Er det nedbøying på bjelken i dag? Hvis beregningen sier 44mm nedbøyning med nåværende belastning, men du måler den til feks. 10mm så er beregningen/modellen som er feil og ikke bjelken som er for liten. Og med at beregningen er feil så mener jeg at bjelken ikke blir utsatt for så stor last som beregningen har tatt som utgangspunkt nettop fordi bla. 140x140 bjelken tar en del av lasten, men hvor mye er vanskelig å beregne. Og det skulle heller ikke forundre meg om det er ytterligere en 140x140 eller kanskje enda grovere bjelke over denne igjen da de likte å bygge grovt på den tiden huset er i fra.
Men måler du mere nedbøyning og enda værre merker svikt i gulvet, så er det bare å forsterke. Men husk at på et hus fra 1920 så er ingenting i hht. TEK17.

Hei.
Det er utvikling i denne saken. Selger har gått med på at dette var en mangel som burde vært opplyst om, og det er tilbudt en rimelig kompensasjon for dette som vi vurderer. Spørsmålet er hva vi velger å gjøre videre med dette videre. Vi har et tilbud på bytte av bjelken fra entrepenør til en stålbjelke. Dette vil såklart være en omfattende og til del plagsom prosess for en barnefamilie, da kjøkkene delvis må demonteres og være byggeplass i en lengre periode.

Jeg ønsker å se på alternativer til å skifte ut hele bjelken, f.eks se på muligheten til å gjøre en lastprøve, lokal forserkning eller annet som kan hensynta den totale bæreevnen til et grovt bygget gammelt hus som ikke nødvendigvis er synlig i bjelkelaget. Beregningene viser en underdimensjonering som er såpass omfattende at den bør byttes, men det er ingen tydelige tegn på en slik underdimensjonering i form av svikt eller bevegelse, og bjelken har stått i 20 år. Entrepenøren er såklart interessert i å utføre hele utskiftningen, så vi ønsker å være sikre på valget vi tar ved å få flere øyne på det. Hvilke andre alternativer har vi, og hvem (hvilke fagfolk) kan evt kontaktes for å få tatt en titt på dette?

Ref. diskusjon om 140-bjelken kan regnes med eller ikke, så er svaret ja, men:
Når du legger 2 bjelker over hverandre med ulike dimensjoner (uten samvirke), så vil hver bjelke ta sin forholdsmessige last basert på stivheten av profilene. En 290 mm høy bjelke er 290^3 / 140^3 = 8,89 ganger stivere enn en 140 mm bjelke når alt annet er likt.
https://no.wikipedia.org/wiki/Det_annet_arealmoment

Så entreprenøren har i praksis rett, det er så stor stivhetsforskjell at man kan ignorere bjelkens om ligger over uten at det gjør nevneverdig utslag på resultatet.

Umulig å si hva løsningen er i TS sitt tilfelle, men klarer man f.eks. å koble sammen disse med lim og tilstrekkelig antall skruer, så blir en sammensatt bjelke betydelig sterkere enn de 2 hver for seg. Mulig det er noe skjult stivhet i veggen i etasjen over også som gjør at nedbøyingen ikke er alarmerende i dag.
Ett alternativ kan også være å kombinere dagens løsning med en stålprofil eller annet for å forsterke eksisterende konstruksjon i stedet for å skfite den ut.

Mitt råd er å ikke bestille utskifting av bjelken ennå, men heller ikke konkludere med at den er trygg fordi den har stått i 20 år. Be om å få se hvilke laster, spennvidder, materialegenskaper osv. som er lagt inn i Focus Konstruksjon.

Jeg ville så betalt for en uavhengig vurdering fra en konstruksjonsingeniør (eller noen om har erfaring med eksisterende trekonstruksjoner og rehabilitering) før dere bestemmer dere. Be så om en befaring, kontroll av lastveiene og en selvstendig beregning av dagens konstruksjon, inkludert mulige løsninger med lokal forsterkning. Den eksisterende 140 × 140 mm-bjelken kan ha betydning for bæreevnen selv om den ikke samvirker fullt med limtrebjelken.

En ingeniør kan undersøke/bekrefte om den kan dimensjoneres som en separat bærende del, og om en forsvarlig godkjent sammenkobling kan gi en dokumenterbar forsterkning (som du ønsker slik jeg tolker det). Du kan jo be de også vurdere om en kontrollert lastprøve har noen verdi. Jeg ville også ha avklart med kommunen hva som kreves for å dokumentere og eventuelt godkjenne den eksisterende løsningen.

Altså i mitt hode så vil en ekstra faglig vurdering sannsynligvis være en liten kostnad sammenlignet med en omfattende utskifting og kan dermed gi dere et langt bedre beslutningsgrunnlag.

Tusen takk for gode råd her! Vi skal bruke litt tid på å finne ut hva vi velger å gjøre med dette, men en ny faglig vurdering er nok første steg. I korrespondansen med motpart ble det nevnt at det ble gjort beregninger på denne bjelken av en tredjepart (uten at søknad ble sendt inn), men denne entrepenøren er konkurs for mange år siden så det er neppe mulig å få hentet frem denne dokumentasjonen nå. Det hadde vær interresant å se om det ble oppdaget andre faktorer som ikke er hensyntatt i våre undersøkelser.

Men det er som vi har skrevet, 20 års gamle saker uten ekstern last, da burde en ha glemt saken hvis en ikke ser noe direkte problem.  

Vi har endt opp med å få en betydelig kompensasjon fra selgers forsikring (forlik), så det er åpenbart at de har funnet ut at dette er en klar mangel. Så der er jeg ikke helt enig TSt. Men jeg er enig i at dette, som har stått i 20 år, ikke er å se på som noen stor risiko for umiddelbar kollaps.

Det som mangler her er formalitetene (søknad og godkjenning), samt totalt fravær av dokumentasjon som understøtter endringen som er gjort. Dette er også noe vi sannsynligvis må informere om når vi en gang skal selge dersom vi velger å ikke gjøre noe med dette (verditap), men som ikke var nevnt med et ord når vi kjøpte.

Vi er stort sett fornøyd med utfallet slik det ble nå, og ønsker først og fremst å gjøre dette ryddig.

Byggmester Frank Berg www.frankberg.net hvis han fortsatt er aktiv. Han har skrevet om bæring I gamle trehus I boken "Praktisk rehabilitering" har vært sakkyndig og driver med rådgivning etc.
Har dog ikke hatt kontakt med ham selv.

Forsikring kjører ofte regress mot selger så hvis de er helt sikker på at de har en god sak på dette så kan de være snillere med å betale ut erstatning. Har kjent både kjøper og selger i et par tilfeller. Men der fikk kjøper varsel om avslag og selger varsel om mulig regress, dvs hvis de måtte utbetale noe ville de kreve det tilbake.

Hadde det ikke vært "samvirkning", så hadde bjelken hatt 80-100mm nedbøying. Hele denne saken virker motivert av å få penger ut av selger. I er hus samvirker alt av sammenføyninger. Det kan en se på videoer, når gamle hus blir tatt av jordskred og flom. Gamle hus er ofte helt kompakte og til og med pipen står fast i huset.