Dette er noe av det sykeste jeg har hørt! ;D Det ville jo vært mindre jobb å rive taket i hele etg under. Du har forresten hatt englehår isolasjon, ekte glassvatt. Og neppe plast, men kanskje noe svart papp under "gulvet"?
I praksis borrer man til downlight og legger kassen (med teip på kassa) ned mot plasten. Det blir ikke hundre prosent tett, men det holder. Og deretter isolasjon over. Da er det viktig at downlight`n er godkjent for dette.
Vi vurderte å rive taket men siden det er nytt bad++ og at tilgjengeligheten var god fra toppen i kombinasjon med at vi har "vernet" hovedetasjen inntil videre så var det i praksis den eneste måten å gjøre det på. Vi vurderte "å gi fan" også men så er vi plaget med en form for "petimeter-syke" (både jeg å kjerringa) som er vanvittig slitsom. Arbeidene tok mål for seg å få taket helt tett, slik vi vurderte det var dette måten å gjøre det på.
Ang isolasjonen så er det flere som mener at det er glassvatt, det var ikke noen dampsperre i det hele tatt men kun lagt ut noen aviser under isolasjonen.
Spottkassene som var brukt var en slik type som jeg har sett brukt i åpen/luftet himling på feks kjøpesenter, kun beskyttelse slik at brannfarlige ting ikke skal legge seg på spottene.
Jeg ser at det er noen som skriver "at noen få hull i dampsperren er uproblematisk", jeg er HELT UENIG, jeg mener at lekkasjetallet må ned på 0,1-0,2 i kombinasjon med tilstrekkelig mengde isolasjon for å få betraktelig redusert energiforbruket.
Vi har satt oss et mål om å komme under 10k kwh år år innen 2020 for et hus fra 1956 - da er det ikke anledning å ta noen snarveier. Det er ikke sikkert det lar deg gjøre heller siden huset er ganske stort, men man må ha noe å strekke seg etter :-)
Jeg bruker lang tid på alt jeg gjør. ;D Hadde dermed tid til å se hva som skjedde med dampsperretapen rundt boksene. Tapen løsna. Fjerna derfor denne og surra fast dampsperra rundt boksen med elektriker-tape. Først et par runder med strekk på tapen, deretter en runde uten strekk. Vet av erfaring at elektriker-tapen løsner hvis en strammer helt til endes. Foreslår, hvis dampsperra er kutta slik at den ikke går rundt boksen, å klippe til en ca 20x20 stor bit dampsperreplast. Lage et litt mindre hull i den og tre den over boksen. Surr rundt med elektriker-tape som først beskrevet. Tape ytterkantene av dampsperra fast til den eksisterende dampsperra med dampsperre tape.
[ Jeg ser at det er noen som skriver "at noen få hull i dampsperren er uproblematisk", jeg er HELT UENIG, jeg mener at lekkasjetallet må ned på 0,1-0,2 i kombinasjon med tilstrekkelig mengde isolasjon for å få betraktelig redusert energiforbruket.
Jeg sliter litt med å se fornuften i disse innleggene. Hva angår fuktskader finner man gjerne disse i raft ol, som av og til fungerer som en fuktfelle. Årsakene tilskrives kald trekk, manglende vindsperre og vanskelig lagt diffsperre- i praksis en sperre med åpninger. På samme tak vil man ikke se tilsvarene fuktproblematikk rundt kloakklufting, takhatter for husvifte ol- som også gjør diffsperren vanskelig å legge (som i praksis betyr lagt med åpninger). Dette fordi trekken her er noe mindre, og vindsperren er lettere å legge.
Man kan også unngå fuktproblemer grunnet diffusjon med bruk av dampbrems. Dog vektlegges her betydningen av en tett, men meget diffåpen vindsperre. Dette styrker etter mitt skjønn mine erfaringer.
Det er et poeng å se bygget under ett, og konstruksjonen samlet. Åpninger i fuktsperre, bruk av vindpapp (tett) i steden for vindsperre, tykk isolasjon og overtrykk- kanskje med bruk av obs, spon oa materialer som mugner lett, gir en helt annen situasjon og risk for fuktskader pga diffsujon.
