Dette var jo en ekte Reinertsen takstol med skjøt på undergurten. Har du sett hvordan de sammenføyes ? (Forsto det slik at det var en slik skjøt som røk på limtrebroen som kolapset). Til ditt spørsmål : Vindlaster er det tatt hånd om av hovedbæring eller skal bjelken din også ta dimensjonerende vindlast ? Jeg ville nok latt takstolprodusenten beregnet denne. Når de er vant med å berenge så vanskelige takstol som her bør det være en enkel sak for dem. (Du må beregne vekt av snølast på en del av dette utstikket, jeg er litt usikker på hvordan en bør fordele last mellom hovedbæringen og denne ytre limtredrageren din).

HSt Sunday, February 21, 2016

Dette var jo en ekte Reinertsen takstol med skjøt på undergurten. Har du sett hvordan de sammenføyes ? (Forsto det slik at det var en slik skjøt som røk på limtrebroen som kolapset). Til ditt spørsmål : Vindlaster er det tatt hånd om av hovedbæring eller skal bjelken din også ta dimensjonerende vindlast ? Jeg ville nok latt takstolprodusenten beregnet denne. Når de er vant med å berenge så vanskelige takstol som her bør det være en enkel sak for dem. (Du må beregne vekt av snølast på en del av dette utstikket, jeg er litt usikker på hvordan en bør fordele last mellom hovedbæringen og denne ytre limtredrageren din).

Var det et forsøk på å skremme meg med kommentaren om Reinertsen takstol? Det klarte du i alle fall... fikke meg til å bli betenkt med betillingen som allerede er gjort...

Nei, ikke meningen å skremme. Husk at den skulle holde helt fint hvis de bare hadde skjøtt den på riktig måte og det er sikkert ikke 1. gang de leverer noe slikt. Men takstolen er litt uvanlig i forhold til det jeg har sett. Men jeg har sett at noen skjøter gulvsperrer ca 1m fra søyler dette har med å gjøre konstruksjonen stivere så sikkert noe av det samme her. Fikk du vite noe om vindlast som jeg egentlig spurte om ? (Det er forøvrig veldig komplekst å beregne i vertfall for de som ikke er vant til det)

Nei jeg fikk ikke vite noe om vindlast fra takstolprodusenten. Jeg er også litt usikker på hva du mener og hvordan vindlasten vil påvirke dimensjoneringen av drageren. Men hvis du vil forklare litt nærmere så kan det hende jeg kan svare litt bedre

Jeg fikk forøvrig et tilbud på en limtredrager fra takstolprodusenten som jeg takket nei til fordi jeg tenkte å bruke dobbel 2*8 i stedet. Men nå har jeg komt frem til at med min plan så blir det så veldig mange søyler rundt huset at jeg ønsker å halvvere antallet, og da må jeg inn med ny limtredrager, annen enn den jeg fikk tilbud på, for den var beregnet ut fra ordinert antall søyler. 140*135 mm drager.

Er du sikker på at det er nødvendig med drager, hvis takstolfabrikken har beregnet og produser takstolene med inntrukket opplegg...... ?

Hvis ikke er de kanskje de rette til å beregne evt dragere for deg....

ludo64 Sunday, February 21, 2016

Er du sikker på at det er nødvendig med drager, hvis takstolfabrikken har beregnet og produser takstolene med inntrukket opplegg...... ?

Hvis ikke er de kanskje de rette til å beregne evt dragere for deg....

Jeg er ikke sikker, men jeg regner med det. Inntrukket opplegg på 2,5 meter er vel litt drøyt...

Nettopp, du er ikke sikker, derfor kontakter du takstolfabrikanten

Du har kanskje uansett en ordrebekreftelse fra takstolfabrikanten som inneholder spesifikasjon på dimensjonerende laster som de har brukt i beregningen av takstolene ( snølast/ tung-lett taktekking/ vindlast/nyttelast ).

Det eneste som står om laster i tilbudet er...

• Snølast - 3000 N/m2


• Egenlast tak - 950 N/m2


• Egenlast himling - 260 N/m2


• Nyttelast loft - 500 N/m2

Står ikke noe annet under punktet "laster".

