Hvor hardt det er vet jeg ikke, men en eventuell fjøl vil lukte godt

Ja var nettopp det med lukt som fikk meg på ideen.

Jeg har lest litt, og det er helt utvilsomt at eine kan brukes som material. Var visst vanlig før å bruke det som bunnsvill pga sin naturlige motstand mot råte.

For de spesielt interesserte:
http://www.nb.no/nbsok/nb/20973a8508037d7ad35b9dbf2e709f2d.nbdigital?lang=no

Her kan man lese seg skikkelig opp på einer.. Hehe! Men fant mye interessant der.

Einer er ikke et særlig hardt treslag, noe hardere enn furu og gran riktignok, men jeg hadde vært skeptisk til bruk som skjærefjøl.

Einer er jo også en del brukt for sine bøyelige egenskaper. Damping eller varmt vann gjør treverket svært mykt, slik at det i svunne dager ofte ble benyttet nærmest som tau, med andre ord ikke noe å putte i oppvaskmaskinen, og krever forsiktighet ved vask.

Hadde nok heller forsøkt å få tak i et mer egnet hardt treslag, for eksempel naboens kirsebærtre, eller lønn, teak, valnøtt osv.

Det er imidlertid fint til å lage ostehøvelskaft, eggeglass osv av.

Ja du sier noe.. Har alt laget blant annet skjærefjøl i teak, og er veldig fornøyd.. Brukes daglig. Men hadde vært gøy å laget i noe mer "lokalt".

Men feks et serveringsbrett el kan være en ide da. Noe som ikke blir utsatt for like mye fukt.

En hjemmelaget skjærefjøl puttes aldri i oppvaskmaskinen...!

I gamle dager skulle helst hyllebordene i spisskammeret være i einer; det var stoffer i veden som virket mugghindrende elller desinfiserende, maten surnet ikke.

Det har også vært brukt til skjærefjøler, av samme grunn - det har vel vært laget utallige skjærefjøler i furu, og einer er sett ikke noe dårligere. Du ser også mange reskaper laget i einer; de aller fleste smørekniver i tre jeg har sett har vært i einer. Jeg har også sett mange sleiver, tvarer osv i einerved. Utallige knivskaft er skåret ut i einer. Boller og skåler i einer kan ha svært vakre tegninger.

Bortsett fra treverket:

Brygger man øl, så brygger man det på einerlåg! (Ihvertfall om der skjer i mitt hus...)

Einerlåg har mange hundre års tradisjon som desinfiserende vaskemiddel; det var det man brukte for å gjøre ren trebutter og treredskaper. Og til å vaske tregolv og trevegger.

Da jeg fikk høre at i gamle dager vasket kvinnfolkene håret i einerlåg for at det skulle bli lyst og blankt, prøvde jeg det ut på min langhårde St.Bernhard: Etter vask skylte jeg pelsen hans med ei bøtte einerlåg. Duverden så skinnende hvitt det hvite ble! Også så godt som det luktet av nybadet hund! Dessuten virket det som balsam: Pelsen ble midre 'tørr', så skitt og møkk festet seg langt mindre, og kunne mye letter børstes av. Så det ble standard her i huset: Nyvasket hund lukter einer. Og skinner lang vei i det hvite.

Jeg sitter forøvrig akkurat nå og nyter en kanne einerrøkt te. Lapsang Suchong skal, etter hva det sies, være røkt på einer.

Til tider går jeg litt av skaftet i eksperimentering med einerbær i matlagingen. Jeg har lagt meg til å knuse noen tørkede bær i bacalaoen; det passer overraskende godt. Litt mer forventet: Fårikål skal kokes med einerbær oppi. Det som får flest folk til å stusse er når jeg erstatter det aller meste av saltet på popcornet med knuste einerbær og hvitløkspulver. Det blir noe helt annet, men de fleste liker det når de får det servert!

Einer er fint og bruke til skjerfjøl, behandle den med osmo så blir den fin. Skulle gjerne hatt noen kubber selv med dette, samt det er fint og lagge en kopp av det, og drikke øl av den.. Ølet får en deilig og god smak

adeneo Tuesday, January 5, 2016

Einer er ikke et særlig hardt treslag, noe hardere enn furu og gran riktignok, men jeg hadde vært skeptisk til bruk som skjærefjøl.

