Slik jeg forstår Byggforsk bør det gjøres noe slikt:
1. Isoler innvendig vegg med 50 mm mineralull 2. Monter 48x73 mm frittstående bindingsverk 3. Varmeisoler bindingsverket med plater av mineralull. Ved innvendig isolering med bindingsverksvegg brukes dampsperre bare i de tilfellene der mer enn halvparten av veggen er over terrengnivå. Dampsperren kan f.eks. være 0,15 mm tykk plastfolie. I øvrige tilfeller bør det ikke brukes innvendig dampsperre fordi den hindrer uttørking av fukt i konstruksjonen. Eventuelt kan vindsperre benyttes bak innvendig kledning for å skape et lufttett sjikt på innsiden av isolasjonen. Under bunnsvillen bør det legges en stripe med grunnmurspapp. Det er viktig at det ikke benyttes papp eller andre organiske materialer mot kjellerveggen. Tett eventuelle sprekker ved overgang gulv og vegg for å unngå at fuktig luft fra grunnen kondenserer mot murvegg. 4. Mellom isolasjon og innvendig kledning av trepanel bør det monteres en vindsperre med tette skjøter for å sikre lufttettheten. Konstruksjonen bør ikke isoleres og lukkes før fuktinnholdet i treverket er 15 vektprosent eller lavere. 5. Monter innvendig dampåpen kledning.
Jeg har lest en uttalelse fra en sintef/byggforsk mann, som mente at hvis man ikke har isolasjon på utsiden av kjellervegg, burde man heller betale for ekstra kWh til oppvarming, og la være å isolere kjeller innvendig. Alternativet for å få det fint innvendig, blir vel da å bruke damp-åpen maling rett på innvendig betong/murpuss? Noen kommentarer til dette?
Jeg har lest en uttalelse fra en sintef/byggforsk mann, som mente at hvis man ikke har isolasjon på utsiden av kjellervegg, burde man heller betale for ekstra kWh til oppvarming, og la være å isolere kjeller innvendig. Alternativet for å få det fint innvendig, blir vel da å bruke damp-åpen maling rett på innvendig betong/murpuss? Noen kommentarer til dette?
Ja, problemet han peker på er at med gitt forutsetninger vil innvendig isolering flytte 0-punktet innover i veggen slik at du vil kunne få kondens. (Isolasjon på utsiden flytter 0-punktet utover). En ren murvegg med dampåpne maling er jo det aller aller sikreste, da evt fukt har all mulighet til å luftes ut i rommet og tas unna med normal ventilasjon.
Et annet poeng, også kommentert av Tommi i en annen tråd, mange bygger en luftespalte mellom murvegg og innvendig isolasjon, enten ved hjelp av platon knotteplast eller andre metoder, og lufting ved gulv og tak gjennom spesielle lister med hull. Men da vil vel temperaturen bli den samme på begge sider av den innvendige isolasjon....og da er det jo bare tull å isolere innvendig i utgangspunktet... Noen kommentarer?
Hovedpoenget med å benytte knotteplast innvendig er å skape et såkalt "kapillærbrytende" lag som hindrer eventuell fukt/kondens på muren å nå organisk materiale. Så fremt det ikke er kontakt mellom fuktig mur og treverk/gips/panel/etc kan jeg ikke helt skjønne hva som er problemet. Om det oppstår kondens/fuktighet på muren så vil ikke muren råtne pga dette.
Det er jo dette som er litt av grunnen til at man skal legge eksempelvis 0.20mm plastfolie på betonggulv, dersom man ønsker f.eks parkett el.l som overlag. Dette er jo for å hindre eventuell fuktighet å nå parketten. Et bedre/sterkere alternativ til dette er Icopal eller Isolas knotteplast.
Mitt spørsmål er at når man har dette "kapillærbrytende" luftlag mellom mur og isolasjon, så vil vel temperaturen på begge sider av isolasjonen være den samme, ergo ingen effekt av innvendig isolasjon. Og eneste fornuftige måte å få varm kjeller på, vil da være enten å isolere på utsiden eller ikke isolere og skru opp panelovnen....
Hvis luften får sirkulere gjennom det "kapillærbrytende luftlaget" og rommet vil du få nogenlunde (noen grader forskjell) samme temp på begge sider av isolasjonen samtidig med at du får kondensering på veggen.