Vindlast er delt i 2 : Du får et løft (slik som en flyvinge gir løft) når vind blåser over taket, samtidig vil det med storm mot veggen kunne bli et direkte løft av vindpress under taket fordi du jo ikke har noen yttervegg under de ytre 2.5metrene.

Når det står nyttelast loft, er det beboelsesrom inne i denne "åpningen" i takstolen ?

Høres ut som du eller byggmester bør ha en prat med takstolprodusenten, jeg ville tro at de beregnet dette på veldig kort tid.   Hvor store er dimensjonene ut mot kanten (over og under gurt har ikke samme dimensjon, det er normalt ) ?

Jeg skal stå for utførelsen av byggingen selv. Det er ikke akkurat planlagt beboelse på loftet, men mulighet for å kunne lagre ting litt letter og muligens lage et lite rom på sikt. Undergurten er 48*198 på midten og 48*98 på resten av undergurten. Overgurten er 48*98.

Oi,  her må de i allefall ha gjort en god lastberegning, for det var jo i allefall tynne dimensjoner.  Det kan i allefal ikke være snakk om at den ytre delen er selvbærende. (Fra tegningen tippet jeg at midten var spesielt dimensjonert)

Men siden de oppgir både snølast og Egenlast tak med fornuftige tall så må vi jo tro at de har gjort dette korrekt.

Takstolene er jo veldig lange (huset bredt), hvordan skal du løfte de opp, fått oppgitt løftepunkt for disse ?  Jeg tror det er veldig viktig at de står loddrett under løftingen...

Er takstolen sånn borti 14 meter bred totalt?

Det er ikke vist noe opplegg ytterst, så etter mitt skjønn skal takstolen bære alt bare på de to oppleggene (blir mye last her med 14 meter brede takstoler). Dog ville jeg tatt kontakt med takstolprodusenten og fått vite:

1. Er det tilstrekkelig med bare de to oppleggene? Enig i at 2,5m utstikk er mye, men ikke nødvendigvis et problem.
2. Opplagerreaksjonene (last på opplegg) slik at man har dette for videre beregning/kontroll. Kan bli mye last om man for eksempel har noen slike takstoler over en større utsparing for vinduer.

Egenlast himling og nyttelast loft er også veldig lavt om man planlegger å benytte rommet til noe senere.

her er det jeg har fått fra to forskjellige leverandører.

Han øvre har jo 148mm og 198mm i høyde på bjelker, det er litt annet en fyrstikker på 98mm

Han nedre  bruker jo "fyrstikkene", men der vises vel opplagring på 4 punkter (nå er jeg ikke noen ekspert men jeg tolker tegningen til å ha det).

Ja som de andre skriver her så har du trolig store laster så du bør vite hvordan du tar disse ned.  Begge viser noe om vindlaster uten at jeg vet om det er mye eller lite.

Edit : Det er vel kanskje et punkt ytterst på den øvre tegningen også uten at det er så klart at dette er opplagrinspunkt som det er vist på den nedre.

Edit 2:  Vi lærer jo litt av å lese tegningene dine, ute til høyre står det oppleggsrelasjoner, der er det 4 anleggspunkter på begge tegningene og punktene refererer til knutepunktene som du viser høyere opp.  Det står vel også hvor mye vekt som ligger på disse punktene, det er disse du trenger for å beregne limtredrageren (og stolpene) dine.

Det forslaget du refererte til over (fra takstol produsenten), var det med stolper tettere enn de 4.7m du spør om ? Kunne du oppgi hvilken avstand du hadde da ?

Hvis jeg får beregningsprogrammet jeg bruker til å godkjenne dette så kan jeg kanskje putte inn noen av tallene over. Med 4.7m fikk jeg ikke denne til å godkjenne den dimensjonen i alle fall i 1. runde. (Jeg fant igjen demo programmet av et dimensjoneringsprogram jeg brukte for noen år siden).

For å lære mer om tegningen din : Under oppleggrelasjoner står også hvor lang understøttelse du må ha under hvert oppleggspunkt. Du ser at det ikke er noe problem for sperrene, men det blir spennede å se når en får all vekten oppå limtredragerne oppå søylene dine (det blir nye last flater der med mye mere last).

