Hei, Jeg bor ved kysten/lindesnes. Godt mulig at det nå er 1 til 1 med uteluft. Jeg bor i et gammelt trehus (1920) og er livredd for borebiller og mugg så jeg vil gjerne få ned luftfuktigheten. Monterte lufteventiler for å få bedre ventilasjon på loftet, men mulig jeg må tette dem igjen og heller satse på oppvarming og luftavfukter for å få ned luftfuktigheten mot 40%-tallet?
Monterte lufteventiler for å få bedre ventilasjon på loftet, men mulig jeg må tette dem igjen og heller satse på oppvarming og luftavfukter for å få ned luftfuktigheten mot 40%-tallet?
På et godt ventilert kaldloft kan du ikke forvente en luftfuktighet lavere enn det er utenfor huset.
Tåler treverket i ytterpanelet å stå ute i den fuktigheten? Som regel er svaret "Ja". Selvsagt er det som regel beiset eller malt, men så er det også utsatt for regn, sludd, sno... Og de færreste beiset/malte baksiden av ytterpanelet før det ble spikret opp. Ytterpanelet klarer seg likevel. Hvor mye mer utsatt er treverket inne på kaldloftet ditt?
40% RH er ganske lavt, særlig i kyststrøk er det store deler av året langt fuktigere. Treverk klarer seg likevel i tiår etter tiår. Det er bare vinterstid at det er under 40% i stua mi.
Jeg har blitt forbauset over hvordan endel mennesker i dette forum synes å betrakte ørkenluft som idealet. 50% er en helt kurant luftfuktighet! (Og protestene jeg kommer til å få på dette utsagnet bekrefter min forbauselse ).
Hvis du fastholder at du må ha fuktigheten ned på 40%, og setter igang med å tette igjen: Kaldloft er gjerne ganske uisolerte (det ligger i navnet).Hvis ikke du har ditt eget kraftverk må du til med isolasjon før du begynner å varme det opp. Og fuktsperre. Med treverket på utsiden av isolasjon og fuktsperre vil det ikke nyte godt av den tørre lufta innenfor fuksperren. Så hva vinner du egentlig på det?
Ja 50% fukt inne er skrekkelig høyt hvis en har det på tider av året når luft ute inneholder lite fukt. Er utetemperatur under ca 5.5graderC så vil luft som tas inn aldri overstige 40%RF når den er varmet opp til 20C. Har en så høy fukt som Keal vil si er ok så er det nær sannsynlighet på 1 at en har et sted i huset der en får kondens og muggvekst
Men sommerstid når det er mye fukt ute så er det heller ikke så lave temperatur (untatt kjellervegger) at en ikke får kondens
Ja 50% fukt inne er skrekkelig høyt hvis en har det på tider av året når luft ute inneholder lite fukt. Er utetemperatur under ca 5.5graderC så vil luft som tas inn aldri overstige 40%RF når den er varmet opp til 20C. Har en så høy fukt som Keal vil si er ok så er det nær sannsynlighet på 1 at en har et sted i huset der en får kondens og muggvekst
Men sommerstid når det er mye fukt ute så er det heller ikke så lave temperatur (untatt kjellervegger) at en ikke får kondens
Ts snakker om kaldloft? Ett riktig ventilert kaldloft skal vel ha omtrent samme temperatur og luftfuktighet som det det er utenfor?
Inne er noe annet. I skrivende stund har jeg 20 grader inne og 50% rh målt i verisure røykvarslere oppunder taket. 3etg villa med selvtrekk fra 86. Ute er det væromslag nå men 0 grader og 98%rh. Synes ikke det er avskrekkende her i fuktige sørlandet med 50% enda men liker ikke om det går over dette og forventer under 40% når vinteren kommer. Det som er ute nå kaller ikke jeg vinter:D
ja, vi er egentlig enige, men det var inne keal snakket om og som jeg kommenterte derfor jeg hadde med direkte referanse til han
Jeg sa eksplisitt at "Det er bare vinterstid at det er under 40% i stua mi".
