14,173
27
1
Fuktbestandig isolasjon mot kjellervegg?
315
Noreg
0
Nok en kjellervegg-tråd:
Jeg skal innrede kjeller, hvor minst 2/3 del av rommet ligger under terreng, og det er ikke fuktsperre i kjellergulv, og det er noe fuktutslag langs vegger av og til, men det tørker fort opp.
Det ligger ny drenering langs den ene veggen, samt knotteplast, mens langs den andre veggen som sort sett ikke er utsatt for regnvann pga garasjeoverbygg, brukes gammel drenering, da det er er veldig komplisert å få gravd opp her.
For å være mest mulig idiotsikker mot fukt, tenker jeg å legge platon stopp både på gulv og vegg. Videre vil jeg bruke stålstendere som trekkes et par cm ut fra platon.
Jeg tenker også å få kjerneboret to hull i hver vegg, slik at spalten mellom platon og murvegg får utlufting, men kan dette medføre kondens ?
Videre tenker jeg å montere avtrekksvifte som skifter ut luft mellom platon og innvendig isolasjon(som ligger i stålstenderene), slik at fuktighet suges ut konstant.
Når det gjelder type isolasjon er jeg litt usikker på hva jeg skal bruke.
Vil bruke den som er mest motstandsdyktigmot fukt, dvs tørker ut ,og/eller tar ikke opp fukt.
Vanlig glava ? synes å ha sett isolasjonsmatter som er inpakket i en slag tynn plastik?
Noen gode råd ? :-)
Jeg skal innrede kjeller, hvor minst 2/3 del av rommet ligger under terreng, og det er ikke fuktsperre i kjellergulv, og det er noe fuktutslag langs vegger av og til, men det tørker fort opp.
Det ligger ny drenering langs den ene veggen, samt knotteplast, mens langs den andre veggen som sort sett ikke er utsatt for regnvann pga garasjeoverbygg, brukes gammel drenering, da det er er veldig komplisert å få gravd opp her.
For å være mest mulig idiotsikker mot fukt, tenker jeg å legge platon stopp både på gulv og vegg. Videre vil jeg bruke stålstendere som trekkes et par cm ut fra platon.
Jeg tenker også å få kjerneboret to hull i hver vegg, slik at spalten mellom platon og murvegg får utlufting, men kan dette medføre kondens ?
Videre tenker jeg å montere avtrekksvifte som skifter ut luft mellom platon og innvendig isolasjon(som ligger i stålstenderene), slik at fuktighet suges ut konstant.
Når det gjelder type isolasjon er jeg litt usikker på hva jeg skal bruke.
Vil bruke den som er mest motstandsdyktigmot fukt, dvs tørker ut ,og/eller tar ikke opp fukt.
Vanlig glava ? synes å ha sett isolasjonsmatter som er inpakket i en slag tynn plastik?
Noen gode råd ? :-)
Sender noen linker vedr etterisolering av kjellere fra produsenter Glava/Rockwool.
http://www.rockwool.no/r%C3%A5d+og+veiledning/guide+til+etterisolering/s%C3%A5nn+gj%C3%B8r+du+det/kjellervegg
http://www.glava.no/bolig-fritidsbolig/etterisolering/kjeller/kjellervegg/isolering-av-vegg-i-kjeller/
Ellers kan du ta en titt på vår hjemmeside, et alternativ til drenering uten å grave.
www.eps-system.no
Lykke til med prosjektet
Hvis du suger luften ut, hvor får du tilluft fra? Slik luftutveksling er lite energivenlig og krever noe vedlikehold over tid. Prøv heller en passiv løsning.
Jeg murte opp med leca i kjelleren. Du trenger ikke så mye isolasjon i en yttervegg under terreng som i en vanlig yttervegg. Jeg brukte 8cm leca inntil en 15cm betongvegg.
Ta en titt på leca fasadeblokk hvis du vil isolere litt ekstra. Til tross for navnet så er denne også ment ved rehabilitering av kjellere.
Leca vil aldri råtne så denne løsningen er optimal for kjelleren.
