Hvorfor lurer du på dette? Har du en konkret problemstilling.
I utgangspunktet forsøker man å unngå kuldebroer.
Bruk heller limtre hvis du bekymrer deg veldig.
Signatur
Audi og VW har mange flotte bilmodeller, men dårlig kvalitet, skyhøye verkstedregninger og nedlatende kundebehandlig gjennom mange år har ført til at jeg har lovet meg selv på tro og ære at jeg resten av livet aldri skal kjøpe noe som helst hos VAG igjen. Aldri.
Så lenge stålbjelken har større varmeledningsevne enn luft vil det virke som en mer effektiv kuldebro jo lenger inn i rommet den stekker seg. Dvs hvis du regner at den er kuttet i veggplanet vi du få for liten kuldebroeffekt.
Eller må man regne med den delen som fortsetter inn i rommet?
Det må du.
Temperatur overføringen stål/luft er direkte proporsjonal med flate (mot luft) og temperaturforskjell. Men ettersom varmen til den delen som er lengst unna veggen din allerede har blitt transportert forbi oppvarmet stål så synker temperaturforskjellen og dermed varmeoverføringen. (Gitt at det er varmere inne enn ute.) Dermed vil hver ekstra centimeter som stikker inn i rommet overføre mindre varme.
Er det varmere ute enn inne så skjer det samme, bare at varmetransporten går andre veien.
Signatur
Det er ikke noe som er umulig. Det er bare en mulighet til å lære noe nytt.
Hvis vi kutter stålflaten jevnt ved veggen så får vi: 55W/mK * 0,1m² * 1K / 0.20m = 0,5W. Altså stålet har en evne til å lede varme lik en effekt på 0,5W pr grad i temperaturforskjell på innside og utside. ved -10 ute og +20 inne blir tapet 0,5*30=15W
Om man nå sveiser fast en plate til denne kuldebroen inne i huset, så mener Einar_s at tapet vil øke. Og det synes jeg virker logisk. Men vil virkelig kuldebroens evne til å lede varme ut av huset øke?
i og med at ståloverflaten er i kontakt med luft hele veien inne, så vil vel temperaturdifferansen på ståloverflaten som er inne i huset være tilnærmet 0, uansett om du måler 10cm eller 10m fra der kuldebroen går inn i vegg. Og stålflatetemperatur dermed være lik luft/romtemperatur?
Noen som greier å finne en formel for å regne dette?
Harald 1966: Ikke noe konkret problem, ønsker bare å forstå virkningen av kuldebroer. Eksempelvis er det jo flere her som har betongdekke i huset og dermed en lignende kuldebro som jeg skisserer ( da med andre verdier og mest sansynlig en kuldebro bryter mot vegg) Mitt eksempel var bare ett forsøk på å gjøre det lettere å se :)
Det vil være en temperaturdifferanse (gradient) i grenseflaten dvs. luften i nærheten av bjelken vil være kaldere jo nærmere bjelken du kommer. Temperaturen på bjelken vil også være høyere på overflaten enn lenger inn. Det må alltid være en temperaturforskjell for at det skal transporteres varme. Lik temperatur = ingen varmetransport.
Energi og dermed varme, kan hverken oppstå eller forsvinne. Det er dermed ikke snakk om lede varme ut eller lede kulde inn. Det er begge deler samtidig, alltid.
Så til spørsmålet om den stålplate som stikker gjennom veggen. Ja, den vil gi et større energitap innenfra og ut enn en som er flatt med veggen, men her begynner det å bli vanskelig å regne på det. Prinsippet er jo at energien må forlate stålet på utsiden av veggen for at stålet skal kunne hente energi fra innsiden. Med en større flate så vil mer energi gå tapt. I tillegg vil en slik formasjon forårsake betydelig varmeoverføring til luften dersom det blåser, ikke minst på grunn av at det dannes en hel masse turbulens, og dermed vil den kalde utelufta komme nærmere inn på metallet. Det går an å regne på dette her, men da må man begynne med litt mer avansert matematikk enn jeg orker å gå løs på nå. Kort fortalt vil temperaturen på stålet utendørs være lavere jo lenger fra veggen du måler, denne temperaturgradienten gjenspeiles av varmeledingsevnen, og tykkere stål vil dermed ha et lavere temperaturfall per meter enn tynt stål. er det snakk om 1mm tykt så blir skal man ikke langt ut lang stålet før det har omtrent lufttemperatur, mens med 10cm tykt gods så vil det kunne gå mange meter utover. Varmetapet på et spesifikt sted er avhengig av differansen mellom lufttemperatur og ståltemperatur på det gitte stedet. Siden temperaturen i stålet er avhengig av hvor langt fra veggen man er så blir dette et vanskelig regnestykke, men det er lett å se for seg prinsippet og hvorfor det må være sånn.
