38,928
47
10
Dimensjonering av H-bjelke
32
Paradise
0
Heisann!
Jeg har nylig kjøpt en enebolig fra 1950, som jeg så smått har begynt å arbeide på.
Boligen har per i dag to stuer, med doble trebjelker (2 x 2"x8") som ekstra støtte. Disse har kommet inn i ettertid, sammen med en skillevegg som deler opp stuene. Hver bjelke er ca 430cm lang, da med opplagring i yttervegger og denne skilleveggen som deler opp stuene.
Bjelkene henger noe på midten, 1-2 cm. Det er lange spenn, men kan ikke tro belastningen ovenfra er stor. Det finnes ingenting fagmessig med det som er gjort, så om det var så rett til å begynne med vet jeg ikke. Bjelkelaget består i hovedsak av 2"x4" og 4"x4", så ikke mye plass men jeg ønsker alikevel å erstatte trebjelkene med H-bjelker, og få løftet dem så langt opp som det går ann, inn i bjelkelaget. Helst for å skjule dem helt, men 100mm H-bjelker er kanskje ikke nok for et så langt strekke?
Hvilken dimensjon må jeg velge?
Jeg har nylig kjøpt en enebolig fra 1950, som jeg så smått har begynt å arbeide på.
Boligen har per i dag to stuer, med doble trebjelker (2 x 2"x8") som ekstra støtte. Disse har kommet inn i ettertid, sammen med en skillevegg som deler opp stuene. Hver bjelke er ca 430cm lang, da med opplagring i yttervegger og denne skilleveggen som deler opp stuene.
Bjelkene henger noe på midten, 1-2 cm. Det er lange spenn, men kan ikke tro belastningen ovenfra er stor. Det finnes ingenting fagmessig med det som er gjort, så om det var så rett til å begynne med vet jeg ikke. Bjelkelaget består i hovedsak av 2"x4" og 4"x4", så ikke mye plass men jeg ønsker alikevel å erstatte trebjelkene med H-bjelker, og få løftet dem så langt opp som det går ann, inn i bjelkelaget. Helst for å skjule dem helt, men 100mm H-bjelker er kanskje ikke nok for et så langt strekke?
Hvilken dimensjon må jeg velge?
Anbefaler deg å kontakte en byggingeniørfirma eller få et velrenomert byggvarehus til å beregne for deg. (Ikke spør han på lageret, de har vanligvis en ingeniør eller to på bakrommet.)
Som nevnt er dragene ca 410cm, stolpene ca 430cm lange pdd.
Ønsket var å få ett tak uten dragere på begge (og mellom) stuene og kjøkkenet. Veggen inn til kjøkkenet skal åpnes, slik at det blir en åpen løsning inn mot stua.
Skjønner at dette ikke går med kun 10cm bjelkelag, hjelper vel ikke med flere bjelker heller om 10cm ikke holder sin egen vekt.
Avstivning hver meter, mener du da bolt hver meter eller at det nødvendigvis må være på hver drager?
Har 7 bjelker i taket, fordelt over litt over 4 meter. Ikke noe 600mm standard her. :)
Hva med 100x50x4,0?
Hvis du tenker å stive av bjelkene trenger du ikke vinkeljern, men heller flattjern, like høye som bjelkene, som du skrur fast på begge sider av hver bjelke. Dette er en vanvittig jobb, men det kan være et alternativ hvis du har stor arbeidslyst. Uansett, snakk med en ingeniør først.
Hvilke dimensjon har bjelkene?
430 cm lysåpning er endel, jeg la inn en 15*15cm H-bjelke på 3 m lysåpning.
Firkant er vel sterke enn vinkel, og vinkel sterkere enn flatt igjen. Spørsmålet er vel bare behovet. Trenger ikke skyte spurv med kanon om sprettert holder sant?
Det er høyden som gir stivhet mot nedbøying, ikke bredden! Et flattjern som står på høykant er mye stivere mot nedbøying enn et flattjern som ligger flatt. Flensen hindrer at det bøyer seg sideveis ved skjev belastning. Skrur du flattjernene mot en trebjelke vil denne oppta sidekreftene.
Riktignok hjelper det å flytte masse ut fra senter, men et flattjern opptar like mye vertikale krefter et vinkeljern med samme høyde og godstykkelse.
Nå diskuterer vi flattjern vs vinkeljern.
Det jeg sier er at et vinkeljern ikke er nevneverdig sterkere vertikalt enn et flattjern med samme høyde og godstykkelse.
Et vinkeljern er jo to flattjern satt sammen. Fordelen med et vinkeljern er at det er like stivt i to dimensjoner, men i dette tilfellet trenger man ikke oppta horisontale krefter. Trebjelkene og gulvet gjør den jobben.
Det er det vel ingen som har påstått heller? :-)
At et flattjern på høykant ikke bøyer seg så lett er det jo ingen tvil om. Jeg tar en liten ringerunde i morgen, høre om det er noen som vil komme og ta en titt.
Det er svikt i begge veggene som opprinnelig holdt oppe bjelkelaget. Dragerene som kom inn i ettertid har svært liten effekt. Det er luft mellom mange av bjelkene og drageren.
