skal vell ikke være noe problem, er det skjøtet rett mot rett, eller med vinkel?  vindtettingen skal fint klare og ta i mot eventuelt vann som kommer  gjenom,  du kan fuge det igjen, for så flekkmale, da er du helt sikker.

Hva mener du med "rett mot rett eller med vinkel"?

beklager dårlig formulert,  hvordan er den skjøtet i endene, med rett skjøt 90grader, planke mot planke, eller med en vinkel  som gjør at  vannet ikke kan trekke opp i skjøten

Er det glipe mellom overligger og underligger (fordi overliggeren er for smal) - eller er det glipe der du har skjøtet to bord ende mot ende (fordi bordet ikke var langt  nok)?

ahh beklager, tømmermannskledning hvor overliggerne spriker litt fra underliggerne,


viss du synes det er et problem er det bare og fuge det som sagt, ellers er ikke dette noe unormalt

Tømmermannskledning som er montert riktig (rot på treet opp, kjernen på treet ut) Vil bøye seg slik at det ikke blir gliper. Monterer man det slik som så godt som alle untatt gamlekarene vil så vil (kjerne på treet inn på underbord, retning blir da nærmest likegyldig siden veden uansett ikke overlapper nedover som fjær på ei gås), så vil underbordet krumme utover, og man få ett eller to kontaktpunkter i overlappen, og lite lufting der. Hvis man ser en glipe der da så for all del ikke tett den om du vil unngå råte så lenge som mulig. Grunnen til at alle vil montere med underbord feil fei er at sagbruk-industrien ikke har hatt en fornuftig måte å høvle samme side av bordene alltid, så det har blitt 50% på hver side, og det er ikke bra når alle helst skal monteres likt. Dermed har de klart å både få inn i lærebøker og annet at det skal annenhver veg for å få solgt alt sammen. Det var en digressjon.
Rabaldermetoden vil også kunne gi gliper, litt tilfeldig hvor.

Hovedpoenget er, dersom man kan se gjennom glipa inn til vindsperre, så er det uheldig. Hvis man ikke kan se vindsperre så er det heldig, for da blir det luftet og tørker opp, og kledningen varer lenger. Fuger du det igjen så lager du et fint lite kammer hvor fuktigheten kan oppholde seg lenge og vel etter hver gode regnskyll.

Riktig montasje:
)
)
)

Gir ett kontaktpunkt langs overlappen, og lufting bak kledning. Dette er mest tett, mest tørt og varer lengst. Hvis rota i tillegg er opp så trekker kledningen lite vann fra bunnen, og den kan vel egentlig fint stå 50 år uten maling i vanlig østlandsk klima uten problemer.

Feil:
(
)
(

Denne vil gi ett indre og et ytre kontaktpunkt om bordene buer mye, eventuelt et bret flatt kontaktpunkt. Alternativt dersom ett av bordene buer mer, en glipe utvendig, eller om du er heldig, glipe innvendig, som gir samme effekt som nevnt over i "riktig" seksjonen. Dette gir normalt dårlig lufting i overlappen, og det blir liggende fukt der lenge av gangen. Fukt er ikke farlig så lenge det tørker opp. Det gjør det ikke her, og man får fortere råte.

Hvis man tar en bordbit og snur og vender på den (4 kombinasjoner, kjerne inn, ut, rot opp og ned for begge) så ser man at det er kun ett tilfelle hvor veden ligger slik at en dråpe som renner nedover ikke blir ført inn i veden langsmed årringene. Med roten opp og kjernen ut, så ligger årringene over hverandre nedover som fjær på ei gås, og man får mye mindre fuktinntrengning enn andre retninger. I tillegg vil altså mindre vann trekkes opp fra bunnen av enn om rota er ned.

Liggende kledning, uansett form, er vel alltid feil, men det ser jo veldig bra ut mange ganger da. Villmarkspanel (som jeg har) blir også alltid feil. Men noen ganger er litt vedlikehold verd det =)

-Morgan-

Bra innlegg, men dette med rota opp har varierende viktighet mener jeg.

Fra gammelt av fins både ene og andre sorten, men da med forskjellen at borda er "toppskårne", altså følger de treets avsmalning både på tykkelse og bredde, og dermed "krenkes" ikke fibergangen i samme grad som ved vanlig skur. Man skaper ikke like mye endeved/bust på bordet som suger vann.

En annen ting er at viktigheten av busta på bordet reduseres radikalt dersom man skal male kledningen.
-Dette kombinert med at rotenden er mer råtebestandig gjør at jeg velger rota ned.

Jeg har lært denne metoden ved oppsetting av tømmermannskledning:

(
  )
(

Er det riktig?

Som Ko_deZ og alle gamlekara (deriblant Jon Bojer Godal, selve autoriteten) sier;  -Nei.
Retta (margsia) skal ut både på underliggere og påliggere.

Slik du tegner det (som kalles læreboknormalen) blir veggen tett i tørt vær (ikke ønskelig) og utett i rått vær (ikke ønskelig)

(
)  Tørt vær
(

|
  |  Rått vær, de retter seg ut i hver sin retning og det blir utett.
|

Retta ut greier jeg ikke å tegne skikkelig med tekstsymboler, men de "går" sammen, og holder seg tett.

Fant noen illustrasjoner her:
http://www.granheimsag.no/hvorfor.html