Eneste riktige er å ta med en kyndig takstmann på befaring, da får du både kartlagt feil/mangler, samt får ca priser for utbedring. Koster noen få tusenlapper, ingenting ift helvete i millioners klassen du kan kjøpe deg her. Etterisolering: jeg ville starte med å finne ut hva det koster i kwt per år å holde huset varmt og gange med dagens elpriser. Da finner du ut om det er lønnsomt, men sannsynigvis ja. Pris kan jeg ikke bortsett fra at det blir dyrt Kommer an på m2 som skal etterisoleres (altså ikke BRA). Bortsett fra selve isolasjonsplater som limes utvendig på porebetong (siporex er bare et gammelt produktnavn), trenger man ny fasade ventilert eller pusset og sannsynligis nytt beslag mm til dører og vinduer. Noen flytter også vinduer (og skifter de kanskje samtidig), for at de ikke skal sitte altfor dypt når du har noen cm tykkere vegg. Tipper at 5cm blir for lite, hvis du skal til TEK17 std. (det vil øke verdi på huset for potensielle kjøpere). Hvis din takstmann anbefalte å isolere innvendig, da er det bare å sparke kjeltringen Du kunne ha 5cm innvendig hvis du hadde 10-15cm utvendig isolasjon fra før. Med kun innvendig får du ganske sikkert fuktproblemer, sopp/mugg kommer som bonus. (skremte nok nå? Flytte dør og vinduer - ikke billig på gammelt porebetong hus, trenger prosjekteringsinnsats, forsterkning av åpninger med overliggere av står eller armert betong.
Det er nå underlig hjelpeløst å ikke kunne sikkert konstatere materialet i en yttervegg. Forutsatt at det er massiv porebetong, vil det være hips om haps om eventuell tilleggsisolering skjer på varm eller kald side. Grunnen er åpenbar: dette er og blir en pustende vegg, med varmedrevet fukttransport innenfra mot ytteroverflaten. Dampsperre eller dampbrems skal ikke brukes. Tvangstanken om brøkfordeling av tilleggsisolasjon mellom ute og inne kan trygt forlates til fordel for andre praktiske hensyn. Hva skrevet over har vært kjent materialkunnskap i årevis, Setter fokus på etterisolering (byggfakta.no) .
I 1966 var krav til U-verdi i yttervegg 0,45 W/m2K og det fikk stå i ro til 1998.
Men faren er at overflaten blir så kald at det frostsprenger materialet før fuktigheten har kommet ut. Har sett et stort prosjekt som måtte total rehabiliteres utvendig et par år etter isolasjon inne.
Men faren er at overflaten blir så kald at det frostsprenger materialet før fuktigheten har kommet ut. Har sett et stort prosjekt som måtte total rehabiliteres utvendig et par år etter isolasjon inne.
De skriver jo nesten det samme synes jeg. Innledende avsnitt er:
"Man kan etterisolere yttervegger av mur på innvendig side dersom det ikke er mulig å utføre tiltaket på utvendig side. Det må gjøres grundig tilstandsanalyse av bygningen før tiltaket igangsettes. På en del murbygninger er ikke tiltaket mulig og det medfører stor risiko for skader på fasade og veggkonstruksjon."
Jeg har uthevet med rødt. Det står også at en må begrense den invendige isolasjonen:
"Risiko: Det bør aldri brukes mer enn 50-70 mm isolasjon (Byggforvaltning 700.601) Veggpartier som har stått kalde i lange tider uten skader tåler normalt noe innvendig tilleggsisolering.
Med innvendig etterisolering mister den opprinnelige ytterveggen det naturlige varmetilskuddet innenfra. Dermed senkes temperaturen i det ytterste sjiktet og fukt fra slagregn osv. tørker ikke ut så raskt som tidligere. Dette øker faren for frostskader og avskalling av stein og puss. Det øker også faren for råteutvikling i gulvbjelker som er innmurt i yttervegg og i takfoten. "
Siporex og en de typer teglstein er i allefall kjent for å kunne ekstra lett få slike problemer siden de suger mere i utgangspunktet.
Jeg jobber i hus med siporex fasade den ble kledd inn tidlig pga nevnte problem med frostskader. Dagens puss systemer er mye bedre enn tidligere så korrekt utført puss med korrekt overflatebehandling så bør siporex i dag være trygt. Men på gamle siporex fasader kan en få katastrofale skader ved innvendig isolering.