Dette systemer er aktivt og krever at det står på hele tiden resten av evigheten. Det er mulig at det fungerer til en viss grad under optimale forhold, men jeg er skeptisk til at det fungerer i kjellere. Det var også tilfelle i et tv program hvor noen ble lovet at det skulle ta knekken på fukten i kjelleren noe det ikke gjorde. En fysiker uttalte seg om at det hadde liten eller ingen effekt på fukt. Jeg er selv fysikker og kan heller ikke skjønne at dette skal fungere. Det er mye krefter i vann som trenger inn i grunnmuren. Du har selve trykket fra vannsøylen og kapilærkreftene. At litt strøm fra noen få elektroder skal kunne reversere denne prosessen er usannsynlig.
Jeg finner heller ikke anbefalingen fra Sintef i linken fra hjemmesiden. Jeg har dette bladet hjemme, skal se hva som står der om anbefaling.
Som skrevet over, sats på passive løsninger. Helst uten nedbrytbare materialler.
Ja, det er riktig at dette er et aktivt system. Strømforbruk på 100Kvm kjeller ligger normalt på ca 5 Watt.
Vårt system er utviklet i Norge, for norsk byggeskikk inkl kjellere.
Selve EPS-sentraler produseres også i Norge.
----------
Elektroosmose er ikke et nytt begrep.
Elektro-osmose ble oppdaget/beskrevet av F. S. Reuss allerede i 1807.
....det fenomen at væske kan tvinges gjennom et porøst stoff av en elektrisk kraft, regnes med blant en gruppe fenomener som kalles elektrokinetiske fenomener. Når en ikke ledende væske er i berøring med et ikke ledende fast legeme, f.eks. glass, dannes det på grensen mellom dem et elektrisk dobbeltlag, dvs. væsken blir elektrisk ladd i forhold til glasset. Legger man et elektrisk felt langs grenseflaten, vil væskemolekylene som er fritt bevegelige, gli langs grenseflaten, og det oppstår en strømning. (Store Norske Leksikon)
--------
Vi har holdt på med dette siden 1986, og vi er så sikre funksjonen at vi gir kunden mulighet til å heve kjøpet hvis vi ikke har fått det til å fungerer på KUN 4 uker!
http://www.byggebolig.no/grunnarbeider-mur-og-betong/fuktfjerningfuktsikring-etter-epsept-metoden/
Jeg kan lage dette til 1500.
Jeg antar at det er dyrt fordi det ikke fins konkuranse og fordi de har antagelig få kunder slik at anleggsprisen må være høy. Det kan også være fordi det sees i forhold til utvendig drenering som også er kostbart.
I mettet betong kan det være opptil 250l vann per m3. I en vegg på 10m x 2,5m x 0,15m kan det altså være 900l vann. At det er nok energi til å presse dette vannet ut med 5W virker merkelig. I tilegg er det en del ioner oppløst i dette vannet som jeg antar vil bli transportert ut fremfor vannet i seg selv. Elektrodene er plassert i en viss avstand fra hverandre. Vannet rundt elektrodene vil bli først presset ut (strømmen velger alltid korteste vei). Det blir derfor tørrere rundt elektroden, dermed lavere strøm og mindre elektroosmose. Blir det helt tørt rundt elektrodene så slutter de å virke og dermed får fukten mellom eletrodene fritt spillerom. Hvis strømmen treffer på jordet armering så forsvinner hele effekten. Sprekker er vel heller ingen fordel og det kan det være mye av i en gammel mur.
Kjenner ikke denne saken, men ser av linken at nevnte tilbud ikke er tilbud fra oss.
Det finnes "noen fler" der ute. Utviklingen av disse har stort sett skjedd i land som ikke har tilsvarende vår byggeskikk/bruk; kjellere som innredes til boligformål.
Utviklingen av EPS startet allerede i 1981. Første montering var i 85/86.
Både utvikling, videreutvikling samt selve produksjonen av EPS-sentralen foregår i Norge. Alt for å tilpasse norsk byggeskikk/bruk.
Kommentar til: mrkozmic
Det er nok en grunn til at ikke "alle" lager en "slik boks". Teori er ikke alltid lik praksis.
Som du skrev over så er elektroosmose en kjent effekt. Jeg har selv prøvd det på laben for 15 år siden. Grunnen til at ikke alle lager denne boksen er den samme som at ikke alle åpner et bakeri.
Å åpne et bakeri er heller ikke lett, med alle dagens regler, hygiene, HMS etc....
så kommer poenget:
men man klarer fortsatt å bake et brød hjemme...
men hvis du tar med alle råvarene, arbeidstid, strømkostnad, oppvask (sikkert mer jeg ikke kommer på) så blir det ikke noe særlig rimeligere enn å kjøpe ferdig.
