Har et gammelt tømmerhus (100 år) som ble pusset opp av tidligere eier på 70-tallet. Det var plastet overalt på innsiden. Jeg har revet alt på innsiden for å etterisolere mer. Tømmeret er like fint i dag. Plasting på innsiden er ikke noe problem, etter min mening.
Men jeg har jo en kjip plast på andre siden av tømmeret også :-\ Og lufting i vertikal retning er ikke allverden tror jeg.
Men dine erfaringer tyder vel på at jeg burde bruke dampbremsen til Isola hvertfall. Mens andre vil si det motsatte igjen... Ikke lett å bli klok på :-X
Den fuktsperra/plasten som jeg ser du har på utsiden av tømmeret er vel imot enhver anbefaling. Den stopper jo fukt fra å vandre ut om vinteren. Kan ikke begripe hvorfor noen har gjort noe sånt. Den plasten er et problem enten du legger plast på innsiden eller ikke. Ville nok ha gjort mye for å fjerne plasten på utsida ja (men skjønner jo at det blir et større prosjekt). Dobbel plast er også skummelt. Sorry, har ikke noe bedre råd
Tror at hvis du ikke har fuktsperre på innsiden, vil varm inneluft kunne trenge ut i tømmeret på grunn av det overtrykket som vanligvis er inne i et hus om vinteren. Hvis du etterisolerer på innsiden, blir tømmeret kaldere. Det øker sjansen for at den varme lufta kondenserer i tømmeret. Mer konkret: Når du etterisolerer på innsiden, flytter duggpunktet (det punktet i veggen hvor varm inneluft kondenserer) seg lenger innover i tømmerveggen. Dette kan gi et fuktproblem.
Forresten: det eneste stedet i huset hvor jeg fant antydninger av fuktig tømmer var der hvor det IKKE var plast på innsiden (i etasjeskillet).
Gamle byggetradisjoner og avispapir som isolasjon skal gi eneboliger som bruker under halvparten av energien moderne hus krever. I tillegg blir inneklimaet langt bedre. Skepsisen til konseptet er stor i norske fagmiljø.
Arkitekt Erik Ask og byggmester Espen Kronberg ler av byggenæringens frykt for de nye energikravene.
De to bygget energivennlige hus lenge før energiforbruk og isolasjon var et tema som opptok folk flest.
– Her er det overhodet ikke noe high-tech, dette er god gammeldags byggeskikk, sier Kronberg.
Han og Erik Ask er opptatt av et godt innemiljø og lave energiutgifter.
Isolert med cellulosefiber Husene de to bygger er isolert med cellulosefiber som løsull uten fuktsperre.
De har ingen trange luftslisser over vinduene og ingen terskler under dørene.
Derimot er det store sekstommers ventiler i hvert rom som sikrer naturlig luftgjennomstrømming uten mekanisk avtrekk. Lufthastigheten blir lavere enn med tradisjonell bygging og følelsen av trekk forsvinner.
Duk erstatter plast Fuktsperren av plast er erstattet med en diffusjonsbremsende duk.
Ifølge Ask og Kronberg bidrar dette til at beboerne opplever inneklimaet langt mer behagelig enn i moderne hus.
Tilbake til røttene – Av en eller annen grunn ble veldig mye av den gamle byggetradisjonen vraket under oppbyggingen etter krigen. Vi har gått tilbake til røttene, sier Ask.
Cellulosefiberen har langt større evene til å magasinere varme enn mineralull. – Dermed blir det også svalt inne når det er varme sommerdager. Diffusjonsbremsen gjør det mulig for celluloseisolasjonen å stoppe fukt og bidrar til et jevnere inneklima.
Tettere inne Kritikerene hevder at dette øker faren for mugg- og soppdannelse i veggen. Både Ask og Kronberg avviser dette.
– En forutsetning for at dette virker er at veggen er fem til ti ganger så tett inne som ute, og vi bruker både horisontal og vertikal lufting bak panelet. Dermed blir fukten fraktet ut.
Cellulosefiberen har god evne til å ta opp fukt, slik at fukten ikke siger ned mot bunnsviller og fører til skader der.
– Glassvatt har for dårlig evne til å ta opp fukt, men jeg tror det ville fungert med steinull. Jeg har spurt hos Rockwool, men de vil ikke være med på konstruksjoner uten dampsperre, sier Ask.
Stadig lavere energiforbruk I flere år har de to bygget eneboliger med et energiforbruk på 70 kWh/m2/år. Kravene i de nye forskriftene til plan- og bygningsloven blir 125 kWh for småhus.
– Tallene er basert på beboere som noterer ned forbruket. Vi kan ikke dokumentere disse verdiene siden de ikke er målt under kontrollerte former, understreker Ask.
Nå bygger de leiligheter med energiforbruk ned mot 50 kWh. Byggingen starter i løpet av høsten og leilighetene er allerede lagt ut for salg. Men dette er ikke boliger for de virkelige miljøentusiastene som går med hjemmestrikket genser og spiser økologisk mat.