Beregningene fra en ing. spire sier at firkantstål er best om man tar med både heng og vekt med i kalkylen. 100x50x4 gir alene 9 mm heng med 1 Nm/mm. Altså 500 kg på 5 meter.
HEB 100- L, 4300mm. nyttelast 2 Kn/m egenvekt 0,2 Kn/m bruddlast 2,94 Kn/m Nedbøyning 10mm
HEB 120 nedbøying 6mm
opplagskraft 6,5 KN
Stål bør ikke opplagres i yttervegg
Hva er årsaken til at stål ikke bør opplagres i yttervegg??
Jeg trenger ikke å dra dem helt ut til kledningen, pga at jeg forer innover for å få i mer isolasjon.
100x50x4 firkant profil, 5 cm fra kledningen. Isolasjon både inni røret og mot yttervegg?
HEB har bedre bæreevne ift. høyde.
Hulprofil har bedre torsjonsstivhet, men det er vel ikke relevant i denne sammenhengen.
Ikke isolasjon inni røret om du velger det (fuktfelle), men bor noen huller i laveste punkt så kondens kommer ut. Regn med at det kan være rustvann, så det bør ha en vei å gå uten å lage flekker.
Skulle jeg av en eller annen grunn bruke rør så ville jeg sveist tett enden som vender mot yttervegg for å sikre at den ikke blir en lekkasjevei gjennom fuktsperren.
H-bjelker blir litt vanskeligere å skru fast - og kanskje litt drøyt om man skal ha en på hver bjelke?
Dersom du går for en bjelke på tvers, så kan du også felle deler av denne opp i bjelkelaget.
Hvis det er åpnet over kan en til og med legge inn en "H-bjelke", men det er masse mas: To T-bjelker felles inn, en ovenfra og en nedenfra. "Steget" sveises der en kommer til mellom bjelkene og en har en H-bjelke.
Dersom en hakker hull i muren, kan en kanskje tre en H-bjelke inn fra enden? (Omtalt i en annen tråd?)
Så dem var det vel mest for å støtte oppunder eventuelle store damer i 2 etg. ;D
Må jekke opp taket 3 cm på midten, men først skal jeg bygge opp siste opplagringsveggen.
Snart klar for å handle inn stål? :)
Spennet er ca 4,3 meter. Veggene er 15cm tykke, så ikke noe problem å dra dem litt inn.
Det er kun 2x4 og 4x4. Varierende avstand mellom dem også. At dem henger 3 cm er vel et argument i seg selv?
Deretter må du beregne egenlaster (se byggforskserien) og nyttelaster (også byggforskserien) for valg av type bjelke. Her vil det fremgå når kreftene blir så store at du må benytte rådgivende ingeniør.
Fra disse bladene kan du lett beregne nedbøyningen, og justere evt dimensjon ifht denne, og også opplegget.
Hvis du begynner å gjøre endringer før du ser hele bygget under ett, vil du kunne ødelegge stivheten i bygget, -slik at du får problemer feks med taket (presser veggene ut).
Jeg har tatt denne lille ekstrarunden selv, og kan med sikkerhet si at akkurat det har spart meg for mange runder og grublerier. Det blir jo også litt greiere å bygge når alt er etter boka.
Slik tegningene er lagt ut her, har man ingen kontroll over evt annen last. Du ser heller ikke takkonstruksjonen.
Følger du bergningen fra byggforsk, skjer ingen overdimensjonering, men riktig dimensjonering (og ikke bingo).
Nyttelast fra sov/ oppholdsrom er forøvrig 2,0 kN/kvm.
Det er veldig lett å se hva som er husets opprinnelige reisverk, og hva som er plastret inn i senere tid.
Det jeg gjør er kun forsterkninger av den opprinnelige konstruksjonen - og oppretting av feil som andre "amatørsnekkere" har gjort. Over 2,5 meter av ytterveggen uten opplagring over et vindu, ikke rart ting henger.
Jeg er ytters påpasselig med å støtte opp, når noe skal byttes ut. Og jeg bruker lang lang tid på å tenke ut en plan før jeg iverksetter. Det jeg ikke kan om regler og forskrifter erstattes av en stor dose fornuft og helt sikkert overdimensjonering så det står etter!
Bare for å ha nevnt det, så er det en ark på huset, med vegger som går ned i nevnte stuetak.
Huset har ikke stått i 100 år -ennå. Huset er bygget i 1950, så dette har overlevd jordskjelv, vær og vind i 60 år.. Og 50 av dem uten avstivning i stuetaket i det store og hele.
Denne nettsiden har listepris på 237,- per meter. Ringte E.A.Smith nå. 154,- per 6-metring! Samme stålkvalitet.
Tja, jeg handler riktig nok der innimellom men dette var til sentralkontor i Tr.heim.
Ringte opp igjen og fikk en annen person siden jeg begynte å lure på om det var varmvalset jeg hadde fått pris på. Hadde ingen innvendinger på prisen han. Høres jo egentlig ut som for godt til å være sant.
Må være per meter, er ikke mulig annet. Selv om jeg presiserte PER lengde mange ganger. hehe