I utgangspunktet så var det ikke mer enn 2,3 meter mellom hver søyle, men det ble ikke pent med så mange søyler rundt huset, derfor ønsker jeg å fjerne annenhver, slik at jeg bare får ca halvparten.

For min egen del så synest jeg den takstolen med overgurt på 148 mm virker bedre. Ytterveggene skal forøvrig bygges av 48*198, det samme blir bunn-, og dobbel toppsvill.

Siden søylene skal være i 98*98 mm, ønsker jeg helst en drager i 115*??.

Jeg skal prøve å se på dette når jeg kommer hjem, hvis jeg ser at bjelkedimensjonen blir godkjent med 2,3m spenn så får vi se om ikke programmet kan finne et alternativ for 4,7m. Et siste spørsmål : Må du skjøte denne limtredrageren eller kan du få lagt den opp i en lengde ? Med skjøt oppå en søyle så kan jeg trolig allerede nå si at oppleggdimensjonen kan bli snau.

Skulle jeg valgt takstol ville jeg valgt den med de groveste dimensjonen, men selv denne skal du nok løfte korrekt når du skal ha den opp.

Noen som kan litt mer enn meg om lesing av slike tegninger får korrigere/utdype, men om vi tar utgangspunkt i den øverste tegningen, så er det vel vertikallastene i punkt 1 og 9 som er av interesse. Jeg vet dessverre ikke hva LK P/L, LK M, LK K og LK Ø står for, men jeg forstår i alle fall at det er opplagskrefter, oppgitt i Newton, og det største tallet er 4518N, tilsvarende 4,52kN eller ca 450 kg pr takstol; med takstolene c/c 60 tilsvarer det 7,53kN/meter. Da har du grunnlaget for å gå inn i en bjelketabell med 4,7 (eller 4,8 er nok mest nærliggende, i og med at det er et mål som går opp i 60cm) meter spenn og kapasitet >7,53kN/m.

Men aller først, så må du/vi få verifisert hvilke av disse tallene som er rett å gå ut fra...

HSt Monday, February 22, 2016

Jeg skal prøve å se på dette når jeg kommer hjem, hvis jeg ser at bjelkedimensjonen blir godkjent med 2,3m spenn så får vi se om ikke programmet kan finne et alternativ for 4,7m. Et siste spørsmål : Må du skjøte denne limtredrageren eller kan du få lagt den opp i en lengde ? Med skjøt oppå en søyle så kan jeg trolig allerede nå si at oppleggdimensjonen kan bli snau.

Skulle jeg valgt takstol ville jeg valgt den med de groveste dimensjonen, men selv denne skal du nok løfte korrekt når du skal ha den opp.

Takk for det. Jeg ønsker også i utgangspunktet å gå for den øverste takstolene.
Jeg håper jeg kan få så lang drager at jeg slipper skjøt. Den blir på 19 meter.
Jeg vet fra den tiden jeg jobbet med produksjon av limtredragere at vi lagde med lengder opp til 20 meter.

Jeg kan hvis absolutt nødvendig, gå ned til en avstand mellom søylene på ca 3,8 meter, men aller helst ønsker jeg 4,7 meter.

Inge79 Monday, February 22, 2016

Noen som kan litt mer enn meg om lesing av slike tegninger får korrigere/utdype, men om vi tar utgangspunkt i den øverste tegningen, så er det vel vertikallastene i punkt 1 og 9 som er av interesse. Jeg vet dessverre ikke hva LK P/L, LK M, LK K og LK Ø står for, men jeg forstår i alle fall at det er opplagskrefter, oppgitt i Newton, og det største tallet er 4518N, tilsvarende 4,52kN eller ca 450 kg pr takstol; med takstolene c/c 60 tilsvarer det 7,53kN/meter. Da har du grunnlaget for å gå inn i en bjelketabell med 4,7 (eller 4,8 er nok mest nærliggende, i og med at det er et mål som går opp i 60cm) meter spenn og kapasitet >7,53kN/m.

Men aller først, så må du/vi få verifisert hvilke av disse tallene som er rett å gå ut fra...

