70,721
121
2
Britax: Prosjekt: L/L til L/V varmepumpe, Hyundai GWH12MB
3,997
Oppland
0
Kjøpte nylig en Hyundai L/L varmepumpe på Netthandelen for en symbolsk sum. Jeg er egentlig ikke interessert i vifteovn på veggen, så tenkte jeg skulle bygge om denne og evt. bruke innedelen til viftekonvektor i garasjen.
Dette er en enkel ON/OFF pumpe,så selve ombyggingen er enkel elektrisk sett. Noe mer fundering angående kjølemedium-mengde og bytte av kondensator med den endring av volum dette medfører. Jeg vet ikke hvor stor betydning dette har, så eventuelle innspill er velkomne.
Planen er nå:
- Skille innedelen (kondensatoren) fra rørpakken.
- lodde rørpakken til en platevarmeveksler og vakumere dette på nytt
- lage en enkel styring med temperatur sensorer som starter og stopper pumpen og sirkulasjonspumpe(Atmel AVR) evt. kjøpe noe ferdig.
- sette en pumpe til å sirkulere vann mellom kondensator og øvre varmeveksler-spiral i dalatanken jeg har i kjelleren.
- koble til utedelen, som ikke er brukt, så kjølemediet skal fortsatt befinne seg der om jeg har forstått dette rett.
For dette trenger jeg en varmeveksler, pumpe og elektronikk. Samlet kostnad ca 2000kr, totalkostnad rundt 5-6000,- varmepumpen inkludert (vakumpumpe kommer utenom). Ebay er min venn når det gjelder varmeveksler i allefall,kjøpte nylig 2 små platevarmevekslere der for noen hundrelapper.
Noe tilsvarende denne http://www.dudadiesel.com/choose_item.php?id=HX2340
Jeg trenger noe varme i garasjen så tenkte bruke innedelen til dette,men sirkulere vann gjennom denne i stedenfor kjølemedium. Spørsmålet er hvor stor flow jeg får,men det er sannsynligvis mulig å lodde om noen av rørene (U bøyen) så jeg får flere små kanaler istedenfor 1, som så loddes sammen til ett større rør..
Dette er en enkel ON/OFF pumpe,så selve ombyggingen er enkel elektrisk sett. Noe mer fundering angående kjølemedium-mengde og bytte av kondensator med den endring av volum dette medfører. Jeg vet ikke hvor stor betydning dette har, så eventuelle innspill er velkomne.
Planen er nå:
- Skille innedelen (kondensatoren) fra rørpakken.
- lodde rørpakken til en platevarmeveksler og vakumere dette på nytt
- lage en enkel styring med temperatur sensorer som starter og stopper pumpen og sirkulasjonspumpe(Atmel AVR) evt. kjøpe noe ferdig.
- sette en pumpe til å sirkulere vann mellom kondensator og øvre varmeveksler-spiral i dalatanken jeg har i kjelleren.
- koble til utedelen, som ikke er brukt, så kjølemediet skal fortsatt befinne seg der om jeg har forstått dette rett.
For dette trenger jeg en varmeveksler, pumpe og elektronikk. Samlet kostnad ca 2000kr, totalkostnad rundt 5-6000,- varmepumpen inkludert (vakumpumpe kommer utenom). Ebay er min venn når det gjelder varmeveksler i allefall,kjøpte nylig 2 små platevarmevekslere der for noen hundrelapper.
Noe tilsvarende denne http://www.dudadiesel.com/choose_item.php?id=HX2340
Jeg trenger noe varme i garasjen så tenkte bruke innedelen til dette,men sirkulere vann gjennom denne i stedenfor kjølemedium. Spørsmålet er hvor stor flow jeg får,men det er sannsynligvis mulig å lodde om noen av rørene (U bøyen) så jeg får flere små kanaler istedenfor 1, som så loddes sammen til ett større rør..
Siste redigering: Monday, September 23, 2013 2:38:26 PM av eirikBerntsen
Signatur
Jeg har denne pumpen og er veldig fornøy. Pumpehuset og rør er godt idolert med glava. Husk da å lage drenshull til kompressorbunnpanne.
Har faktisk tenkt på dette artige prosjektet selv, men tiden strekker ikke til
Kan jo enkelt lage en motstrømsvarmeveksler ved å tre et 8mm rør inni et 15mm rør og lodde dette sammen med en T i hver ende og 15-8mm reduksjon. Har laget destillator til Biodiesel-anlegg basert på det prinsippet tidligere som fungerte greit.
Men det ser noe mer snertent ut med et lite skap med en platevarmeveksler, en sirkulasjonspumpe og litt elektronikk. Ikke er det så utrolig dyrt heller for denne varmeveksleren, men noe dyrere enn 2 kobberrør og noen koblinger selvsagt.
En sak du bør henssynta er hvor stort volum din nye "innedel" har i rør og vekslere.
Når du demonterer det hele på innedelen, og like fullt skal bruke det til vannvarme, fyll opp med vann og sjekk hvor stort volum det er i innedelsystemet. Gjør så en sjekk på hvor stort volum dine to vekslere har sammen med rørlengden du ender opp med.
Volumet i din nye "innedel" bør ende opp en plass på mellom 1,5dl pluss/minus det volumet det originale systemet har.
Har du for lite volum, legg til rør på retursiden. Har du for stort volum blir det værre. Da må det kretive tanker til, men sjekk først.
Med to vekslere som du tuner slik at all kondensering skjer i den ene og underkjøling i den andre får du en kjempeløsning. Andre ombygningsprosjeketer har lidd under at all kondensering/underkjøling skjer i en og samme veksler.
Og hvilken betydning får for stort volum, eller for lite volum i praksis?
Du mener jeg bør ha en egen veksler for underkjøling? Regner med du da mener en IHX (se bilde under)?
Hvor stor bør den i så tilfelle være og hvor stor effekt har dette? Jeg vet det kan øke COP,men det går på bekostning av effekt om jeg har forstått det riktig.
Jeg vil prøve å holde dette enkelt, men nå er jo ikke det å lage en IHX vanskelig, men jeg har ikke kjennskap til hvordan man dimensjonerer denne, så da blir det litt plunder.
Med tanke på underkjølingen så forklarte jeg ikke godt nok.
Du får til det med dine to vekslere uten å lage noe eget system, og underkjøling reduserer i det her tilfellet ikke effekten for du skal ta ut effekt. Tror du tenker på SGHX der det handler om å overføre effekt fra det ene "siden" til den andre "siden".