Men faren er at overflaten blir så kald at det frostsprenger materialet før fuktigheten har kommet ut. Har sett et stort prosjekt som måtte total rehabiliteres utvendig et par år etter isolasjon inne.
Kommentar TSt: Det burde av henvisningen i mitt innlegg i #13 være klart at forutsetningen for tilleggsisoleringen er bruk av porebetong til dette (forutsatt framleis at det er porebetong den mystiske vegg opprinnelig er murt av). Argumentet ditt er av typen "jo tykkere vegg, jo kaldere overflate og jo høyere risiko for frostsprengning". Ser det ikke slik. Jo tykkere (homogen) vegg, jo større magasinevne for utover vandrende fukt og jo lavere risiko for frostsprengning. Vi klarer kildemessig/pedagogisk å skille denne fukten fra fukt/nedbør/slagregn som kommer utenfra.
Kommentar Chu: Artikkelen av fagsjefen for bygningsvern i BNL omgår porebetong som tilleggsisolasjonsmateriale. Til fortrengsel lister han hverdagslige kandidater som "vakumisolasjon" og "pussmørtel med aerogel". Han har heller ikke hjelpeverge i den politisk korrekte Riksantikvaren til stort annet enn å konstatere motsetningsforhold mellom energieffektivisering og bygningsbevaring - her tegl: Energisparing i murgård - Bygg og Bevar. Ser du sola, du Ola?
Til den rådville trådstarter: legg søndagsturen forbi det mystiske 1966-huset og let etter vesentlige sprekker i eller avskalling fra overflaten av muren og rapporter gjerne tilbake.
Kommentar Chu: Artikkelen av fagsjefen for bygningsvern i BNL omgår porebetong som tilleggsisolasjonsmateriale.
Aha, det var det du mente. Vel hvis man etterisolerer porebetong med porebetong gitt at porebetong har samme egenskaper og at utførelse er perfekt (glattslipte overflater med tynt heldekkende lag av limmørtel uten luftbobler) da har du rett fordi veggen vil bestå av homogent materiale. I praksis er det vanskelig å tenke seg at noen vil isolere med porebetong innvendig med mindre det er siste utvei. Ytong skriver øverst advarsel mot innvendig isolering i deres reklame for deres isoleringsproduktet Multipor: https://storefrontapi.commerce.xella.com/medias/sys_master/root/h82/hb1/9150317395998/290414-Mulipor-Isoleringssystem-RH/290414-Mulipor-Isoleringssystem-RH.pdf Dette er generalisert anbefaling, men den gjelder også her. Dette fordi veggen av siporex '66 og multipor '22 blir ikke til homogen vegg pga ulik tetthet. Siporex er jeg ikke sikker på, men gamle porebetong produkter hadde 800-1000kg/m3 tetthet kanskje? Multipor er 90kg/m3 og har dermed høyere permeabilitet. Det anbefales at multipor skal være ytterst for at ikke fuktighet treffer en "vegg" av materiale med lavere permeabilitet på vei fra inne og ut, for da skapes det vilkår for fuktansamling i veggen. Så mye rart sitter i hode etter timer på internett
Etterisolering: jeg ville starte med å finne ut hva det koster i kwt per år å holde huset varmt og gange med dagens elpriser. Da finner du ut om det er lønnsomt, men sannsynigvis ja. Pris kan jeg ikke bortsett fra at det blir dyrt
Hvis din takstmann anbefalte å isolere innvendig, da er det bare å sparke kjeltringen
Flytte dør og vinduer - ikke billig på gammelt porebetong hus, trenger prosjekteringsinnsats, forsterkning av åpninger med overliggere av står eller armert betong.
Forutsatt at det er massiv porebetong, vil det være hips om haps om eventuell tilleggsisolering skjer på varm eller kald side. Grunnen er åpenbar: dette er og blir en pustende vegg, med varmedrevet fukttransport innenfra mot ytteroverflaten. Dampsperre eller dampbrems skal ikke brukes. Tvangstanken om brøkfordeling av tilleggsisolasjon mellom ute og inne kan trygt forlates til fordel for andre praktiske hensyn. Hva skrevet over har vært kjent materialkunnskap i årevis, Setter fokus på etterisolering (byggfakta.no) .
