Ingen?

Hva med å overdimensjonere? c/c på 3o gir høy stivhet på 3,5meter spenn. Legger du det på 60/60 kan du få irriterende vibrasjoner. Mye snø? Overdimensjonering er lettere en å få risting i kaffekopp når noen går forbi bordet.

Joda, jeg er helt klar for overdimensjonering

MEN usikker på hva som er bæringen på de forskjellige dimensjonene...

Vil det holde med å slå sammens 2 stk 2*8 til "dragerne" for deretter å bruke 2*8 til "lekter" for deretter å skru 28*120mm terrassebord på toppen?

Hvor mange søyler må jeg ha på ca 7 meter totalt lengde?

Har sett for meg at søylene kan settes ca 3 meter fra veggen, noe som da gir et overheng på 50 cm i front. Hvor mye kan jeg ha overheng sideveis? (altså hvor langt ut må de ytterste søylene stå?

Videre med tanke på overbygget, hva er tilstrekkelige dimensjoner her? Bør jeg legge opp dragere i "front, bak og oppe i mønet" med 2 stk 2*8 der også hvor store må "takstolene da være?

Andre ting jeg må tenke på?

Som sagt så vet jeg ikke hva som er bæringen på de forskjellige dimensjonene, men tenker at 2 stk 2*8 samt 2*8 i seg selv er rimelig solide dimensjoner. Eller bør/må jeg over på limtredragere?

Takker for alle innspill, eventuelt informasjon til hvor jeg kan finne ut litt mer data om hva jeg trenger.

Stikkordene er ihvertfall at dette skal være solid og sikkert. Vil ikke sitte å gynge om noen beveger seg, eller ha panikk om det er meldt litt snø.

Har selv laget luke som eg åpner i terasse for å slippe ned takras. Her kan det komme 3 tonn snø fra taket. Som dragere har eg 6stk 2*4 som er skrudd sammen som en hjemmelaget limtre (uten lim)90mm skruer. Angrer på at eg ikke tørket ned den impregnerte 2*4 før sammenskruing. 3 meter mellom søyler og 0,5 meter utenfor søyle Til sammen 7 meterog 3 søyler.Fungerer helt fint....

Imponerende tegninger!

Litt forenklet og uten å gå for dypt inn i statikken, kan jeg fortelle litt om dimensjonering av bjelker..

Helt grunnleggende er:
1.
Laster (jevnt fordelt last eller punktast) som trykker på en bjelke vil utsette denne for bøyekrefter.
For å regne ut hva dette er, må en vite hvilke laster (pluss sikkerhetsfaktorer både for nyttelast og egenlast) som trykker ned på en tenkt bjelk og hvor på bjelken dette trykket kommer.
Her kommer trykk fra andre bygningsdeler, søyler, personer, andre gjenstander og snølast.
For å finne bøyekreftene må en regne lastene i forhold til avstanden mellom oppleggene til bjelken. Da får en dimensjonerende moment i KNm, som angir de største bøyekreftene som vil opptre på den tenkte bjelken.

2.
Så må en regne ut hva en tenkt bjelke kan klare å ta imot, uten å knekke.
Materialet i bjelken og formen på bjelken vil avgjøre hvordan en regner ut bøyekapasiteten til bjelken.
Avgjørende er hva det valgte materialet tåler i trykk og strekk (minus sikkerhetsfaktorer og andre faktorer) og hvordan formen på bjelken er.
Er den av stål eller tre, høy og smal, lav og bred og/eller er den hul.
Når en regner ut bøyekapasiteten bjelken kan ta uten å få varig nedbøyning eller brudd, regnes dette også ut i KNm, bjelkens momentkapasitet.

For de fleste er det da logisk at pkt. 2 må være større enn pkt. 1.

Det er to forhold som må kontrolleres opp mot hverandre.

a.
Bruddgrensetilstanden som vist over. Dvs. hvor mye trykk kan materialene tåle før får varig deformasjon, evt. ryker.

Så må en beregne -
b.
Bruksgrensetilstanden. Hvor stor nedbøyning vil en få ved en gitt last, og er dette akseptabelt.
c.
Om bjelkene er lange og slanke, må en beregne om bjelken vil vippe, dvs. vri seg og legge seg over på siden og knekke den veien. 
Å kryssavstive paralelle bjelker vertikalt, og så binde dem sammen både i over- og underkant hjelper godt på...

Ofte er det bruksgrensetilstanden som avgjør hvilken last som en ønsker å belaste bjelken. Ingen ønsker vel at det vi bygger skal henge, selv om det ikke knekker sammen. 
Kjedelig er det også å måtte måke snøen av taket for å få opp døra til terrassen...


Skal en være grundig, må en regne seg nedover trinn for trinn i konstruksjonen og vurdere forskjellige løsninger på bakgrunn av utseende, hva som er fornuftig, praktisk mulig, brukertjenelig og til hvilke kostnad.