Sett vekslerne i serie med hverandre, og få så kaldt vann som mulig gjennom den veksler som er "sist". Altså, den veksler som kjølemediet kommer til først tar du ut kondenseringsenergien, derfra går mediet til veklser to som væskefase og kjøles ytterligere ned.
Prinsippet med å kjøre kjølemediet og vannet i motsatt retning av hverandre er greit. Men 1 større veksler gjør vel samme nytten som 2 små?
Det var SGHX jeg siktet til i innlegget over ja.
Edit: der var det kommet bilde ja :D
Ahaa, da skjønnte jeg det, egentlig motsatt av hva jeg tenkte da.
Men da gjør kanskje 2 vekslere en bedre jobb enn 1stor?
Det er enklere å optimere med to vekslere. Utløpet på v2=underkjølingsveksler kan godt gå inn på v1=kondenseringskjøler, eller du har de separat.
En stor veksler kan sikkert gå men du får kan hende ikke kaldt nok vann inn. Om tur fra Dalatanken din er på 40 grader får du ikke ned temp på kjølemedier til kanskje mer enn 44-45 grader. Med en ekstra kjøler som har returen fra garasje eller en "varmevegg" løsning http://www.asvsolar.no/component/content/article/148?lang= så får du sikret en optimal drift.
Skal tenke litt mer på denne løsningen.
"Problemet" akkurat nå er at jeg vil ha varmen inn på tanken..ikke spre den rundt på forskjellige plasser. Men jeg skjønner jo godt hvorfor en slik løsning er bedre.
Da må jeg ha noe form for styring som sikrer at ikke solvarmen begynner å sirkulere vannet gjennom varmepumpen og omvendt.
Hei.
Det her blir jo uansett bra, det vi snakker om er kun optimeringer. Med det sagt, får du lagt hele eller deler av retur fra noe av det vannbårne du har gjennom "underkjølingsveksler".
Ser eksempelvis her http://e-logger.se/pub?Dykjelsletta4&p=1 at retur på gulvvarmen er ned på 25 grader.
Sløyfe midt i tanken deres er opp mot 40. Det kan det kanskje være på din Dalatank også?
De 15 gradene vil grovt regnet gi din VP en forbedring i COP på 1,012^15=1,19, 19%.
Det er ikke fare for at "all" energi blir tilført denne returen fremfor den øvre delen av tanken?
Jeg regner med (og her skinner kanskje min lille kunnskap gjennom) at når vannet inn på kondensator holder la oss si 45grader, så vil trykket og dermed temperaturen i kjølemediet stige tilsvarende og føre til "energi overskudd" på denne varmeveksleren også?
Finnes det noen måte å beregne dette?
Siden jeg har denne pumpen selv, så har jeg litt kunnskap om den. Den er et glimrende utgangspunkt for artige hjemmeprosjekt.
Denne pumpen har en enorm driftkondensator i utedelen. Du høyne effektiviteten på hele skiten ved å:
1. Fjerne driftkondensator og koble kompressoren til trefasedrift. (Kontaktorstyrt)
2. Effektivisere avriming. Denne pumpen avrimer unødvendig og da er varmekabler i bunnpannen i drift, det betyr sløsing av energi. Avrime kun når fordamperen er full av is.
3. Lage et tak over utedelen slik at regn/snø ikke blir blåst inn mot fordamperen. Dette vil fryse fast.
My 5 cents
2. Hvordan kan avrimingen automatiseres slik at den avrimer kun når det er nødvendig..? å gå ute å se etter hver dag blir litt mye styr.
3. Tak er jo en enkel og grei affære.
Det vil jo kunne skje om det ikke tas ut energi i første veksler.
Med en inntemperatur på la oss si kondensatveksler på vannet der på 40 grader og tilstrekkelig volumstrøm vil den avgi all kondensatvarme, og noe underkjøling er ikke til å unngå der heller.
Har problem med å forstå hva det er du spør om. Det er samme trykk i systemet mellom utgangen på kompressor til ekspansjonsventilen, (Kun et marginalt trykkfall grunnet strømningsmotstand, men ikke verdt å hensynta i den her diskusjonen). Det skjer ikke noe med trykket. Det vil variere mellom hvor kaldt det er ute og hvor mhye du tar ut, men det er altså likt "over alt" på trykksiden ved et gitt effektuttak
Det finnes metode for å beregne effekter ja, men kanskje du her spør om "feil" sak i og med regner med det er et trykkfall på trykksiden avhengig av temperatur på mediet som varmes?
Jeg er ikke sikker på hvordan den styrer det her, men det er en eller annen timerstyring og en temperaturføler (Mekanisk bimetallsak?) som styrer. Så slik ut på Zibro som Jula selger og er on/off.
Når du tenker å konvertere til trefas og kontaktor, så har du snart kontroll på hele pumpen. Det du trenger da er å ta styring på 4-veisventilen som må veksle på defrost. Så du må vell inn med en PLS eller et "logisk rele", eksempelvis http://www.farnell.com/datasheets/1445900.pdf
Deretter inn med to tempfølere som plasseres på røret ut av fordamper og en som leser utetemperturen.
Dette brukes til input for å bedømme behov for defrost samt når defrostcycle skal stoppe.
En siste mulighet du har er å sette på en fotocele som "ser gjennom" registeret. Er det is, så brytes fotocellen og det må defrostes.
Men, du har mange andre saker å jobbe med før du når til Checkpunkt Defrost på "tasklist".
Hvordan vet varmepumpen at vannet som kommer inn er feks 40grader og at temperatur på kjølemedie må være over dette.
Men tror jeg skjønte det selv nå.
Når vannet som kommer inn i kondensator holder 40grader, vil trykket i kondensator stige til hva enn kjølemediets trykk er ved 40grader. Siden energi ikke forsvinner av seg selv må temperaturen stige tilsvarende den energien kompressoren tilfører kondensator. Denne energien blir tilført vannet og hvor høy temperaturen da blir er avhengig av effektuttaket, eller enklere sagt flow på vannet.
Riktig?
Jeg må bare ta i betraktning hvordan jeg skl styre dette, ellers blir bare hele prosjektet lagt på is midt under byggingen. Men har tenkt å ta opp igjen Atmel AVR programmereren og se hva jeg husker fra dette, det begynner å bli veldig mange år siden jeg fiklet med dette.
