Kubbing vil si at det f.eks. mellom gulvsperrer plasseres korte «sperrer på tvers, gjerne på endene. Dette er støtte slik at ikke gulvsperrene skal velte.
I ditt tak sier du at det er kvadratiske kasser i kryssfinér. Vi er litt usikre, er det avsluttede kasser, eller er kryssfineren hel i fallretningen av taket? Mao «sperrer fra mønet og ned med kryssfinér på tvers (kubbing) som støtte for de lange? Uansett, når en ser på noen av snittegningene vises strekkstag i stål med strekkfisk. Taket ditt har dermed likhet med et tak med A-takstoler der undergurten er erstattet av et stålstag. Det en kan stusse litt over er stivheten i disse «sperrene /overgurtene.
A,B og C som du viser til er anvisning av snittegninger. En finner A-A på plantegningen hvor pilene viser hvilken retning en ser.
Jeg stusser over at taket innvendig ikke er vist med synlig konstruksjon når en har laget noe så spesielt.
For å isolere taket: Fra undersiden, dytt opp glava, plast og himling. På yttersiden, fjern dagens isopor og plast, ny isopor ev tykkere hvis tillatt, og ytterpapp. Du har nå fått et tak som ikke er nevneverdig tyngre enn dagens, men vesentlig bedre isolert.
Du skriver: «Taket har også "innebygde" takrenner som ikke fungerer optimalt for å si det mildt.» Så langt jeg kan se av snitt A-A, er det ordinære utvendige takrenner. Avvik fra tegningen?
Ut fra tegningen hvor det er bolter oppe i møne så tror det er bærende er åser. Se på kryssfineren, i en retning ser vi at den ikke er brutt i enden på boksene, ligger ikke denne retningen langsetter huset dvs langs høyeste del av taket ?
Det mellom andre veien som lager en boks er kubbing. Men
TS har dampsperre over, en må finne ut om han ikke kan legge på mere trykkfast isolasjon på taket før ny tekking. Problemet er at dette må forankres på noe vis. TS kan ikke legge plater på taket som det er i dag da han ikke har noe å forankre dette i.
Jeg skal lese nøye og prøve å forstå det dere skriver i morgen, men ville bare svare ang takrennene. De er ikke utvendige nei. Jeg så det også på tegningen at de var tegnet på utvendig.
Kan ha blitt gjort om når taket fikk ny takpapp i 2000? Jeg har ikke tittet så nøye på takrennene enda, men det er et blikkbeslag som ligger helt nederst på takenden på langsidene, med til sammen fire rør som fører vannet ut fra taket. Altså en renne langs langsidene som er dekket med beslag. Har sett ved flere anledninger at denne rennen ikke er tett over alt og at vannet finner andre veier ut.
Kjenner at jeg blir litt svett av å tenke på det nå faktisk, om noe av boksekonstruksjonen har vannskader og må byttes.. Hjelpes.
Dette er blitt interessant å følge med på. Honnør til HannAs for at hun fant frem til dette forumet for å lufte og drøfte problemer.
Hun sier: "Jeg synes (selv i hvertfall) at jeg blir litt klokere for hvert minutt jeg forsøker å forstå dette taket. Og at det faktisk blir litt morsommere! Dette taket har gitt oss en del hodebry".
Nettopp - slik blir det gjerne når man setter seg inn i en sak, finner frem info, fine arkitekt-tegninger og legger ut bedre og bedre fotos av objektet (taket). I et innlegg ovenfor mente jeg noen fastslo at dette er et sperretak, for det er det jo. For lenge siden studerte jeg mekanikk. Derfor kan jeg ikke helt se at dette taket er hverken en spesielt merkelig eller rar konstruksjon. Her det to stive og utmerkede tretak som hviler mot hverandre og er boltet sammen i mønet. På snitt B-B på tegningene kan vi se at taket videre holdes oppe av en vertikal bærevegg, på venstre side av mønet. Hvorfor bæreveggen på høyre side av mønet er tegnet sort øverst og lys nederst det vet jeg ikke. For øvrig må det ha vært en svært dyktig snekker som har bygd dette taket.
Særlig liker jeg KjellGs innlegg #7 ovenfor. Hvorfra har huseier hentet all denne engstelse for noe som har fungert så bra så lenge?
Men alle istappene forteller jo at isoleringen er mislykket. Når det gjelder isolering og vindsperre, så hadde jeg søkt ekspertisehjelp (gratis) hos en bekjent som bygger proffhytter.
