Jeg ser det strides mye på nettet hvorvidt toppsvilla i lettveggen skal festes i bjelkelaget eller i himlingen. Er det noen som har kompetanse på området som kan bekrefte den beste løsningen? Det er viktig at lydbro og lydisolasjon tas med i vurderingen ettersom målet er å lage lydhimling med lydbøyler.
Skal sjekke trehus boka mi når jeg kommer hjem Går ikke ann og feste vegg i lydbøyle da?
Supert om du kan sjekke det Ser ut som at det er en del andre som lurer på det samme og at det er en del ulike løsninger ute og går. Blir ikke veggen noe ustabil om en fester toppsvilla i lydbøyler?
Supert om du kan sjekke det Ser ut som at det er en del andre som lurer på det samme og at det er en del ulike løsninger ute og går. Blir ikke veggen noe ustabil om en fester toppsvilla i lydbøyler?
Det er en helt grei løsning med ubrutt lydhimling, for så å spenne opp lettveggen under. Bare husk på å treffe lyddempende tiltak når den spennes opp. Helst ingen spiker eller skruer i lyddempende konstruksjoner, lyden følger spikeren.. Veggen blir ikke ustabil Kan komme tilbake til en god løsning senere hvis det er behov for det, har litt dårlig tid akkurat nå
Det hadde vært kjempefint om du har muligheten for å skissere en løsning, Thag
Er enig i at toppsville i lettvegg ikke bør festes i bærebjelker da veggen vil kunne fungere som en lydbro gjennom etasjeskillet. Lettveggen skal skille det ene soverommet og boden / "teknisk rom". Det ser for meg ut til at det blir utfordrende å få til en sammenhengende lydhimling mellom disse rommene før en setter opp lettveggen på grunn av alle vannrørene. Vannrørene vil vel også fungere som en lydbro mellom etasjene?
Bildet nedenfor er tatt i "teknisk rom" mot det tilstøtende soverommet. Her ser man alle vannrørene i taket, og vannrørene som går mellom bjelkelaget og eksisterende toppsville. Usikker på hvordan jeg skal angripe dette?
Det hadde vært kjempefint om du har muligheten for å skissere en løsning, Thag
Er enig i at toppsville i lettvegg ikke bør festes i bærebjelker da veggen vil kunne fungere som en lydbro gjennom etasjeskillet. Lettveggen skal skille det ene soverommet og boden / "teknisk rom". Det ser for meg ut til at det blir utfordrende å få til en sammenhengende lydhimling mellom disse rommene før en setter opp lettveggen på grunn av alle vannrørene. Vannrørene vil vel også fungere som en lydbro mellom etasjene?
Bildet nedenfor er tatt i "teknisk rom" mot det tilstøtende soverommet. Her ser man alle vannrørene i taket, og vannrørene som går mellom bjelkelaget og eksisterende toppsville. Usikker på hvordan jeg skal angripe dette?
Dersom rørene skal perforere lydhimlingen kan du ha en liten utfordring.
Men uansett, her er den ultimate guiden til lettvegger i lydkonstruksjoner (Eller noe der omkring ).
Først er det essensielt å forstå hva lyd er. Lyd er luft i bevegelse. Verken mer eller mindre. Stopper man luften, stopper man lyden. SÅ enkelt er det. Videre er en lang, tynn sprekk mye mer åpen hva lyd angår enn et større rundt hull - dette har å gjøre med hvordan lyden sprer seg i rommet, dette kan best beskrives som bølger i vann, dermed slipper mer lyd gjennom en lang tynn sprekk enn et hull. Med den kunnskapen langt foran i hodet, les videre. (Og husk på at dette er en generell tilnærming, enkelte snarveier eller alternative løsninger må påregnes i hvert enkelt tilfelle.