Er det f.eks. billigere og penere å ha færre kraftige søyler og en kraftigere bærebjelke over disse, enn visa vers?....


I utgangspunktet må flere faktiske forhold klarlegges:
Hvilken snølast skal det dimensjneres for?
Hvordan ligger bygget til i terrenget, av hensyn til vind? I en dal, på en åstopp?
Hvor mye skal bygget belastes, og hvor lenge?
Hvordan er grunnnen under det som skal bygges? Myr, leire, fjell?
Hvor kan fundamenter plassere for å ta ned lastene til terrenget under?
Hvilke konsekvenser får nedbøyning og brudd?
Er det aktuellt og mulig å overføre noen av lastene til grunnmuren til bygget ved siden av, og er grunnmuren dimensjonert for dette?
Om så er, lar det seg gjøre å overføre disse kreftene til grunnmuren på en enkel måte?
Og vil i såfall festene holde? Har boltene skjærkraft? Hvordan er motstanden mot uttrekking?
??
osv 

Som du skjønner er det ikke gjort i en håndvending å dimensjonere et byggverk da det er mange forhold som som må avklares og vurderes og beregnes.
 
Så kort til "jaf"

Limtre uten lim ----
2" x 4" skrudd med 90 mm skruer......
Altså ligger de på "flask", den veien de tåler minst bøyemoment.....
Du skriver ikke hvor tett du har skrudd, men denne metoden vil jeg ikke anbefale andre å gjøre.....
En limtrebjelke er limt under trykk og friksjonen limet skaper mellom de langsgående trefibre er høyere enn styrken i trefibrene. Pga. det store arealet som limes danner denne metoden en "helhetlig tremasse".
I limtrebjelker av en viss kvalitet benyttes det i de yttre lagene materialer av høyere kvalitet enn i midten, for å øke limtrebjelkens kapasitet ytterligere.

For å oppnå limets unksjon med skruer, må skjærkraften på skruene og heften pr. areal tilsvare limets styrke pr. lengde areal. Hva om trevirket sprekker og skruehodene trekkes gjennom trevirket? Hva om skruene ruster??
 
Teoretisk kan uansett ikke denne "skrulimtrebjelken" bære mer enn to stk. 2" x 6" satt på høykant ved siden av hverandre. Altså samme byggehøyde som "bjelken" din......
Så hvorfor ta sjansen????..

Til jaf

Fikk visst ikke med meg riktig høyde på bjelken din.
Så mitt siste avsnitt er ikke riktig.
Jeg mener metoden uansett er meget tvilsom...

En limtre fungerer ved at det nesten ikke går å "strekke" en 2*4 når den er "låst" i flere lag. Når den ligger i flere lag. Strekk i tre er nesten umulig. Det forskjellige lag i flere lag 2*4 vil ikke klare å strekke seg nederst i en limtre. Det klarer skruer nesten like bra som lim(nesten). Armering i betong fungerer ved strekk nederst og trykk øverst..At flere lag 2*4 bøyer seg når det er løse er eg enig i (På flasken)(Prøv å lim eller skru dem sammen)(da klarer du ikke å bøye dem). Har 6 lag skrudd lag for lag og ingen nedbøing.(Har blitt anbefalt dette av andre tømrere som har prøvd det med bra resultat).Det eg ikke var flink til var å tørke dem, (mye vann i impregnert) derfor er det 2-3 mm skjøtepunkter med lys i, ser dumt ut. For å slippe å regne med for mange variabler som lett blir tipping pleier eg å overdimensjonere...

jaf's "skrulimtredrager"

jaf har skrudd sammen 6 stk 2" x 4" på klask oppå hverandre i en lengde på 7 m.
jaf har 3 stk. opplegg for bjelken og utstikk på ca. 0,5 m.
I feltet mellom sylene opptrer det positivt moment (strekk i underkant og trykk i overkant). Pga. utstikkene på 0,5 m opptrer det negativt moment (strekk i overkan og trykk i underkant) i bjelken over oppleggene.
Fallende lengder på 2" x 4" som normal handelsvare er mindre enn 7 m.
Ergo må jaf ha tverrskjøter som bryter nettopp bjelkens evne til å ta strekk i underkant (i feltet) og i overkant (over søylene).
I samenligning med en limtrebjelke der materialene blir fingerskjøt og limt også i lengdeskjøtene, kan ikke "skrulimtrebjelkens" effektive høyde regnes høyere enn styrken på en limtredrager med bredde 4" og høyde 8" (4 x 2") i beste fall, om en legger til grunn at sammenbindingen av med skruer er like god som kontinuelig liming (som er usikkert og tvilsomt).
Om lengdeskjøtene legges i nullmomentpunktene, vil dette bedre styrken noe...