En slik varmepumpes design er slik at temperatur på trykksiden alltid vil være over 50 grader på trykksiden, noe av "poenget" med den.
Trykket har ikke noe med hvor varmt eller kaldt det mediet som tar ut energien er. Problem kan oppstå om det er varmere, men da er det tempføler som stopper varmepumpen. (Ingen vits i å fyre da!)
Den her varmepumpen har maks 4 kW, og dimensjoner deretter.
Det er som du sier, flow som er viktig. Sikt f.eks på en dT på 5 for veksler for kondensering, da trenger du en flow på 10-12 liter/min.
Selv om du sender inn 45 grader vann så får du ikke mer enn 50 ut og systemet fungerer.
Eventuell restenergi som ligger i gassfase og ikke tatt ut i kondensatorveklser tas ut i underkjølingsveklser der det er 25 grader vann, (Flow der kan du ha ned på 2-3 liter, du får ut ca 1 kW maks der på det jevne uten at jeg har regnet på det. )
Jeg har sett på Grundfos 15-50 til kondensatoren i allefall, men til underkjølingen er jeg usikker,2-3L/min er lite..
Der holder det sikkert med en enkel "rør-i-rør" varmeveksler også på underkjølingen, får eksperimentere litt med størrelsen tenker jeg.
Jeg har rør-i-rør på underkjøling på min L/L, 2 meter, 1.5l/min, og får ut 500-1000W alt etter hvor hardt pumpen går.
Bruker jula sin sirkulasjonspumpe på trinn 1.
Jula ja, det tenkte jeg ikke på i farten, får ta en titt der også.
Hvis du legger inn flowmåler i varmeveksler og måler dT, så får du vite avgitt effekt. Da kan vi snakke om virkningsgrader. for å måle tilført effekt, det du betaler for, P, må du ha et wattmeter. måle kun strøm og spenning, gange sammen tallene gir tilsynelatende effekt og er ikke det du betaler for.
Brukbare varmevekslere mener jeg du kan inne rimelig på ebay, vakuumpumpe også.
Skal du lodde så m du hardlodde, det har de på jula. Anbefaler sølvlodd. dyrere men da er temp. så lav at du kam bruke kun propan.
inertgass bør du ha i røret slik at kopper ikke oksyder og flak fra det tetter strupeventilen.
Selv ville jeg brukt en ABB pls til å styre.
Min tanke for å styre defrost: En temp sensor eller to som står i en kalibrert avstand på dn siden av fordamperen hvor luft suges inn. dette krever tilpassing. tanken er følgende: når fordamperen blir full av is, kommer isen i kontakt med temp senor. isen danner et voldsomt temperaturfall og da vil defrost starte. om høsten (10 grader) er utetemp så høy at is ikke dannes. ergo; intet registrert behov for defrost.
Returen fra innedel til utedel på min "kinatreske" er to kobberør ø4 som går i en 12mm PVC slange, tror inde dia er ca 10mm. Jeg "koblet" meg på hver ende av denne PVC med vann.
Jeg har "hacket" min L/L slik at jeg manuelt kan slå av defrost (Lurer tempføler i utedelen)
Den manuelle bryteren som er inne i dag har jeg lekt tanken med kunne byttes med en bryter som er betjent av luftstrømmen gjennnom register.
Når det er frosset går det ikke luft, og da bør det defrostes.
Yepp, og så kjører jeg også Honda HR-V ikke helt uten grunn.
Vet ikke hvor avansert jeg skal gjøre det med effektmåling, det skal jo være billig også :D
Det blir hardlodding med dekkgass i rørsystemet.
Sett litt på PLS, men det har jeg aldri jobbet med (annet enn på GK Elektro for 15år siden) så får tenke på den saken litt. De har vel ikke noe muligheter for temperaturstyring heller, bare av/på inngang og utganger, man kan jo få det til å fungere greit også, men AVR er litt mer fleksibel,samt jeg har/hadde litt mer kjennskap til denne.
Mulig 2 i serie/paralell kan gjøre en god jobb.
Virker OK, det står jo 5kW på R22 system. Poenget er kondensseringsveksling, og din har maks 4kW, så OK.
Finner du så en som er 1/3 av denne for underkjølingen er du i boks.
Den skal jo avgi varme fra varmvann, men hvilken temperatur du lar føler i inndel lese er uvesentlig.
Er det lang veg mellom varmepumpen og der du skal ha innedelen?
Har tenkt på å bruke styringen på innedelen, men hører andre har gjort dette, og det innebærer at man må ha motoren på vifta i innedelen tilkoblet, ellers får man feilmelding.. Jeg er ikke interessert i å ta ut motoren, siden jeg vil bruke innedelen som viftekonvektor.
Mulig denne kan lures, men jeg vet ikke hvordan styringen føler om viften er tilkoblet eller ikke..
Kan du gjøre slik.
Monter inndelen (Var det i garasjen?) slik du tenker med vann. Egen pumpe som starter og stopper alt etter temperatur i garasjen sirkulerer vannet i den, men viften går. Solstyringen din har sikkert en ledig styring for det. Ledningene fra innedelen kobler du til utdel som normalt.
Temperaturføler i innedelen peller du ut og monterer på utløpet fra Dalatanken. For nå skal du styre temperaturen i dalatanken, ikke luften der innedelen er. (Med diverse motstander i serie eller paralell får du kalibrert så 45 f.eks blir som å sette 20 på innedelen.)
Nå går varmepumpen som originalt men varmer vann og inndelen avgir varme med vann som er styrt med egen føler og pumpe ute i garasjen.
Har tenkt litt, kjøp to.
Nå er i allefall mye deler bestillt, blandt annet 2 platevarmevekslere, vakumpumpe, manifold, slanger, diverse kobberdeler og ventil for vakumering etc.
Så da får vi se hvordan dette går.
Du må ialfall bruke en forseglet mikrobryter. En vanlig vil neppe tåle klimaet.
Et alternativ er å bruke en temperaturføler på hver side av registeret. Når det tar varme ut av lufta vil temperaturen på innsiden være lavere enn på fremsiden. Varme fra kompressordelen vil innvirke, men det vil vel bare forsterke temperatur forskjellen.
Dette vil kunne indikere når avriming skal starte, men det blir nok vanskeligere å avgjøre når avriming er ferdig.