Den beste løsningen for å oppnå maks effekt, er ved at lettveggen ikke er i kontakt med tilstøtende vegger og tak, egentlig uansett om det er en del av en lydkonstruksjon eller ikke, og er heller ikke festet med spiker eller skruer til noen av de respektive bygningsdelene nevnt over. (Grunnen til det er at spiker/skruer er metall, og metall leder lyd ganske godt). Den første delen av problemet løses ved at man fester to striper med eksempelvis 10mm bunnfyllingslist på bunn- og toppsvill, samt hver av stolpene som blir liggende inntil tilstøtende vegg. To striper fordi man legger en på hver side av svilla, trukket 10mm inn på hver side. Dette, dersom gjort riktig, betyr at hele ytterrammen, om man kan kalle den det, ikke er i kontakt med noen del av resten av konstruksjonen. Alle kontaktflater består av bunnfyllingslist. Et uklart forsøk på å illustrere ligger under, det er en veggbit sett ovenfra (altså som i en plantegning)
Den andre delen av problemet løser man ved bare å spenne opp veggen trangt begge veier, slik at den sitter rimelig stramt både mot tak og gulv, samt sideveggene. Men ingen spiker. Veggen festes med silikon, som man legger i overgangen vegg/vegg og vegg/tak/gulv på begge sider av lettveggen. Det var grunnen til at man skulle trekke bunnfyllingen 10mm inn litt tidligere. Man kan gjerne trekke fugen såpass langt inn at man kan kjøre gipsen forbi, og gjerne en ny fuge mellom gipsen og vegg/tak/gulv. For det er helt klart fordelaktig å legge et lag eller to med gips først, uansett hva man skal ha som synlig materiale. Tunge lydplater er fordel som isolasjon. Og for all del, holde seg *langt* unna enhver form for hulltakning, primært i betydningen veggbokser, men enhver form for hulltakning i en lyddempende flate, tak eller vegg, svekker effekten. Enkelte bagateliserer effekten av hullene, og det kan selvsagt diskuteres i hvilken grad effekten er hørbar, men som en tommelfingerregel, ingen hull. Legg stikk utenpåliggende dersom du må ha noe på n veggen.
Det er gunstigst for dempingeffekten om veggen støter i mot lydhimlingen. Dette fordi det alltid vil være noe vandring av lyd i konstruksjonen, men dersom lyden lettveggen leder oppover treffer lydhimlingen, vil den bli ytterligere redusert. I motsatt fall vil lyden lettveggen leder oppover kunne treffe en del av eksempelvis gulvkonstruksjonen, og kan bli mer hørbar i etasjen over.
Tror jeg har fått med meg det aller vesentligste her nå. Gjør du veggen slik jeg skisserte her, får du den beste dempingen du har forutsetning for å få.
Tusen takk for veldig god og utfyllende informasjon - dette var svært nyttig lærdom! Det gir absolutt mening i alt du skriver; at en skal bruke bunnfyllingslist mot tilstøtende vegger, gulv og tak. Dette vil helt klart dempe lydoverføringen i konstruksjonen.
Jeg har tre spørsmål til skisseringen ovenfor:
1. Vil ikke trangt spenn mot vegg, tak og gulv føre til lydbro mellom konstruksjonene? Hovedfunksjonen til eksempelvis en lydhimling er jo at himlingen skal være uavhengig resten av konstruksjonen slik at lydsvingningene blir tatt i mot av lydbøylene.
2. Vil veggen være kraftig nok dersom en kun har trangt spenn og silikon mellom vegg/vegg og vegg/tak/gulv?
3. Vil ikke trangt spenn opp mot himling ødelegge for lydbøylenes evne til å bevege fritt?
Jeg har også lest nøye i artiklene fra Glava som er linket til ovenfor - mye fin og nyttig informasjon her også.
Det som vil vera endå betre mot lydvandring, er om du bygger ny "falsk" himling som faktisk kvilar på dei nye veggane, men derimot ikkbe er borti takkonstruksjonen på nokon måte. Det ein gjer då er å bygga opp eit rom-i-rom. Her er botnsvilla og golvet einaste kontaktflata med resten av huset.
Tusen takk for veldig god og utfyllende informasjon - dette var svært nyttig lærdom! Det gir absolutt mening i alt du skriver; at en skal bruke bunnfyllingslist mot tilstøtende vegger, gulv og tak. Dette vil helt klart dempe lydoverføringen i konstruksjonen.
Jeg har tre spørsmål til skisseringen ovenfor:
1. Vil ikke trangt spenn mot vegg, tak og gulv føre til lydbro mellom konstruksjonene? Hovedfunksjonen til eksempelvis en lydhimling er jo at himlingen skal være uavhengig resten av konstruksjonen slik at lydsvingningene blir tatt i mot av lydbøylene.
