at 90 rør blir litt magerti antall.

Signatur
  (trådstarter)
   #2
 65     Sola     0
Har vært litt på https://www.home.no/solvarme/ å kikket, er det din nettside?

Kan ikke huske å ha sett den tabellen som viser bla. Stavanger tidligere, men det er notert nå.

Må kanskje vurdere 90 rør, men de skal stå på rekke opp fra et flatt tak langs et rekkverk, så det er ikke ubegrenset med plass.

Vurderer også å sette på en linær aktuator for å kunne endre vinkel på panelene. Her tenker jeg at den enten settes til faste vinkler etter årstid eller at den f.eks følger solhøyde fra morgen til kveld basert på almanakk. Vet ikke hvor mye det er å hente på å alltid ha panelet 90 grader på solen.

Spørsmålet er vel om 60 rør med solvinkel justert automatisk eller 90 rør fast er best?
Det er ja ca 15 000,- for et ekstra panel, det er jo noen kroner til en solvinkel tracker.

Det finnes mye artikler om emnet på engelske sider som omhandler sørligere breddegrader og effektivitet.

Litt fakta  rundt emnet:

Maks solhøyde (elevasjon) ved sommersolverv (21 Juni) 54 grader
Maks solhøyde (elevasjon)ved vintersolverv (21 des) 7,7 grader
En variasjon på ca 46 grader

Den horisontale vinkelen (Azimut) varierer fra +/- 46 grader fra sør om vinteren til +/- 139 grader om sommeren.

Vakumrør solfangere "tåler" en vinkel på +/- 40-50 grader der de er tilnærmet 100% effektive (IAM Vinkel) Generell virkningsgrad er på 85%, jeg bruker 75% for å ta høyde for varmetap gjennom rør osv.

I følge oversikten her: http://www.skjolberg.com/innstraling.htm har jeg kommet frem til følgende:

Årlig     16077
Januar 599
Februar 1036
Mars 1293
April 1843
Mai 2120
Juni 2134
Juli 1984
August 1683
September 1525
Oktober 1084
November 776
Desember 0

Når det gjelder behov, produksjon og varmelager ser jeg for meg følgende eksempel:

Ved inngangen av september er varmelager fullt (40 grader og 627 kWh)

Regnskap for september
Produksjon: 1525 kWh
Forbruk: 733kWh (Tappevann: 333 Oppvarming: 0 med regner 400 kWh for å ha en lunk på badegulv osv)
Varmetap i lager: 155 kWh (Omgivelse temperatur 10 grader, vann 40)
Overskudd fra solfangere: (1525-333-400) 792 kWh
Ved utgang av september er varmelager fortsatt på 627kWh

Regnskap for oktober:
Produksjon: 1084 kWh
Forbruk: 733kWh (Tappevann: 333 Oppvarming: 400 kWh for å ha en lunk på badegulv osv)
Varmetap i lager: 181 kWh (Omgivelse temperatur 5 grader, vann 40)
Overskudd fra solfangere: (1084-933) 351 kWh
Underskudd varmelager: 0kWh
Ved utgang av september er varmelager på 627kWh og "fullt"

Regnskap for november:
Produksjon: 776 kWh
Forbruk: Rundet opp til 750kWh (Tappevann: 333 Oppvarming: 400 kWh for å ha en lunk på badegulv osv)
Varmetap i lager: 181 kWh (Omgivelse temperatur 5 grader, vann 40)
Overskudd fra solfangere: (776-750) 26 kWh
Varmelager: 627-181+26=472kWh

Regnskap for desember:
Produksjon: 0 kWh
Forbruk: Rundet opp til 1000 kWh(Tappevann: 333 Oppvarming: 600 kWh for å ha en lunk på badegulv osv)
Varmetap i lager: 161 kWh (Omgivelse temperatur 5 grader, vann 36)
Overskudd fra solfangere: 0
Underskudd varmelager: 573kWh
Ved utgang av september er varmelager på 0kWh og en temperatur på ca 21 grader

Regnskap for januar:
Produksjon: 599 kWh
Underskudd: 401 kWh
Varmelager 19 grader

Regnskap for februar: 8
Produksjon: 1036 kWh
Forbruk: Rundet opp til 1000 kWh (Tappevann: 333 Oppvarming: 600 kWh for å ha en lunk på badegulv osv)
Varmelager ca 17 grader

Mars:
Overskudd og nomalisering av magasinering starter igjen (25 grader = 0 kWh)
Overskudd: 500 kWh
Varmetap: 88 kWh
Dette gir en temperatur økning på 10 grader og da er magasinet på 27 grader og har lagret 84kWh

April:
Overskudd på ca 1000kWh
Dette kan øke temperatur med ca 19 grader
Det betyr at basseng kan nå en temperatur på 46 grader (Inkludert tap)

Da er det overskudd i store mengder og badeglede til september igjen.