Jeg setter pris på all hjelp. Jeg har sendt Mail til produsentene, men har ikke fått noen tilbakemelding enda. Jeg mener den ene produsenten skrev en plass at de kunne hjelpe meg med beregning av drager etter bestilling av stolene, noe jeg ikke vet om jeg vil før jeg vet hvor stor drager jeg eventuelt må ha... Litt sånn høna eller egget dilemma...

Med lastene listet over, 7,5 kN per c600, blir dimensjonen på en limtrebjelken med 4,7 m spenn og gl32c kvalitet 115x315 mm.

Kaldtvann Monday, February 22, 2016

Med lastene listet over, 7,5 kN per c600, blir dimensjonen på en limtrebjelken med 4,7 m spenn og gl32c kvalitet 115x315 mm.

Og med en lengde på 19 meter så kan jeg fordele lasten på 5 søyler med dimensjon på 98*98 mm?

Kaldtvann blir det da ikke 58,75kN trykk pr stolpe ?

(7.5/0.6*4.7)

Jeg må sjekke programmet hjemme for å finne ut om dette er OK da dette er veldig langt unna det jeg egentlig holder på med. (Kan jo da se om mitt program også er enig).

TS må også ha en plan for å sammenføye stolper og bjelker ... Dette må også holde disse vindkreftene som jeg synes er vanskelig og håndtere. Jeg brukte 115 stolper til 115x315 på hytta for lettere å sammenføye disse.

Leste litt feil, blandet lasten fra Inge79 og beregningen. Bjelken jeg skrev var for 7,5 kN per meter. Men ser nå at det er granske forskjellig totalt last i de to beregningen så noen er ikke riktig en plass.

Siden det er flere søyler på rad så ble søyletrykkberegningen for enkel.

For bjelken så stemmer kaldtvanns beregning hvis jeg satte inn 12.5kN/m (feilen han beskrev)
setter jeg denne ned til 7.5 kan en gå ned til 115 eller 90 x 270 med fortsatt noe margin. (115x225 vises også med 8% margin).  MEN søyletrykk vises med 21,7kN på ende og 57,9kN på midtsøyler og du må da opp på 115x115 søyler for at endetrykk på soyler ikke blir for stor.  Dette var det jeg også fikk for min hytte.
Nå vil jeg ikke stå som garantist for disse tallene men TS får bruke disse til å få de verifisert. Husk også sammenføyninger.

Her er link til tabeller for limtredragere: http://www.byggebolig.no/imageoriginals/478091c4b2e74b0ca6192d552ac4f5f0.pdf?

Jeg vil bare få takke for all hjelpen. Jeg fikk akkurat tlf fra den ene takstolprodusenten. Den jeg ønsker å gå for. Øverste av mine bilder.
Limtredrageren jeg må bruke er en 90*270 og da med 5 søyler på 98*98 mm. 4 felt a ca 4,75 meter.

Da ser det ut som leverandøren er enig mht bjelken. Men for stolpene : det var de midtre stolpene som fikk for stort trykk mot anleggsflaten (108-110% av max tillatt last tror jeg det var). Det holdt forsåvidt å øke bredden til 115 i den ene retningen.

Jeg fikk beskjed

HSt Tuesday, February 23, 2016

Da ser det ut som leverandøren er enig mht bjelken. Men for stolpene : det var de midtre stolpene som fikk for stort trykk mot anleggsflaten (108-110% av max tillatt last tror jeg det var).  Det holdt forsåvidt å øke bredden til 115 i den ene retningen.

Jeg fikk beskjed om at søyler på 98*98 var tilstrekkelig. Limtredrageren må spenne over to felt... Mao 9,5 meter.

Ok, det er du som bygger, det er Byggsafe programmet jeg kjørte som ikke godtok dette, jeg satte opp bjelken med mer enn ett felt og fikk da overbelastning på de midtre stolpene. (Du ser jeg tok en enkel antagelse om last lenger oppe som programmet ikke var enig i).

Men hvordan planlegger du å sammenføye 98-stolper mot 115 bjelke ? På et kort utstikk av en limtredrager hjemme har de lagt et bord på utsiden av stolpen og opp på drageren, men her er hele 2.etg. over så vindlaster er trolig ikke så farlig.

HSt Tuesday, February 23, 2016

Ok, det er du som bygger, det er Byggsafe programmet jeg kjørte som ikke godtok dette, jeg satte opp bjelken med mer enn ett felt og fikk da overbelastning på de midtre stolpene.  (Du ser jeg tok en enkel antagelse om last lenger oppe som programmet ikke var enig i).