Einer er jo også en del brukt for sine bøyelige egenskaper. Damping eller varmt vann gjør treverket svært mykt, slik at det i svunne dager ofte ble benyttet nærmest som tau, med andre ord ikke noe å putte i oppvaskmaskinen, og krever forsiktighet ved vask.

Hadde nok heller forsøkt å få tak i et mer egnet hardt treslag, for eksempel naboens kirsebærtre, eller lønn, teak, valnøtt osv.

Nå er det vel ikke særlig lurt å putte skjærefjøler av noe som helst treslag i oppvaskmaskinen da...

keal traff spikeren.
Men jeg håper dette ikke brer om seg igjen i noen større utstrekning. Fin, tjukk, rettvokst Einer er sjeldne saker, og i mitt syn minst like verneverdig som den vernede Barlinda.



När alla enbär hunnit mogna - blir alla jäntor gift och trogna.

Dotsetsveen Wednesday, January 6, 2016

Nå er det vel ikke særlig lurt å putte skjærefjøler av noe som helst treslag i oppvaskmaskinen da...

Sant nok, poenget var at einer ikke tåler noe særlig varmt vann, ikke bare at det ikke tåler oppvaskmaskin.

Jeg mener fremdeles einer er for mykt, og har for store porer, til å egne seg til en skjærefjøl.

Det betyr selvfølgelig ikke at det er umulig å lage en slik fjøl, den vil bare ikke vare særlig lenge, og man må regne med noe flis i maten, for å ikke snakke om einersmak.

Behandling er et alternativ, endeveden opp er et annet,, stadig sliping av overflaten for å fjerne hakk en annen (hakk samler bakterier).

Hadde det vært meg ville jeg funnet et mer egnet treslag til skjærefjølen, og brukt eineren til noe annet.

http://www.cuttingboard.com/blog/why-some-woods-are-better-than-others-in-the-kitchen/

Ang ubredelsen av einer med tykk stamme så er jeg helt enig i at det bør bevares. Men akkurat i teigen rundt der hvor jeg bor er det rett og slett for mye... Er gigantiske klynger stort sett over alt. Mye av dette ble kappet ned nå ifm arbeid på en kjerrevei, og dette har jeg forsynt meg av.

Jeg har nå laget en jigg til bordsagen min, i mangel på annet utstyr å gjøre ved om til plank. Så forhåpentligvis i morgen så rekker jeg å gi denne et forsøk. Skal komme med bilder

adeneo, den linken din nevner ikke Einer.
Einer er som hardt smør å skjære for hånd i, noenlunde "Bjørk-Selje-ish", men de større dimensjonene jeg har vært borti var ganske sprø og kortfibrete og gav flisutslag fra maskinelt arbeid. Men småeiner er jo noe av det seigere som fins. Dessuten er det gjengs oppfatning at slike variasjoner er større inad i en art enn de er sammenlignet med andre arter.
De antiseptiske oljene er hele cluet her. Smørkinna mi har jeg gjort med stampe i Einer, og den lukter bare friskt, selv om jeg ikke vaska den godt nok etter forrige bruk for mer enn ett år siden.

Stefflus Thursday, January 7, 2016

Smørkinna mi har jeg gjort med stampe i Einer, og den lukter bare friskt, selv om jeg ikke vaska den godt nok etter forrige bruk for mer enn ett år siden.

Fascinerende - det er første gang jeg har hørt om noe "moderene" menneske som lager seg ei smørkinne! Var det bare for å ha en nylaget "museumsgjenstand", eller var faktisk det primære målet å kunne lage sitt eget smør? Du burde vise oss et foto av den!

Det var skoleoppgave "Lagging", så noe måtte jeg lage. Men det ble kinne fordi jeg ville prøve å lage smør. Jeg har ikke lagt noen vekt på at den skulle være pen, funksjon er alt. Så den fikk aldri pyntebånd, den har tynne stålbånd som sverter når de blir fuktige.

Synes uansett det var et flott prosjekt.

Forøvrig: Jeg ble kjent med begrepet "lagging" (bare av beskrivelse - har aldri forsøkt meg på det) for bare noen få måneder siden - hadde aldri hørt ordet før. Siden det har jeg spurt en lang rekke venner og kollegaer, men ikke én av dem har den minste snøring. En av ti kjenner til bøkker som yrkestittel, men sjelden "bøkking" som verb, så når jeg på ert spør om de kan fortelle meg forskjellen på bøkking og lagging får jeg bare et tomt blikk i retur

Går det an å spørre innen hva slags utdanning man lærer lagging i dag? Det var ikke slik vi drev med i sløyd-timene da jeg gikk på skolen!