Det har gått litt fort dette, skal prøve å sette opp noen excel tabeller og grafer.
Måtte bare gjøre dette for å komme i gang med tanke prosessen

Signatur
  (trådstarter)
   #3
 65     Sola     0
Glemte en viktig konklusjon, årlig energi behov som må suppleres av annen energi kilde (Elektrisk vann kolbe): 970kWh

Når det gjelder tappe vann så må jeg vel ha en seperat tank som kan ta i mot varme fra paneler og varme opp resten av behovet. Ser for meg at alt kaldt vann som skal inn i varmt vanns tank kan forvarmes av basseng uansett (Og det går aldri under 17 grader i følge mine beregninger)  Det betyr at kalt vann da kommer inn i varmt vanns tank ved f.eks 15 grader og varmes til normaltemp av en coil fra solfangere og suppleres med elektrisitet ved behov.

Hvis du regner varmelager fra 40-0 grader er det 1627kWh tilgjengelig.

Det er mange fallgruver i mine beregninger, håper noen finner feil Wink
Signatur
   #4
 678     Bergen     0
Spennende prosjekt som jeg gleder meg til å følge med på videre.
Noen kommentarer som kanskje er verdt å tenke på men som på ingen måte bør slukes rå.


Har vært litt på https://www.home.no/solvarme/ å kikket, er det din nettside?

Kan ikke huske å ha sett den tabellen som viser bla. Stavanger tidligere, men det er notert nå.

Må kanskje vurdere 90 rør, men de skal stå på rekke opp fra et flatt tak langs et rekkverk, så det er ikke ubegrenset med plass.

Vurderer også å sette på en linær aktuator for å kunne endre vinkel på panelene. Her tenker jeg at den enten settes til faste vinkler etter årstid eller at den f.eks følger solhøyde fra morgen til kveld basert på almanakk. Vet ikke hvor mye det er å hente på å alltid ha panelet 90 grader på solen.

Spørsmålet er vel om 60 rør med solvinkel justert automatisk eller 90 rør fast er best?
Det er ja ca 15 000,- for et ekstra panel, det er jo noen kroner til en solvinkel tracker.

Det finnes mye artikler om emnet på engelske sider som omhandler sørligere breddegrader og effektivitet.

Litt fakta  rundt emnet:

Maks solhøyde (elevasjon) ved sommersolverv (21 Juni) 54 grader
Maks solhøyde (elevasjon)ved vintersolverv (21 des) 7,7 grader
En variasjon på ca 46 grader

Den horisontale vinkelen (Azimut) varierer fra +/- 46 grader fra sør om vinteren til +/- 139 grader om sommeren.

Vakumrør solfangere "tåler" en vinkel på +/- 40-50 grader der de er tilnærmet 100% effektive (IAM Vinkel) Generell virkningsgrad er på 85%, jeg bruker 75% for å ta høyde for varmetap gjennom rør osv.


En forutsetningen for beregningen din er jo at man skal kunne nyttiggjøre seg varme akkumulert om sommer på høst og vinter, mao er det viktigere i dette systemet enn vanlig å ta vare på så mye sommersol som mulig. IAM vinkel på vakumrørene gir deg tilnermet full virkningsgrad på vinter mens man på sommer mister mye av solen idet den står rett i øst eller vest. Da har sørvendte fangere kun en rørbredde vendt mot solen og høster nesten bare av indirekte stråling. Utifra dette er det kanskje mer å hente ved å sette fangerne på et rotasjonsbord enn å endre vertikal vinkling? Dette er vel av mindre betydning for anlegg uten sessonglagring da man uansett har overskudd om sommeren som man ikke kan utnytte.
Jeg tror utfra dette at du har overestimert sommerproduksjonen.