Og HSt prosederer på at "Er utetemperatur under ca 5.5graderC så vil luft som tas inn aldri overstige 40%RF når den er varmet opp til 20C. Har en så høy fukt som Keal vil si er ok så er det nær sannsynlighet på 1 at en har et sted i huset der en får kondens og muggvekst"- dvs. snakker om vinterstid, når det er (godt) under 40% RH i stua mi.
Som jeg antydet tidligere: En del folk insisterer på at det må være tørrere, tørrere, tørrere... med tildels overfladisk lesing av alt som antyder selv en ørliten beskjeden nøkternhet. Alt som ikke krampaktig krever tørrere, tørrere, tørrere må det advares eksplisitt mot - det kommer fra folk hvis hus vil garantert råtne ned og mugge ned innen kort tid.
Merkelig nok er det ganske mange hus i Norge som har stått i flere generasjoner uten å råtne ned, uten å mugge ned, til tross for at de ikke har hatt avfuktere kjørende i hvert eneste rom 24/7 hele året gjennom. Undres hvordan det kan være mulig...
Det er en enkel forklaring på at gamle hus ikke råtner keal. De er dårlig isolert.
Lite isolasjon har en klar ulempe som vi alle vet med høyt energiforbruk, men har en stor fordel i at innvendig varme går ut i konstruksjonen å hoder den tørr (litt forenklet forklart).
Utfordringen kommer når en begynner å etterisolere uten å tenke på hva det fører til
Signatur
Vennlig hilsen Vegar i Isoteks Miljø as Teknisk fagskole bygg 1983, byggeleder 85-92, daglig leder i byggbransjen fra 1992, Etterutdanning og mye praksis på: Spesialavfall i bygg, Isolering, og sugebiler som sugere ut flis, leire, stein, jord osv
Jeg har i bokhylla stående en utredning fra rundt 1980 med tittel "Syke hus". Det er ikke en feilaktig særskriving.
På den tiden var det enda noen få igjen som ikke så det som et ideelt mål å leve inni en plastboble. Noen som mente at - selv med god termisk isolasjon - har hus godt av å kunne "puste". Det går en lang skala fra 100% diffusjonstett til at det blåser gjennom veggene, og disse 1980-talls hippie-fantastene mente altså at hus hadde godt av å ligge litt inn fra ytterkanten på skalaen. At litt diffundering av fuktighet, gjerne gjennom tykke isolasjonsmatter, var bra for å forhindre mugg og forråtnelse.
I dag avviser vi slikt totalt. Vi har et abosolutt krav om heltette diffusjonssperrer, helst sveiset sammen slik at ikke et eneste luft- eller vann-molekyl skal kunne lure seg gjennom. Diffusjonsperren er mer fundamental enn den termiske isolasjonen. Så snart plastfolien er på plass, kan vi begynne å handere de problemer den skaper, for å få full klimakontroll inni plastbobla, helt uavhengig av klimaet utenfor.
Plastbobla er den primære årsak til at fukt ikke slipper inn og ut - det er nettopp det som er jobben dens. "I gamle dager" hadde man også vindsperre i veggene, men de var vanlig å lufte ut ved å slå vinduene på vid vegg. I de fleste rom var det ventiler i ytterveggen til å punktere bobla. Problemet er ikke at med 20 blå ute er det 45 grader varmere på stua istedetfor 38 på grunn av dårlig isolasjon. Sju grader større temperaturforskjell gjør ikke at hus råtner ned. Det er det bedre isolasjon gir deg. Også uoppvarmede hus sto i tidligere tider i generasjon etter generasjon; de var ikke avhengige av varme innenfra for å tørke konstruksjonen. Men i dag legger du tett diffusjonssperre når du etterisolerer et gammelt hus. Det er da du må være forsiktig, fordi huset ikke lenger får puste ut.
Skulle vi tenkt vinterklær på samme måte som vi tenker hus, burde vi hatt heldekkende, forseglede plast-drakter, tett strammet ved anklene, håndleddene og rundt halsen, fullstendig diffusjonstette slik at vindkjølings-faktoren ikke ville ha noe å si. Det ville naturligvis medføre "visse problemer" med svette og klamhet. Så kunne vi prøve å rette det opp ved å fylle innsiden av draktene med silica gel for å trekke opp fuktigheten, slik vi bruker lufavfuktere i hus...