Da har jeg produsert min aller første plank! Hehe. Gikk veldig bra, men fikk erfare at jiggen jeg har laget er unødvendig bred, så blir noen justeringer der.

Good Stuff, fredsjo!
Jeg la særlig merke til den mdf-plata rundt bladet i bordet, det ser tight og fint ut rundt bladet. Ditt verk?

keal: Det fins nok flere, men man må litt innom alt i løpet av førsteåret på Tradisjonskunst på Rauland.

Den har jeg snekret sammen ja. Den gamle var for "åpen". Umulig å kutte de smaleste tingene...

keal Thursday, January 7, 2016

Forøvrig: Jeg ble kjent med begrepet "lagging" (bare av beskrivelse - har aldri forsøkt meg på det) for bare noen få måneder siden - hadde aldri hørt ordet før. Siden det har jeg spurt en lang rekke venner og kollegaer, men ikke én av dem har den minste snøring. En av ti kjenner til bøkker som yrkestittel, men sjelden "bøkking" som verb, så når jeg på ert spør om de kan fortelle meg forskjellen på bøkking og lagging får jeg bare et tomt blikk i retur

Nettstedet til Høyskolen i Bergen forklarer sammenhengen mellom bøkring og lagging slik:

«Bøkker  og «lagger  er to beslektede håndverk. Bøkkeren lager tønner med buet vegg, mens laggeren lager åpne kar med rette vegger.

På Bokhylla (nb.no) finnes en bok med tittel "Frå tømmer til tønner : lagging og bøkring : historisk og fram til i dag : undersøking i Ryfylke"; den kan leses online.  

Det er flott at noen lager slikt nå.  Dette er en interessant del av kulturarven vår.  Produkter som noen har laget selv i moderne tid og som kan brukes i hverdagen gir en annen opplevelse enn å se ting på et museum; vi trenger begge deler.  

KarstenBeate Friday, January 8, 2016

«Bøkker og «lagger er to beslektede håndverk. Bøkkeren lager tønner med buet vegg, mens laggeren lager åpne kar med rette vegger.

Eller det kan beskrives slik jeg fikk det først forklart: Staver til lagging har samme bredde fra ende til ende, staver til bøkring smalner av mot endene og er bredest midt på.

Resultatet blir naturligvis det samme: Rett eller buet vegg. Hvordan bredden på stavene varierer er bare en måte å forklare hvordan man gjør det. Tverrsnittet av en stav er lett trapesformet over hele lengden, både til lagging og bøkring.

Det er faktisk en ganske brukbar artikkel på norsk Wikipedia om lagging - men de som aldri har hørt begrepet før, slår vel neppe opp der ved en ren tilfeldighet.

Jeg har lyst til å spørre Stefflus om han noensinne har falt i staver, i den opprinnelige betydningen Det kan ikke være mange nålevende som har opplevd det: Nå du skal sette på båndene, og stavene glipper gå det hele bare raser sammen i en stor haug.

Hvor lenge bør eine-kubbene ligge å tørke før de kan splittes opp å brukes som materiale? Den jeg har justert var veldig fuktig. Såpass at sponet klumpet seg sammen og den "lugget" en del.

Du burde nok helst hatt et annet blad ja.
Einer tørkes etter sigende tryggest med barken på, og da tar det avsindig mye lengre tid.
Regelen for skur, altså bord eller plank, er 1år/tomme for furu/gran/denslags og 2år/tomme for løvtre, skjønnsmessig justert etter densitet og endel andre særegenheter.
For intakte Einerkubber med barken på og voksforseglet endeved i uteluft eller tilsvarende skyggefull rolig tørk, gjetter jeg vilt: 2 år Ø5cm, 3-5år Ø10cm 5-15 år Ø20cm

Gran, Bjørk, Or, Osp og Selje pleier jeg å halvkløve med sag eller kiler, og med mindre noe er svært galt tørker de nokså trygt slik så lenge bark er på og endeved er forseglet.
Einer har jeg ikke prøvd, men den er av de mer sprekkfeldige.
Alt problemvirke blir iallefall lettere å hanskes med dersom man har mulighet til å syrefelle, "felle på kvisten", etter at sevja har kommet i gang igjen.