Du kan ikke true en heltrebjelke til å være stivere, bare fordi statikken sier at den skal bli det med å montere en flens på den
Det er en forutsetning at flensen festes godt til bjelken. Det er diskutert i starten av tråden. Å hevde at teorien ikke stemmer blir feil. Igjen vil jeg vise til Rantibjelken. Det er en I-bjelke laget i tre. Det er akkurat det samme prinsippet som TS etterspør.
Det er en forutsetning at flensen festes godt til bjelken. Det er diskutert i starten av tråden.
Jepp! Det var dette som fikk meg til å henvende meg til forumet Hvorfor brukes ikke I og T bjelker mer i trekonstruksjoner? Kanskje jeg skulle gjort som en her foreslo og målt nedbøying for de to bjelkene under kontrollerte forhold!
Kanskje jeg kan gjennomføre det i litt mindre skala f.eks med lekter eller noe slikt. Hadde egentlig vært interessant å vite!
På gamle brokonstruksjoner i stål så brukte man jo I-bjelker der flensene er naglet fast i steget. Tenkte at det kan jo ikke bli så ulikt disse tre-bjelkene mine... Nå er kanskje heller ikke disse naglede bjelkene like effektive some tilsvarende bjelker med sveiset forbindelse.. dette vet jeg ikke.
Når det gjelder lim: Noen nevnte vinterlim. Alle utgaver jeg har sett av vinterlim er beregnet for innendørs bruk - fortrinnsvis for liming av gulvspon. Stemmer ikke dette?
Du kan ikke true en heltrebjelke til å være stivere, bare fordi statikken sier at den skal bli det med å montere en flens på den
Det er en forutsetning at flensen festes godt til bjelken. Det er diskutert i starten av tråden. Å hevde at teorien ikke stemmer blir feil. Igjen vil jeg vise til Rantibjelken. Det er en I-bjelke laget i tre. Det er akkurat det samme prinsippet som TS etterspør.
Og hvor skriver jeg at teorien er feil ?
Jeg skrev at tre er sterkere på høykant, enn liggende. Det var dette med høykant, og flens i bunn som satte ballen i sving.
Slik som på bildet er det mulig å forsterke trebjelker. I stedet for spikerplater er det mulig å benytte 23x198. Som det anbefales på bjelkene til eternitt taksperrene fra 60-tallet.
Edit: tekst
Signatur
Det er en utrolig hukommelse enkelte mennesker har, de er i stand til ord for ord å gjenta hva en annen aldri har sagt !
Ok, har skrudd på flenser av 36x98. Ble det stivere? Tja...ja... vanskelig å si.
Når du skriver "flenser", mener du da at du har skrudd opp 1 1/2"x4" liggende under bjelken ? Da kan jeg forstå at det ikke ble videre stivt. I motsetning til stål, har tre sin styrke i høyden, ikke bredden.
Det blir litt slitsomt når du ikke husker hva du selv skrev. Det er ingen som er uenige i at en bjelke er stivere på høykant enn liggende. Det jeg reagerte på er utsagnet "i motsetning til stål" At du ikke aksepterer at det er de samme fysiske lover som gjelder for tre og stål kan jeg ikke gjøre så mye med. Elementær statikk sier at stivheten til en bjelke øker med flatetreghetsmomentet. Det er derfor bjelker bygges opp med steg og flenser. Man ønsker å ha mest mulig masse lengst fra bjelkens senterlinje.
Flensen på en H-bjelke er vel i hovedsak for å hindre bøyning sideveis?
Nei, det er for å "ta opp" nedbøying. Flensen på topp skal ta opp kompresjon, mens den på bunn skal ta opp strekk, steget skal holde desse faste i kvarandre slik at dei ikkje skal bevege seg i lengderetinga i forhold til kvarandre.
Eit fagverk har zikk zakk konstruksjon som erstattar steget i en vanleg H-bjelke, men prinsippet er akkurat det samme som på en H-bjelke (kompressjon og strekk)
Ein rantibjelke er akkurat det samme som en H-bjelke, berre at den er av tre.