Synes det står 8cm isopor på isolasjonen. Det er nok for lite til at et varmt tak som denne må defineres som ikke smelter oppå så trenger ikke være noe galt med konstruksjonen bare for lite av isolasjon. Men utfordrende hvordan den skal festes. Ser ut som om isopor her sitter på en "spikermatte" og det samme er lagt oppå. De hvite bordene vi ser hvilken retning ligger disse ? Med "kassene" i mellom kan det være at en har en form for sandwich konstruksjon der rutemønsteret sørger er avstanden i konstruksjonen. I så fall må en være varsom med å fjerne denne inner himlingen.
@bergho Om dette er et sperretak er fortsatt usikkert. TS hevder at takket er sammensatt av kvadratiske trekasser. Taket er holdt løslig sammen i mønet og holdes sammen nede av strekkstag i stedet for undergurt. Dersom dette er trekasser, da er disse noe svakere til å ta opp moment mellom møne og bæring på langvegg fordi det er lite å hente i strekk på undersiden av taket. Dersom himlingen er utført som strekkbærende skive, blir det bedre. Dersom det ikke er separate kasser, men sperrer med kubbing, blir det også bedre.
Snitt B-B viser et snitt hvor yttervegen er trukket inn, derfor er B-B litt forskjellig fra A-A. PåB-B ser en øverst et vindu, lenger ned yttervegg med liggende panel på venstre side.
@TSt. «Spikermattene du ser tror jeg er met å angi isolasjon. I dag brukes en sammenklemt sinuskurve. Innfestingen her er uklar. Snølast kan gi skyv nedover takflaten, vind kan gi kraftig løft.
@TS «taksakser , «sakser blir gjerne brukt om selvbærende takstoler der himlingen inne er skrå, f.eks at yttertaket er 27˚ mens himlingen er 18˚.
Ideen om SINTEF (NBI) var god, jeg kommer til å kontakte de i løpet av uka. De har visst en egen byggteknisk rådgivningstjeneste også, så om de ikke fatter interesse av nysgjerrighetsgrunner så fatter de kanskje interesse om jeg betaler.. I tillegg har vi gratis byggteknisk rådgivning gjennom forsikringsselskapet vårt, så jeg kontakter dem i morgen og hører hva de sier.
Vi håper fremdeles at vi skal kunne ordne selve utbedringene selv, men synes det er skummelt å sette i gang med noe her før noen har tittet på taket og sagt "Ja, sånn her har jeg sett før ja, og da gjør man bare sånn, sånn og sånn, så blir det bra."
Vi er forøvrig helt enige i at både planleggingen og utførelsen av selve håndverket (huset) fremstår veldig godt, og vi føler oss sikre på at huset slik det står i dag er godt konstruert og har som sagt gitt oss veldig lite utfordringer ellers.
Mens jeg venter på at påskeferien skal bli ferdig og SINTEF åpner igjen skal jeg lese videre gjennom alle de ordene dere skriver som jeg ikke forstår så godt, og forske litt videre på dette "merkelige" taket vårt.
I ditt tak sier du at det er kvadratiske kasser i kryssfinér. Vi er litt usikre, er det avsluttede kasser, eller er kryssfineren hel i fallretningen av taket? Mao «sperrer fra mønet og ned med kryssfinér på tvers (kubbing) som støtte for de lange?
Uansett, når en ser på noen av snittegningene vises strekkstag i stål med strekkfisk. Taket ditt har dermed likhet med et tak med A-takstoler der undergurten er erstattet av et stålstag. Det en kan stusse litt over er stivheten i disse «sperrene /overgurtene.
A,B og C som du viser til er anvisning av snittegninger. En finner A-A på plantegningen hvor pilene viser hvilken retning en ser.
Jeg stusser over at taket innvendig ikke er vist med synlig konstruksjon når en har laget noe så spesielt.
For å isolere taket: Fra undersiden, dytt opp glava, plast og himling. På yttersiden, fjern dagens isopor og plast, ny isopor ev tykkere hvis tillatt, og ytterpapp. Du har nå fått et tak som ikke er nevneverdig tyngre enn dagens, men vesentlig bedre isolert.
Du skriver: «Taket har også "innebygde" takrenner som ikke fungerer optimalt for å si det mildt.»
Så langt jeg kan se av snitt A-A, er det ordinære utvendige takrenner. Avvik fra tegningen?
Det mellom andre veien som lager en boks er kubbing. Men
TS har dampsperre over, en må finne ut om han ikke kan legge på mere trykkfast isolasjon på taket før ny tekking. Problemet er at dette må forankres på noe vis. TS kan ikke legge plater på taket som det er i dag da han ikke har noe å forankre dette i.