Joda, kanskje det en dag blir slik vinterklær "må" lages - en like stor sannhet som at hus i dag "må" være hermetisk tette plastbobler. De problemene det skaper lar seg vel løse, med silica gel eller på andre måter. Men enn så lenge setter jeg pris på ullklær, bomulls-anorakk som har rikelig med lufteåpninger, og jakker som ikke har diffusjontett stoff inn mot skjorta mi om jeg skulle bli litt svett. Jeg vil ikke ha diffusjonstette vinterklær. Jeg stiller også et visst spørsmålstegn ved absolutt diffusjonstette hus bygget for å aldri slippe "naturlig" luft inn i rommene, annet enn ved "uhell" når dører åpnes for å slippe folk ut eller inn.
Syntes dette er vanskelig.
På et godt ventilert kaldloft kan du ikke forvente en luftfuktighet lavere enn det er utenfor huset.
Tåler treverket i ytterpanelet å stå ute i den fuktigheten? Som regel er svaret "Ja". Selvsagt er det som regel beiset eller malt, men så er det også utsatt for regn, sludd, sno... Og de færreste beiset/malte baksiden av ytterpanelet før det ble spikret opp. Ytterpanelet klarer seg likevel. Hvor mye mer utsatt er treverket inne på kaldloftet ditt?
40% RH er ganske lavt, særlig i kyststrøk er det store deler av året langt fuktigere. Treverk klarer seg likevel i tiår etter tiår. Det er bare vinterstid at det er under 40% i stua mi.
Jeg har blitt forbauset over hvordan endel mennesker i dette forum synes å betrakte ørkenluft som idealet. 50% er en helt kurant luftfuktighet! (Og protestene jeg kommer til å få på dette utsagnet bekrefter min forbauselse
Hvis du fastholder at du må ha fuktigheten ned på 40%, og setter igang med å tette igjen: Kaldloft er gjerne ganske uisolerte (det ligger i navnet).Hvis ikke du har ditt eget kraftverk må du til med isolasjon før du begynner å varme det opp. Og fuktsperre. Med treverket på utsiden av isolasjon og fuktsperre vil det ikke nyte godt av den tørre lufta innenfor fuksperren. Så hva vinner du egentlig på det?
Men sommerstid når det er mye fukt ute så er det heller ikke så lave temperatur (untatt kjellervegger) at en ikke får kondens
Ts snakker om kaldloft? Ett riktig ventilert kaldloft skal vel ha omtrent samme temperatur og luftfuktighet som det det er utenfor?
Inne er noe annet. I skrivende stund har jeg 20 grader inne og 50% rh målt i verisure røykvarslere oppunder taket. 3etg villa med selvtrekk fra 86. Ute er det væromslag nå men 0 grader og 98%rh. Synes ikke det er avskrekkende her i fuktige sørlandet med 50% enda men liker ikke om det går over dette og forventer under 40% når vinteren kommer. Det som er ute nå kaller ikke jeg vinter:D
Jeg sa eksplisitt at "Det er bare vinterstid at det er under 40% i stua mi".
Og HSt prosederer på at "Er utetemperatur under ca 5.5graderC så vil luft som tas inn aldri overstige 40%RF når den er varmet opp til 20C. Har en så høy fukt som Keal vil si er ok så er det nær sannsynlighet på 1 at en har et sted i huset der en får kondens og muggvekst"- dvs. snakker om vinterstid, når det er (godt) under 40% RH i stua mi.
Som jeg antydet tidligere: En del folk insisterer på at det må være tørrere, tørrere, tørrere... med tildels overfladisk lesing av alt som antyder selv en ørliten beskjeden nøkternhet. Alt som ikke krampaktig krever tørrere, tørrere, tørrere må det advares eksplisitt mot - det kommer fra folk hvis hus vil garantert råtne ned og mugge ned innen kort tid.
