mitt hus fra 1960 med 10 cm i veggene er D.(utenom tilbygg der er det 25) så hørtes lavt ut for et så nytt hus. men mitt er på oransje på energiforbruk. har jo litt å si det, om ditt er på grønt.

A og B er vel passiv og lavenergihus? Såvidt eg har fått med meg havner nye vanlige hus nå på C, og noen år gamle hus på C eller D.

Hele den testen man går gjennom for å få en energimerking kan man avogtil tørke seg i ræva med. Huset mitt som jeg solgte ble bygget i 2004. Med 20cm i veggene og såpass nytt fikk C. Fikk ikke akkurat mye spørsmål på undersøkelsen som hadde noe å si for testen, men fikk meg en god latter da det eneste "tiltaket" som ble foreslått for å få en bedre energimerking var å innstallere en ny rentbrennende peisovn. Altså bytte ut en da 6 år gammel peisovn med en ny en. Heia Norge. M.a.o., ville spurt meg litt mer fram hadde jeg vært deg...

En bolig bygget etter dagens byggeforskrift(TEK 10) vil normalt sett oppnå karakteren C. Det er verdt å merke seg at energimerke kan beregnes på to forskjellige måter, forenklet og detaljert. Først nevnte vil ikke fange opp alle detaljer ved en bolig som kan virke inn på boligens energimerke, feks isolasjon i vegger eller vinduer som er bedre en kravet for gjeldende byggeperiode. Energimerkeordningen slik den er i dag kan være litt uklar i enkelte tilfeller, jeg ville ikke lagt for mye vekt på det. En varmepumpe vil for eksempel kunne forbedre energimerket(typisk en karakter bedre), da vil en bolig fra 60-70 tallet(typisk E eller F) kunne få karakteren D. Du må også se på oppvarmingsmerket(fargekode fra rød til grønn) som forteller i hvilken grad boligen benytter fornybare energikilder til oppvarming, merk at elektrisitet gir rødt oppvarmingsmerke selv om det i stor grad produseres ved hjelp av vannkraft i Norge(jeg skal ikke gå inn på den diskusjonen her).

En bolig med rød D vil høyst sannsynlig være en bolig av nyere dato, eller bolig som er renovert/oppgradert.

Hvis du er ute etter en energieffektiv bolig ville jeg sett etter en bolig av nyere dato med vannbårenvarme og bergvarmepumpe eller lignende oppvarmingsløsning. Boligens standard og oppvarmingsløsning har liten eller ingen innvirkning på boligens verdi og det vil med andre ord si at det kan være gunstig å la andre ta denne investeringen før du kjøper boligen.

For å forsøke å gjøre dette enda mer uforståelig enn hva myndighetene har gjort det. ;D

Klasse A er kun for passivhus med virkelig passivhusstandard. Etter hva jeg fant frem til for noen måneder/snaut år siden var det ikke særlig mange boliger i Norge med klasifikasjon A.

Klasse B er for meget godt isolerte hus. Selv har jeg vinduer med u-verdi 0,7 w/kvm, 40 cm glava pluss litt annet i takene og jeg klarer akkurat å vri meg in på en B, en blodrød B.

Klasse C er beregnet for de som bygger etter dagens forskrifter.

Klasse D er for relativt bra isolerte boliger men de er litt dårligere isolert enn hva kravet i dag er. Det meste av nyere boliger, eldre enn 3 år (ca), som ikke har gjennomgått relativt omfattende tiltak med etterisolering vil havne i denne gruppen.

Tror dette kan være et relativt greit oppsett.

Når myndighetene innførte denne skalaen gjorde de etter min mening en kjempedårlig jobb. Det er overhodet ikke tatt hensyn til hva som kommer i årene fremover og vi vil få samme tull som på hvitevarer med A, A+, A++, A+++ osv. Noe som gjør at det hele blir bare surr siden ingen husker om A+ eller A+++ er det beste og hvilken forskjell det er. Her burde A for boliger vært boliger som gjennom livsløpet produserer mer energi enn de totalt forbruker, B burde vært de som er selvforsynte mens C burde vært dagens passivhusstandard. Men å se fremover må man for all del unngå. Litt avsporing.

Når det gjelder boligens aktuelle forbruk er det en helt annen sak. Da kommer vaner, sløsing eller nøkternhet frem. I Tyskland ble det holdt kurs for alle som kjøpte passivhus i et større prosjekt. Da ble det bla fokusert å at når en skulle koke vann så skulle en ikke ha mer vann i kjelen enn akurat det en skulle benytte. Kaffetrakteren skulle kun fylles med det antall kopper en skulle drikke. Dusjing skulle foregå med at en stengte av vannet mellom innsåping og skylling. Samme med tannpussen. Fukte børsten og stenge av vannet. Ikke som mange nordmenn gjør, at de lar lunkent vann renne mens de pusser tennene. Passivhus er like mye en livsstil som en byggemetode. Og det er folk på forumet her som er så flinke til å spare vann når de dusjer at det er nesten utrolig.

Ok. Takker, det oppklarte en hel del.

Vil det si at en l/l varmepumpe kan gi en klasse opp?

Som en tommelfingerregel er det riktig ja. Men man må ta med i betraktningen at karakteren settes på bakgrunn av at den ligger innenfor et intervall målt i levertenergi per m2, størrelsen på dette intervallet øker etterhvert som karakteren blir dårligere, hvis man da ligger i det øvre sjiktet innenfor et intervall så er det mulig at man havner på den samme karakteren med varmepumpe, men at man da er i det nedre sjiktet av intervallet.

Mulig jeg missforstår dette. Vil ikke en varmepumpe eller solenergi kun påvirke fargen på rød til grønn?

Om en har en bolig som er fyrt opp med elektrisk element som er godt isolert men som likevel havner på C, men om en "leker" litt med opplysningene så ville den blitt en B. Dvs at den er veldig nært på en B. Men er en blodrød C.

Om en setter inn en varmepumpe kan den da endre seg til en rød/grønn B?

varmepumpen vil påvirke levert energi og dermed kunne forbedre energikarakteren, den vil også kunne forbedre oppvarmingsmerket ved at den reduserer andel fossil/el til oppvarming.