Det hele er avhengig av hvordan strømprisene blir i fremtiden, noe som ikke er så godt å spå... Vannbåren varme er vel det som er politisk korrekt for tiden. Jeg synes en investering på 150-200 000 er litt mye, spesielt med tanke på at det blir jo for de fleste lånte penger.. Jeg ville heller hatt varmekabler i gulvene, som står på alt etter hvordan man bruker huset og trenger gulvvarme, og heller en luft-luft varmepumpe. Dette har en veldig lav investeringskostnad i forhold. Et nytt hus, spesielt etter nye forskriftene, har et veldig lite varmebehov. Hos søsteren til samboeren min klager de over at det blir for varmt når spottene står på om vinteren. De har på varmekabler kun på badene og i vindfang. Og det huset er bygd etter gamleforskriftene.
Du bruker klart mindre penger på å varme opp huset om du har vannbåren varme og f.eks en luft-vann varmepumpe, men med så mye større investeringskostnader, imot hva du sparer, og legger man til rentene på lånet i regnestykket så går det fort 20 år før du har betalt det ned, og begynner å gå i pluss.. Jeg synes det er for lenge. Jeg er litt usikker på levetid på en luft-vann varmepumpe, men etter 20 begynner den jo å dra på årene også.
En fordel med vannbåren varme som mange fremhever, er jo det at en kan skifte oppvarmingskilde etter hva som er billigst. Men hvem har råd til å bruke 30 000 på slikt flere ganger igjennom husets levetid?
Varmekabler er jo dyrt i bruk. Men er egentlig vannbåren varme noe bedre og billigere i bruk? Og vannbåren er vel dyrt for røra? Vannet må jo varmes opp av støm, så er det noe bedre enn vanlig varmekabler.
Hvis du har et vannbårent system så kan du varme vannet som sirkuleres med hva du vil. Strøm, varmepumpe, ved, pellets, flis osv. Det vannbårne systemet er altså uavhengig av oppvarmingskilden.
Vi har også tenkt litt på å borre etter grunnvarme.Det koster ca 80 000,- Er jo svinedyrt..Men blir vel spart inn løpet av x antall år? Er det slik at grunnvarmen går i rør slik som vannbåren varme?
Hvis dere borrer etter grunnvarme så installerer dere i praksis en varmepumpe, av typen "vann/vann". En slik pumpe kobles på det vannbårne systemet.
Og hva med varmepumpe? Sparer man så mye strøm på det? Har hørt så mye forskjellig om det. Men det blir jo uannsett ikke varmt på gulvet av det.
Her tenker jeg du mener en såkalt "luft/luft" varmepumpe. En slik med utedel og innedel som overfører varmen direkte til inneluften. Du har rett i at du ikke får varmt gulv av en slik. Den sparer nok strøm, men ikke like mye som en "vann/vann".
Innlegget kun ment som en forklaring på sammenhengen mellom det vannbårne systemet og grunnvarme Lykke til med husbygging og varmeanlegg!
Hadde skrevet en lenger utredning her da forumet bestemte seg for å laste siden på nytt.
Kort oppsummering: Gå for vannbåren varme. Prisforskjellen er minimal. Om du har sørvendt vegg og/eller tak med minst 30 grader fall og uten skygge fra andre bygninger/trær: Start planleggingen med solvarme.
Skal også ha 100kvm som moni-heni, men på ett plan. Rør+styring ca 30 000 Solvarme+varmelager ca 40 000 Balansert ventilasjon med varmegjenvinning ca 40 000 Har en "gammel" luft/luft varmepumpe som kan brukes til noe.
Regner ca 4kwh til varmtvann og 10kwh til oppvarming. Sannsynligvis vil ett nybygg/nyrehabilitering på 100kvm ha betydelig lavere energibehov for oppvarming. Det vil uansett bare være enda ett argument for å vente med alternativ oppvarming på restbehovet.
Hva er restbehovet? Solvarmen vil dekke ca 50% av varmtvannsbehovet og ca 30% av oppvarmingsbehovet. Enovas beregning av lønnsomhet: Luft/vann 75% av varmebehovet, 2.7 varmefaktor: Sparer ca 4.5 kwh i året. Vann/vann 85% av varmebehovet, 3.3 varmefaktor: Sparer ca 5.5 kwh i året. Varming med ved, 100%, 4.5 fastkubikkmeter, tilsvarer 2.8 favner ved, ca 7 kubikk stablet ved. Det er ca 7 storsekker på europall, 3 storsekker på hydropall, 154 40liter sekker eller 142 60 liter sekker. Kunne lett solgt det for ihvertfall 5000 kroner, mer med litt innsats og frakt.