Merkelig nok er det ganske mange hus i Norge som har stått i flere generasjoner uten å råtne ned, uten å mugge ned, til tross for at de ikke har hatt avfuktere kjørende i hvert eneste rom 24/7 hele året gjennom. Undres hvordan det kan være mulig...
Lite isolasjon har en klar ulempe som vi alle vet med høyt energiforbruk, men har en stor fordel i at innvendig varme går ut i konstruksjonen å hoder den tørr (litt forenklet forklart).
Utfordringen kommer når en begynner å etterisolere uten å tenke på hva det fører til
Vegar i Isoteks Miljø as
Teknisk fagskole bygg 1983, byggeleder 85-92, daglig leder i byggbransjen fra 1992, Etterutdanning og mye praksis på: Spesialavfall i bygg, Isolering, og sugebiler som sugere ut flis, leire, stein, jord osv
På den tiden var det enda noen få igjen som ikke så det som et ideelt mål å leve inni en plastboble. Noen som mente at - selv med god termisk isolasjon - har hus godt av å kunne "puste". Det går en lang skala fra 100% diffusjonstett til at det blåser gjennom veggene, og disse 1980-talls hippie-fantastene mente altså at hus hadde godt av å ligge litt inn fra ytterkanten på skalaen. At litt diffundering av fuktighet, gjerne gjennom tykke isolasjonsmatter, var bra for å forhindre mugg og forråtnelse.
I dag avviser vi slikt totalt. Vi har et abosolutt krav om heltette diffusjonssperrer, helst sveiset sammen slik at ikke et eneste luft- eller vann-molekyl skal kunne lure seg gjennom. Diffusjonsperren er mer fundamental enn den termiske isolasjonen. Så snart plastfolien er på plass, kan vi begynne å handere de problemer den skaper, for å få full klimakontroll inni plastbobla, helt uavhengig av klimaet utenfor.
Plastbobla er den primære årsak til at fukt ikke slipper inn og ut - det er nettopp det som er jobben dens. "I gamle dager" hadde man også vindsperre i veggene, men de var vanlig å lufte ut ved å slå vinduene på vid vegg. I de fleste rom var det ventiler i ytterveggen til å punktere bobla. Problemet er ikke at med 20 blå ute er det 45 grader varmere på stua istedetfor 38 på grunn av dårlig isolasjon. Sju grader større temperaturforskjell gjør ikke at hus råtner ned. Det er det bedre isolasjon gir deg. Også uoppvarmede hus sto i tidligere tider i generasjon etter generasjon; de var ikke avhengige av varme innenfra for å tørke konstruksjonen. Men i dag legger du tett diffusjonssperre når du etterisolerer et gammelt hus. Det er da du må være forsiktig, fordi huset ikke lenger får puste ut.
Skulle vi tenkt vinterklær på samme måte som vi tenker hus, burde vi hatt heldekkende, forseglede plast-drakter, tett strammet ved anklene, håndleddene og rundt halsen, fullstendig diffusjonstette slik at vindkjølings-faktoren ikke ville ha noe å si. Det ville naturligvis medføre "visse problemer" med svette og klamhet. Så kunne vi prøve å rette det opp ved å fylle innsiden av draktene med silica gel for å trekke opp fuktigheten, slik vi bruker lufavfuktere i hus...
Joda, kanskje det en dag blir slik vinterklær "må" lages - en like stor sannhet som at hus i dag "må" være hermetisk tette plastbobler. De problemene det skaper lar seg vel løse, med silica gel eller på andre måter. Men enn så lenge setter jeg pris på ullklær, bomulls-anorakk som har rikelig med lufteåpninger, og jakker som ikke har diffusjontett stoff inn mot skjorta mi om jeg skulle bli litt svett. Jeg vil ikke ha diffusjonstette vinterklær. Jeg stiller også et visst spørsmålstegn ved absolutt diffusjonstette hus bygget for å aldri slippe "naturlig" luft inn i rommene, annet enn ved "uhell" når dører åpnes for å slippe folk ut eller inn.