Jeg går ut fra at vifta stopper under avriming?
Vifta står, og med det tror maskinen det fortsatt er is på siden bryter ikke er betjent av luftstrøm. Derfor kjøpt meg en timer for å holde "original" instilling i eksempelvis 40 minutter uavhengig av hva luftstrømbryter sier.
Logger defrostingene på min pumpe gjennom underkjølingen (Har masse duppeditter etter hvert i forbindelse med solvarme etc etc), og styringen på min kinesertreske er faktisk originalt ikke så dum. Den er bedre enn mange "merkepumper" er min påstand.
Alt etter tilstand så er det 40, 80 eller 120 min mellom defrost. Med manuell styring har jeg latt den gå 8-10 timer uten defrost, men det er noe med oljeretur det snakkes om som jeg ikke tør utfordre for mye. Tørt vintervær og den kunne gått kontinuerlig, men det er det her med oljen som skal smøre og som noen hevder blir sittende igjen i fordamper over tid pga kulden.
Her, defrosttinger forrige vinter målt på røret ut av underkjølingen, 13 defrost på 23 timer.
Defrost synes som tempfall da det tas varme ut fra innedelen under defrost, det hele er reversert.
;D gleder oss!
Jeg vet denne holder en fastsatt superheat, men ikke hva denne har av effekt i forhold til COP og effekt ved forskjellige temperaturer mot et vanlig kapillærrør som Hyundaien har.
Jo varmere vær jo mer vil den kunne slippe på til fordamper, og COP øker.
Du ser moderne pumper har elektronisk ventil, og de har eksempelvis cop=5. Samme skulle være mulig å få til med en slik.
Tenker du å bytte? Da må du av med r410a i pumpen, mye søl! Så må du tune, risiko for havari!
Så dersom jeg gjorde dette var jeg mest interessert i om det var noen vits eller ikke. R290 går overens med oljen, så det er ikke noe problem iallefall.
Men tror jeg beholder utedelen som den er inntil videre,for å få systemet opp å gå og så får jeg eventuelt senere bytte til TXV og R290.
Det holder jeg med i, ikke kast flere baller i luften foreløpig. De kommer alle ned en gang, og du må ta imot ;D
http://www.youtube.com/watch?v=Myrpkwkzuk0&feature=related
Hva jeg har funnet ut sålangt:
1. viften i innedelen har en innebygget sensor for turtall, den gir en viss spenning tilbake til styringen alt etter turtall.
2. Rørene var trykksatt!!! Men jeg har veldig liten tro på at det var kjølemedium i de, for luften ble overhodet ikke kald. Hvorfor var det trykk, og hva var i rørene? Nitrogen?
3. Hvordan denne pumpen styrer defrostingen er et stort spørsmål enda, den har et mekanisk thermostat i utedelen, samme type som man finner i kjøleskap, som slår av og på varmekablene i utedelen.
Denne er permanent koblet til L, motsatt side av varmekablene er koblet til N, så denne skrur på kablene permanent under en viss temperatur.
Gjetter da varmepumpen bare om det trengs avriming eller ikke? basert på kondensatortemperatur?
Hei.
1. Viften er turtallsregulert på en eller annen måte i og med tilbakekobling.
2. Det kom sikkert ikke noe ut, men inn. Det var vakuum i rørene. Trykkøkning med andre ord, og de ble en smule varmere uten at du kunne kjenne det?
3. Den on/off Zibro jeg kjøpte hadde samme termostat. Defrost er et mysterium, men jeg tror det er som følger:
På innedel er det to temperaturfølere? Den ene er romtemp, den andre sitter på røret til kjølemediet og leser hvor varmt røret er.
Ved en gitt differanse mellom romtemperatur og temperatur på kjølemediet så er det tegn på at maskinen gir for lite varme, altså den er frosset til. Det går en timer (äggklokke som svenskene kaller det) som sjekker dette f,eks hver 40 minutt.
Differansen vil jeg anta er på 17-20 grader, alt etter hvor raskt viften i innedelen går. Lav viftefart tillater større diff en høy viftefart.
Tiden til defrost er også fast, 6-10 minutter.
Viften styres at SSR (solid state relay) som kobler inn en spole i serie med den ene fasen. Hvordan det blir 3 hastigheter pluss av og på er jeg veldig usikker på..
Hver av platevarmevekslerene har et volum på 160ml, 320ml totalt.
Så jeg har et volumunderskudd på nesten 400ml, ganske mye med andre ord.
Godt det var den veien, da det lar seg justere med å legge til volum. Regn på hvor langt et 12-15mm kobberrør bør være for å kompensere for volumet. (Legg til på retursiden)
et 22mm rør (20mm innvendig) blir 127.3cm. litt mer overkommelig.
Har det noen praktisk betydning hvor tykt røret er, annet enn trykkreduksjon? med et 22mm rør er jo trykkreduksjonen i praksis fraværende.
Trykkreduksjon, du tenker da trykktap grunnet strømningsmotstand?
Det har noe å si, volumstrømmen blir større jo mindre strømingstap. Det betyr økt ytelse. 22mm rør er å foretrekke i så måte.
Men det er godt å vite, har noe kapp av diverse rør i 22mm.
Nei, utedel har også sitt å si. Med det sagt, kjølemediet har i væskefase tetthet nær vann. Om så halve volumet i innedel med returrør bør romme væske og øvrige gass, og alt i utedel i gassfase, så er det kan hende opp mot 4-500gram.
Står det ikke på utdelen eller inndelens merkelapp?
Det var bare nysgjerrigheten som slo inn, hvordan kom de fram til denne summen?
Går å regne på, men det er nok resultat av tuning. Beregning får ikke tatt hensyn til virkelig strømningstap og varmetap. Ut av trykk og temperatur på gitte steder på maskinen finner man den riktige mengden.
Hvert kjølemedie har sin trykk/temperaturtabell,. Tykk før og etter kompressor ved en angtt utetemperatur. Eksempel r134a, som er i aircon på bil:
Det var en tynn lefse med isolering rundt kompressoren,men den ble fjernet før jeg begynte.
Tror det ble ganske greit. isolerte alle rør ut til kondensator også, samt innsiden av selve veggene i varmepumpen.
Du ser forøvrig driftskondensatoren på toppen av bildet. Koblingsskjema på deksel.