For å ta eksempelet hvor bjelken stakk ut 50cm ute og 2m inne og motsatt, så vil bjelken være varmere på innsiden av veggen når den lengste deler befinner seg der siden arealet er større. Dette vil føre til en stor temperaturdifferanse på utsiden. I motsatt fall så vil bjelken ha stort areal på utsiden av veggen, og den vil kjøles effektivt ned. Dermed blir temperaturen på innsiden lavere enn i det andre tilfellet, men energitapet er nøyaktig likt siden temperaturdifferansen er større, men arealet er mindre. Dette vil selvsagt være i tilfelle uten vind. Begynner det å blåse så vil den effektive kjøleeffekten utendørs øke betraktelig, og det vil slå kraftigere ut for det tilfellet hvor mesteparten av bjelken er innendørs, siden temperaturdifferansen ute da er mye høyere, og betydningen derfor blir betraktlig størren enn for tilfellet når mesteparten av bjelken er utendørs. Da kan jo ikke temperaturen synke stort mer uansett hvor mye det blåser.
Det er sent så jeg forklarer meg nok ikke veldig bra. Beklager det.
Med en større flate så vil mer energi gå tapt. I tillegg vil en slik formasjon forårsake betydelig varmeoverføring til luften dersom det blåser, ikke minst på grunn av at det dannes en hel masse turbulens, og dermed vil den kalde utelufta komme nærmere inn på metallet.
Joda, du forklarer det meget bra.
Og her kom vel argumentet for at den bjelken som stikker langt ut er en mer effektiv varmeoverføring enn den som stikker langt inn. Det blåser oftest mer ute enn inne.
Derfor trekker jeg min påstand om at de vil ha samme effekt.
Signatur
Det er ikke noe som er umulig. Det er bare en mulighet til å lære noe nytt.
Med en større flate så vil mer energi gå tapt. I tillegg vil en slik formasjon forårsake betydelig varmeoverføring til luften dersom det blåser, ikke minst på grunn av at det dannes en hel masse turbulens, og dermed vil den kalde utelufta komme nærmere inn på metallet.
Joda, du forklarer det meget bra.
Og her kom vel argumentet for at den bjelken som stikker langt ut er en mer effektiv varmeoverføring enn den som stikker langt inn. Det blåser oftest mer ute enn inne.
Derfor trekker jeg min påstand om at de vil ha samme effekt.
Jeg fostod det slik at Ko_deZ mener at ved vind ute, så vil bjelken som har den største delen inne være den som fører til størst varmetap, altså motsatt at det du skrev ovenfor :-\
Har du en konkret problemstilling.
I utgangspunktet forsøker man å unngå kuldebroer.
Bruk heller limtre hvis du bekymrer deg veldig.
Det må du.
Temperatur overføringen stål/luft er direkte proporsjonal med flate (mot luft) og temperaturforskjell.
Men ettersom varmen til den delen som er lengst unna veggen din allerede har blitt transportert forbi oppvarmet stål så synker temperaturforskjellen og dermed varmeoverføringen. (Gitt at det er varmere inne enn ute.) Dermed vil hver ekstra centimeter som stikker inn i rommet overføre mindre varme.
Er det varmere ute enn inne så skjer det samme, bare at varmetransporten går andre veien.