Invisteringsbehovet for de 3 alternativene er omtrent det samme, nettokosten ved drift omtrent den samme. Veden vil selvsagt komme bedre ut om elprisen stiger over 1 krone, men da vil sannsynligvis salgsverdien på veden stige også. Har en tendens til å gjøre det.
Skal man regne 10% avkastning på invisteringen kan ikke ekstravarmekilden overstige 50-60 000 for å lønne seg (el. lånte penger). Klarer man seg med 5% avkastning (alternativ til penger i banken) kan man forsvare 100-120 000. Om man ikke vil regne % kan man si at 100 000 invistert og sparer ca 5000 i året - 20 år nedbetaling.
Så lenge jeg må låne pengene til varmepumpe/biovarme så kommer jeg til å utsette tilkobling av dette og bruke ren strøm+solvarme på vannet + en "gammel" luft/luft varmepumpe for å holde ca 21 grader året rundt.
Hadde skrevet en lenger utredning her da forumet bestemte seg for å laste siden på nytt. ...Regner ca 4kwh til varmtvann og 10kwh til oppvarming....
....Vann/vann 85% av varmebehovet, 3.3 varmefaktor: Sparer ca 5.5 kwh i året.
10kwh? I døgnet eller hva? Mener du 10.000kWh pr år?
Det er ellers ingenting i veien for at en v/v varmepumpe kan dekke 100% av varmebehovet (dvs det som ikke allerede er dekket av belysning, elektronisk utstyr osv) - vi har ikke hatt en time tilleggsstrøm siden vi flyttet inn og det regner jeg ikke med at vi vil få heller.
Glemte å henge på ' mellom tallet og kwh ja, men det burde da gå frem av kronesummene? Hadde sikkert skrivefeil også om du skal være kverulant.
Regnestykket er forsatt noenlunde det samme. På 100kvm sparer jeg kanskje 6000kwh i året på å bruke penger på varmepumpe. Med lånte penger er det vanskelig å forsvare en invistering på 80' for borehull og 50' for varmepumpen. Spesielt siden det ikke er utstyr som MÅ inn for å unngå vesentlige utgifter senere.
I motsetning til ventilasjon som nesten MÅ legges i byggefasen og vannrør som MÅ legges i byggefasen. Og varmtvannsberede må man jo også ha. Totalprisen for solfanger+varmelager+gulvvarme med styring burde utløse maks tilskudd fra Enova, og kommer derfor godt ut. Ut fra Enovas beregninger burde innsparingen være 5000kwh i året på varmtvann+oppvarming, noe som i høyeste grad forsvarer den ekstrakostnaden på ca 30000 som solfangerene representerer. Derfor begynner jeg i den enden.
Jeg tror også dette resonementet vil gjøre det mulig for meg å bruke den mer effektive løsningen med borehull senere fremfor å tvinge frem kompromisset luft/vann nå.
Regnestykket blir selvsagt anderledes med 300kvm som skal varmes. En utvidelse som ligger som "byggetrinn 2" en gang i fremtiden og der borehull eller biovarme blir en sentral del av prosjektet.
Vi planlegger å bygge nytt hus på ca 220 kvadratmeter. Som mange av dere andre har vi også opplevd hvor behagelig det er med varme i alle gulv. Jeg er av den typen som fryser lett på føttene (sitter med sandaler på i skrivende stund) så vannbåren varme (eller varmekabler) ville gitt meg økt livskvalitet.
I forhold til hva som skal varme opp gulvet (elektriske varmekabler eller vannbåren varme med ved, pellets, gass, v/v varmepumpe, l/v varmepumpe osv) er jeg fremdeles veldig usikker. Det som Nitro skriver om solfanger og ved virker veldig interessant.
Nitro - kan du utbrodere litt med hvordan anlegget ditt er nesten uten mekaniske deler og servicebehov? Kanskje du kunne listet opp litt hva det tekniske annlegget inneholder?