2. Vil veggen være kraftig nok dersom en kun har trangt spenn og silikon mellom vegg/vegg og vegg/tak/gulv?
3. Vil ikke trangt spenn opp mot himling ødelegge for lydbøylenes evne til å bevege fritt?
Jeg har også lest nøye i artiklene fra Glava som er linket til ovenfor - mye fin og nyttig informasjon her også.
1) Så lenge du ikke har direkte kontakt mellom veggen og lydhimlingen, blir det ingen lydbro. Det er her bunnfyllingslisten kommer inn i bildet. Jeg har brukte en del 20mm som jeg deler på midten, slik at det blir en halvsirkel, som jeg stifter fast med stiftepistol rundt på alle sviller og stolper som kommer i kontakt med lydhimling/vegger. Dersom du da ikke bruker spiker, skruer eller annen lydbærende mekanisk innfesting, blir dette som en helt uavhengig vegg i rommet, fritt fra alle andre elementer.
2) Ja. Det er i alle fall min erfaring! Eller, sagt på en annen måte, dersom du har forsøkt å rive noe som er fuget på den måten med silikon så vet du åssen det sitter. Men det er selvsagt en grense for alt, også silikon. Men dersom du tenker på f.eks. en TV, hadde jeg ikke vært særlig skeptisk. Har satt opp vegger i 48*98 på denne måten, fuget som beskrevet over på begge sider, kledd dem med ett lag gips på hver side, så panel, for det var dette kunden ønsket, og hengt opp TV og hyller og alt mulig rart. Har ikke hørt at det har kommet ned enda...
3)Nja, det er for så vidt riktig, men den som tror at bøyleformen er der for at taket skal bevege seg en hel masse som om det henger i fjærer, bør lese seg opp litt på emnet. I tidligere innlegg om emnet sa jeg at lyd er som ringer i vannet som beveger seg bort fra utgangspunktet, jeg sa vel også at metall leder lyd godt. Så hvorfor bøyleform, og hvorfor metall i lydbøylen? Grunnen til at det er metall har med styrken å gjøre, selvsagt også pris, alt dette målt opp i mot hva man krever av reduksjon i konstruksjonen. Så til bøyleformen: Hele poenget med bøyleformen er at lyden ikke ledes like godt i en bølgeform lik den man finner i lydbøyler som brukes i denne typen konstruksjonerm, som den hadde gjort i en lydbøyle uten bøylen (klønete formulert men....) . Slik reduseres lyd ovenfra og ned, så vel som nedenfra og opp.
Men her er det selvsagt viktig at man ikke spenner for hardt, da vil man kunne løfte hele flaten. Om det er uheldig for effekten av bøylen tviler jeg på, men taket vil ikke lenger være rett... Vi snakker her om mikroskopiske svingninger, men igjen, dersom himlingen henger fritt fra alle vegger i rommet, og veggen vi her diskuterer er gjort som beskrevet over, vil den fortsatt kunne bevege seg, da silikon og bunnfylling er elastisk. Dessuten snakkes det om marginer her som knapt er målbare, i en normal konstruert enebolig der man legger opp en lydhimling i kjelleren, vil forskjellen på en *helt* fritthengende himling og en himling "båret" av en vegg (DERSOM det har en betydning), være så marginal at det er andre og svakere punkter i den kjelleren som er større syndere hva stopping av lyd angår.
Skal sjekke trehus boka mi når jeg kommer hjem
Nils-Kristian
Montèr Byggeservice
Det er en helt grei løsning med ubrutt lydhimling, for så å spenne opp lettveggen under. Bare husk på å treffe lyddempende tiltak når den spennes opp. Helst ingen spiker eller skruer i lyddempende konstruksjoner, lyden følger spikeren.. Veggen blir ikke ustabil
Kan komme tilbake til en god løsning senere hvis det er behov for det, har litt dårlig tid akkurat nå
.Thag
Er enig i at toppsville i lettvegg ikke bør festes i bærebjelker da veggen vil kunne fungere som en lydbro gjennom etasjeskillet. Lettveggen skal skille det ene soverommet og boden / "teknisk rom". Det ser for meg ut til at det blir utfordrende å få til en sammenhengende lydhimling mellom disse rommene før en setter opp lettveggen på grunn av alle vannrørene. Vannrørene vil vel også fungere som en lydbro mellom etasjene?