Videre tror jeg det er viktig at bassengduken du dekker til med er så tett samt flyter eller ligger oppå vannet slik at den stopper avdamping som dkt er inne på. Mellom duken og bassengoverbygget vil det danne seg en konveksjonscelle som du vil vinne mye på å få "bremset".

Angående varmetilførsel til basseng leste jeg på et svenskt bassengforum at det funker fint med nedstøpte rør i bunnen ala gulvvarme.
Signatur
   #5
 1 534     Norge     0

Har vært litt på https://www.home.no/solvarme/ å kikket, er det din nettside?

Kan ikke huske å ha sett den tabellen som viser bla. Stavanger tidligere, men det er notert nå.

Må kanskje vurdere 90 rør, men de skal stå på rekke opp fra et flatt tak langs et rekkverk, så det er ikke ubegrenset med plass.

Vurderer også å sette på en linær aktuator for å kunne endre vinkel på panelene. Her tenker jeg at den enten settes til faste vinkler etter årstid eller at den f.eks følger solhøyde fra morgen til kveld basert på almanakk. Vet ikke hvor mye det er å hente på å alltid ha panelet 90 grader på solen.

Spørsmålet er vel om 60 rør med solvinkel justert automatisk eller 90 rør fast er best?
Det er ja ca 15 000,- for et ekstra panel, det er jo noen kroner til en solvinkel tracker.

Det finnes mye artikler om emnet på engelske sider som omhandler sørligere breddegrader og effektivitet.

Litt fakta  rundt emnet:

Maks solhøyde (elevasjon) ved sommersolverv (21 Juni) 54 grader
Maks solhøyde (elevasjon)ved vintersolverv (21 des) 7,7 grader
En variasjon på ca 46 grader

Den horisontale vinkelen (Azimut) varierer fra +/- 46 grader fra sør om vinteren til +/- 139 grader om sommeren.

Vakumrør solfangere "tåler" en vinkel på +/- 40-50 grader der de er tilnærmet 100% effektive (IAM Vinkel) Generell virkningsgrad er på 85%, jeg bruker 75% for å ta høyde for varmetap gjennom rør osv.

I følge oversikten her: http://www.skjolberg.com/innstraling.htm har jeg kommet frem til følgende:

Årlig     16077
Januar 599
Februar 1036
Mars 1293
April 1843
Mai 2120
Juni 2134
Juli 1984
August 1683
September 1525
Oktober 1084
November 776
Desember 0

Når det gjelder behov, produksjon og varmelager ser jeg for meg følgende eksempel:

Ved inngangen av september er varmelager fullt (40 grader og 627 kWh)

Regnskap for september
Produksjon: 1525 kWh
Forbruk: 733kWh (Tappevann: 333 Oppvarming: 0 med regner 400 kWh for å ha en lunk på badegulv osv)
Varmetap i lager: 155 kWh (Omgivelse temperatur 10 grader, vann 40)
Overskudd fra solfangere: (1525-333-400) 792 kWh
Ved utgang av september er varmelager fortsatt på 627kWh

Regnskap for oktober:
Produksjon: 1084 kWh
Forbruk: 733kWh (Tappevann: 333 Oppvarming: 400 kWh for å ha en lunk på badegulv osv)
Varmetap i lager: 181 kWh (Omgivelse temperatur 5 grader, vann 40)
Overskudd fra solfangere: (1084-933) 351 kWh
Underskudd varmelager: 0kWh
Ved utgang av september er varmelager på 627kWh og "fullt"

Regnskap for november:
Produksjon: 776 kWh
Forbruk: Rundet opp til 750kWh (Tappevann: 333 Oppvarming: 400 kWh for å ha en lunk på badegulv osv)
Varmetap i lager: 181 kWh (Omgivelse temperatur 5 grader, vann 40)
Overskudd fra solfangere: (776-750) 26 kWh
Varmelager: 627-181+26=472kWh

Regnskap for desember:
Produksjon: 0 kWh
Forbruk: Rundet opp til 1000 kWh(Tappevann: 333 Oppvarming: 600 kWh for å ha en lunk på badegulv osv)
Varmetap i lager: 161 kWh (Omgivelse temperatur 5 grader, vann 36)
Overskudd fra solfangere: 0
Underskudd varmelager: 573kWh
Ved utgang av september er varmelager på 0kWh og en temperatur på ca 21 grader

Regnskap for januar:
Produksjon: 599 kWh
Underskudd: 401 kWh
Varmelager 19 grader