Hei,ville anbefale å legge vannbåren varme,med luft/vann pumpe. Kjøp alle rør/deler på topvvs.no,billig å bra,kjøp ener sitt ULV varmepumpesystem,veldig bra,å mye billigere enn alle andre,se ener.no.
Som jeg forstår det trenger du en varmekilde i tillegg for å ha et komplett vannbåren varmesystem?
Noen her som har erfaringer med bruk av vedfyring til oppvarming av vannet? Ser for meg en stor ovn som jeg bare kan "fylle" om morgenen, så holder den vannet varmt hele dagen.
Mulig at dette er opplyst om før, men en god ting kan ikke sies for ofte ;
Enova kan gi inntil 10.000,- i tilskudd til alternativ oppvarming. Du søker på nett, og får et tilsagnsbrev. Legger ved teksten fra mitt tilsagnsbrev;
Tilskuddsordningen for husholdninger; Investeringstilsagn
Det vises til din søknad om investeringsstøtte for redusert forbruk av elektrisk kraft. Enova SF er gitt i oppdrag å forvalte Tilskuddsordningen for husholdningene. Det gis herved tilsagn om investeringsstøtte tilsvarende 20% av godkjente kostnader oppad begrenset til 10000 kroner.
Følgende nøkkeldata er registrert for ditt tilsagn: Tilsagnet gis under følgende forutsetninger: - Tilsagn gis kun til husholdninger. En husholdning/boenhet kan til enhver tid bare ha registrert en søknad om tilsagn - Tilsagnet kan kun benyttes til den type tiltak det er gitt tilsagn om - Kjøper av tilskuddsberettiget utstyr og mottaker av tilskudd må være medlem av husholdningen. All fakturadokumentasjon må kunne knyttes til husstanden - Det utbetales ikke tilskudd for tiltak som er påbegynt eller fullført ved innsending av søknad. Det skal heller ikke ha påløpt kostnader til tiltaket det søkes om tilskudd til, før registrering av søknad - Det gis kun tilskudd til utstyr som er nytt fra fabrikk og som er omfattet av normale utstyrsgarantier - Det er ikke anledning til å motta annen offentlig støtte til tiltaket.
For ditt tiltak gjelder i tillegg: - Kjølemediet skal være av typen HFK eller naturlig kjølemedier - Varmepumpeløsningen skal være CE-merket. Totalsystemet skal tilfredsstille kravene i standard NS-EN 14511-4 med brukerdokumentasjon på et skandinavisk språk og ha dokumentasjon som verifiserer totalsystemets ytelse - Varmepumper som henter varme fra ventilasjonsluft og er tilkoblet et vannbårent oppvarmingssystem, inkluderes i ordningen. Avtrekksluftvarmepumper uten mulighet for annet enn tappevannsoppvarming er ikke inkludert i ordningen - Det gis ikke tilskudd til rene luft-til-luft varmepumper - Tilsagnet må benyttes innen 8 måneder fra tilsagnsdato Det anbefales at man anskaffer system som kan dokumentere samsvar med standard NS-EN 14511-4. Slik dokumentasjon skal være utarbeidet av EU-akkreditert testlaboratorium.
Vannbåren varme er vel det som er politisk korrekt for tiden. Jeg synes en investering på 150-200 000 er litt mye, spesielt med tanke på at det blir jo for de fleste lånte penger.. Jeg ville heller hatt varmekabler i gulvene, som står på alt etter hvordan man bruker huset og trenger gulvvarme, og heller en luft-luft varmepumpe. Dette har en veldig lav investeringskostnad i forhold.
Et nytt hus, spesielt etter nye forskriftene, har et veldig lite varmebehov. Hos søsteren til samboeren min klager de over at det blir for varmt når spottene står på om vinteren. De har på varmekabler kun på badene og i vindfang. Og det huset er bygd etter gamleforskriftene.
Du bruker klart mindre penger på å varme opp huset om du har vannbåren varme og f.eks en luft-vann varmepumpe, men med så mye større investeringskostnader, imot hva du sparer, og legger man til rentene på lånet i regnestykket så går det fort 20 år før du har betalt det ned, og begynner å gå i pluss.. Jeg synes det er for lenge. Jeg er litt usikker på levetid på en luft-vann varmepumpe, men etter 20 begynner den jo å dra på årene også.
En fordel med vannbåren varme som mange fremhever, er jo det at en kan skifte oppvarmingskilde etter hva som er billigst. Men hvem har råd til å bruke 30 000 på slikt flere ganger igjennom husets levetid?