Rent teoretisk ville 2 stk. 2" x 4" på klask og skrudd til 1 stk. 2"x 8" på høykant i mellom
(I-bjelke) hatt samme kapasiteten som jaf's bjelke. Men usikkerheten rundt lengdeskjøtene ville vært den samme.

Det jeg ønsker å si her, er at det som kan se solid ut, ikke nødvendigvis er det.
Meget mulig jaf's bjelke i dette tilfelle vil holde, men det virker som bjelkevalget er basert på synsing, hva han har hørt og tror, mer enn på kunnskap, statikk og dimensjonering.

Om jaf hadde brukt 2 stk. 2"x 8" ved siden av hverandre og skjøtt disse på søylen i midten, ville han unngått usikkerheten rundt kapasiteten til "skrulimtrebjelken", sluppet å skru en hel masse, spart byggehøyde og sannsynligvis fått samme styrken i bjelken.


jaf nevner betong......
Når det gjelder tre (i fibrenes lengderettningen) er strekk- og trykk-kapasiteten tilnærmet lik. Det samme forholdet gjelder for stål.
Men dette er ikke tilfelle for betong. Betongens strekk-kapasitet er bare ca. 10 % av trykk-kapasiteten. Derfor benyttes stålarmering (kamstål og/eller wire) for bl.a. å ta strekk-kreftene.
Hvor armeringen plasseres og hvor mye, er avhengig av hvilke krefter og hvordan disse virker på konstruksjonen mm. Det armeres også for skjærkrefter og svinn (riss).
Dimensjonering av betong er relativt sammensatt og komplisert.
 

Litt om kapasiteter på bjelker.

Litt forenklet kan bøyekapasiten for trematerialer med rektangulært tversnitt sammenlignes på denne måten:

Kapasitet = B x H x H

Materialer liggende (på klask)
2" x 4"  = 4 x 2 x 2 = 16
2" x 6"  = 6 x 2 x 2 = 24
2" x 8"  = 8 x 2 x 2 = 32

Marerialer stående (på høykant)
2" x 4"  = 2 x 4 x 4 = 32
2" x 5"  = 2 x 5 x 5 = 50
2" x 6"  = 2 x 6 x 6 = 72
2" x 7"  = 2 x 7 x 7 = 98
2" x 8"  = 2 x 8 x 8 = 128

Ut fra denne enkle tabellen kan en se hvilke dimensjoner som kan erstatte andre.
Er det beskrevet 1 stk. 2" x 8" på høykant (128) og du ønsker lavere byggehøyde, kan denne erstattes av 2 stk. 2" x 6" på høykant (2 x 72 = 144) montert ved siden av hverandre.











   

Bjelken tar strekk i underkant fordi den er skrudd 2*4 med 90 skruer. Ellers hadde den ikke fungert. Det er ikke kort enden (selv om den er finger skjøt som holder strekk kreftene i denne bjelken på flere lag). Det er "flasken" som holder strekk kreftenne ved at flere lag er lasket/festet sammen. Da fungerer flere lag som en enhet. 1 bord vil ikke klare å bevege seg i enheten. Tre har veldig styrke mot strekk. Mer en en skulle tro. Rantibjelke tar strekk krefter med en enkel 2*2 i bunn selv om den er 5 meter. En betong drager ser også svak ut før en fyller den med betong. Da er det langsgående armering som tar strekk, litt på samme måte som tre.Enig i at betong er svak mot strekk (sterk mot trykk) og at tre er sterk mot strekk(svakere en trykk)(prøv å dra av en lekte med hendenne(22*48mm), gjerne 2 mann en i hver ende).Om en bruker 2 stk 2*8 lasket vil en skjøt senke styrke med 50% i skjøt. Når en bruker 6 lag 2*4 (12 tommer)som er 50% mer treverk (og motstand mot nedbøying en 8tommer)så vil en skjøt bare senke styrke med 16,67%(ingen skjøter er på samme plass). Ingen nedbøying i skjøt. Greit å diskutere med det joha, vi diskutere jo sak (det er alltid spennende).Er treverk skikkelig sammenføyd, så er det det yttermål på drager som gir motstands grad mot nedbøying.Enig i Kapasitet = B x H x H
(Mer treverk er bedre uansett hvilken vei bord,2*4 eller 2*8 ligger i drager)..

Siste redigering: Wednesday, May 23, 2012 11:00:35 AM av jaf

Sagt med få ord. Se på en limtredrager. Alle lag ligger på flasken når du har saget den av. Dei forskjellige sjikta ligger med den brede siden ned. Hver for seg holder ikke sjikta mye. Men siden laga er festet sammen blir det en enhet som motstår nedbøying og jo høyere totalhøyden er jo sterkere er drageren, selv om de ligger på flasken...