Men hvordan planlegger du å sammenføye 98-stolper mot 115 bjelke ?  På et  kort utstikk av en limtredrager hjemme har de lagt et bord på utsiden av stolpen og opp på drageren, men her er hele 2.etg. over så vindlaster er trolig ikke så farlig.

Det er noe slikt jeg har tenkt å gjøre. En bit kryssfiner på bjelken for å få samme tykkelse som søylen. Dragaren er forøvrig 90 og ikke 115 mm
Sammenføyning med hullplater.

Med 90mm har du vel da egnetlig bare 90x98 i anleggsflate, nye ca 10% lavere tversnitt, det var jo dette som gjorde at jeg endte opp med 115 både på søyle og bjelke.

HSt Tuesday, February 23, 2016

Med 90mm har du vel da egnetlig bare 90x98 i anleggsflate, nye ca 10% lavere tversnitt, det var jo dette som gjorde at jeg endte opp med 115 både på søyle og bjelke.

Jeg ser den. Kan det være andre laster med i beregningen som gjør at takstolprodusenten sier jeg kan bruke dette?

Ja, selvfølgelig, det kan det hende at det er andre måter å se det på, men det var når jeg satte opp gjennomgående bjelke at den fordelte lastene slik mellom søylene at de midtre ikke passerte. Kanskje han bare tok lengde x last for en seksjon når han sa ja, det var det jeg spurte Kaldtvann oppe her om var korrekt metode, programmet var ikke enig.

Men, fra tidligere tråder så skal du også bære et terassedekke på nedre del av søylen...

Så er det ikke kontinuerlig laster vi har tatt utgangspunkt i, jeg tar normalt det største tallet og bruker det da jeg vil ha litt margin på gjør-det-selv prosjektene. Så kanskje ligger det en løsning også i hvilke tall vi faktisk bruker.

HSt Tuesday, February 23, 2016

Ja, selvfølgelig, det kan det hende at det er andre måter å se det på, men det var når jeg satte opp gjennomgående bjelke at den fordelte lastene slik mellom søylene at de midtre ikke passerte. Kanskje han bare tok lengde x last for en seksjon når han sa ja, det var det jeg spurte Kaldtvann oppe her om var korrekt metode, programmet var ikke enig.

Men, fra tidligere tråder så skal du også bære et terassedekke på nedre del av søylen...

Så er det ikke kontinuerlig laster vi har tatt utgangspunkt i, jeg tar normalt det største tallet og bruker det da jeg vil ha litt margin på gjør-det-selv prosjektene. Så kanskje ligger det en løsning også i hvilke tall vi faktisk bruker.

Det stemmer at jeg skal ha et terrassedekke på midten av søylene omtrent. Denne terrassen får ytterliger en søyle midt mellom de søylene som går helt opp.

Jeg røsker litt liv i denne igjen i stedet for å starte ny tråd... Til alle disse søylene mine vurderer jeg å grave en grøft som jeg fyller med pukk og komprimerer. Oppå denne grøften har jeg tenkt å forskale noen firkanter på 60*60 cm med 15 cm høyde, som jeg også har tenkt å armere. Er dette tilstrekkelig fundament for søylene?

Tror det høres pinglete ut, du skal feste stolpesko i disse ? Hva slags grunn har du ? Trenger kanskje markisolasjon for dette også ?

Husk at søylene skal også holde igjen løft (vindlast). (selv om to etasjer gir litt vekt).

HSt Wednesday, March 30, 2016

Tror det høres pinglete ut, du skal feste stolpesko i disse ? Hva slags grunn har du ? Trenger kanskje markisolasjon for dette også ?

Husk at søylene skal også holde igjen løft (vindlast). (selv om to etasjer gir litt vekt).

Grunnen er en blanding av sand og leire... blir nesten som fjell når det setter seg.
Hva anbefaler du som fundament for søylene?