– Nei, boligene er beregnet på helt vanlige gjenomsnittsmennesker.
Solid veggtykkelse Det blir god plass til blomster i vinduskarmen. Til nå har de brukt 20 cm isolasjon, i de nye husene øker de til 30 cm i vegger og hele 50 cm i taket.
De nye husene vil likevel kreve en viss egeninnsats for å få ned energiforburket. Oppvarmingen styres fra en flislagt vedovn med en 600 liters vanntank integret. Den ser ut som en kakkelovn og yter 19 kW.
Sol og varme Kun en fjerdedel av dette går ut i rommet. Det meste av energien går til å varme vannet i en akkumulatortank som er plassert i kjelleren. Derfra sendes vannet ut i den vannbårne gulvvarmen.
Akkumulatortanken er også koplet til et solcellepanel og en el-patron på 6kW.
– Dermed kan huset holdes varmt også når det er tomt, eller el-kolben kan slås på før man kommer hjem, sier Ask.
Fakta på bordet Nå vil Sverre Johnsrud i Norsk Celluloseisolasjon og byggmester Espen Kronberg ha fakta på bordet. Beboerne i husene som er bygget i Brådalsfjellet Økogrend i Gjerdrum, inviteres til å være med.
– Arealet i boligene skal dobbeltsjekkes. Beboerne fører opp forbruket og vi får fullmakt til å dobbeltsjekke forbruket med energileverandørene, sier Johnsrud.
– Det finnes et utall beregninger av energiforbruk, men lite tall på faktisk forbruk.
Når dette prosjektet er i gang skal Johnsrud følge opp med to identiske prøvehus. Ett isolert med mineralull og fuktsperre og ett hus med cellulosefiber og dampbrems. – Vi er klar til å invitere deltakere og sende søknad om midler i månedsskiftet oktober/november, sier Johnsrud.
Jeg ror det er lurt å beholde et gammelt tømmerhus som et pustende hus også etter at det er isolert. Gjør søk på "pustende hus" på internett så får en mange interressante treff.
Tar opp denne tråden siden jeg sitter litt i samme situasjon som trådstarter. Situasjonen idag er denne. Fra innsiden av huset har jeg: Gips, dampsperre, glava og 10cm lekter, tømmervegg (13cm ca), utvendige lekter og så panel. Ingen form for vindsperre med andre ord.
Jeg må skifte kledning og skal fjerne denne. Hva er det riktige å gjøre før jeg setter på ny kledning? Mitt spørsmål er om jeg trenger både asfaltplater og vindsperre (i form av tyvek/isola eller såkalt Forhudningspapp), eller holder det kun med vindsperre? Jeg er i utgangspunktet ikke så veldig opptatt etter bedre isolasjonseffekt, kun å passe på at ikke vinden blåser rett inn i huset.
Noen som har noen formening om Isbjørn Forhudningspapp iforhold til den hvite Tyvek/Isola vindsperren forøvrig? Virker for meg som førstnevnte er betydelig rimeligere enn Tyveken.
Men dine erfaringer tyder vel på at jeg burde bruke dampbremsen til Isola hvertfall. Mens andre vil si det motsatte igjen... Ikke lett å bli klok på :-X
Så spørsmålet er jo om glavaen gjør en forskjell. Før var det jo panel og tre-fire lag med div veggplater etter det jeg kan huske (+ div tapet)
Tror at hvis du ikke har fuktsperre på innsiden, vil varm inneluft kunne trenge ut i tømmeret på grunn av det overtrykket som vanligvis er inne i et hus om vinteren. Hvis du etterisolerer på innsiden, blir tømmeret kaldere. Det øker sjansen for at den varme lufta kondenserer i tømmeret. Mer konkret: Når du etterisolerer på innsiden, flytter duggpunktet (det punktet i veggen hvor varm inneluft kondenserer) seg lenger innover i tømmerveggen. Dette kan gi et fuktproblem.
Forresten: det eneste stedet i huset hvor jeg fant antydninger av fuktig tømmer var der hvor det IKKE var plast på innsiden (i etasjeskillet).
Avispapir halverer strømregningen
Gamle byggetradisjoner og avispapir som isolasjon skal gi eneboliger som bruker under halvparten av energien moderne hus krever. I tillegg blir inneklimaet langt bedre. Skepsisen til konseptet er stor i norske fagmiljø.
Arkitekt Erik Ask og byggmester Espen Kronberg ler av byggenæringens frykt for de nye energikravene.
De to bygget energivennlige hus lenge før energiforbruk og isolasjon var et tema som opptok folk flest.
– Her er det overhodet ikke noe high-tech, dette er god gammeldags byggeskikk, sier Kronberg.
Han og Erik Ask er opptatt av et godt innemiljø og lave energiutgifter.
Isolert med cellulosefiber
Husene de to bygger er isolert med cellulosefiber som løsull uten fuktsperre.
De har ingen trange luftslisser over vinduene og ingen terskler under dørene.
