1,324
17
0
Erstatte stolpe med drager
4
0
Jeg ønsker å fjerne en stolpe til fordel for en drager, fortrinnsvis skjult over himling.
Huset er halvannen etasje pluss kjeller, og på hver side av mønet går det langsgående limtredragere (115x315mm) som er støttet opp med to stolper som går gjennom alle etasjene. Disse går langs hele lengden av huset.
Det jeg lurer på er hvor mye jeg bør (over)dimensjonere en bjelke som ligger i 1. etasje mellom yttervegg og sentral bærevegg i huset for å erstatte denne ene stolpen slik at denne ikke lengre går gjennom rommet. De vedlagte bildene er forhåpentligvis forklarende på hva jeg mener.
Lengden på bjelken vil være på 420mm, og i utgangspunktet har jeg bare plass til en 140mm bjelke pga gråvannsrør som går rett over den sentrale bæreveggen (borret gjennom gulvåsene). Jeg vil kunne få inn en 160mm, men da blir jeg nødt til å sparre ut ca 30x50mm fra toppen på den enden av bjelken, altså både steg og flens. Jeg er usikker på hvor mye dette vil påvirke bæreevnen, så jeg vet ikke om det er verdt den ekstra prisen og vekten.
Jeg har forsterket med ekstra stendere i begge veggene. I yttervegg står dette oppå ringmuren, mens for den sentrale bæreveggen hviler dette på en limtredrager som går på tvers av kjelleren. Jeg er usikker på dimensjon denne (er delvis skjult av himling jeg helst vil unngå å ta hull på), men den er ihvertfall 115mm bred og minst 225mm høy. Hvorvidt denne er ytterligere støttet opp i stenderverket den går gjennom vet jeg ikke (merk det er ikke helt samsvar i planløsningen i bildene fra 1985 og dagens, men ca halvparten av drageren går gjennom vegg).
Andre nøkkelopplysninger:
Jeg har funnet et regneark som lar en beregne nedbøyning på ulike dragere i ulik lengde. Dette er vel snakk om en punktbelastning, men jeg aner ikke hvordan jeg skal kalkulere hva som er faktisk belastning på den stolpen i dag. F.eks. med 10kN punktbelasting (et tall tatt ut av løse lufta) gir en 140mm HEB (210kN/mm2 emodul) maksimal nedbøyning på 4,87mm i følge dette regnearket. Det høres intuitivt som mye ut, men jeg har ikke anelse om hva som er verdier en kan leve med her. Dette skal jo ikke stå over noen dører eller vinduer, så det er ihvertfall ingen fare for at noe begynner å knipe.
Noen som kan gi noen tips her? Er en 140mm HEB plenty, eller står jeg i fare for å få taket i hodet neste vinter?
Huset er halvannen etasje pluss kjeller, og på hver side av mønet går det langsgående limtredragere (115x315mm) som er støttet opp med to stolper som går gjennom alle etasjene. Disse går langs hele lengden av huset.
Det jeg lurer på er hvor mye jeg bør (over)dimensjonere en bjelke som ligger i 1. etasje mellom yttervegg og sentral bærevegg i huset for å erstatte denne ene stolpen slik at denne ikke lengre går gjennom rommet. De vedlagte bildene er forhåpentligvis forklarende på hva jeg mener.
Lengden på bjelken vil være på 420mm, og i utgangspunktet har jeg bare plass til en 140mm bjelke pga gråvannsrør som går rett over den sentrale bæreveggen (borret gjennom gulvåsene). Jeg vil kunne få inn en 160mm, men da blir jeg nødt til å sparre ut ca 30x50mm fra toppen på den enden av bjelken, altså både steg og flens. Jeg er usikker på hvor mye dette vil påvirke bæreevnen, så jeg vet ikke om det er verdt den ekstra prisen og vekten.
Jeg har forsterket med ekstra stendere i begge veggene. I yttervegg står dette oppå ringmuren, mens for den sentrale bæreveggen hviler dette på en limtredrager som går på tvers av kjelleren. Jeg er usikker på dimensjon denne (er delvis skjult av himling jeg helst vil unngå å ta hull på), men den er ihvertfall 115mm bred og minst 225mm høy. Hvorvidt denne er ytterligere støttet opp i stenderverket den går gjennom vet jeg ikke (merk det er ikke helt samsvar i planløsningen i bildene fra 1985 og dagens, men ca halvparten av drageren går gjennom vegg).
Andre nøkkelopplysninger:
- Huset er 7800m bredt og 8250mm langt
- Takvinkel er 34%
- Det er lagt takstein
- Snømengde er i følge NS-EN 1991-1-3:2003/NA:2008 beregnet til 3 kN/m2 (noe som nok er i overkant gitt lokale forhold).
- Stolpene går mellom gulvåsene, og ser ikke ut til å ha annen belastning enn dragerene som ligger under taket (mao. gulvene i 1. og 2. etasje hviler kun på gulvåsene, og er ikke ankret i stolpen)
Jeg har funnet et regneark som lar en beregne nedbøyning på ulike dragere i ulik lengde. Dette er vel snakk om en punktbelastning, men jeg aner ikke hvordan jeg skal kalkulere hva som er faktisk belastning på den stolpen i dag. F.eks. med 10kN punktbelasting (et tall tatt ut av løse lufta) gir en 140mm HEB (210kN/mm2 emodul) maksimal nedbøyning på 4,87mm i følge dette regnearket. Det høres intuitivt som mye ut, men jeg har ikke anelse om hva som er verdier en kan leve med her. Dette skal jo ikke stå over noen dører eller vinduer, så det er ihvertfall ingen fare for at noe begynner å knipe.