Hvis du har et vannbårent system så kan du varme vannet som sirkuleres med hva du vil. Strøm, varmepumpe, ved, pellets, flis osv. Det vannbårne systemet er altså uavhengig av oppvarmingskilden.
Hvis dere borrer etter grunnvarme så installerer dere i praksis en varmepumpe, av typen "vann/vann". En slik pumpe kobles på det vannbårne systemet.
Her tenker jeg du mener en såkalt "luft/luft" varmepumpe. En slik med utedel og innedel som overfører varmen direkte til inneluften. Du har rett i at du ikke får varmt gulv av en slik. Den sparer nok strøm, men ikke like mye som en "vann/vann".
Innlegget kun ment som en forklaring på sammenhengen mellom det vannbårne systemet og grunnvarme
Thermia Diplomat TWS 550 v/v. Installert 2007
Kort oppsummering:
Gå for vannbåren varme. Prisforskjellen er minimal.
Om du har sørvendt vegg og/eller tak med minst 30 grader fall og uten skygge fra andre bygninger/trær: Start planleggingen med solvarme.
Skal også ha 100kvm som moni-heni, men på ett plan.
Rør+styring ca 30 000
Solvarme+varmelager ca 40 000
Balansert ventilasjon med varmegjenvinning ca 40 000
Har en "gammel" luft/luft varmepumpe som kan brukes til noe.
Regner ca 4kwh til varmtvann og 10kwh til oppvarming. Sannsynligvis vil ett nybygg/nyrehabilitering på 100kvm ha betydelig lavere energibehov for oppvarming. Det vil uansett bare være enda ett argument for å vente med alternativ oppvarming på restbehovet.
Hva er restbehovet? Solvarmen vil dekke ca 50% av varmtvannsbehovet og ca 30% av oppvarmingsbehovet.
Enovas beregning av lønnsomhet:
Luft/vann 75% av varmebehovet, 2.7 varmefaktor: Sparer ca 4.5 kwh i året.
Vann/vann 85% av varmebehovet, 3.3 varmefaktor: Sparer ca 5.5 kwh i året.
Varming med ved, 100%, 4.5 fastkubikkmeter, tilsvarer 2.8 favner ved, ca 7 kubikk stablet ved. Det er ca 7 storsekker på europall, 3 storsekker på hydropall, 154 40liter sekker eller 142 60 liter sekker. Kunne lett solgt det for ihvertfall 5000 kroner, mer med litt innsats og frakt.
Invisteringsbehovet for de 3 alternativene er omtrent det samme, nettokosten ved drift omtrent den samme. Veden vil selvsagt komme bedre ut om elprisen stiger over 1 krone, men da vil sannsynligvis salgsverdien på veden stige også. Har en tendens til å gjøre det.
Skal man regne 10% avkastning på invisteringen kan ikke ekstravarmekilden overstige 50-60 000 for å lønne seg (el. lånte penger). Klarer man seg med 5% avkastning (alternativ til penger i banken) kan man forsvare 100-120 000. Om man ikke vil regne % kan man si at 100 000 invistert og sparer ca 5000 i året - 20 år nedbetaling.
Så lenge jeg må låne pengene til varmepumpe/biovarme så kommer jeg til å utsette tilkobling av dette og bruke ren strøm+solvarme på vannet + en "gammel" luft/luft varmepumpe for å holde ca 21 grader året rundt.
Det er ellers ingenting i veien for at en v/v varmepumpe kan dekke 100% av varmebehovet (dvs det som ikke allerede er dekket av belysning, elektronisk utstyr osv) - vi har ikke hatt en time tilleggsstrøm siden vi flyttet inn og det regner jeg ikke med at vi vil få heller.
Arne
2007: Nordbohus Espira spesial m/sokkel, 320m2
2010: Lekestueprosjekt
Regnestykket er forsatt noenlunde det samme. På 100kvm sparer jeg kanskje 6000kwh i året på å bruke penger på varmepumpe. Med lånte penger er det vanskelig å forsvare en invistering på 80' for borehull og 50' for varmepumpen. Spesielt siden det ikke er utstyr som MÅ inn for å unngå vesentlige utgifter senere.