Videre, kapilærrør til termostat på fordamperen med sensoren. Den styrer kanskje(?) avriming hvis temperaturen blir lav nok (fordamperen full av is) og ingen luftstrøm). (Her må det studeres mer for min del)
Får lyst til å gjøre akkurat samme som deg nå ;D ;D ;D
Hvilken temperatur den slår på kablene ved er jeg ikke sikker på. Men kan sikkert google termostaten en dag og finne det ut.
Ser det står Gree på kompressor, og Gree er jo "verdens største " i varmepumper, som Midea etc.
Søker man på nettet var det merkelig om ikke det kom opp noen servicemanual med koblingkjema for hvordan den virker (Tenker på det med defrost).
Weee... det var jo veldig informerende.
Ser i manualen jeg fant (Googlet teksten om defrost) at "Protection" som invertere har ute i ute del er gjort med "Pipe" føler i inndel. Når det leses suerheated gass så stopper utedelen. Jeg er rimelig sikker på at det som styrer defrost er en logikk mellom hva inndelen leser som romtemperatur og hvilken tempperatur som er på røret inn fra utedelen.
Uten andre temp følere hverken ute eller inne så er det eneste måte å få programmert noe. Det er jo også innedelen som sender signal til 4-veis ventilen for å veksle når det velges kjøling eller varme.
Sånn på egen hånd har jeg jo laget en slik "Waterbox" med min "Waterclamp": http://www.byggebolig.no/solenergi-solfangere/en-enkel-solfanger/msg418951/#msg418951
Da jeg fikk ideen syntes jeg den var smart. Nå vet jeg det da at stort sett er "alt lurt tenkt, det gjelder bare å tenke det en gang til". Så også med det å nyttiggjøre mer av effekten på en L/L.
Sjekk denne på side 18: http://www.servistec.co.uk/manuals/42HQE_QC_service.pdf
Defrost ser ut til å være initiert av dT på temperaturgiver som står på hetgassrøret inn på kondensator og temperaturføler i rommet. Alt etter viftehastighet er det ulik diff som initierer defrost.
Sikkert samme på din Gree også.
Da har man sannsynligvis noe mer håndfast.
Var ganske begrenset utvalg hos rørleggeren så jeg sjanset på 10mm innerrør og 15mm ytterrør, det skulle bli 3mm indre klaring.. litt mindre enn jeg hadde håpet på.. men nå er det jo liten flow i den kretsen så håper det er tilstrekkelig.
Det er jo i utgangspunktet større arealtilgjengelig enn innvendig et 10mm rør,men det blir jo noe mer omveier pga rørene som treffer hverandre på forskjellige plasser innvendig.
15mm rør: 6,5² x 3,14 = 132,7mm² innvendig
10mm rør: 4² x 3,14 = 50,2mm² innvendig
10mm rør: 5² x 3,14 = 78,5mm² utvendig
132,7 - 78,5 = 54,2mm² innvendig areal mellom 10mm røret og 15mm røret.
Hva med å kveile en kopperspiral i bunn av en vvb som varmepumpen varmer opp. Så sirkulere vann fra denne tanken til f.eks vannbåren varme og en ny spiral til å forvarme varmtvann til bruk.
Har en dalatanken med en spiral til overs øverst i tanken, denne skal kobles til de to plate varmevekslerne som blir stående i serie. Så går vannet fra returen på gulvvarmen inn på kobberrørvarmeveksleren som blir koblet etter platevarmevekslerene for underkjøling.
På den måten håper jeg å korte ned vedfyringssesongen.
I "arbeidet" med min L/L har jeg sett på mulige løsninger for defrost til optimering.
Da kom jeg over denne enheten http://www.ebay.com/itm/New-Digital-Intelligent-Temperature-Humidity-Controller-With-Sensor-/170917068721?pt=LH_DefaultDomain_0&hash=item27cb737fb1
Den har utganger på temp og luftfuktighet. Monterer du følere på utedelen på de riktige plassene kan du få signal å styre på for å ha en behovsstyrt defrost.
Med underkjøling fra gulvretur får du underkjøling ned til 25 grader. Det blir "markedets" beste COP. ;D
1. Optimalisere avriming
2. Start/stopp av pumper
3. etc
Dette er jo en svært enkel pumpe også, da det er en on/off pumpe med trefase stempelkompressor. Den kan bygges om til frekenssstyring med f.eks en ABB microdrive (koster par tusen).
Men strupeventilen er av simpleste sort, så hele grunndesignen blir feil hvis man skal bygge den så radikalt om. Vi får nok leve med av/på :-)
Jeg kunne tenkt meg å bygge om en varmtvannstank. Dvs, f.eks en 300 liter hvor jeg legger inn 3-4 kopperspiraler i tanken. Spiral 1 står i bunn og i den kommer kuldemedie fra varmepumpe og kondenserer. Så forvarming av varmtvann fra spiral #2, kanskje sirkulere vann i tanken til VBV, oppvarming fra solfanger i #3 osv.
Utfordringen blir å åpne opp tanken, legge inn spiralen og sette sammen slik at det blir tett og tåler litt trykk. Sveise 1mm rustfritt stål er ikke enkelt, selv med TIG.
På en annen side, denne varmepumpen skal teoretisk ha maks varmeeffekt på 4kW, noe som kan bli litt knapt for mitt bruk.
Jeg ser også store muligheter for å hente ut ytterlige potensiale fra en slik varmepumpe:
Forbedre fordamper
1. Spesialdesigne en fordamper med PTFE belegg som gjør at den aldri trenger å avrime
2. Plassere fordamper i sol (kombinere med solfanger)
3. Større, for bruk i kalde omgivelser slik vi har.
Forbedringer jeg har tenkt å gjennomføre er:
- Bygge om til 3fas
- Bytte kappillærrør med en TXV, men fortsatt bruke kappillærrøret til avriming bare montere en enveisventil i parallell så den ikke er i funksjon ved vanlig drift.
- Få full kontroll på styringen, defrost osv.
- Sannsynligvis bytte kjølemedium til R290 for bedre COP og lavere arbeidstrykk. Det eneste negative er at Propan brenner, så må kanskje ta noen forholdsregler for å minimere fare for antennelse ved en evt.lekkasje, det er riktignok snakk om mindre mengder, 400g for en pumpe av denne størrelsen.
Større fordamper og slikt er interessant, men frykter det vil koste mer enn det smaker,men kommer man over en gratis defekt utedeler det jo ingenting i veien for å koble disse sammen, evt bytte til en større fordamper.