Som liten gut satte eg meg på en benk i gymsalen (slik lav benk (ca 20 cm) som brukar å stå under ribbeveggen) Denne benken bøgde som en hengebru når eg sette meg på den, mens dei andre benkane hadde tilsynelatande ingen nedbøying, ved nærmare undersøking, såg eg at den "mjuke" benken manglet avstandsklossane som skulle holde underfjøla (underflensen) med fast avstand til toppfjøla (overflensen, som også fungerar som sete) Så en slik benk fungerar også på samme måte som en H-bjelke, men der var det klossar med jevne mellomrom som skal holde flensane med fast avstand og forhindre at dei glir i forhold til kvarandre.
Dette er enkel fysikk som burde være enkel å forstå, og kan på ingenmåte sjå at Torango kverulerar her heller.
I bildet ovenfor er det to tegninger: "slik" og "ikke slik", den ene med påbygget under og den andre med påbygget over. Noen som har noen formening om hvorfor de mener at det er forskjell på disse to?
Tja. Kanskje det er fordi et strekk i den underste bjelken vi gjøre at den klemmes mot bjelken over. Hvis den ligger på toppen vil den få kompresjonskrefter som løfter den opp fra bjelken under. Kun en antagelse. Mulig det ligger en forklaring der bildene er hentet fra. God kontakt mellom bjelkene er alfa og omega så jeg vil anbefale helliming i tillegg.
Vi hadde en del svikt i stuegulvet, 2"x7" bjelker på 3.6 meter. Vi løste 2 problemer i en fei, både svikten og at gulvet bølget ca 10-15 mm, slik at du merket høydeforskjellen når du gikk bortover. (Og så det). Vi hadde bare tilgang fra oversiden. Rev av det gamle parkettgulvet. Deretter limte og skrudde jeg fast 2"4" langsmed de gamle bjelkene, og lot toppen av 2"4" stikke 20mm over gammel bjelke. Skrudde med 6x90mm skruer for hver 40 cm og brukte vanlig trelim mellom. Høydeforskjellen jevnet jeg ut med de 20mm jeg hadde å gå på, og alt ble stivere enn jeg hadde drømt om. Total byggehøyde økte med maks 20mm, så det er vel en kombinasjon av dette og økt tykkelse som medførte at det ble stivere.
Det blir litt slitsomt når du ikke husker hva du selv skrev. Det er ingen som er uenige i at en bjelke er stivere på høykant enn liggende. Det jeg reagerte på er utsagnet "i motsetning til stål" At du ikke aksepterer at det er de samme fysiske lover som gjelder for tre og stål kan jeg ikke gjøre så mye med. Elementær statikk sier at stivheten til en bjelke øker med flatetreghetsmomentet. Det er derfor bjelker bygges opp med steg og flenser. Man ønsker å ha mest mulig masse lengst fra bjelkens senterlinje.
Ja men da skal ikke jeg slite deg ut så mye lenger. Men det er fort gjort å snakke forbi en annen, når en ikke snakker om de samme konstruksjonsprinsippene. Det er også like slitsomt for andre, når ord blir tatt ut av problemstillingen, og blandet med andre prinsipper.
Jeg mener ikke at de fysiske lover er annerledes for stål enn for tre. Det er det du som påstår at jeg gjør. Jeg kan vel heller ikke se at jeg har skrevet det.
Det jeg kan være enig i, er at hovedproblemet til avsporingen var keitete skrevet.
Jeg forholder meg til det som TS har som problem: homogene trebjelker med ubehagelig svikt, og hvordan han kan fikse dette. Du snakker om andre konstruksjonsprinsipper, (utifra et dårlig utsagn)og dermed hva som gjelder for ranti, og stål.
Det jeg mente med dette utsagnet: Sitat I motsetning til stål, har tre sin styrke i høyden, ikke bredden.
Var at treet har sin styrke i stående retning, (som du er enig i) og blir derfor ikke realistisk stivere ved å montere en flens liggende under bjelken. Hadde dette blitt gjort innendørs med rene flater, rett RF, og værbestandig lim, slik som f.eks limtrebjelkene blir. Hadde nok TS's beregninger (148x48 / 36x98: 2,98 mm ) vært realistiske.
Jeg snakker altså kun om montering av flens, på en homogen trebjelke. For å forbedre dens stivhet, og påpekte at det finnes bedre velutprøvede metoder, som gir større stivhet.
Signatur
Det er en utrolig hukommelse enkelte mennesker har, de er i stand til ord for ord å gjenta hva en annen aldri har sagt !