Bildet nedenfor er tatt i "teknisk rom" mot det tilstøtende soverommet. Her ser man alle vannrørene i taket, og vannrørene som går mellom bjelkelaget og eksisterende toppsville. Usikker på hvordan jeg skal angripe dette?
Dersom rørene skal perforere lydhimlingen kan du ha en liten utfordring.
Men uansett, her er den ultimate guiden til lettvegger i lydkonstruksjoner (Eller noe der omkring
Først er det essensielt å forstå hva lyd er. Lyd er luft i bevegelse. Verken mer eller mindre. Stopper man luften, stopper man lyden. SÅ enkelt er det. Videre er en lang, tynn sprekk mye mer åpen hva lyd angår enn et større rundt hull - dette har å gjøre med hvordan lyden sprer seg i rommet, dette kan best beskrives som bølger i vann, dermed slipper mer lyd gjennom en lang tynn sprekk enn et hull. Med den kunnskapen langt foran i hodet, les videre. (Og husk på at dette er en generell tilnærming, enkelte snarveier eller alternative løsninger må påregnes i hvert enkelt tilfelle.
Den beste løsningen for å oppnå maks effekt, er ved at lettveggen ikke er i kontakt med tilstøtende vegger og tak, egentlig uansett om det er en del av en lydkonstruksjon eller ikke, og er heller ikke festet med spiker eller skruer til noen av de respektive bygningsdelene nevnt over. (Grunnen til det er at spiker/skruer er metall, og metall leder lyd ganske godt). Den første delen av problemet løses ved at man fester to striper med eksempelvis 10mm bunnfyllingslist på bunn- og toppsvill, samt hver av stolpene som blir liggende inntil tilstøtende vegg. To striper fordi man legger en på hver side av svilla, trukket 10mm inn på hver side. Dette, dersom gjort riktig, betyr at hele ytterrammen, om man kan kalle den det, ikke er i kontakt med noen del av resten av konstruksjonen. Alle kontaktflater består av bunnfyllingslist. Et uklart forsøk på å illustrere ligger under, det er en veggbit sett ovenfra (altså som i en plantegning)
Den andre delen av problemet løser man ved bare å spenne opp veggen trangt begge veier, slik at den sitter rimelig stramt både mot tak og gulv, samt sideveggene. Men ingen spiker. Veggen festes med silikon, som man legger i overgangen vegg/vegg og vegg/tak/gulv på begge sider av lettveggen. Det var grunnen til at man skulle trekke bunnfyllingen 10mm inn litt tidligere. Man kan gjerne trekke fugen såpass langt inn at man kan kjøre gipsen forbi, og gjerne en ny fuge mellom gipsen og vegg/tak/gulv. For det er helt klart fordelaktig å legge et lag eller to med gips først, uansett hva man skal ha som synlig materiale. Tunge lydplater er fordel som isolasjon. Og for all del, holde seg *langt* unna enhver form for hulltakning, primært i betydningen veggbokser, men enhver form for hulltakning i en lyddempende flate, tak eller vegg, svekker effekten. Enkelte bagateliserer effekten av hullene, og det kan selvsagt diskuteres i hvilken grad effekten er hørbar, men som en tommelfingerregel, ingen hull. Legg stikk utenpåliggende dersom du må ha noe på n veggen.
Det er gunstigst for dempingeffekten om veggen støter i mot lydhimlingen. Dette fordi det alltid vil være noe vandring av lyd i konstruksjonen, men dersom lyden lettveggen leder oppover treffer lydhimlingen, vil den bli ytterligere redusert. I motsatt fall vil lyden lettveggen leder oppover kunne treffe en del av eksempelvis gulvkonstruksjonen, og kan bli mer hørbar i etasjen over.
Tror jeg har fått med meg det aller vesentligste her nå. Gjør du veggen slik jeg skisserte her, får du den beste dempingen du har forutsetning for å få.