PTFE er interessant, spørsmålet jeg stiller er hvordan? jeg vet ikke hvordan dette kan utføres.
Jeg prøver å holde en viss økonomi i dette også, det gjør det både mer utfordrende og økonomisk :D
*Kremt* så lenge vi ikke tar med arbeidstimer, *kremt*..
PTFE? Det vil jo fryse på, eller?
PTFE har 948 ganger lavere varmeledingsevne enn aluminiumsfinnene på fordamper. Så, noe tykt lag bør ikke på. La oss si du får programmert defrost selv optimalt som en "merkepumpe".
PTFE vil isolere fordamper som igjen leder til at du gjennom hele året kjører på en kaldere fordamper. Det skal så veies mot ingen? defrost i deler av året, som du har optimert intervallene på om du lykkes med det. Jeg er skeptisk, for en gangs skyld
Hva blir raskest kald en kald vinterneatt? En polert aluminiumskule eller en sorteloksert? Jeg vil påstå den sorte. Den sorte vil også bli fortere oppvarmet av stråling.
Vann vil ikke feste seg på PTFE, hverken flytende eller i fast form..
Vedder på vi får se dette om ikke lenge...... veien til bedre COP blir blant annet å effektivisere fordamper.
Men nå vet dere hvem som kom med forslaget først ;D (Ikke første gang ideer jeg har blir satt ut i markedet)
..............som eksempel?
2 sirkulasjonspumper, 6mm T, schrader ventil, vakuum pumpe, manometersett med temperatursensorer etc så den kan kalkulere overheting/underkjøling uten bruk av eksterne papir.
Mangler fortsatt skap til å montere alt inni, samt noe småtteri av rørdeler.
Følger spent med videre.
På laveste innstilling hadde jeg flow på 2,15L/min, maks 4-4,2L/min, så da er det i orden iallefall!
Det holder i massevis. Jeg har 1,5 liter på laveste hastighet, og det virker ok på en pumpe med dobbel effekt av denne.
Den hvite kveilen skal forestille rør-varmeveksleren, den vil naturligvis bli langt mer oval.
Hvor mye ga du for et slikt manometersett?
- Baderomsbloggen min
....
...
...
€250,- men så kommer jo frakt oppå der og så skal jo staten og posten ha sin andel,så da ble det sikkert 3000 når alle har fått sitt.
Vanlig analoge får man jo for 500kr og opp.
Kjøpt herfra http://www.kaeltetechnik-shop.at/
Engelsk versjon øverst litt til høyre.
Jeg gjorde et slikt prosjekt i 2003 og pumpa fungerte greit i Ca 7 år. Trengte litt mer gass men R22 var ikke å oppdrive lenger (2010 da den røk ut)
http://www.varmepumpsforum.com/vpforum/index.php?topic=10483.msg114600#msg114600
Total vannmengde vil være ganske akkurat 6L og med en temperatur på 80grader skulle det bli ca 2dl ekspansjon.
Noen som har gode ideer utenom å kjøpe stort ekspansjonskar med veggbraketter til 2000kr?
Hadde det vært en idé at én veksler veksler mot øvre halvdel av tanken, og en annen mot nedre? Det gir jo også muligheten til å sjonglere litt etter behov? F.eks. om varmepumpa skal levere forvarming til gulvvarme, eller høy nok temperatur til tappevann?
Er det noen grunn til at du vil sirkulere mot spiral i stedet for rett i tanken?
(usikker på om det er lurt, jeg bare lufter en idé)
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Både for vassforsyning og hydraulikk får ein små akkumulatortanker.
2 liter syrefast, usikker på kva trykk den tåler, tipper 3-5 bar ein plass.
http://www.maritim.no/vvs/vannsystem/akkumulatortank/akkumulatortank-2-liter-syrefast
Denne koster 850,- inkl. mva.
Eg kjøpte nett ein for hydraulikk på 0,7 liter, kosta ca. 1000,- + mva.
Tåler naturligvis masse trykk (forlada med 80 bar).
Solvarmen okkuperer den nedre spiralen..
Da jeg startet dette prosjektet var det bare en ting jeg hadde som mål, og det var å avlaste varmeelementet i tanken, da altså bare sirkulere mot toppen av tanken. Men nå har det ballet litt på seg.
Hmm, finner noe de kaller "mini expansion vessel" på ebay,de har gjerne max arbeidstrykk på 10-15bar og er 150-200ml.
Spør som det ikke blir en slik.
Skjønte at solvarmen var på den nederste, men trenger du egentlig sirkulere mot spiral i det hele tatt? Mot tanken er det vel bare vanlig vann som sirkulerer?
Sikker på at det bare er 1mm gods i 22mm rør? Jeg mente det var tykkere gods ved litt større diameter (derfor også dramatisk mye høyere pris).
Har jeg forstått det rett? Du kjører 2 varmevekslere i serie mot øvre del av tanken, og en hjemmelaget RIR varmeveksler mot retur fra gulvvarmen for å dra ned temperaturen ytterligere? Hvorfor ikke en vanlig varmeveksler mot gulvvarmen, alternativt hjemmelaget hele veien?
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
http://www.ovv.no/index.php?option=com_virtuemart&page=shop.browse&category_id=92&Itemid=1&TreeId=249
2 kretser fordi jeg vil ha høyere temperatur i toppen, det var dette som var poenget med prosjektet.
Så for å kunne underkjøle ekstra og få bedre COP kom forslaget om å ha en varmeveksler for gulvvarmen.
Derfor et 2delt system.
Rør-varmeveksleren jeg laget selv er faktisk like dyr som platevarmevekslerene, men tar mye mer plass.
Hva du mener med "vanlig varmeveksler" er jeg ikke sikker på.. begge er vanlige varmevekslere.
De to platevarmevekslerene er satt i serie ja,og skal varme øvre del av tanken for å avlaste elkolben, både for tappevann og gulvvarme.
Edit:
jeg valgte spiralen i tanken fordi den er der, og da slipper jeg kappe og skjøte meg inn på 2 andre rør i tanken, for jeg har ikke ledige stusser.
Jeg tenkte på den typen du kjøpte.
Skal de to du kjøpte gå mot forskjellige deler av tanken, eller skal begge gjøre akkurat samme jobben, som om det var én stor?
