Reduseres energibehov linært med redusert varmetap?
(Hvis svaret på begge spørsmål over er at det ikke er linært: Opphever de to hverandre, slik at summen blir tilnærmet linær?)
Og det jeg grubler på er om jeg kanskje skal droppe å legge opp til vannboren varme og varmepumpe når jeg skal øke isolasjonen rundt hele huset.
Selvfølgelig er det ikke linjært, og det kan aldri bli 0 eller lavere vha isolasjon. De første 5 cm er viktigst.
Nei på nr 2 også. Du skal vel dusje, lage middag og vaske klær?
Vannbåren varme har lite eller ingen ting med varmebehovet å gjøre. Det er en måte å fordele varmen rundt i huset på. Koster mye å ettermontere i gammelt hus, men billigere i nybygg. Om du isolerer veldig bra lønner det seg ikke å invistere i v-v vp. Kryssningspunktet, økonomisk, mellom isolasjon og v-v vp bestemmes bla av strømprisen. Denne går stadig oppover.
Signatur
Audi og VW har mange flotte bilmodeller, men dårlig kvalitet, skyhøye verkstedregninger og nedlatende kundebehandlig gjennom mange år har ført til at jeg har lovet meg selv på tro og ære at jeg resten av livet aldri skal kjøpe noe som helst hos VAG igjen. Aldri.
Vannbåren varme har lite eller ingen ting med varmebehovet å gjøre. Det er en måte å fordele varmen rundt i huset på. Koster mye å ettermontere i gammelt hus, men billigere i nybygg. Om du isolerer veldig bra lønner det seg ikke å invistere i v-v vp. Kryssningspunktet, økonomisk, mellom isolasjon og v-v vp bestemmes bla av strømprisen. Denne går stadig oppover.
Med nåværende isolasjon ville l-l varmepumpe vært en økonomisk investering. Imidlertid skal jeg bytte mye gulv, og da har det sin hensikt å legge vannrør i samme slengen, dermed er l-v-pumpe et mer fristende valg. Ikke økonomisk, men komfortabelt. Men, når neste prosjekt er å bytte utvendig panel og vinduer vil jeg lekte ut og isolere ekstra i samme slengen. Deretter skal skråtaket isoleres - kaldtloft skal bli varmt. Så kom da tanken på at med nært forestående etterisolering er vil kanskje gulvvarmen være helt bortkastet?
Det enkle først: Varmestraumen gjennom eit areal (vegg, tak, golv) er omvendt proporsjonalt med tjukkleiken. Altså halvparten så stor varmegjennomgang med dobbelt så mykje isolasjon. Denne varmestraumen er også proporsjonalt med temperaturdifferansen mellom dei to sidene. 20 C inne og -20 C ute gjev dobbelt så stor varmestraum som 20 C inne og 0 C ute.
Men... Varmetap er varme som går gjennom denne isolasjonen. Men det er også luftlekkasje gjennom opningar i vegg/tak/golv. I eit hus frå 60-talet med 10 cm mineralull og utan asfaltplater, vil dette vere det største varmetapet så snart det bles noko særleg meir ein god bris. Doblar du isolasjonen utan å gjere noko med lekkasjane, sparer du berre halvparten av ein mindre del av det heile.
Og å spørs det om du bur ein stad der ein frisk bris er "sterk vind" eller ein stad der frisk bris er "nesten stille vêr"....
Når du likevel skal ta rehabilitering av huset så er det jo greit å legge på litt mer isolsajon. Men jeg ville vel ikke økt veldig mye mer enn til 20 i vegg og 40 i tak. Vinduene må flyttes ut gjerne og da er det jo greit å sette inn nye, har du store vindu i oppholdsrom ville jeg lagt inn lav u verdi på dem. I rom som ikke er høy temperatur i og ikke en oppholder seg mye kan en gå for litt rimligere vindu. Som nevnt over så er det en fordel å tette huset godt på vindsperre sjiktet. Det sparer en mye energi på. Ang vbv så vet jeg ikke, prisene varierer voldsomt, litt cowboy bransje spør du meg .
Det jeg ville vurdert er om det lar seg gjøre å montere et greit ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner.
Takk for omfattende svar, Ivar. Du ga også svar på spørsmål jeg ennå ikke visste at jeg lurte på :)
Det skal isoleres, legges vindsperre, og installeres ventilasjonsanlegg. Såpass er sikkert. Det var bare dette med vannbåren varme jeg begynte å tvile på om ville bli overflødig.
