I motsetning til stål, har tre sin styrke i høyden, ikke bredden.
Hva mener du med det?
At steget på en stålbjelke (som egentlig er et flattjern) blir avstivet av en flens i topp og bunn. Hadde trebjelker vært like sterke liggende som stående, hadde vi vel alle hatt 2" bjelkelag...
Det er de samme lover som gjelder for tre og stål. Rantibjelker er et godt eksempel på en trebjelke med tynt steg.
Det er jeg ikke enig i, en ranti bjelke er ikke en trebjelke. En rantibjelke er en videreutvikling av en trebjelke. Bygget opp av et dødt steg, og en flens i topp, og bunn, for å forhindre vridning. Jeg tenker altså på en heltrebjelke, å den vil vel ikke bli nevneverdig sterkere av å få en 36x98mm stender limt/skrudd liggende under. Skal du få et stivere gulv, må du låse en bjelke inntil den eksisterende. Men den kan godt være 36x148.
Hvor mye statikk kan du? Mener du at flensene på en Rantibjelke er kun for at bjelken ikke skal vri seg?
Jeg ser det ikke som kverulering å påpeke at informasjonen du kommer med er feil. Hvis slike utsagn skal få stå ubesvart mister forumet kvalitet. Vi kan gjerne avslutte diskusjonen. Da får folk gjøre seg opp sin egen mening om du har rett eller ei.
Nei, selvfølgelig mener jeg ikke det. Poenget mitt er at det er flensene som gir stivhet til Rantibjelken. i tillegg gir de vridningsstabilitet. Eksakt som for en stålbjelke.
Nei, selvfølgelig mener jeg ikke det. Poenget mitt er at det flensene som gir stivhet til Rantibjelken. i tillegg gir de vridningsstabilitet. Eksakt som for en stålbjelke.
Det er jeg ikke enig i, en ranti bjelke er ikke en trebjelke. En rantibjelke er en videreutvikling av en trebjelke. Bygget opp av et dødt steg, og en flens i topp, og bunn, for å forhindre vridning.
At jeg ikke burde skrevet vridning, kan jeg være enig i. Men det skal vel ikke så mye velvilje til for å se at vi snakker om det samme. Eller...
Signatur
Det er en utrolig hukommelse enkelte mennesker har, de er i stand til ord for ord å gjenta hva en annen aldri har sagt !
Hadde skrevet et langt svar her men mistet det fordi jeg prøvde å laste opp ei XLSX-fil...
Nå er jeg sur og lei og gidder egentlig bare å prøve igjen med .xls...
Last: 2 kN/m2 Per bjelke: 1,2 kN/m 1,2 N/mm Bjelkespenn: 2,75 m 2750 N/mm Last per bjelke 3,3 kN
Nedbøying: 148x48 alene 7,66 mm 148x48 / 36x98: 2,98 mm 198x48: 3,20 mm 148x98: 3,75 mm (2 x 2x6) 148x148: 2,48 mm (3 x 2x6)
Men i korte trekk: For å redusere nedbøying så vil den enkleste måten alltid være å plassere materiale (areal om man ser på tverrsnittet) så langt fra nøytralaksen så mulig.
For dette er det bare å konsultere fasthetslæra ;)
Det er ingen prinsipiell forskjell mellom tre og stål som påvirker gyldigheten av disse teoriene utviklet for hundrevis av år siden. For et gitt spenn og en gitt last og en gitt opplagring så er det kun to ting som avgjør nedbøyingen:
1. Young's modul (210GPa for stål og 9GPa for tre) 2. Annet arealmoment ('I') av bjelkeprofilen
148x48 med 36x98 flens har høyere I enn en 198x48 og skal derfor gi mindre nedbøying.
Om dette ikke er tilfelle så skyldes det ene og alene at forbindelsen mellom flens og steg ikke er god nok.
Nei, selvfølgelig mener jeg ikke det. Poenget mitt er at det flensene som gir stivhet til Rantibjelken. i tillegg gir de vridningsstabilitet. Eksakt som for en stålbjelke.
Det er jeg ikke enig i, en ranti bjelke er ikke en trebjelke. En rantibjelke er en videreutvikling av en trebjelke. Bygget opp av et dødt steg, og en flens i topp, og bunn, for å forhindre vridning.
At jeg ikke burde skrevet vridning, kan jeg være enig i. Men det skal vel ikke så mye velvilje til for å se at vi snakker om det samme. Eller...
Nei, vi snakker ikke om det samme. Hvis du mener du er enig i det jeg skrev er det bra. kfet har beskrevet poenget greit.
Treverk er tilnærmet evig levende, det er ikke statiske beregninger. Det er her teori, og praksis skiller lag. Det er også en del av forskjellen i hva vi snakker om.
Du kan ikke true en heltrebjelke til å være stivere, bare fordi statikken sier at den skal bli det med å montere en flens på den.
Men ja jeg er enig i Kfet sin konklusjon. Ref: 2 siste linjer
Signatur
Det er en utrolig hukommelse enkelte mennesker har, de er i stand til ord for ord å gjenta hva en annen aldri har sagt !
Eller hva vil du frem til ?
Det var vel det jeg skrev her:
At jeg ikke burde skrevet vridning, kan jeg være enig i. Men det skal vel ikke så mye velvilje til for å se at vi snakker om det samme. Eller...
Hadde skrevet et langt svar her men mistet det fordi jeg prøvde å laste opp ei XLSX-fil...
Nå er jeg sur og lei og gidder egentlig bare å prøve igjen med .xls...
Last: 2 kN/m2
Per bjelke: 1,2 kN/m 1,2 N/mm
Bjelkespenn: 2,75 m 2750 N/mm
Last per bjelke 3,3 kN
Nedbøying:
148x48 alene 7,66 mm
148x48 / 36x98: 2,98 mm
198x48: 3,20 mm
148x98: 3,75 mm (2 x 2x6)
148x148: 2,48 mm (3 x 2x6)
Men i korte trekk: For å redusere nedbøying så vil den enkleste måten alltid være å plassere materiale (areal om man ser på tverrsnittet) så langt fra nøytralaksen så mulig.
For dette er det bare å konsultere fasthetslæra ;)
Det er ingen prinsipiell forskjell mellom tre og stål som påvirker gyldigheten av disse teoriene utviklet for hundrevis av år siden. For et gitt spenn og en gitt last og en gitt opplagring så er det kun to ting som avgjør nedbøyingen:
1. Young's modul (210GPa for stål og 9GPa for tre)
2. Annet arealmoment ('I') av bjelkeprofilen
148x48 med 36x98 flens har høyere I enn en 198x48 og skal derfor gi mindre nedbøying.
Om dette ikke er tilfelle så skyldes det ene og alene at forbindelsen mellom flens og steg ikke er god nok.
Terrasse svikt - fix.xls
Du kan ikke true en heltrebjelke til å være stivere, bare fordi statikken sier at den skal bli det med å montere en flens på den.
Men ja jeg er enig i Kfet sin konklusjon. Ref: 2 siste linjer