Er tanken at varmepumpa skal stoppes når du ikke fyrer i ovnen? Hvor høy temperatur er det mulig/fornuftig å få ut av en sånn? Blir det høy nok temperatur til tappevann?
Interessant prosjekt, jeg tenker på noe tilsvarende selv på litt sikt. I første omgang ser jeg for meg ved+sol+varmekolbe i en dalatank, men jeg ønsker også å dimensjonere for å kunne koble på L/V varmepumpe en gang i fremtiden, hvis jeg blir lei av å bære ved. Jeg mener bettumen har levert noen oppsett der varmepumpe kobles sammen med ut/inn til gulvvarme, for å skape minst mulig omrøring i tanken.
Grave? Flytte masser? Komprimere? Støype? www.budsjettmaskiner.no Eidsvoll, Arendal. Noe du vil leie ut? Ta kontakt, vi har plass til flere.
Begge platevarmevekslerene blir koblet i serie, som en stor.
Regner med 50grader bør være oppnåelig. Time vill shåv.
50grader er iallefall tilstrekkelig for vår del, det er hva vi har i dag, men erfaringsvis går selv 45grader fra erfaringer vi har hatt denne sommeren. Så planen er å sette varmeelementet til 45grader og se.
Volumet i systemet:
Spiral i tank er 12m og 22mm, godstykkelse er 1,eller 1,5mm, bruker her den minste for å få et overslag av volum så jeg ikke risikerer å overbelaste kretsen. Indre diameter blir da 20mm.
Volum: 1cm ² x 3,14 x 1200cm = 3770ml
Rør fram og tilbake til varmevekslerene blir 10mm rør, 5m lengde.
0.4cm ² x 3,14 x 500cm = 251ml
Varmevekslerene har et volum på 160ml hver
160 x 2 = 320ml
Totalt volum:
3770 + 251 + 320 = 4341ml
Maksimal temperatur i tanken er 90 grader da har vann en utvidelse på 3,61%, minste temperatur er 30grader, der har vannet en utvidelse på 0,43%
Differanse: 3,61 - 0,43 = 3,18%
Volumutvidelsen blir da 4341ml x 3,18 / 100 = 138ml
Nå har jo ikke dette systemet særlig driftstrykk, men si 0,3bar, makstrykk 3bar
Nyttegraden av ekspansjonskaret blir da makstrykk - ladetrykk delt på makstrykk , (3 - 0,3) / 3 = 0,9 (90%)
Minimumsstørrelse på ekspansjonstanken blir da 138/0.9 = 153,3ml
Har bestillt en 160ml ekspanssjonstank på ebay, da ser det litt mer profft ut ;)
Har naturligvis også bestillt lufting, sikkerhetsventil og manometer.
Low cost? Sier man A så blir det både B, C, D........Å! Likefullt, du ender kanskje opp til under en L/V pumpe i pris?
Er vel oppe i 7000kr nå (utenom verktøy) så holder nok budsjett på max 10.000kr.
Billigste V/V varmepumpe jeg noen gang har sett er vel Jula's 18.000kr pumpe. Så holder jeg meg til ca halvparten så er jeg veldig fornøyd jeg.
I tillegg får du en fantastisk mye bedre COP enn Jula-pumpen, i alle fall foreløpig på papiret før du får idriftsatt og begynt å måle temperaturer og effekter.
Håper iallefall å komme over Cop4 ved 7grader, da er jeg veldig fornøyd.
Regner med det er kappillærrøret som er det største hinderet nå.
Må bare vente på en ladning med masse smådeler skal komme så får jeg fullført alle tilkoblinger og isolert alle delene.
Men funderer på å montere inn en varmekolbe etter varmeveksleren.
Har litt for lite effekt fra Dalatanken på de kaldeste dagene (6kW) men ved å montere inn en slik:
http://www.dafi.co.za/dafi%20products.html
får jeg 9,7kW total elektrisk effekt til de aller kaldeste dagene (med 3,7kW element), noe som skal være nok når det blir 35minusgrader i en uke, som vi hadde i fjor.
Ved å legge inn PID styring kan den jo også heve vanntemperatur ut fra varmeveksler litt når det blir noen minusgrader og hindre elementet i tanken å starte tidligere enn nødvendig, siden det er plassert i samme høyde med nedre kant av coil i tanken og derfor også vil heve temperaturen på vannet ut av coilen tidligere enn nødvendig.
Varmeelementet koster bare 600kr på ebay.
Starter Kit med det man trenger for å komme i gang koster €79,90, så definitivt overkommelig.
Her er en som har forsket litt mer på defrosting algoritmer enn jeg har:
http://harizanov.com/2012/02/defrost/
Koble til en RF + temperatur sensor så kan man få en bedre defrost kontroll.
En kar som hadde tenkt til det.
Hvordan du vil gjøre det er opp til deg, men jeg er "fasinert" av Mitsubishi pumpenes behovsstyring. Den er svært enkel men samtidig effektiv. Behovsstyringen er slik at den "sikter" på å holde defrosttiden på 8 minutter. Ta tidene her med en klype s, for husker ikke i deltalj, men det noe slik:
Første defrost er etter 45 minutter. Den defroster, og dersom temperatur på register (Føler på røret ut av register) når brytepunktet (Alt eller model, 8 til 15 grader) før eller etter at defrost har kjørt 8 minutter, legger den til eller fra 15 minutter til neste defrost. Tror maksimal tid den lar det gå er 2,5 timer. Har det fryst på mindre is fra siste defrost, så vil den nå brytepunktstemp før 8 minutter og dermed tillate 15 minutter lengre til neste defrost i og med den kan tillate det å bli mer is bygget opp. Bruker den altså lengre tid, har det kommet på mer is enn sist og den må defroste hyppigere.
Om du valgte samme algoritme så slapp du med å sette på en tempmålet på røret ut av registeret, men det det er en mer fancy metode "Daikin" har valgt.
Er på ferie for tiden, men på nyåret setter jeg igang igjen, har fått tak i de fleste kobber/messingbitene jeg manglet, samt noe elektrisk, som kontaktor, rele etc.
Hondaen (eller andre elektrikere): Hva blir gevinsten av å koble om motoren til 3fas? vil den gå raskere og dermed sende mer kjølemedium gjennom pumpa, eller vil den bruke mindre energi på å flytte samme mengde kjølemedium?
En god forklaring hadde jeg satt pris på!