Er det feilproduksjon i butikken eller noe annet som er galt, kan du gå å få nytt, evt få pengene igjen!
La fagfolk gjøre jobben, så blir den utført på en tilfredsstillende måte + at du har garanti.
Kommentarer som ikke gjelder EPS / fukt vil ikke besvares
"I tilegg er det en del ioner oppløst i dette vannet som jeg antar vil bli transportert ut fremfor vannet i seg selv." Rettelse: vannet vil også bli transportert.
En annen ting. Det er ikke nødvendig med pulserende strøm. Konstant strøm går helt fint, men det er jo litt mer fancy med pulser.
Det er helt nødvendig med pulser for å oppnå den effekten vi trenger her hjemme med vår byggeskikk samt bruk av kjellere.
Konstant strøm vil gi en annen effekt.
Hvilken effekt vil konstantstrøm gi?
Hva skjer med ionene som transporteres mot anoden?
Hva skjer hvis armeringen er jordet. Vil det ikke da samle seg mye vann der?
Hei. Jeg ville vurdert å lime xps plater rett på muren. Den er vanntett, men diffusjonsåpen(alla goretex). Både på gulv og vegg. Du kan også bruke våtromsplater fra megaflis ol. Men uten membran. Da får du en vanntett vegg/gulv. Da bør du også ha en form for mekanisk ventilasjon av kjelleren.
Sakset fra siden:
Generelt anses utvendig oppgraving og etablering av ny drenering, nytt tettesjikt og utvendig isolering for å være en fuktsikker og energimessig gunstig løsning. Dersom utvendig oppgraving er problematisk, eller hovedproblemet er kapillær oppsuging via grunnmurssålen, kan alternative metoder som elektroosmose eller innvendig grunnmursplate med utforing være aktuelt.
http://www.sintef.no/Byggforsk/Nyheter/Hva-gjor-vi-med-de-vate-kjellerytterveggene/
Les alt.For ordens skyld så opplyses det i rapporten at elektroosmose ikke har ønsket effekt hvis muren er veldig porøs. I esksemplet som nevnes her så er det IKKE vi som har utført arbeidet. Vi ville aldri "bare" montert EPS i nevnte vegg, det er det samme som å be om et dårlig resultat.
Det står tydelig i rapporten at Sintef ikke kan gi noen klare anbefalinger:
"Vurdering
Det synes dokumentert at velfungerende aktive elektroosmosemetoder vil kunne gi en uttørking av
fuktige konstruksjoner mot grunnen. Samtidig vet vi at det er mange fallgruber med bruk av denne
metoden, for eksempel med hensyn på korrosjon av elektroder, det å oppnå god nok virkningsgrad
på anlegget og opprettholde denne over tid, kortslutning og i verste fall risikoen for reversert
fukttransport. Dette reflekterer seg også i endel tilbakemeldinger på anlegg som ikke fungerer. Det
er også mange referanser som uttaler seg skeptisk til hvordan metoden virker i praksis på bygg, e.g.
(Gandra, 1997). Metoden er videre avhengig av vannfylte porer for å fungere, det vil si. jo mer fukt
jo mer effektiv er metoden. Ifølge (Gandra, 1997) er de fuktnivåene man gjerne har i kjellervegger
ofte ikke høye nok til at elektroosmosemetoden blir særlig virkningsfull.
I Norge er det gjort svært lite vitenskapelige undersøkelser av elektroosmosemetoden benyttet på
bygninger. SINTEF Byggforsk har kun få erfaringer med oppfølging av slike anlegg – og de er
både positive og negative. Det er derfor vanskelig å gi noen klare anbefalinger, både med hensyn til
enkeltsystemer og generelt om elektroosmose."
Fra rapporten:
"Vedrørende bruk av elektroosmose som uttørkingsmetode ble ett av to feltforsøk mislykket. I
feltforsøket som ble gjennomført fant man ingen tegn til uttørking. Årsaken til dette har det ikke
lyktes å finne. Teoretisk vet vi at metoden på generell basis vil kunne fungere i forskjellig grad."
Hvorfor ville ikke dere ha montert anlegget i en slik vegg? Forskere hos Sintef fant ikke ut av det.
