16,465
22
1
Hvem kan hjelpe meg med utregninger ved delvis overbygd veranda
336
Ålesund
0
Hei
Jeg skal til å bygge opp en veranda (oppsøylet) på ca 7*3.5 meter pluss et 3 * 4 meter som skal både overbygges og være vegger rundt.
Jeg trenger hjelp til å finne ut grunnleggende beregninger som antall søyler, plassering av dragere og dimensjoner på disse.
Er dette enkle ting å finne uttav selv? Eller er det noen her som har noen tips?
Jeg har tegnet alt opp i 3D (kan oversende sketchup fil om noen vil redigere)





Jeg skal til å bygge opp en veranda (oppsøylet) på ca 7*3.5 meter pluss et 3 * 4 meter som skal både overbygges og være vegger rundt.
Jeg trenger hjelp til å finne ut grunnleggende beregninger som antall søyler, plassering av dragere og dimensjoner på disse.
Er dette enkle ting å finne uttav selv? Eller er det noen her som har noen tips?
Jeg har tegnet alt opp i 3D (kan oversende sketchup fil om noen vil redigere)






Joda, jeg er helt klar for overdimensjonering
MEN usikker på hva som er bæringen på de forskjellige dimensjonene...
Vil det holde med å slå sammens 2 stk 2*8 til "dragerne" for deretter å bruke 2*8 til "lekter" for deretter å skru 28*120mm terrassebord på toppen?
Hvor mange søyler må jeg ha på ca 7 meter totalt lengde?
Har sett for meg at søylene kan settes ca 3 meter fra veggen, noe som da gir et overheng på 50 cm i front. Hvor mye kan jeg ha overheng sideveis? (altså hvor langt ut må de ytterste søylene stå?
Videre med tanke på overbygget, hva er tilstrekkelige dimensjoner her? Bør jeg legge opp dragere i "front, bak og oppe i mønet" med 2 stk 2*8 der også hvor store må "takstolene da være?
Andre ting jeg må tenke på?
Som sagt så vet jeg ikke hva som er bæringen på de forskjellige dimensjonene, men tenker at 2 stk 2*8 samt 2*8 i seg selv er rimelig solide dimensjoner. Eller bør/må jeg over på limtredragere?
Takker for alle innspill, eventuelt informasjon til hvor jeg kan finne ut litt mer data om hva jeg trenger.
Stikkordene er ihvertfall at dette skal være solid og sikkert. Vil ikke sitte å gynge om noen beveger seg, eller ha panikk om det er meldt litt snø.
Litt forenklet og uten å gå for dypt inn i statikken, kan jeg fortelle litt om dimensjonering av bjelker..
Helt grunnleggende er:
1.
Laster (jevnt fordelt last eller punktast) som trykker på en bjelke vil utsette denne for bøyekrefter.
For å regne ut hva dette er, må en vite hvilke laster (pluss sikkerhetsfaktorer både for nyttelast og egenlast) som trykker ned på en tenkt bjelk og hvor på bjelken dette trykket kommer.
Her kommer trykk fra andre bygningsdeler, søyler, personer, andre gjenstander og snølast.
For å finne bøyekreftene må en regne lastene i forhold til avstanden mellom oppleggene til bjelken. Da får en dimensjonerende moment i KNm, som angir de største bøyekreftene som vil opptre på den tenkte bjelken.
2.
Så må en regne ut hva en tenkt bjelke kan klare å ta imot, uten å knekke.
Materialet i bjelken og formen på bjelken vil avgjøre hvordan en regner ut bøyekapasiteten til bjelken.
Avgjørende er hva det valgte materialet tåler i trykk og strekk (minus sikkerhetsfaktorer og andre faktorer) og hvordan formen på bjelken er.
Er den av stål eller tre, høy og smal, lav og bred og/eller er den hul.