Fikk dette svaret hos Isola angående bortkastet med isolasjon når man bruker Platon:
Hei
Det er ikke første gang vi hører at slike påstander sirkulerer i markedet og at de er feil. Metoden med å fuktsikre innvendig kjennervegg er over ”40 år gammel” og den fungerer. Grunnen til åpninger oppe og nede på veggen er for at kondensvann som kan dannes i luftspalten ikke skal forme så store vanndråper at de renner nedover platen og føre til fuktproblemer nede ved foten av veggen.
Åpningene har som funksjon å være vanndamptrykkutjevnende. Det er ikke store luftbevegelser – luftutskiftinger i luftsjiktet mellom knastene, slik at en redusert isolasjonseffekt får man ikke.
Platon er der for å skille det fuktige miljøet/overflaten fra den tørre (isolerte) konstruksjonen. Uten Platon ville hele stenderveggen bli fuktig, uten Platon og stendervegg = ingen isolert vegg.
Høres greit ut dette. Men man får passe på å ikke lage for mange hull i platon-plasten når den skal monteres da, for da vil jo kondens allikevel komme inn til stenderverket...
1. Isoler innvendig vegg med 50 mm mineralull
2. Monter 48x73 mm frittstående bindingsverk
3. Varmeisoler bindingsverket med plater av mineralull. Ved innvendig isolering med bindingsverksvegg brukes dampsperre bare i de tilfellene der mer enn halvparten av veggen er over terrengnivå. Dampsperren kan f.eks. være 0,15 mm tykk plastfolie. I øvrige tilfeller bør det ikke brukes innvendig dampsperre fordi den hindrer uttørking av fukt i konstruksjonen. Eventuelt kan vindsperre benyttes bak innvendig kledning for å skape et lufttett sjikt på innsiden av isolasjonen. Under bunnsvillen bør det legges en stripe med grunnmurspapp. Det er viktig at det ikke benyttes papp eller andre organiske materialer mot kjellerveggen. Tett eventuelle sprekker ved overgang gulv og vegg for å unngå at fuktig luft fra grunnen kondenserer mot murvegg.
4. Mellom isolasjon og innvendig kledning av trepanel bør det monteres en vindsperre med tette skjøter for å sikre lufttettheten. Konstruksjonen bør ikke isoleres og lukkes før fuktinnholdet i treverket er 15 vektprosent eller lavere.
5. Monter innvendig dampåpen kledning.
Hva slags kledning er dampåpen?
Noen kommentarer til dette?
Ja, problemet han peker på er at med gitt forutsetninger vil innvendig isolering flytte 0-punktet innover i veggen slik at du vil kunne få kondens. (Isolasjon på utsiden flytter 0-punktet utover). En ren murvegg med dampåpne maling er jo det aller aller sikreste, da evt fukt har all mulighet til å luftes ut i rommet og tas unna med normal ventilasjon.
Noen kommentarer?
Dette vil føre til at luft får kondensere på veggen og ødelegge isoleringsverdien for isolasjonen. Ikke å anbefale.
Er du redd for råte kan du bruke Lecas rehabblokker.
Det er jo dette som er litt av grunnen til at man skal legge eksempelvis 0.20mm plastfolie på betonggulv, dersom man ønsker f.eks parkett el.l som overlag. Dette er jo for å hindre eventuell fuktighet å nå parketten. Et bedre/sterkere alternativ til dette er Icopal eller Isolas knotteplast.
Dette luftlaget må skilles fra rommet.
Fikk dette svaret hos Isola angående bortkastet med isolasjon når man bruker Platon:
Hei
Det er ikke første gang vi hører at slike påstander sirkulerer i markedet og at de er feil. Metoden med å fuktsikre innvendig kjennervegg er over ”40 år gammel” og den fungerer. Grunnen til åpninger oppe og nede på veggen er for at kondensvann som kan dannes i luftspalten ikke skal forme så store vanndråper at de renner nedover platen og føre til fuktproblemer nede ved foten av veggen.
Åpningene har som funksjon å være vanndamptrykkutjevnende. Det er ikke store luftbevegelser – luftutskiftinger i luftsjiktet mellom knastene, slik at en redusert isolasjonseffekt får man ikke.
Platon er der for å skille det fuktige miljøet/overflaten fra den tørre (isolerte) konstruksjonen. Uten Platon ville hele stenderveggen bli fuktig, uten Platon og stendervegg = ingen isolert vegg.
Håper dette er tilstrekkelig svar.
Hilsen
Isola as
PTS