Regnskap for februar: 8
Produksjon: 1036 kWh
Forbruk: Rundet opp til 1000 kWh (Tappevann: 333 Oppvarming: 600 kWh for å ha en lunk på badegulv osv)
Varmelager ca 17 grader

Mars:
Overskudd og nomalisering av magasinering starter igjen (25 grader = 0 kWh)
Overskudd: 500 kWh
Varmetap: 88 kWh
Dette gir en temperatur økning på 10 grader og da er magasinet på 27 grader og har lagret 84kWh

April:
Overskudd på ca 1000kWh
Dette kan øke temperatur med ca 19 grader
Det betyr at basseng kan nå en temperatur på 46 grader (Inkludert tap)

Da er det overskudd i store mengder og badeglede til september igjen.

Det har gått litt fort dette, skal prøve å sette opp noen excel tabeller og grafer.
Måtte bare gjøre dette for å komme i gang med tanke prosessen

Hei. Vakuumrør produserer 600 - 800 kwt/m2. Du bør absolutt regne på mindre marginer enn NASA, De har vel ikke skjønt at det er dårlig vær i dette landet Wink
Jeg anbefaler deg å kjøpe en liten rørpakke med styring og måle effekt der du tenker å bygge. Jeg har 18 rør som har produsert 2 kwt siden 1 november ::) Det er klart at jeg har trær og åskam som kommer i veien for sola da den står så lavt. Men ikke beregn noe særlig effekt på skyete dager! Mulig du får ut noe med maaange rør men 18 stk = 0
Bluesman
   #6
 8     0
Synes det er veldig bra at du vil prøve noe sånt, og at du går ganske grundig gjennom forutsetningene! Her er noen innspill:

Jeg har brukt solfangere sida 2006, og sida 2009 har konfigurasjonen vært ca 14 m2 flatplatekollektor i serie med 90 vakuumrør. Det er bra dimensjonering for meg (ca 300 m2 boflate, øst for Oslo), og kombinasjonen av flatplater og vakuumrør har vært veldig effektiv.

En nøkkel til effektiv utnyttelse av solfangere, er stor og differensiert lagerkapasitet. Mange oppnår differensieringen gjennom skiktning i store akkumulatortanker, men det kan være mye enklere å ha flere lagere, av ulik størrelse og med ulike roller i systemet. Du vil jo ha bassenglageret uansett, men det aleine vil være temmelig lite effektivt: Det tar lang tid å varme opp, og straks det har oppnådd en viss temperatur, kan du ikke utnytte solvarme ved lavere temperatur til å varme det videre. 

Som andre har vært inne på, er det effektivt å utnytte høytemperaturene fra solfangerne når du har dem.  Bassenget er glimrende som overskudds/langtidslager - men får du en liten konflikt mellom bading og varmelagring når temperaturen der kommer over 35gC?  Det kan skje fortere enn en skulle tro.

Både varmeforbruk og varmelekkasjer kan det også være lurt å regne mye høyere enn en tror det vil bli.  Det betyr bl.a. at sesonglagring ofte er mer trøblete enn en har regna med, og at en ofte vil utnytte mer av varmeproduksjonen enn enkle regneskjemaer kan tyde på. Særlig vår og høst, men også på kjølige dager om sommeren.

Jeg har et radiatorbasert varmeanlegg der jeg prøver å holde returtemperaturen så lav som mulig, gjerne ned mot 18gC.  Denne returen kommer i bunnen av den sentrale arbeidstanken min, en 600l tank med lang solvarmeslynge. Da kan jeg hente ut varme fra solfangerne ned til under 25gC, og når det trengs høyere turtemperatur, har jeg 4 alternativer for å blande inn: Varmere solvarma vann fra en lagertank, el-varmekolbe, varmepumpe og (snart) vedkjel m/egen akkumulatortank.

Hvis en har et bassenglager, er det fortrinlig til første trinn i på-stedet oppvarming av bruksvann.  Da kan kaldtvannet heves til kanskje 20-25gC i første varmeveksler.  Så kan det heves videre til kanskje 40-50gC i en veksler som går mot en varm solvarmetank, og evt ettervarmes i en gjennomstrømningsvannvarmer dersom det trengs.  Det er ikke så ueffent å bruke solvarmen til å varme badekar heller.