Når en regner ut bøyekapasiteten bjelken kan ta uten å få varig nedbøyning eller brudd, regnes dette også ut i KNm, bjelkens momentkapasitet.
For de fleste er det da logisk at pkt. 2 må være større enn pkt. 1.
Det er to forhold som må kontrolleres opp mot hverandre.
a.
Bruddgrensetilstanden som vist over. Dvs. hvor mye trykk kan materialene tåle før får varig deformasjon, evt. ryker.
Så må en beregne -
b.
Bruksgrensetilstanden. Hvor stor nedbøyning vil en få ved en gitt last, og er dette akseptabelt.
c.
Om bjelkene er lange og slanke, må en beregne om bjelken vil vippe, dvs. vri seg og legge seg over på siden og knekke den veien.
Å kryssavstive paralelle bjelker vertikalt, og så binde dem sammen både i over- og underkant hjelper godt på...
Ofte er det bruksgrensetilstanden som avgjør hvilken last som en ønsker å belaste bjelken. Ingen ønsker vel at det vi bygger skal henge, selv om det ikke knekker sammen.
Kjedelig er det også å måtte måke snøen av taket for å få opp døra til terrassen...
Skal en være grundig, må en regne seg nedover trinn for trinn i konstruksjonen og vurdere forskjellige løsninger på bakgrunn av utseende, hva som er fornuftig, praktisk mulig, brukertjenelig og til hvilke kostnad.
Er det f.eks. billigere og penere å ha færre kraftige søyler og en kraftigere bærebjelke over disse, enn visa vers?....
I utgangspunktet må flere faktiske forhold klarlegges:
Hvilken snølast skal det dimensjneres for?
Hvordan ligger bygget til i terrenget, av hensyn til vind? I en dal, på en åstopp?
Hvor mye skal bygget belastes, og hvor lenge?
Hvordan er grunnnen under det som skal bygges? Myr, leire, fjell?
Hvor kan fundamenter plassere for å ta ned lastene til terrenget under?
Hvilke konsekvenser får nedbøyning og brudd?
Er det aktuellt og mulig å overføre noen av lastene til grunnmuren til bygget ved siden av, og er grunnmuren dimensjonert for dette?
Om så er, lar det seg gjøre å overføre disse kreftene til grunnmuren på en enkel måte?
Og vil i såfall festene holde? Har boltene skjærkraft? Hvordan er motstanden mot uttrekking?
??
osv
Som du skjønner er det ikke gjort i en håndvending å dimensjonere et byggverk da det er mange forhold som som må avklares og vurderes og beregnes.
Så kort til "jaf"
Limtre uten lim ----
2" x 4" skrudd med 90 mm skruer......
Altså ligger de på "flask", den veien de tåler minst bøyemoment.....
Du skriver ikke hvor tett du har skrudd, men denne metoden vil jeg ikke anbefale andre å gjøre.....
En limtrebjelke er limt under trykk og friksjonen limet skaper mellom de langsgående trefibre er høyere enn styrken i trefibrene. Pga. det store arealet som limes danner denne metoden en "helhetlig tremasse".
I limtrebjelker av en viss kvalitet benyttes det i de yttre lagene materialer av høyere kvalitet enn i midten, for å øke limtrebjelkens kapasitet ytterligere.
For å oppnå limets unksjon med skruer, må skjærkraften på skruene og heften pr. areal tilsvare limets styrke pr. lengde areal. Hva om trevirket sprekker og skruehodene trekkes gjennom trevirket? Hva om skruene ruster??
Teoretisk kan uansett ikke denne "skrulimtrebjelken" bære mer enn to stk. 2" x 6" satt på høykant ved siden av hverandre. Altså samme byggehøyde som "bjelken" din......
Så hvorfor ta sjansen????..
Fikk visst ikke med meg riktig høyde på bjelken din.
Så mitt siste avsnitt er ikke riktig.