Sand og leire da må du ha markisolasjon, husker ikke hvor du bor, men siden søylene står fritt må du ha mere isolasjon enn for et normalt hus. Jeg ville grave rennen din, legge fiberduk og drenering og støpt dypere klosser som du støper i hull kledd med ordentlig trykkfast XPS (Byggmax's sin i bunn (den beste) og Byggmakker's Jackon XPS rundt hvis du er bekymret for pris, du får rabatt på Byggmakker som proff kunde). Rundt disse klossene legger du markisolasjon utover.  Jeg tør ikke si hvor store/tunge klossene må være, på hytte beregnet jeg at det var innfesting av pilarene som er det svakeste punktet i min konstruksjon, men jeg har feste i fjell...  Du ønsker ikke at vind skal rive opp konstruksjonen ved å løfte den av.

HSt Wednesday, March 30, 2016

Sand og leire da må du ha markisolasjon, husker ikke hvor du bor, men siden søylene står fritt må du ha mere isolasjon enn for et normalt hus. Jeg ville grave rennen din, legge fiberduk og drenering og støpt dypere klosser som du støper i hull kledd med ordentlig trykkfast XPS (Byggmax's sin i bunn (den beste) og Byggmakker's Jackon XPS rundt hvis du er bekymret for pris, du får rabatt på Byggmakker som proff kunde). Rundt disse klossene legger du markisolasjon utover. Jeg tør ikke si hvor store/tunge klossene må være, på hytte beregnet jeg at det var innfesting av pilarene som er det svakeste punktet i min konstruksjon, men jeg har feste i fjell... Du ønsker ikke at vind skal rive opp konstruksjonen ved å løfte den av.

Takk for svar. Kan dette være en måte: Dersom jeg graver meg ned 65 ca under bakkenivå, legger ned en halv XPS plate (60*60) cm, støper 15 cm opp denne og setter et rør på 25 cm som jeg støper i oppå denne, slik at de blir støpt sammen, og armert, for så å fylle over platen igjen slik at rører stikker 20-30 cm over bakken. Vil det være tilstrekkelig?

Mark isolasjon rundt et hjørne på et hus er normalt 1-1.2m det betyr at du trenger dette som minimum avstand rundt søylen med isolasjon. Isolerer du rundt kantene på "klossen" så vil du kunne la klossen gå ned dypere enn markisolasjonen men isolerer du ikke kantene vil kulden slå ned via fundamentet. Med isolasjon som jeg beskriver er dybden grei men det ble lite betong igjen.  Er du sikker på at du vil ha dette røret stikkende så mye opp ? Det avhenger selvfølgelig av hva du skal bruke arealet til. Få noen til å se over dimensjonvalgene dine.

Er det eigentleg noko poeng å isolere rundt fundamentet til ei søyle som skal stå i friluft? Måtte vore markisolering for å hindre frost/tele, men om ein får frostfrie massar ned til frostfri djupnad skal isolasjon vere overflødig.

Angåande fundamentstorleik tørr eg ikkje kome med noko konkret om sidan det er vanskeleg å sei noko om bereemna til massene. Eg ville ha utforma det som ei kvadratisk plate minimum 200mm tjukk med oppstikk i senter som går over jord. 600mm x 600mm høyres knapt ut med lastene ein har her når det er snakk om risiko for dårleg bereemne på grunn av leire. Med bruddlast på 50kN i søyla betyr dette nesten 150kN (15 tonn) pr kvadratmeter. Om det hadde vore snakk om ein tredel av krafta kunne det gått bedre..

Graves det ned til frostfri dybde, 1.5-2m dybde og en bruker glatt forskaling på rør så er markisolasjon unødvendig.  Men da må de graves veldig dypt og fundamenteres med nødvendig størrelse. TS er langt opp i mulig lag med tele uten isolasjon.   Det er store laster både i vekt og også i mulige vindlaster som kan gi løft.  Pga tak vil området bli ekstra kuldeutsatt da det trolig blir mindre snø her enn ellers i terrenget.  Og en må passe på kuldetransporten ned i selve fundamentet.

Har ikkje fått med meg kvar Frodev bur, men det er klart at det kan vere lettare med isolasjon om ein må langt ned for frostfri djupn. Såg innom oversikt over frostdjupn i landet og ser det mange plassar er ein del meir enn eg trudde. Om det viser seg at han bur på vestlandskysten kan det dog vere eit bra alternativ.

