Jeg snakker altså kun om montering av flens, på en homogen trebjelke. For å forbedre dens stivhet, og påpekte at det finnes bedre velutprøvede metoder, som gir større stivhet.
Nå er det slik at NBI/Sintef anviser påliming/skruing av flens (f.ek. av tre) under eller på siden av bjelke for å øke stivheten. En påskrudd flens av jern vil gi større stivhet pga større stekkfasthet, men bindingen mellom bjelke og vinkeljern kan være en utfordring.
Øker du bjelkehøyden (ideell liming) så øker stivheten med 3. potens. Øker du bredden med full profil, så øker stivheten lineært. (to identiske bjelker ved siden av hverandre er dobbelt så stiv som en enkelt bjelke)
Siden det virket som er nær midten av bjelken bærer mindre strekk/trykk så velger en å spare på materialene og lager en H- eller I-profil. Derved minskes bjelkens stivhet noe, men ikke i samme takt som en reduserer mengen tre/jern idet de største strekk/trykk-kreftene finnes i bjelkens ytterkant = flensene! (En sidevirkning av flenser (bredere bjelke) er at bjelken blir stivere også for sideveis knekking, men dette er sjelden nødvendig dersom bjelkeendene er tilstrekkelig godt festet/kubbet)
Det jeg mente med dette utsagnet: Sitat I motsetning til stål, har tre sin styrke i høyden, ikke bredden.
Der tar du feil, stål har akkurat samme egenskap som tre, det har sin styrke i høyden det og, prøv med eit flattjern, og du vil sjå at det er det samme som med tre.
Hvis du leser innlegget en gang til, skriver jeg at det var dårlig skrevet, og at jeg kun snakker om å montere en flens under en homogen trebjelke. For å forbedre stivheten. Jeg skriver og at jeg er enig i de samme fysiske prinsippene gjelder for tre, og stål. Litt lenger oppe.
Signatur
Det er en utrolig hukommelse enkelte mennesker har, de er i stand til ord for ord å gjenta hva en annen aldri har sagt !
Vi hadde en del svikt i stuegulvet, 2"x7" bjelker på 3.6 meter. Vi løste 2 problemer i en fei, både svikten og at gulvet bølget ca 10-15 mm, slik at du merket høydeforskjellen når du gikk bortover. (Og så det). Vi hadde bare tilgang fra oversiden. Rev av det gamle parkettgulvet. Deretter limte og skrudde jeg fast 2"4" langsmed de gamle bjelkene, og lot toppen av 2"4" stikke 20mm over gammel bjelke. Skrudde med 6x90mm skruer for hver 40 cm og brukte vanlig trelim mellom. Høydeforskjellen jevnet jeg ut med de 20mm jeg hadde å gå på, og alt ble stivere enn jeg hadde drømt om. Total byggehøyde økte med maks 20mm, så det er vel en kombinasjon av dette og økt tykkelse som medførte at det ble stivere.
Dette blir jo nesten tilsvarende en bulb-stiver, som brukes mye i skipskontruksjon. Prinsippet er det samme som for en T. Selv om du har festet 2x4'en på sida så har du likevel lagt til tverrsnittsareal et godt stykke opp fra nøytralaksen. Det hjelper selvfølgelig også om bjelken har blitt 20mm dypere som følge av dette.
Det er forøvrig Steiner's teorem - også kalt paralellakseteoremet - som brukes for å beregne egenskapene til en slik "oppbygd" profil. Dette teoremet har vært et uunnværlig verktøy for skipsdesignere ettersom man der må forholde seg til langskips bøyestyrken av et skipsskrog for eksempel når endene blir løftet på bølgetopper og midten blir liggende i en bølgedal ('sagging'). Man behandler da skroget som en eneste stor bjelke ('hullgirder') - sammensatt av bunnplater, sider, dekk, dragere, gulv, kjøl etc.
Har lagt ved et forelesningsnotat som tar for seg dette - kanskje av begrenset interesse? ;D
Det har vært mye debatt på denne tråden men det ser i hvert fall ut til at både Torango og Storfe har hatt suksess med lignende forsterkninger. Dette kan tyde på at praksis følger teori! Selv har jeg ikke fått testet nok til å gjøre meg opp noen endelig mening om suksessgraden. Det blir vel heller ikke så mye mer testing nå som vinteren har ankommet her. Men om det viser seg at teorien ikke holder stikk så skal jeg rapportere tilbake ;)
Det har vært mye debatt på denne tråden men det ser i hvert fall ut til at både Torango og Storfe har hatt suksess med lignende forsterkninger. Dette kan tyde på at praksis følger teori! Selv har jeg ikke fått testet nok til å gjøre meg opp noen endelig mening om suksessgraden. Det blir vel heller ikke så mye mer testing nå som vinteren har ankommet her. Men om det viser seg at teorien ikke holder stikk så skal jeg rapportere tilbake ;)
Teorien stemmer selvsagt, men jeg kan garantere at du hadde fått bedre resultat hvis du hadde skrudd og limt den samme 1,5"x4" 'n på høykant. Hvorfor la du den på "flask'n"?
Signatur
Audi og VW har mange flotte bilmodeller, men dårlig kvalitet, skyhøye verkstedregninger og nedlatende kundebehandlig gjennom mange år har ført til at jeg har lovet meg selv på tro og ære at jeg resten av livet aldri skal kjøpe noe som helst hos VAG igjen. Aldri.