Det jeg mente med dette utsagnet: Sitat I motsetning til stål, har tre sin styrke i høyden, ikke bredden.
Der tar du feil, stål har akkurat samme egenskap som tre, det har sin styrke i høyden det og, prøv med eit flattjern, og du vil sjå at det er det samme som med tre.
Jeg skrev at tre er sterkere på høykant, enn liggende.
Det var dette med høykant, og flens i bunn som satte ballen i sving.
Slik som på bildet er det mulig å forsterke trebjelker.
I stedet for spikerplater er det mulig å benytte 23x198. Som det anbefales på bjelkene til eternitt taksperrene fra 60-tallet.
Edit: tekst
Nei, det er for å "ta opp" nedbøying.
Flensen på topp skal ta opp kompresjon, mens den på bunn skal ta opp strekk,
steget skal holde desse faste i kvarandre slik at dei ikkje skal bevege seg i lengderetinga
i forhold til kvarandre.
Eit fagverk har zikk zakk konstruksjon som erstattar steget i en vanleg H-bjelke,
men prinsippet er akkurat det samme som på en H-bjelke (kompressjon og strekk)
Ein rantibjelke er akkurat det samme som en H-bjelke, berre at den er av tre.
Som liten gut satte eg meg på en benk i gymsalen (slik lav benk (ca 20 cm) som brukar
å stå under ribbeveggen) Denne benken bøgde som en hengebru når eg sette meg på
den, mens dei andre benkane hadde tilsynelatande ingen nedbøying, ved nærmare undersøking,
såg eg at den "mjuke" benken manglet avstandsklossane som skulle holde underfjøla (underflensen)
med fast avstand til toppfjøla (overflensen, som også fungerar som sete)
Så en slik benk fungerar også på samme måte som en H-bjelke,
men der var det klossar med jevne mellomrom som skal holde flensane med fast avstand og
forhindre at dei glir i forhold til kvarandre.
Dette er enkel fysikk som burde være enkel å forstå, og kan på ingenmåte sjå at Torango kverulerar her heller.
Vi løste 2 problemer i en fei, både svikten og at gulvet bølget ca 10-15 mm, slik at du merket høydeforskjellen når du gikk bortover. (Og så det).
Vi hadde bare tilgang fra oversiden.
Rev av det gamle parkettgulvet. Deretter limte og skrudde jeg fast 2"4" langsmed de gamle bjelkene, og lot toppen av 2"4" stikke 20mm over gammel bjelke. Skrudde med 6x90mm skruer for hver 40 cm og brukte vanlig trelim mellom. Høydeforskjellen jevnet jeg ut med de 20mm jeg hadde å gå på, og alt ble stivere enn jeg hadde drømt om. Total byggehøyde økte med maks 20mm, så det er vel en kombinasjon av dette og økt tykkelse som medførte at det ble stivere.
Jeg mener ikke at de fysiske lover er annerledes for stål enn for tre. Det er det du som påstår at jeg gjør. Jeg kan vel heller ikke se at jeg har skrevet det.
Det jeg kan være enig i, er at hovedproblemet til avsporingen var keitete skrevet.
Jeg forholder meg til det som TS har som problem: homogene trebjelker med ubehagelig svikt, og hvordan han kan fikse dette. Du snakker om andre konstruksjonsprinsipper, (utifra et dårlig utsagn)og dermed hva som gjelder for ranti, og stål.
Det jeg mente med dette utsagnet:
Sitat
I motsetning til stål, har tre sin styrke i høyden, ikke bredden.
Var at treet har sin styrke i stående retning, (som du er enig i) og blir derfor ikke realistisk stivere ved å montere en flens liggende under bjelken. Hadde dette blitt gjort innendørs med rene flater, rett RF, og værbestandig lim, slik som f.eks limtrebjelkene blir. Hadde nok TS's beregninger (148x48 / 36x98: 2,98 mm ) vært realistiske.
Jeg snakker altså kun om montering av flens, på en homogen trebjelke. For å forbedre dens stivhet, og påpekte at det finnes bedre velutprøvede metoder, som gir større stivhet.
Der tar du feil, stål har akkurat samme egenskap som tre, det har sin styrke i høyden det og,
prøv med eit flattjern, og du vil sjå at det er det samme som med tre.