Berekningsresultata frå takstolleverandørane tyder på at det ikkje vert løft i søylene. Dette kan godt vere med kun vindsug oppå taket, utan vindtrykk på undersida av utstikket, så ville ha kontakta dei som har gjort berekningane før eg stolte for mykje på det.

Vind "under tak" beregninger var forferdelig vanskelige syntes jeg når jeg så på det for hytteprosjektet mitt. Jeg la derfor inn margin for at jeg trolig ikke hadde helt kontroll. Min bekymring er at TS ligger ofte nær beregnete min verdier (f.eks. på søyler) så vil ikke være den som lokker han ut på for små dimensjoner.

I Trøndelag var det frostspregning som var skyld i at grunnmurer sprakk, hus ble der fraflyttet en vinter da de først trodde det var bevegelser i grunnen. Men det var tele som virket horisontalt på kjellervegger (trolig mindre snø enn vanlig) og klemte de inn til de sprakk. For søylene er vel telehiv største risiko.

Inge79 Monday, February 22, 2016

Noen som kan litt mer enn meg om lesing av slike tegninger får korrigere/utdype, men om vi tar utgangspunkt i den øverste tegningen, så er det vel vertikallastene i punkt 1 og 9 som er av interesse. Jeg vet dessverre ikke hva LK P/L, LK M, LK K og LK Ø står for, men jeg forstår i alle fall at det er opplagskrefter, oppgitt i Newton, og det største tallet er 4518N, tilsvarende 4,52kN eller ca 450 kg pr takstol; med takstolene c/c 60 tilsvarer det 7,53kN/meter. Da har du grunnlaget for å gå inn i en bjelketabell med 4,7 (eller 4,8 er nok mest nærliggende, i og med at det er et mål som går opp i 60cm) meter spenn og kapasitet >7,53kN/m.

Men aller først, så må du/vi få verifisert hvilke av disse tallene som er rett å gå ut fra...

Dette er lastvarigheitsklassar: Permanent, langtids-, mellomlangtids- (halvårs-), korttids- og øyeblikkslast. Når ein utsett trevirke for last over lang tid opplever ein krypeffekter, og ein lastvarigheitsfaktor (k_mod etter standarden) er med på å justere materialkapasitet mhp lastvarigheit. Skreiv litt om det her, og der finn ein nokre tabellar frå Norsk Standard / Eurocode for trekonstruksjonar og konstruksjonsvirke.

HSt Thursday, March 31, 2016

Vind "under tak" beregninger var forferdelig vanskelige syntes jeg når jeg så på det for hytteprosjektet mitt. Jeg la derfor inn margin for at jeg trolig ikke hadde helt kontroll. Min bekymring er at TS ligger ofte nær beregnete min verdier (f.eks. på søyler) så vil ikke være den som lokker han ut på for små dimensjoner.

Vil vel vere mogleg å nytte største vindlast mot vegg for å finne eit konservativt anslag på vindtrykk mot underside av tak?

Jeg vil ikke si noe om vindkast jeg fant en beregning men ikke lett å fore den med riktig data.

Nei, vil helst ikkje komme med tal eg heller. Beste er å ta kontakt med takstolleverandøren og spørre om det er tatt høgde for vind mot underside av utstikk, eventuelt om dei kan gjere det slik at ein kan få nok massar over fundament.

Hei folkens... takk for at så mange engasjerer seg i prosjektet mitt. Det setter jeg stor pris på.
Slik jeg tolker det ut fra komentarene deres, bør jeg kontakte de som konstruere takstolene for å finne ut hva som er best med tanke på fundamentering av søylene, stemmer det?

Eventuelt hva bør jeg spørre de om?
Jeg holder forøvrig til i Samnanger kommune (like utenfor Bergen).

Når vind presses inn under takutspringet ditt så får du et løft. Hvis stolpene skal være med å ta opp dette må sammenføyninger og faktisk forankring forhindre at taket løfter søylen/river taket løs fra søylene. Beregningene av tskstolene viser noe vindlast men vi vet ikke om det er tatt hensyn til din åpne veranda konstruksjon. Hadde du hatt yttervegg der søylene er kunne du sikkert bruke takstolprodusentens data uten å spørre. (Gir mye mindre løft). Det kan ende opp i hvor tung hver kloss må være. I tillegg må du se på børeevne hvor mye vekt/areal grunn/xps osv tåler.