Noen som kan gi noen tips her? Er en 140mm HEB plenty, eller står jeg i fare for å få taket i hodet neste vinter?
Ville begynt å regne på lasten som kommer fra bjelken, det har vært noen tråder her med beregning av limtre som kan hjelpe deg. Når du har lasten på bjelken vet du jo hva punktlasten på stolpen faktisk blir og kan ta mer fornuftige tall ut av luften.
Mulig med en oppfelt dobbel L? Har gjort det ved gjentatte anledninger med godt resultat... Uten at jeg vet om dimensjonen på jernet tillater dette i ditt tilfelle.
.Thag
Edit: Det blir av en eller annen grunn satt inn ørten <br> rett før tabellene, disse ser jeg ikke i kilden til selve innlegget og jeg ser ikke helt hva jeg kan gjøre for å rette dette opp ...
Jeg regner med det ikke lar seg gjøre med limtre, men det er kanskje mulig med en HEB stålbjelke?
Dette innlegget oppgir kN/m ved L/400 på ulike stålprofiler, men jeg har ikke funnet noe tilsvarende for limtre -så her bare tipper (håper) jeg at jeg vil kunne slippe unna med noe som kan skjules.
Jeg har etter fattig evne forsøkt å beregne punktbelastning utfra denne fremgangsmåten, som blir da:
Gitt følgende parametre:
blir utregningen:
Hvis denne utregningen mot all formodning skulle holde vann, vil dette på en HEB-140mm på 420mm gi en maks nedbøy på 12,53mm. En 160mm vil gi 7,6mm. Dette i følge et excel-skjema jeg fant et sted på dette forumet (finner ikke tråden i farta).
Ser dette riv ruskende ut? Jeg innser at jeg nok må hyre inn noen til å regne skikkelig på dette og muligens gjøre en befaring, men jeg er uansett litt nysgjerrig på tallene her
Mulig det har med alderen på tegningene å gjøre, men det er absolutt ingenting i tegningene som engang indikerer at det er stolper der de står, og ihvertfall ikke noe om ekstra armering i sokkel ...
En bjelke med fordelt last, q som er totalt L lang og ligger simpelt opplagt på tre støtter, der den ene støtten ligger eksakt i midten er statisk ubestemt og får følgende opplagskrefter:
Venstre og høyre = 3/16 qL hver. Midten = 10/16 qL.
Dvs. midtstøtten tar over 3 ganger mer last enn noen av de andre støttene.
Det hele lar seg ikke perfekt oversette til din konstruksjon, da sentral drager ser ut til å være nærmere midtveggen, samt at det er et overheng ved takfoten.
(Vet heller ikke hvordan bjelkene er festet inn. Antakligen så er nok iaf taksperrene momentstive oppe ved mønen).
Uansett så setter jeg tvil til din måte å fordele laster som "1/3".
Aha. Jeg kan forstå dette for den sentrale drageren, som ligger horisontalt. Men vil ikke takvinkel også spille inn her i lastfordeling mellom mønedrager, sentral drager og yttervegg (langside)? Samt evt fonndannelse av snø på taket.
Stolpen står jo heller ikke akkurat på L/2, men jeg antar det finnes en formel for å regne ut hvor stor andel av q den vil måtte bære vilkårlig plassert langs bjelken?
Joda, jeg innser at jeg er på syltynn is her
Tror jeg har fått alt som selger hadde, men skal sjekke det opp. Entreprenøren som satte opp huset eksisterer ikke lenger, men kanskje det finnes mer detaljerte tegninger hos kommunen.
420mm HEB160 (s232, 8/13/15) vil veie 178,92kg, mens en tilsvarende lang HEB140 (s232, 7/12/12) vil veie 141,54kg i følge det nevnte regnearket. Må ha en del hender for å få den buksert på plass ja, men rent vektmessig synes jeg ikke dette høres altfor mye ut i denne sammenhengen? Vekt av taket pluss snø er jo i størrelsorden 20 tonn ...
Der vil også være en del av lasten (Q sin V) som kommer virke horisontalt med takflaten. Snø kan eks. rive av takbelegg om man er uheldig. Denne del prøver i teorien å vippe takbjelkene og veggene, men da disse typisk er veldig avstivet er effekten ikke av betyding.
Men jeg syns du har tatt høyde for den delen allerede i dine beregninger. Om taklast + snølast = Q, så blir da den fordelte lasten jeg omtaler q = Qcos(34).
Hvordan snø legger seg konkret på tak er vanskelig å forutse. I vindutsatte områder må man regne på forskjellige lastfall, typisk mer snø på lesiden. Finnes regler runt dette, men er som sagt ikke helt opplest på regelverk.
Vedr. generell formel på opplagskrefter så går dette å regne ut med noen av de metoder som finnes for statisk ubestemte konstruksjoner.
Allerede for fallet med to spann og sentral støtte plassert > L/2 (eller < L/2) så blir den generelle formelen ganske tøff. Gidder ikke gjengi den her, men du kan se på eks. http://structx.com/Beam_Formulas_043.html.
Ved fordeling fra taksperrer har du jo også en utkrager pga takoverheng, så den ovenstående formelen blir heller ikke helt riktig. Kanskje finner på å beregne den om jeg får tid noen gang.