I motsetning til ventilasjon som nesten MÅ legges i byggefasen og vannrør som MÅ legges i byggefasen. Og varmtvannsberede må man jo også ha. Totalprisen for solfanger+varmelager+gulvvarme med styring burde utløse maks tilskudd fra Enova, og kommer derfor godt ut. Ut fra Enovas beregninger burde innsparingen være 5000kwh i året på varmtvann+oppvarming, noe som i høyeste grad forsvarer den ekstrakostnaden på ca 30000 som solfangerene representerer. Derfor begynner jeg i den enden.
Jeg tror også dette resonementet vil gjøre det mulig for meg å bruke den mer effektive løsningen med borehull senere fremfor å tvinge frem kompromisset luft/vann nå.
Regnestykket blir selvsagt anderledes med 300kvm som skal varmes. En utvidelse som ligger som "byggetrinn 2" en gang i fremtiden og der borehull eller biovarme blir en sentral del av prosjektet.
I forhold til hva som skal varme opp gulvet (elektriske varmekabler eller vannbåren varme med ved, pellets, gass, v/v varmepumpe, l/v varmepumpe osv) er jeg fremdeles veldig usikker. Det som Nitro skriver om solfanger og ved virker veldig interessant.
Nitro - kan du utbrodere litt med hvordan anlegget ditt er nesten uten mekaniske deler og servicebehov? Kanskje du kunne listet opp litt hva det tekniske annlegget inneholder?
Kjøp alle rør/deler på topvvs.no,billig å bra,kjøp ener sitt ULV varmepumpesystem,veldig bra,å mye billigere enn alle andre,se ener.no.
Som jeg forstår det trenger du en varmekilde i tillegg for å ha et komplett vannbåren varmesystem?
Noen her som har erfaringer med bruk av vedfyring til oppvarming av vannet? Ser for meg en stor ovn som jeg bare kan "fylle" om morgenen, så holder den vannet varmt hele dagen.
Enova kan gi inntil 10.000,- i tilskudd til alternativ oppvarming. Du søker på nett, og får et tilsagnsbrev. Legger ved teksten fra mitt tilsagnsbrev;
Tilskuddsordningen for husholdninger; Investeringstilsagn
Det vises til din søknad om investeringsstøtte for redusert forbruk av elektrisk kraft. Enova SF er gitt i oppdrag å forvalte Tilskuddsordningen for husholdningene. Det gis herved tilsagn om investeringsstøtte tilsvarende 20% av godkjente kostnader oppad begrenset til 10000 kroner.
Følgende nøkkeldata er registrert for ditt tilsagn:
Tilsagnet gis under følgende forutsetninger:
- Tilsagn gis kun til husholdninger. En husholdning/boenhet kan til enhver tid bare ha
registrert en søknad om tilsagn
- Tilsagnet kan kun benyttes til den type tiltak det er gitt tilsagn om
- Kjøper av tilskuddsberettiget utstyr og mottaker av tilskudd må være medlem av
husholdningen. All fakturadokumentasjon må kunne knyttes til husstanden
- Det utbetales ikke tilskudd for tiltak som er påbegynt eller fullført ved innsending av søknad. Det skal heller ikke ha påløpt kostnader til tiltaket det søkes om tilskudd til, før registrering av søknad
- Det gis kun tilskudd til utstyr som er nytt fra fabrikk og som er omfattet av normale utstyrsgarantier
- Det er ikke anledning til å motta annen offentlig støtte til tiltaket.
For ditt tiltak gjelder i tillegg:
- Kjølemediet skal være av typen HFK eller naturlig kjølemedier
- Varmepumpeløsningen skal være CE-merket. Totalsystemet skal tilfredsstille kravene i standard NS-EN 14511-4 med brukerdokumentasjon på et skandinavisk språk og ha dokumentasjon som verifiserer totalsystemets ytelse
- Varmepumper som henter varme fra ventilasjonsluft og er tilkoblet et vannbårent
oppvarmingssystem, inkluderes i ordningen. Avtrekksluftvarmepumper uten mulighet for annet enn tappevannsoppvarming er ikke inkludert i ordningen
- Det gis ikke tilskudd til rene luft-til-luft varmepumper
- Tilsagnet må benyttes innen 8 måneder fra tilsagnsdato
Det anbefales at man anskaffer system som kan dokumentere samsvar med standard NS-EN 14511-4. Slik dokumentasjon skal være utarbeidet av EU-akkreditert testlaboratorium.