Jeg tenker å krysslekte utvendig med 73mm + 48mm. I tillegg legges Isola Airguard på innsiden. Fra før er det 98mm med et eller annet. I gulvet byttes 10cm gammel isolasjon + tomrom ut med 15cm extrem33. Skråtaket får krysslekting innvendig, litt varierende isolasjonstykkelse, mellom 25 og 40 cm. (Må ofre litt isolasjon for å få nok takhøyde der trappa kommer opp.)
....Vinduene må flyttes ut gjerne og da er det jo greit å sette inn nye, ....
Tja, mener jeg har lest at en heller burde flytte dem inn! Dette begrunnet med at de da ikke er så utsatt for avkjøling grunnet vind. Kankje også med utvendige persienner som senkes om natten/sterk vind?
Utfordringen er å lage dette vannsikkert på utsiden.
Nei på nr 2 også. Du skal vel dusje, lage middag og vaske klær?
Vannbåren varme har lite eller ingen ting med varmebehovet å gjøre. Det er en måte å fordele varmen rundt i huset på. Koster mye å ettermontere i gammelt hus, men billigere i nybygg. Om du isolerer veldig bra lønner det seg ikke å invistere i v-v vp. Kryssningspunktet, økonomisk, mellom isolasjon og v-v vp bestemmes bla av strømprisen. Denne går stadig oppover.
Godt poeng
Jeg mener da energi brukt til oppvarming.
Med nåværende isolasjon ville l-l varmepumpe vært en økonomisk investering. Imidlertid skal jeg bytte mye gulv, og da har det sin hensikt å legge vannrør i samme slengen, dermed er l-v-pumpe et mer fristende valg. Ikke økonomisk, men komfortabelt.
Men, når neste prosjekt er å bytte utvendig panel og vinduer vil jeg lekte ut og isolere ekstra i samme slengen. Deretter skal skråtaket isoleres - kaldtloft skal bli varmt. Så kom da tanken på at med nært forestående etterisolering er vil kanskje gulvvarmen være helt bortkastet?
Det enkle først: Varmestraumen gjennom eit areal (vegg, tak, golv) er omvendt proporsjonalt med tjukkleiken. Altså halvparten så stor varmegjennomgang med dobbelt så mykje isolasjon.
Denne varmestraumen er også proporsjonalt med temperaturdifferansen mellom dei to sidene.
20 C inne og -20 C ute gjev dobbelt så stor varmestraum som 20 C inne og 0 C ute.
Men... Varmetap er varme som går gjennom denne isolasjonen. Men det er også luftlekkasje gjennom opningar i vegg/tak/golv. I eit hus frå 60-talet med 10 cm mineralull og utan asfaltplater, vil dette vere det største varmetapet så snart det bles noko særleg meir ein god bris. Doblar du isolasjonen utan å gjere noko med lekkasjane, sparer du berre halvparten av ein mindre del av det heile.
Og å spørs det om du bur ein stad der ein frisk bris er "sterk vind" eller ein stad der frisk bris er "nesten stille vêr"....
"Dette tilsvarer et CO2 utslipp på 943 kg CO2 som f.eks. tilsvarer ca. 4717 km bilkjøring. ". Trodde ikke vannkraft ga CO2utslipp ???
Det jeg ville vurdert er om det lar seg gjøre å montere et greit ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner.
Det skal isoleres, legges vindsperre, og installeres ventilasjonsanlegg. Såpass er sikkert. Det var bare dette med vannbåren varme jeg begynte å tvile på om ville bli overflødig.
Jeg tenker å krysslekte utvendig med 73mm + 48mm. I tillegg legges Isola Airguard på innsiden. Fra før er det 98mm med et eller annet.
I gulvet byttes 10cm gammel isolasjon + tomrom ut med 15cm extrem33. Skråtaket får krysslekting innvendig, litt varierende isolasjonstykkelse, mellom 25 og 40 cm. (Må ofre litt isolasjon for å få nok takhøyde der trappa kommer opp.)
Tja, mener jeg har lest at en heller burde flytte dem inn! Dette begrunnet med at de da ikke er så utsatt for avkjøling grunnet vind. Kankje også med utvendige persienner som senkes om natten/sterk vind?
Utfordringen er å lage dette vannsikkert på utsiden.