Jeg bruker solfangerne hele året, for vinterstid varmer de via en veksler input til varmepumpa/kollektoren. Og med et basseng, kan en ha  greit (og rimelig) v/v-varmepumpeopplegg helt uten kollektor, iallfall hvis det er mulig å fryse bassenget delvis- for det ligger jo ca 3200 kWh i faseovergangen i et 40m3 basseng. I praksis vil en neppe greie å bunnfryse det, og solfangerne vil sørge for opptining/oppvarming hele tida.



   #7
 1 976     Trondheim     0

Jeg har brukt solfangere sida 2006, og sida 2009 har konfigurasjonen vært ca 14 m2 flatplatekollektor i serie med 90 vakuumrør. Det er bra dimensjonering for meg (ca 300 m2 boflate, øst for Oslo), og kombinasjonen av flatplater og vakuumrør har vært veldig effektiv.



Har du registrert hvor mye du har tatt inn av solvarme?
Signatur

   #8
 678     Bergen     0

Jeg har brukt solfangere sida 2006, og sida 2009 har konfigurasjonen vært ca 14 m2 flatplatekollektor i serie med 90 vakuumrør. Det er bra dimensjonering for meg (ca 300 m2 boflate, øst for Oslo), og kombinasjonen av flatplater og vakuumrør har vært veldig effektiv.


Hva er fordelen med plate og rørfangere i serie?
Signatur
   #9
 1 976     Trondheim     0

Har vært litt på https://www.home.no/solvarme/ å kikket, er det din nettside?

Vakumrør solfangere "tåler" en vinkel på +/- 40-50 grader der de er tilnærmet 100% effektive (IAM Vinkel) Generell virkningsgrad er på 85%, jeg bruker 75% for å ta høyde for varmetap gjennom rør osv.

I følge oversikten her: http://www.skjolberg.com/innstraling.htm har jeg kommet frem til følgende:

Årlig     16077
Januar 599


Hei.

Ja, https://www.home.no/solvarme/ er side jeg har snekret sammen (Ingen homepageekspert)

Når du regner på vakumrør må du bruke absorbatorarealet i rørene, noe jeg forstår du ikke har gjort når jeg regner bakover på dine tall. Dermed, de 16077 teoretiske kWt er mer riktig rundt 8000, noe som stemmer mer med hva du får lest her;
http://www.solvarming.no/Produkter/page15/page9/page9.html  som oppgir 2337kWt/30rør, som da er 7011 kWt.

Se denne rapporten, side 7 : http://www.sunmaxxsolar.com/pdfs/smaxx-et-keymark-certification.pdf, der er absobator og aperture areal oppgitt.

Leser du nærmere på http://www.skjolberg.com/innstraling.htm så ser du at 120 rør som de selger mener de vil gi 8000 kWt i Hammerfest, så 90 rør i Stavanger vil i beste fall gi det samme.

I og med at du har en teoretisk tap på 1500 kWt, og et "tak" på maks 90 rør, står du igjen med 6500 nyttbare kWt om du har basseng som akkumulator.

Jeg er litt der at dropp bassenget, og heller bruk pengene på en god omlag 700 liter akktank for solvarmen. 




Signatur
   #10
 1 976     Trondheim     0


Har vært litt på https://www.home.no/solvarme/ å kikket, er det din nettside?

Kan ikke huske å ha sett den tabellen som viser bla. Stavanger tidligere, men det er notert nå.

Må kanskje vurdere 90 rør, men de skal stå på rekke opp fra et flatt tak langs et rekkverk, så det er ikke ubegrenset med plass.


Hei. Vakuumrør produserer 600 - 800 kwt/m2. Du bør absolutt regne på mindre marginer enn NASA, De har vel ikke skjønt at det er dårlig vær i dette landet Wink
Jeg anbefaler deg å kjøpe en liten rørpakke med styring og måle effekt der du tenker å bygge. Jeg har 18 rør som har produsert 2 kwt siden 1 november ::) Det er klart at jeg har trær og åskam som kommer i veien for sola da den står så lavt. Men ikke beregn noe særlig effekt på skyete dager! Mulig du får ut noe med maaange rør men 18 stk = 0
Bluesman


Bluesman:
Da har du mer skog enn meg ???, har noen "busker" i sør som skygger godt men mine 60 rør har sanket 45 kWt til nå i februar (6 kWt de siste to dager). Snart er solen klar av trekronene og det bør bli noe mer fart.
Signatur