Kan ha blitt gjort om når taket fikk ny takpapp i 2000? Jeg har ikke tittet så nøye på takrennene enda, men det er et blikkbeslag som ligger helt nederst på takenden på langsidene, med til sammen fire rør som fører vannet ut fra taket. Altså en renne langs langsidene som er dekket med beslag. Har sett ved flere anledninger at denne rennen ikke er tett over alt og at vannet finner andre veier ut.
Kjenner at jeg blir litt svett av å tenke på det nå faktisk, om noe av boksekonstruksjonen har vannskader og må byttes.. Hjelpes.
Du har dampsperre oppå boksene med isolasjon oppå den og boksene dine er på varm side av taket så de tørker innover så jeg er ikke så redd for dem.
Men du kan ikke uten videre isolere boksene så mer isolasjon må legges på utenifra. Men hvordan det forankres lurer jeg litt på.
Honnør til HannAs for at hun fant frem til dette forumet for å lufte og drøfte problemer.
Hun sier: "Jeg synes (selv i hvertfall) at jeg blir litt klokere for hvert minutt jeg forsøker å forstå dette taket.
Og at det faktisk blir litt morsommere! Dette taket har gitt oss en del hodebry".
Nettopp - slik blir det gjerne når man setter seg inn i en sak, finner frem info, fine arkitekt-tegninger og legger ut bedre og bedre fotos av objektet (taket). I et innlegg ovenfor mente jeg noen fastslo at dette er et sperretak, for det er det jo.
For lenge siden studerte jeg mekanikk. Derfor kan jeg ikke helt se at dette taket er hverken en spesielt merkelig eller rar konstruksjon. Her det to stive og utmerkede tretak som hviler mot hverandre og er boltet sammen i mønet.
På snitt B-B på tegningene kan vi se at taket videre holdes oppe av en vertikal bærevegg, på venstre side av mønet. Hvorfor bæreveggen på høyre side av mønet er tegnet sort øverst og lys nederst det vet jeg ikke.
For øvrig må det ha vært en svært dyktig snekker som har bygd dette taket.
Særlig liker jeg KjellGs innlegg #7 ovenfor. Hvorfra har huseier hentet all denne engstelse for noe som har fungert så bra så lenge?
Men alle istappene forteller jo at isoleringen er mislykket.
Når det gjelder isolering og vindsperre, så hadde jeg søkt ekspertisehjelp (gratis) hos en bekjent som bygger proffhytter.
De hvite bordene vi ser hvilken retning ligger disse ? Med "kassene" i mellom kan det være at en har en form for sandwich konstruksjon der rutemønsteret sørger er avstanden i konstruksjonen. I så fall må en være varsom med å fjerne denne inner himlingen.
Snitt B-B viser et snitt hvor yttervegen er trukket inn, derfor er B-B litt forskjellig fra A-A. PåB-B ser en øverst et vindu, lenger ned yttervegg med liggende panel på venstre side.
@TSt. «Spikermattene du ser tror jeg er met å angi isolasjon. I dag brukes en sammenklemt sinuskurve. Innfestingen her er uklar. Snølast kan gi skyv nedover takflaten, vind kan gi kraftig løft.
@TS «taksakser , «sakser blir gjerne brukt om selvbærende takstoler der himlingen inne er skrå, f.eks at yttertaket er 27˚ mens himlingen er 18˚.
Ideen om SINTEF (NBI) var god, jeg kommer til å kontakte de i løpet av uka. De har visst en egen byggteknisk rådgivningstjeneste også, så om de ikke fatter interesse av nysgjerrighetsgrunner så fatter de kanskje interesse om jeg betaler..
Vi håper fremdeles at vi skal kunne ordne selve utbedringene selv, men synes det er skummelt å sette i gang med noe her før noen har tittet på taket og sagt "Ja, sånn her har jeg sett før ja, og da gjør man bare sånn, sånn og sånn, så blir det bra."
Vi er forøvrig helt enige i at både planleggingen og utførelsen av selve håndverket (huset) fremstår veldig godt, og vi føler oss sikre på at huset slik det står i dag er godt konstruert og har som sagt gitt oss veldig lite utfordringer ellers.
Mens jeg venter på at påskeferien skal bli ferdig og SINTEF åpner igjen skal jeg lese videre gjennom alle de ordene dere skriver som jeg ikke forstår så godt, og forske litt videre på dette "merkelige" taket vårt.