I 1966 var krav til U-verdi i yttervegg 0,45 W/m2K og det fikk stå i ro til 1998.
selvmurer av egen bolig i porebetong
Har sett et stort prosjekt som måtte total rehabiliteres utvendig et par år etter isolasjon inne.
Skulle si det samme, men les heller hva eksperter sier om innvendig isolering: https://www.byggogbevar.no/enoek/artikler/tiltak/innvendig-etterisolering-av-murvegg
"Man kan etterisolere yttervegger av mur på innvendig side dersom det ikke er mulig å utføre tiltaket på utvendig side. Det må gjøres grundig tilstandsanalyse av bygningen før tiltaket igangsettes. På en del murbygninger er ikke tiltaket mulig og det medfører stor risiko for skader på fasade og veggkonstruksjon."
Jeg har uthevet med rødt. Det står også at en må begrense den invendige isolasjonen:
"Risiko: Det bør aldri brukes mer enn 50-70 mm isolasjon (Byggforvaltning 700.601) Veggpartier som har stått kalde i lange tider uten skader tåler normalt noe innvendig tilleggsisolering.
Med innvendig etterisolering mister den opprinnelige ytterveggen det naturlige varmetilskuddet innenfra. Dermed senkes temperaturen i det ytterste sjiktet og fukt fra slagregn osv. tørker ikke ut så raskt som tidligere. Dette øker faren for frostskader og avskalling av stein og puss. Det øker også faren for råteutvikling i gulvbjelker som er innmurt i yttervegg og i takfoten. "
Siporex og en de typer teglstein er i allefall kjent for å kunne ekstra lett få slike problemer siden de suger mere i utgangspunktet.
Kommentar TSt:
Det burde av henvisningen i mitt innlegg i #13 være klart at forutsetningen for tilleggsisoleringen er bruk av porebetong til dette (forutsatt framleis at det er porebetong den mystiske vegg opprinnelig er murt av). Argumentet ditt er av typen "jo tykkere vegg, jo kaldere overflate og jo høyere risiko for frostsprengning". Ser det ikke slik. Jo tykkere (homogen) vegg, jo større magasinevne for utover vandrende fukt og jo lavere risiko for frostsprengning. Vi klarer kildemessig/pedagogisk å skille denne fukten fra fukt/nedbør/slagregn som kommer utenfra.
Kommentar Chu:
Artikkelen av fagsjefen for bygningsvern i BNL omgår porebetong som tilleggsisolasjonsmateriale. Til fortrengsel lister han hverdagslige kandidater som "vakumisolasjon" og "pussmørtel med aerogel". Han har heller ikke hjelpeverge i den politisk korrekte Riksantikvaren til stort annet enn å konstatere motsetningsforhold mellom energieffektivisering og bygningsbevaring - her tegl: Energisparing i murgård - Bygg og Bevar. Ser du sola, du Ola?
Til den rådville trådstarter:
legg søndagsturen forbi det mystiske 1966-huset og let etter vesentlige sprekker i eller avskalling fra overflaten av muren og rapporter gjerne tilbake.
selvmurer av egen bolig i porebetong
Aha, det var det du mente. Vel hvis man etterisolerer porebetong med porebetong gitt at porebetong har samme egenskaper og at utførelse er perfekt (glattslipte overflater med tynt heldekkende lag av limmørtel uten luftbobler) da har du rett fordi veggen vil bestå av homogent materiale. I praksis er det vanskelig å tenke seg at noen vil isolere med porebetong innvendig med mindre det er siste utvei.
Ytong skriver øverst advarsel mot innvendig isolering i deres reklame for deres isoleringsproduktet Multipor: https://storefrontapi.commerce.xella.com/medias/sys_master/root/h82/hb1/9150317395998/290414-Mulipor-Isoleringssystem-RH/290414-Mulipor-Isoleringssystem-RH.pdf
Dette er generalisert anbefaling, men den gjelder også her. Dette fordi veggen av siporex '66 og multipor '22 blir ikke til homogen vegg pga ulik tetthet. Siporex er jeg ikke sikker på, men gamle porebetong produkter hadde 800-1000kg/m3 tetthet kanskje? Multipor er 90kg/m3 og har dermed høyere permeabilitet. Det anbefales at multipor skal være ytterst for at ikke fuktighet treffer en "vegg" av materiale med lavere permeabilitet på vei fra inne og ut, for da skapes det vilkår for fuktansamling i veggen. Så mye rart sitter i hode etter timer på internett