.Thag
http://www.glava.no/bygg/dokumentasjon-montering/teori/teori-lydisolering/
http://www.glava.no/bygg/losninger/byggkonstruksjoner/skillevegger/forskjovet-trestenderverk-med-enkel-platekledning/
Denne stod det greit på :
http://www.glava.no/bygg/losninger/byggkonstruksjoner/skillevegger/forskjovet-trestenderverk-med-enkel-platekledning/
Nils-Kristian
Montèr Byggeservice
http://www.byggebolig.no/trearbeider-konstruksjoner-isolering/bygge-lettvegg-uten-feste-i-tak-%2810mm-glipe-som-fuges%29
Nils-Kristian
Montèr Byggeservice
Jeg har tre spørsmål til skisseringen ovenfor:
1. Vil ikke trangt spenn mot vegg, tak og gulv føre til lydbro mellom konstruksjonene? Hovedfunksjonen til eksempelvis en lydhimling er jo at himlingen skal være uavhengig resten av konstruksjonen slik at lydsvingningene blir tatt i mot av lydbøylene.
2. Vil veggen være kraftig nok dersom en kun har trangt spenn og silikon mellom vegg/vegg og vegg/tak/gulv?
3. Vil ikke trangt spenn opp mot himling ødelegge for lydbøylenes evne til å bevege fritt?
Jeg har også lest nøye i artiklene fra Glava som er linket til ovenfor - mye fin og nyttig informasjon her også.
1) Så lenge du ikke har direkte kontakt mellom veggen og lydhimlingen, blir det ingen lydbro. Det er her bunnfyllingslisten kommer inn i bildet. Jeg har brukte en del 20mm som jeg deler på midten, slik at det blir en halvsirkel, som jeg stifter fast med stiftepistol rundt på alle sviller og stolper som kommer i kontakt med lydhimling/vegger. Dersom du da ikke bruker spiker, skruer eller annen lydbærende mekanisk innfesting, blir dette som en helt uavhengig vegg i rommet, fritt fra alle andre elementer.
2) Ja. Det er i alle fall min erfaring! Eller, sagt på en annen måte, dersom du har forsøkt å rive noe som er fuget på den måten med silikon så vet du åssen det sitter. Men det er selvsagt en grense for alt, også silikon. Men dersom du tenker på f.eks. en TV, hadde jeg ikke vært særlig skeptisk. Har satt opp vegger i 48*98 på denne måten, fuget som beskrevet over på begge sider, kledd dem med ett lag gips på hver side, så panel, for det var dette kunden ønsket, og hengt opp TV og hyller og alt mulig rart. Har ikke hørt at det har kommet ned enda...
3)Nja, det er for så vidt riktig, men den som tror at bøyleformen er der for at taket skal bevege seg en hel masse som om det henger i fjærer, bør lese seg opp litt på emnet. I tidligere innlegg om emnet sa jeg at lyd er som ringer i vannet som beveger seg bort fra utgangspunktet, jeg sa vel også at metall leder lyd godt. Så hvorfor bøyleform, og hvorfor metall i lydbøylen? Grunnen til at det er metall har med styrken å gjøre, selvsagt også pris, alt dette målt opp i mot hva man krever av reduksjon i konstruksjonen. Så til bøyleformen: Hele poenget med bøyleformen er at lyden ikke ledes like godt i en bølgeform lik den man finner i lydbøyler som brukes i denne typen konstruksjonerm, som den hadde gjort i en lydbøyle uten bøylen (klønete formulert men....) . Slik reduseres lyd ovenfra og ned, så vel som nedenfra og opp.
Men her er det selvsagt viktig at man ikke spenner for hardt, da vil man kunne løfte hele flaten. Om det er uheldig for effekten av bøylen tviler jeg på, men taket vil ikke lenger være rett... Vi snakker her om mikroskopiske svingninger, men igjen, dersom himlingen henger fritt fra alle vegger i rommet, og veggen vi her diskuterer er gjort som beskrevet over, vil den fortsatt kunne bevege seg, da silikon og bunnfylling er elastisk. Dessuten snakkes det om marginer her som knapt er målbare, i en normal konstruert enebolig der man legger opp en lydhimling i kjelleren, vil forskjellen på en *helt* fritthengende himling og en himling "båret" av en vegg (DERSOM det har en betydning), være så marginal at det er andre og svakere punkter i den kjelleren som er større syndere hva stopping av lyd angår.
.Thag