Dette blir ett spørsmål studentene på ingetgør-skolen kunne diskutert i ukesvis.
Hvis jeg husker min termodynamikk rett så skal det være "shit-same" hvilken vei kortenden står, ihvertfall hvis vi tar det banalt enkelt. Bjelken må jo ha evnen til å gi fra seg varme på samme måte som den må ha evne til å ta opp.
NB! Kulde "kryper" ikke gjennom en konstruksjon, det er alltid varme som ledes vekk. Kulde er mangel på varme, akkurat som mørke er mangel på lys.
Men rent praktisk så har det vel nada å si da man uansett vil kle en slik bjelke inn.
litt, kanskje. Men skulle gjerne hatt ett faktasvar. Det stilles jo krav i dagens Tek til sammlet kuldebroverdi så det finnes nok en måte å regne dette på.
Og til "Innsia" : Dette var en problemstilling for å lettere kunne se problemet med kuldebro. Ikke en arbeidstegning
Dette må bli hipp som happ. Varmetransporten går fra varm til kald ende. Man kan jo tenke seg at det er kaldt inne og varmt ute. Da vil varmen gå motsatt vei.
Det finnes vel gjerne i programmet til sintef for varmetapsberegning? Men du må si noe om hvor mye du dekker over med isolasjon for å få ut et gitt tall på det vil jeg tro. Må du ha en ståldrager er det jo greit men jeg ville nå valgt en annen løsning om jeg kunne.
Er det da høyde*bredde og godstykkelse på bjelken som utgjør kuldebroen, eller vil lengden på bjelken også påvirke?
Lengden vil påvirke, avhengig av bjelkens evne til å lede varme.
Det er jeg enig i, og den vil avta for hver cm siden den isolerer litt. Er dog litt usikker alikevel.... Hvis du holder ei jernstang i handa og den andre delen av stanga ligger i havet, så vil du ikke kjenne mer kulde om den er 1m eller om den er 100mil lang
Varmeldenings evnen til stål er 55w/(mK) altså leder den veldig godt. Noen som har formelen for å regne om fra w/(mK) til en u-verdi i w/m2? Det er her jeg ikke greier å tenke lengre... Er størelsen på kuldebroen en nesten "evig ligning" hvor man bruker kvadratet av bjelken og får et forskjellig svar for hver tusendedels mm av bjelken? eller finnes det en helt enkel måte å regne ut varmetapet og finne størrelsen på kuldebroen?
Presiserer at dette er ett forsøk på å forstå kuldebroer og ikke ett konkret problem... de som måtte synes at dette er teit og uviktig, så skjønner jeg det , men da trenger vedkomende ikke svare
De to alternativene vil føre til et nøyaktig like stort energitap når det er vindstille ute. Og det er feil å si at det ikke blir en kuldebro dersom bjelken holdes god og varm. En kuldebro er et punkt hvor overføring av varme innenfra og ut eller motsatt skjer effektivt. En stålbjelke vil å så måte være et utmerket eksempel på kuldebro. Antagelig blir det ganske ubetydelig uansett siden arealet det er snakk om er svært lite.
Stål leder varme ganske godt som posten over nevner. Dersom man har en 20cm tykk stålplate på 1m² i veggen sin (bare sånn for å regne U-verdi), så vil U-verdien kunne regnes slik:
55W/mK * 1m² * 1K / 0.20m = 275W
Med andre ord er U=275W/m², altså vesentlig større varmetap enn glava sin tilsvarende 20cm vegg med U=0.22W/m² (om jeg husker riktig)
Er veggen 1 meter tykk vil energitapet bare være 55W/m², men tilsvarende med glava 37 er 0.037W/m²
Forøvrig løser du kuldebro-problemet med å plassere 5cm isolasjon eller mer på utsiden/innsiden av bjelken. 5cm isolasjon gir deg ca 0.7W/m², så da vil en effektiv varmeleder som f.eks stål på innsiden/utsiden av det aldri gjøre at veggen sett på punktet få dårligere U-verdi enn 0.7. For et lite areal som enden av en slik bjelke er så fjernes i praksis hele problemet.
Nå begynner det å bli konkrete svar. Utregningen din er rett slik jeg ser det. Men den betinger at kuldebroen er avsluttet jevnt med veggen. Men for å finne kuldebroen i en konstruksjon som strekker seg inn i rommet, skal man da "kappe" den av jevnt med veggen og bruke arealet der. Eller må man regne med den delen som fortsetter inn i rommet?
Ditt eksempel nærmest sammenlignet med min problemstilling
Hvis jeg husker min termodynamikk rett så skal det være "shit-same" hvilken vei kortenden står, ihvertfall hvis vi tar det banalt enkelt. Bjelken må jo ha evnen til å gi fra seg varme på samme måte som den må ha evne til å ta opp.
NB! Kulde "kryper" ikke gjennom en konstruksjon, det er alltid varme som ledes vekk. Kulde er mangel på varme, akkurat som mørke er mangel på lys.
Men rent praktisk så har det vel nada å si da man uansett vil kle en slik bjelke inn.
litt, kanskje. Men skulle gjerne hatt ett faktasvar.
Og til "Innsia" : Dette var en problemstilling for å lettere kunne se problemet med kuldebro. Ikke en arbeidstegning
Lengden vil påvirke, avhengig av bjelkens evne til å lede varme.
Det er jeg enig i, og den vil avta for hver cm siden den isolerer litt. Er dog litt usikker alikevel....
Varmeldenings evnen til stål er 55w/(mK) altså leder den veldig godt. Noen som har formelen for å regne om fra w/(mK) til en u-verdi i w/m2? Det er her jeg ikke greier å tenke lengre... Er størelsen på kuldebroen en nesten "evig ligning" hvor man bruker kvadratet av bjelken og får et forskjellig svar for hver tusendedels mm av bjelken? eller finnes det en helt enkel måte å regne ut varmetapet og finne størrelsen på kuldebroen?
Presiserer at dette er ett forsøk på å forstå kuldebroer og ikke ett konkret problem... de som måtte synes at dette er teit og uviktig, så skjønner jeg det
Stål leder varme ganske godt som posten over nevner. Dersom man har en 20cm tykk stålplate på 1m² i veggen sin (bare sånn for å regne U-verdi), så vil U-verdien kunne regnes slik:
55W/mK * 1m² * 1K / 0.20m = 275W
Med andre ord er U=275W/m², altså vesentlig større varmetap enn glava sin tilsvarende 20cm vegg med U=0.22W/m² (om jeg husker riktig)
Er veggen 1 meter tykk vil energitapet bare være 55W/m², men tilsvarende med glava 37 er 0.037W/m²
Forøvrig løser du kuldebro-problemet med å plassere 5cm isolasjon eller mer på utsiden/innsiden av bjelken. 5cm isolasjon gir deg ca 0.7W/m², så da vil en effektiv varmeleder som f.eks stål på innsiden/utsiden av det aldri gjøre at veggen sett på punktet få dårligere U-verdi enn 0.7. For et lite areal som enden av en slik bjelke er så fjernes i praksis hele problemet.
Ditt eksempel nærmest sammenlignet med min problemstilling