Jeg mener metoden uansett er meget tvilsom...
jaf har skrudd sammen 6 stk 2" x 4" på klask oppå hverandre i en lengde på 7 m.
jaf har 3 stk. opplegg for bjelken og utstikk på ca. 0,5 m.
I feltet mellom sylene opptrer det positivt moment (strekk i underkant og trykk i overkant). Pga. utstikkene på 0,5 m opptrer det negativt moment (strekk i overkan og trykk i underkant) i bjelken over oppleggene.
Fallende lengder på 2" x 4" som normal handelsvare er mindre enn 7 m.
Ergo må jaf ha tverrskjøter som bryter nettopp bjelkens evne til å ta strekk i underkant (i feltet) og i overkant (over søylene).
I samenligning med en limtrebjelke der materialene blir fingerskjøt og limt også i lengdeskjøtene, kan ikke "skrulimtrebjelkens" effektive høyde regnes høyere enn styrken på en limtredrager med bredde 4" og høyde 8" (4 x 2") i beste fall, om en legger til grunn at sammenbindingen av med skruer er like god som kontinuelig liming (som er usikkert og tvilsomt).
Om lengdeskjøtene legges i nullmomentpunktene, vil dette bedre styrken noe...
Rent teoretisk ville 2 stk. 2" x 4" på klask og skrudd til 1 stk. 2"x 8" på høykant i mellom
(I-bjelke) hatt samme kapasiteten som jaf's bjelke. Men usikkerheten rundt lengdeskjøtene ville vært den samme.
Det jeg ønsker å si her, er at det som kan se solid ut, ikke nødvendigvis er det.
Meget mulig jaf's bjelke i dette tilfelle vil holde, men det virker som bjelkevalget er basert på synsing, hva han har hørt og tror, mer enn på kunnskap, statikk og dimensjonering.
Om jaf hadde brukt 2 stk. 2"x 8" ved siden av hverandre og skjøtt disse på søylen i midten, ville han unngått usikkerheten rundt kapasiteten til "skrulimtrebjelken", sluppet å skru en hel masse, spart byggehøyde og sannsynligvis fått samme styrken i bjelken.
jaf nevner betong......
Når det gjelder tre (i fibrenes lengderettningen) er strekk- og trykk-kapasiteten tilnærmet lik. Det samme forholdet gjelder for stål.
Men dette er ikke tilfelle for betong. Betongens strekk-kapasitet er bare ca. 10 % av trykk-kapasiteten. Derfor benyttes stålarmering (kamstål og/eller wire) for bl.a. å ta strekk-kreftene.
Hvor armeringen plasseres og hvor mye, er avhengig av hvilke krefter og hvordan disse virker på konstruksjonen mm. Det armeres også for skjærkrefter og svinn (riss).
Dimensjonering av betong er relativt sammensatt og komplisert.
Litt om kapasiteter på bjelker.
Litt forenklet kan bøyekapasiten for trematerialer med rektangulært tversnitt sammenlignes på denne måten:
Kapasitet = B x H x H
Materialer liggende (på klask)
2" x 4" = 4 x 2 x 2 = 16
2" x 6" = 6 x 2 x 2 = 24
2" x 8" = 8 x 2 x 2 = 32
Marerialer stående (på høykant)
2" x 4" = 2 x 4 x 4 = 32
2" x 5" = 2 x 5 x 5 = 50
2" x 6" = 2 x 6 x 6 = 72
2" x 7" = 2 x 7 x 7 = 98
2" x 8" = 2 x 8 x 8 = 128
Ut fra denne enkle tabellen kan en se hvilke dimensjoner som kan erstatte andre.
Er det beskrevet 1 stk. 2" x 8" på høykant (128) og du ønsker lavere byggehøyde, kan denne erstattes av 2 stk. 2" x 6" på høykant (2 x 72 = 144) montert ved siden av hverandre.
(Mer treverk er bedre uansett hvilken vei bord,2*4 eller 2*8 ligger i drager)..