HSt Monday, April 4, 2016

Når vind presses inn under takutspringet ditt så får du et løft. Hvis stolpene skal være med å ta opp dette må sammenføyninger og faktisk forankring forhindre at taket løfter søylen/river taket løs fra søylene. Beregningene av tskstolene viser noe vindlast men vi vet ikke om det er tatt hensyn til din åpne veranda konstruksjon. Hadde du hatt yttervegg der søylene er kunne du sikkert bruke takstolprodusentens data uten å spørre. (Gir mye mindre løft). Det kan ende opp i hvor tung hver kloss må være. I tillegg må du se på børeevne hvor mye vekt/areal grunn/xps osv tåler.

Nå har takstolprudusenten sett tegningene på ferdig hus, og vet sådan at det er åpen veranda løsning. Men om dette er tatt med i beregningene vet jeg ikke.
Nå er førøvrig gravingen rundt og fylling intill grunnmur snart ferdig, og på i alle fall den ene langsiden er det lag et 2.5 meter dypt lag med pukk og stein, det aller beste for min del hadde jo vert om jeg kan støpe rett oppå dette, og det kan jeg vel også dersom søylene ikke skal være med å ta av før vinden oppover, da trenger jeg vel bare å ta hensyn til kreftene nedover. Og med slike masser blir vel ikke det noe problem...

Selv med mye snølast i min beregning så var det hvis jeg ikke husker feil mulig å få like mye løft fra vinden. Husk du tar jo virkelig konstruksjonen helt ut med utspring "overalt". På hytta tredde jeg i allefall limtredrageren inn i konstruksjonen i ene enden så jeg kan ta opp en del løft på den måten.

HSt Tuesday, April 5, 2016

Selv med mye snølast i min beregning så var det hvis jeg ikke husker feil mulig å få like mye løft fra vinden. Husk du tar jo virkelig konstruksjonen helt ut med utspring "overalt". På hytta tredde jeg i allefall limtredrageren inn i konstruksjonen i ene enden så jeg kan ta opp en del løft på den måten.

Men bare sånn for å komme med sikkert et dumt spørsmål, men jeg lurer likevel.
Takstolene skal selvsagt forankres både i ytterveggene på huset og i limtredrageren som ligger 2 meter utenfor, huset vil selvsagt også forankres i grunnmuren. For at vinden skal få løftet taket, så må den vel også ta med seg resten av huset? Alt henger jo sammen.
Ellers må vinden knekke takstolene på midten for å få med seg den delen som stikker ut over ytterveggene. Det skal forøvrig paneles oppunder takstolene under utstikket.

Du har rett, men du har også bare et visst antall beslagskruer for hver sammenføyning. Jeg er derfor bare redd for å lokke deg til å ikke trenge noe feste i søyleraden hvis det motsatte er tilfellet. Men teoretisk kan jeg være for pessimistisk og lage problemet større enn det er...

HSt Tuesday, April 5, 2016

Du har rett, men du har også bare et visst antall beslagskruer for hver sammenføyning. Jeg er derfor bare redd for å lokke deg til å ikke trenge noe feste i søyleraden hvis det motsatte er tilfellet. Men teoretisk kan jeg være for pessimistisk og lage problemet større enn det er...

Hei igjen... Nå har jeg bestemt meg for å støype en sammenhengende "drager" som ligger på bakken. Dette er på drenerende masser, uten fare for tele. Hvor stor anbefales det at jeg støyper denne? Den blir 19 meter lang og godt armert.

Jeg har dimensjonert taket på en garasje (flatt, stort) og kontrollert bæring på limtredragerne på hytta, så jeg henger litt med, men derifra til å rådføre deg her er litt vanskelig. Det er veldig langt fra hva jeg jobber med til daglig... så noen andre som tar sjansen ? Hvis jeg ikke synes jeg skjønner ting godt nok så pleier jeg å la noen andre spesifisere det. Noen timer hos en byggingeniør kunne kanskje vært en ide.

Ja kanskje noen andre har anledning til å bidra med litt kompetanse.