Derimot er det store sekstommers ventiler i hvert rom som sikrer naturlig luftgjennomstrømming uten mekanisk avtrekk. Lufthastigheten blir lavere enn med tradisjonell bygging og følelsen av trekk forsvinner.
Duk erstatter plast
Fuktsperren av plast er erstattet med en diffusjonsbremsende duk.
Ifølge Ask og Kronberg bidrar dette til at beboerne opplever inneklimaet langt mer behagelig enn i moderne hus.
Tilbake til røttene
– Av en eller annen grunn ble veldig mye av den gamle byggetradisjonen vraket under oppbyggingen etter krigen. Vi har gått tilbake til røttene, sier Ask.
Cellulosefiberen har langt større evene til å magasinere varme enn mineralull. – Dermed blir det også svalt inne når det er varme sommerdager. Diffusjonsbremsen gjør det mulig for celluloseisolasjonen å stoppe fukt og bidrar til et jevnere inneklima.
Tettere inne
Kritikerene hevder at dette øker faren for mugg- og soppdannelse i veggen. Både Ask og Kronberg avviser dette.
– En forutsetning for at dette virker er at veggen er fem til ti ganger så tett inne som ute, og vi bruker både horisontal og vertikal lufting bak panelet. Dermed blir fukten fraktet ut.
Cellulosefiberen har god evne til å ta opp fukt, slik at fukten ikke siger ned mot bunnsviller og fører til skader der.
– Glassvatt har for dårlig evne til å ta opp fukt, men jeg tror det ville fungert med steinull. Jeg har spurt hos Rockwool, men de vil ikke være med på konstruksjoner uten dampsperre, sier Ask.
Stadig lavere energiforbruk
I flere år har de to bygget eneboliger med et energiforbruk på 70 kWh/m2/år. Kravene i de nye forskriftene til plan- og bygningsloven blir 125 kWh for småhus.
– Tallene er basert på beboere som noterer ned forbruket. Vi kan ikke dokumentere disse verdiene siden de ikke er målt under kontrollerte former, understreker Ask.
Nå bygger de leiligheter med energiforbruk ned mot 50 kWh. Byggingen starter i løpet av høsten og leilighetene er allerede lagt ut for salg. Men dette er ikke boliger for de virkelige miljøentusiastene som går med hjemmestrikket genser og spiser økologisk mat.
– Nei, boligene er beregnet på helt vanlige gjenomsnittsmennesker.
Solid veggtykkelse
Det blir god plass til blomster i vinduskarmen. Til nå har de brukt 20 cm isolasjon, i de nye husene øker de til 30 cm i vegger og hele 50 cm i taket.
De nye husene vil likevel kreve en viss egeninnsats for å få ned energiforburket. Oppvarmingen styres fra en flislagt vedovn med en 600 liters vanntank integret. Den ser ut som en kakkelovn og yter 19 kW.
Sol og varme
Kun en fjerdedel av dette går ut i rommet. Det meste av energien går til å varme vannet i en akkumulatortank som er plassert i kjelleren. Derfra sendes vannet ut i den vannbårne gulvvarmen.
Akkumulatortanken er også koplet til et solcellepanel og en el-patron på 6kW.
– Dermed kan huset holdes varmt også når det er tomt, eller el-kolben kan slås på før man kommer hjem, sier Ask.
Fakta på bordet
Nå vil Sverre Johnsrud i Norsk Celluloseisolasjon og byggmester Espen Kronberg ha fakta på bordet. Beboerne i husene som er bygget i Brådalsfjellet Økogrend i Gjerdrum, inviteres til å være med.
– Arealet i boligene skal dobbeltsjekkes. Beboerne fører opp forbruket og vi får fullmakt til å dobbeltsjekke forbruket med energileverandørene, sier Johnsrud.
– Det finnes et utall beregninger av energiforbruk, men lite tall på faktisk forbruk.
Når dette prosjektet er i gang skal Johnsrud følge opp med to identiske prøvehus. Ett isolert med mineralull og fuktsperre og ett hus med cellulosefiber og dampbrems. – Vi er klar til å invitere deltakere og sende søknad om midler i månedsskiftet oktober/november, sier Johnsrud.
Og uansett skal det vel noe til å finne liknende tilfelle der det er plast på utsiden av tømmeret også :-\
Gips, dampsperre, glava og 10cm lekter, tømmervegg (13cm ca), utvendige lekter og så panel. Ingen form for vindsperre med andre ord.
Jeg må skifte kledning og skal fjerne denne. Hva er det riktige å gjøre før jeg setter på ny kledning? Mitt spørsmål er om jeg trenger både asfaltplater og vindsperre (i form av tyvek/isola eller såkalt Forhudningspapp), eller holder det kun med vindsperre? Jeg er i utgangspunktet ikke så veldig opptatt etter bedre isolasjonseffekt, kun å passe på at ikke vinden blåser rett inn i huset.
Noen som har noen formening om Isbjørn Forhudningspapp iforhold til den hvite Tyvek/Isola vindsperren forøvrig? Virker for meg som førstnevnte er betydelig rimeligere enn Tyveken.