Det har vært mye debatt på denne tråden men det ser i hvert fall ut til at både Torango og Storfe har hatt suksess med lignende forsterkninger. Dette kan tyde på at praksis følger teori! Selv har jeg ikke fått testet nok til å gjøre meg opp noen endelig mening om suksessgraden. Det blir vel heller ikke så mye mer testing nå som vinteren har ankommet her. Men om det viser seg at teorien ikke holder stikk så skal jeg rapportere tilbake ;)
Teorien stemmer selvsagt, men jeg kan garantere at du hadde fått bedre resultat hvis du hadde skrudd og limt den samme 1,5"x4" 'n på høykant. Hvorfor la du den på "flask'n"?
Antar han har en utfordring med fri høyde under terrassen. Hvis ikke er jeg enig med deg. Da ville jeg montert en bjelke under med samme bredde som det er der. F.eks. en 48x98. Grunnen til at jeg lagde en T-profil på terrassen var at den tanketomme snekkeren allerede hadde montert bjelkene. Jeg hadde da bare 5cm på oversiden å gå på. Løsningen ble da å skru på 48x98 på flasken. Hadde jeg gjort det selv fra begynnelsen hadde det blitt 48x198. Enkelt og greit. Poenget er at man ofte må ta utradisjonelle metoder i bruk når man rehabiliterer. Det vil alltid være en avveining mellom å lappe på det som er eller rive det ned å starte på nytt.
De ble lagt flat for å få mest mulig høyde under der ja... Den er ikke all verden som det er.. Parkerer nemlig bilen under der ;)
Enig i at det hadde vært bedre å legge den på høykant. Men tenkte at bedre stivhet enn 2x8 fikk være nok når 2x8 i henhold til tabeller skal være ok for dette spennet.
Synes det blir drastisk å rive ned terrassen som ellers er fin og nesten ny (og veldig stor). Da blir det jo enklere og langt billigere å lappe på den.
Det var forresten en snekker som satte den opp fikk jeg opplyst. En svenske riktignok...
Hvis høyden er et problem så hadde det vært bedre å doble bjelkene (2"x6") og justere drypp stopp-platene. Hvis du bruker TEC-7 mellom de doble bjelkene så lekker det heller ikke.
Signatur
Audi og VW har mange flotte bilmodeller, men dårlig kvalitet, skyhøye verkstedregninger og nedlatende kundebehandlig gjennom mange år har ført til at jeg har lovet meg selv på tro og ære at jeg resten av livet aldri skal kjøpe noe som helst hos VAG igjen. Aldri.
Nå er det slik at NBI/Sintef anviser påliming/skruing av flens (f.ek. av tre) under eller på siden av bjelke for å øke stivheten. En påskrudd flens av jern vil gi større stivhet pga større stekkfasthet, men bindingen mellom bjelke og vinkeljern kan være en utfordring.
Øker du bjelkehøyden (ideell liming) så øker stivheten med 3. potens. Øker du bredden med full profil, så øker stivheten lineært. (to identiske bjelker ved siden av hverandre er dobbelt så stiv som en enkelt bjelke)
Siden det virket som er nær midten av bjelken bærer mindre strekk/trykk så velger en å spare på materialene og lager en H- eller I-profil. Derved minskes bjelkens stivhet noe, men ikke i samme takt som en reduserer mengen tre/jern idet de største strekk/trykk-kreftene finnes i bjelkens ytterkant = flensene! (En sidevirkning av flenser (bredere bjelke) er at bjelken blir stivere også for sideveis knekking, men dette er sjelden nødvendig dersom bjelkeendene er tilstrekkelig godt festet/kubbet)
Jeg skriver og at jeg er enig i de samme fysiske prinsippene gjelder for tre, og stål. Litt lenger oppe.
Blir en limtrebjelke stivere om du øker høyden på den = truer den litt?
Dette blir jo nesten tilsvarende en bulb-stiver, som brukes mye i skipskontruksjon. Prinsippet er det samme som for en T. Selv om du har festet 2x4'en på sida så har du likevel lagt til tverrsnittsareal et godt stykke opp fra nøytralaksen. Det hjelper selvfølgelig også om bjelken har blitt 20mm dypere som følge av dette.
Det er forøvrig Steiner's teorem - også kalt paralellakseteoremet - som brukes for å beregne egenskapene til en slik "oppbygd" profil. Dette teoremet har vært et uunnværlig verktøy for skipsdesignere ettersom man der må forholde seg til langskips bøyestyrken av et skipsskrog for eksempel når endene blir løftet på bølgetopper og midten blir liggende i en bølgedal ('sagging'). Man behandler da skroget som en eneste stor bjelke ('hullgirder') - sammensatt av bunnplater, sider, dekk, dragere, gulv, kjøl etc.
Har lagt ved et forelesningsnotat som tar for seg dette - kanskje av begrenset interesse? ;D
Det har vært mye debatt på denne tråden men det ser i hvert fall ut til at både Torango og Storfe har hatt suksess med lignende forsterkninger. Dette kan tyde på at praksis følger teori! Selv har jeg ikke fått testet nok til å gjøre meg opp noen endelig mening om suksessgraden. Det blir vel heller ikke så mye mer testing nå som vinteren har ankommet her. Men om det viser seg at teorien ikke holder stikk så skal jeg rapportere tilbake ;)
Lecture_SectionModulus.pdf
De ble lagt flat for å få mest mulig høyde under der ja... Den er ikke all verden som det er.. Parkerer nemlig bilen under der ;)
Enig i at det hadde vært bedre å legge den på høykant. Men tenkte at bedre stivhet enn 2x8 fikk være nok når 2x8 i henhold til tabeller skal være ok for dette spennet.
Synes det blir drastisk å rive ned terrassen som ellers er fin og nesten ny (og veldig stor). Da blir det jo enklere og langt billigere å lappe på den.
Det var forresten en snekker som satte den opp fikk jeg opplyst. En svenske riktignok...