Ved å koble om til 3-fas og dermed ta vekk kondensatoren som simulerer den 3. fasen ved 1-faset kobling vil motoren få en bedre utnyttelsesgrad (cos phi) som følge av at tapet over kondensatoren elimineres. Dette vil gjøre at motoren bruker mindre strøm for å gjøre samme jobb.
2. startmomentet vil bli høyere Har ikke å mye å si her)
3. sakkingen vil bli mindre da tilgjengelig dreiemoment øker. dvs høyere turtall.
Høyere turtall med det Forbehold at det er nok gass i anlegget. Har sett gamle kuldemontører som fyller gass i anlegget til motoren trekker merkestrøm.
med utnyttelsgrad mener du vel virkningsgrad. effektfaktor og virkningsgrad er to forskjellige ting.
effekfaktorn sier deg noe om vinkelen mellom strøm og spenning. virkningsgrad om forholdet mellom avgitt og tilført effekt
Hei. Jeg lurer på om hvordan dette er kvalitetssikret? Jeg hadde en kompressor som kondensatoren hadde røket. Og da startet ikke kompressoren. Men når jeg kortsluttet kondensatoren og fikk i gang motoren så gikk alt som normalt. Altså kondensatoren var for å starte motoren......????
Har du konkrete bevis på at en fase motor kan brukes som trefase? Og da hvilen vei vill motoren gå?
Jeg bare spør fordi dette er veldig interessant.
MVN Bluesman
Du har drifkondensator som tåler å stå innkoblet hele tiden og startkondensator som kun er innkoblet for å øke startmoment og få motoren til å dreie. Når motoren har kommet opp i turtall så kobles den vekk.
Du får trøbbel med å starte en asynkronmotor med kun to faser. Hvis du derimot fjerner en fase under full drift, vil den forsatt spinne, hvis lastmomentet er lavt nok.
Rotasjonen kan gå begge veier på to faser. Ved bruk av kond. Så blir det hvordan du kobler faser og kond. Over viklinger.
Koblingen kalles forresten steinmetz, oppkalt etter en berømt ingeniør.
Men å koble en en-fase motor om til trefase det går vel ikke.
Og hvordan ser man dette? Altså om det er en en-fase eller tre motor?
BM
Jeg er ny her på nettforumet og kom over denne siden og ble utrolig begeistret av alle fine innlegg om dette evnet ang ombygging av luft luft til luft vann varmepumpe.
Jeg har jobbet i kuldefaget i 24 år og håper jeg kan tilføre dere ideer og kunnskaper om dette evnet.
Jeg har også jobbet som oppfinner å produktutvikler av luft vann varmepumper i 10 år i Norge og jeg blir glad over å lese at det finnes engasjerte mennesker som har denne hobbyen av å utforske teknologien.
Jeg startet selv med luft til luft varmepumpe inverter i 2003 der jeg bygget om systemet til luft vann ja en plass må man starte så dette var det naturlige valget jeg tok.
Jeg har en travel værdrag men skal prøve å hjelpe dere så godt jeg kan og håper dere kan være tålmodig for det er ikke hver dag jeg vil ha tid til å besøke dette forumet.
Med hilsen
Lars Hansen
Polar Energi
For å få varmeoverføring vfå kuldebæraren til varmepumpa kunne man enkelt berre bygge en trang kassett rundt ute-radiatoren så sirkulerte kuldebæraren rundt og forbi radiatoren og tilbake til sjø, jord eller fjell/berg.
På denne måten kan man få ei V/L pumpe om man vil, som er meget effektiv i -20 blå.
I en hektisk hverdag så kan det faktisk være enklere å bare kjøpe noe ferdig, med mindre man vil ha det som en slags hobby man kan drive på i lang tid.
Det er heller ikke gitt at dette hjemme-mekk systemet faktisk gir gode resultater. Når det er snakk om en teknisk innretning som skal jobbe i åresvis, så er faktisk COP veldig viktig når kwh begynner å gå.
Jeg har tatt noen slike runder... ;D
Jeg kjøpte denne som ren impulshandling, og bygger den om bare fordi jeg vil prøve siden jeg ikke vil ha noe vifteovn på veggen, og det er jo en ypperlig måte å tilegne seg noe mer kunnskap innen VP-faget.
Har forøvrig stått stille i byggingen, fordi det har vært 2måneder med nesten kontinuerlig temperaturer kaldere enn -15, og da er det lite trivelig å være i garasjen..
og tilfredstillelsen av å få ting til å faktisk fungere.
Økonomi kjem som oftast i neste rekke.
Er ikke kuldemontør, men når jeg leser denne tråden så virker det som om så mye underkjøling som mulig er bra. Er det riktig? Noe underkjøling gir høyere COP, men hvor mye er gitt av fordampningsentalpien til kjølemediet. For R410a mener jeg at maks COP får man med rundt 8-10 grader underkjøling. Denne artikkelen gir teoretisk bakgrunn og gjør teoretiske beregninger + eksperimentell sjekk av dette.
Underkjølingen er vel forøvrig måten man sjekker om VP har riktig mengde medium i et system med elektronisk eksp.-ventil.
Bra link. Det kan fort bli for mye av det gode. En utfordring med konvertering og i andre "rimelige" L/V pumper er at det er for lite underkjøling, som både reduserer COP og maks effekt.
Legg merke til kurvene i rapporten. Den har et toppunkt på rundt 8 grader (For driftstilstanden studert i rapporten), og så avtagende COP igjen. Men opp til 14-15 grader er COP over ren kondensering. I og med økt COP reduseres flow av kjølemediet. Dvs, pumpen får økt kapasitet. En kan få ut mer energi på samme maskin, og da på samme COP.
Så, det med underkjøling er todelt, økt COP, økt kapasitet.
Det jeg tenker er at selv om man har en ræva veksler kan man alltids få 10 grader underkjøling, og dermed ok COP, ved å fylle på nok medium, men maks effekt ut vil fortsatt være rompe. Stemmer den tankegangen?
Bare for sikkerhets skyld så er det greit å presiserer at artikkelen over bare modellerer oppførselen til R401a så maks COP kan være litt forskjøvet i forhold til 8 oC UK, men 8-10 oC er det jeg ser anbefalt andre steder på nettet. En av konklusjonene i artikkelen var at den eksperimentelle relative forbedringen av COP var større enn de beregnede så nok underkjøling er