Rapporten viser tydelig at det er altfor mange feilkilder for at et slikt anlegg skal kunne fungere og at nøye undersøkelser bør utføres for å finne ut om det er hensiktsmessig. I motsetning skriver dere dette på hjemmesiden deres : "EPS-systemet kan monteres raskt og enkelt i kjellere, fabrikker og lagerlokaler uten store forberedelser."
Man leser det man vil lese.
Pulserende eller ikke, resultatet blir forskjellig.
Sa ikke noe om at vi ikke ville montert, sa at vi "bare" ikke ville montert. Vi ville gjort andre tiltak i tillegg. Den monteringen du og rapporten henviser til er" en av fallgrubene" rapporten henviser til. Her er det vår erfaring kommer til nytte!
Vedr selve montering av EPS så har vi vårt på det tørre.
Man kan lese mye om elektroosmose. Uansett hva man skriver/leser så er det resultatet som teller.
Som Sintef skriver så kan EPS være en alternativ metode til drenering.
Vi er så sikre på at EPS fungerer når vi først montere at vi allerede etter 4 uker har fått en tørrere grunnmur. Selve fakturaen forfaller ikke før funksjonskontrollen har funnet sted.
Dette var vært siste innlegg i denne tråden.
Sintef viser til konkrete forsøk, du kommer bare med påstander om at dette virker. Du klarer ikke engang å svare hvorfor pulserende likestrøm gir andre resultater enn konstant likestrøm selv om Sintef tydelig presiserer hvorfor dette blir gjort slik. Du tekker inn byggemåten inn i bilde noe som ikke har noe som helst med pulserende likestrøm å gjøre.
Til dere som blir fristet til å prøve elektroosmose: Få en tredjepart til å foreta kontrollmålinger før og etter 4 uker. Det blir en liten ekstrautgift i forhold til prisen for anlegget,
[ftp=ftp://www.sintef.no/Byggforsk/Nyheter/Hva-gjor-vi-med-de-vate-kjellerytterveggene/]http://www.sintef.no/Byggforsk/Nyheter/Hva-gjor-vi-med-de-vate-kjellerytterveggene/[/ftp]
--------
Sakset fra Sintef:
Tre metoder vurdert spesielt
I prosjektet er det gjort grundigere undersøkelser av tre aktuelle utbedringsmetoder. Det er gjort både fuktberegninger med beregningsprogrammet WUFI, feltmålinger på kjellervegger som nettopp er rehabilitert og laboratoriemålinger.
De utbedringsmetodene som er vurdert spesielt er følgende:
Utvendig dampåpen isolering
Innvendig grunnmursplate og utforing
Elektroosmose
De enkelte metodene har alle sine fordeler og ulemper eller spesielle anvendelsesområder. Det er viktig at man i størst mulig grad avklarer årsaken til problemet før man velger utbedringsmetode. Enkelte metoder innebærer større grad av usikkerhet enn andre.
Generelt anses utvendig oppgraving og etablering av ny drenering, nytt tettesjikt og utvendig isolering for å være en fuktsikker og energimessig gunstig løsning.
Dersom utvendig oppgraving er problematisk, eller hovedproblemet er kapillær oppsuging via grunnmurssålen, kan alternative metoder som elektroosmose eller innvendig grunnmursplate med utforing være aktuelt.
Det er viktig å presisere at alle de tre undersøkte metodene har sine fordeler, ulemper og forutsetninger for bruk. Vi håper at våre undersøkelser vil gjøre det lettere å gjøre de riktige valgene i utbedringsarbeidet, sier seniorforsker Peter Blom ved SINTEF Byggforsk.
--------
Flere av de henvendelsene vi får har ofte ny drenering (3-10 år siden) og de har fremdeles fukt i yttervegger og/eller bærende innervegger.
Uansett hva man gjør så er det resultatet som teller.
Beklager at dette er siste innlegget i denne tråden. Arbeidet kaller.
Og hva beviser det? At elektroosmose er løsningen eller at dreneringen er for dårlig?
vil ikke bruke isopor i kjellerveggen innvendig, da isopor er maurmagnet.
Jeg har en gang i tiden sett isolasjonsmatter som er pakket inn i plast, noen som kjenner til dette ?
Tenker forøvrig å lage en spalte mellom platon stopp og veggen (pusset lecavegg.)