Spes ved rehabilitering blir det viktig å velge materialer som har en større tålegrense.
Hva angår energitap ser jeg ikke hva dette kan ha av betyding. Her må man nesten gi noen beregninger som viser annet. Med tett vindperre vil vel uansett enn tetthetstest vise godkjent.
Vi vurderte å rive taket men siden det er nytt bad++ og at tilgjengeligheten var god fra toppen i kombinasjon med at vi har "vernet" hovedetasjen inntil videre så var det i praksis den eneste måten å gjøre det på. Vi vurderte "å gi fan" også men så er vi plaget med en form for "petimeter-syke" (både jeg å kjerringa) som er vanvittig slitsom. Arbeidene tok mål for seg å få taket helt tett, slik vi vurderte det var dette måten å gjøre det på.
Ang isolasjonen så er det flere som mener at det er glassvatt, det var ikke noen dampsperre i det hele tatt men kun lagt ut noen aviser under isolasjonen.
Spottkassene som var brukt var en slik type som jeg har sett brukt i åpen/luftet himling på feks kjøpesenter, kun beskyttelse slik at brannfarlige ting ikke skal legge seg på spottene.
Jeg ser at det er noen som skriver "at noen få hull i dampsperren er uproblematisk", jeg er HELT UENIG, jeg mener at lekkasjetallet må ned på 0,1-0,2 i kombinasjon med tilstrekkelig mengde isolasjon for å få betraktelig redusert energiforbruket.
Vi har satt oss et mål om å komme under 10k kwh år år innen 2020 for et hus fra 1956 - da er det ikke anledning å ta noen snarveier.
Det er ikke sikkert det lar deg gjøre heller siden huset er ganske stort, men man må ha noe å strekke seg etter :-)
For å få det så tett, så må man i praksis rive alle alt og bygge det opp igjen.
For ikke å si lønnsomt ? Forskjellen på 10MWh og 15MWh forbruk i året er under 4000 kroner...
Hadde dermed tid til å se hva som skjedde med dampsperretapen rundt boksene. Tapen løsna. Fjerna derfor denne og surra fast dampsperra rundt boksen med elektriker-tape. Først et par runder med strekk på tapen, deretter en runde uten strekk. Vet av erfaring at elektriker-tapen løsner hvis en strammer helt til endes. Foreslår, hvis dampsperra er kutta slik at den ikke går rundt boksen, å klippe til en ca 20x20 stor bit dampsperreplast. Lage et litt mindre hull i den og tre den over boksen. Surr rundt med elektriker-tape som først beskrevet. Tape ytterkantene av dampsperra fast til den eksisterende dampsperra med dampsperre tape.
Jeg sliter litt med å se fornuften i disse innleggene.
Hva angår fuktskader finner man gjerne disse i raft ol, som av og til fungerer som en fuktfelle. Årsakene tilskrives kald trekk, manglende vindsperre og vanskelig lagt diffsperre- i praksis en sperre med åpninger.
På samme tak vil man ikke se tilsvarene fuktproblematikk rundt kloakklufting, takhatter for husvifte ol- som også gjør diffsperren vanskelig å legge (som i praksis betyr lagt med åpninger). Dette fordi trekken her er noe mindre, og vindsperren er lettere å legge.
Man kan også unngå fuktproblemer grunnet diffusjon med bruk av dampbrems. Dog vektlegges her betydningen av en tett, men meget diffåpen vindsperre. Dette styrker etter mitt skjønn mine erfaringer.
Det er et poeng å se bygget under ett, og konstruksjonen samlet. Åpninger i fuktsperre, bruk av vindpapp (tett) i steden for vindsperre, tykk isolasjon og overtrykk- kanskje med bruk av obs, spon oa materialer som mugner lett, gir en helt annen situasjon og risk for fuktskader pga diffsujon.
Spes ved rehabilitering blir det viktig å velge materialer som har en større tålegrense.
Hva angår energitap ser jeg ikke hva dette kan ha av betyding. Her må man nesten gi noen beregninger som viser annet. Med tett vindperre vil vel uansett enn tetthetstest vise godkjent.
Korriger dette gjerne- da med erfaringer.