55W/mK * 0,1m² * 1K / 0.20m = 0,5W. Altså stålet har en evne til å lede varme lik en effekt på 0,5W pr grad i temperaturforskjell på innside og utside. ved -10 ute og +20 inne blir tapet 0,5*30=15W
Om man nå sveiser fast en plate til denne kuldebroen inne i huset, så mener Einar_s at tapet vil øke. Og det synes jeg virker logisk. Men vil virkelig kuldebroens evne til å lede varme ut av huset øke?
i og med at ståloverflaten er i kontakt med luft hele veien inne, så vil vel temperaturdifferansen på ståloverflaten som er inne i huset være tilnærmet 0, uansett om du måler 10cm eller 10m fra der kuldebroen går inn i vegg. Og stålflatetemperatur dermed være lik luft/romtemperatur?
Noen som greier å finne en formel for å regne dette?
Harald 1966: Ikke noe konkret problem, ønsker bare å forstå virkningen av kuldebroer. Eksempelvis er det jo flere her som har betongdekke i huset og dermed en lignende kuldebro som jeg skisserer ( da med andre verdier og mest sansynlig en kuldebro bryter mot vegg) Mitt eksempel var bare ett forsøk på å gjøre det lettere å se :)
Så til spørsmålet om den stålplate som stikker gjennom veggen. Ja, den vil gi et større energitap innenfra og ut enn en som er flatt med veggen, men her begynner det å bli vanskelig å regne på det. Prinsippet er jo at energien må forlate stålet på utsiden av veggen for at stålet skal kunne hente energi fra innsiden. Med en større flate så vil mer energi gå tapt. I tillegg vil en slik formasjon forårsake betydelig varmeoverføring til luften dersom det blåser, ikke minst på grunn av at det dannes en hel masse turbulens, og dermed vil den kalde utelufta komme nærmere inn på metallet. Det går an å regne på dette her, men da må man begynne med litt mer avansert matematikk enn jeg orker å gå løs på nå. Kort fortalt vil temperaturen på stålet utendørs være lavere jo lenger fra veggen du måler, denne temperaturgradienten gjenspeiles av varmeledingsevnen, og tykkere stål vil dermed ha et lavere temperaturfall per meter enn tynt stål. er det snakk om 1mm tykt så blir skal man ikke langt ut lang stålet før det har omtrent lufttemperatur, mens med 10cm tykt gods så vil det kunne gå mange meter utover. Varmetapet på et spesifikt sted er avhengig av differansen mellom lufttemperatur og ståltemperatur på det gitte stedet. Siden temperaturen i stålet er avhengig av hvor langt fra veggen man er så blir dette et vanskelig regnestykke, men det er lett å se for seg prinsippet og hvorfor det må være sånn.
For å ta eksempelet hvor bjelken stakk ut 50cm ute og 2m inne og motsatt, så vil bjelken være varmere på innsiden av veggen når den lengste deler befinner seg der siden arealet er større. Dette vil føre til en stor temperaturdifferanse på utsiden. I motsatt fall så vil bjelken ha stort areal på utsiden av veggen, og den vil kjøles effektivt ned. Dermed blir temperaturen på innsiden lavere enn i det andre tilfellet, men energitapet er nøyaktig likt siden temperaturdifferansen er større, men arealet er mindre. Dette vil selvsagt være i tilfelle uten vind. Begynner det å blåse så vil den effektive kjøleeffekten utendørs øke betraktelig, og det vil slå kraftigere ut for det tilfellet hvor mesteparten av bjelken er innendørs, siden temperaturdifferansen ute da er mye høyere, og betydningen derfor blir betraktlig størren enn for tilfellet når mesteparten av bjelken er utendørs. Da kan jo ikke temperaturen synke stort mer uansett hvor mye det blåser.
Det er sent så jeg forklarer meg nok ikke veldig bra. Beklager det.
Joda, du forklarer det meget bra.
Og her kom vel argumentet for at den bjelken som stikker langt ut er en mer effektiv varmeoverføring enn den som stikker langt inn. Det blåser oftest mer ute enn inne.
Derfor trekker jeg min påstand om at de vil ha samme effekt.
Jeg fostod det slik at Ko_deZ mener at ved vind ute, så vil bjelken som har den største delen inne være den som fører til størst varmetap, altså motsatt at det du skrev ovenfor :-\