(trådstarter)
   #51
 198     0
Jafo korrigerte meg på en ting jeg ikke tenkte på/var klar over:
Pumpa går kun når det er energi å hente og mener den går kun en tredjedel av tiden, det påvirker selvsagt strømforbruket til at det blir kun en tredjedel. Det må selvsagt rettes opp:


Men at du er selvforsynt siden april/mai er av interesse.

Inntjening på 15 år og det er halvparten av levetiden for anlegget. Pluss at det er om jeg forstår det rett ikke behov for service og kostnader slik som på l/v varmepumpe.

Stemmer det?

(driften av pumpa som tar 80 W blir 0,08 kWx(24x365x30)t/3= 7,000 kWt eller omregnet  dagens strømpris 7 tusen kroner)

Da er det litt avgjørende hva anlegget koster. Om en setter en investeringskostnad på (kun eksempel for å finne noen tall ) Stort anlegg fra Bettum som gir 10 000 kWt i året. Så koster det snaue 70 tusen pluss tank som koster 25 tusen. (avrundede tall) Med litt småtteri antar jeg investeringskostnad på 100 tusen kroner.

Det gir i løpet av tredve år 10 tusen kWt ganger 30 som er 300 000 kWt eller kroner.

Lån av 100 tusen kroner på 30 år (vanlig for huslån i dag) koster i løpet av lånetiden (i følge sparebank 1) 77 000 ved 3,85% rente (normal rente i dag på toppdelen av huslån)

innkjøp 100 tusen
strøm til drift 7 tusen
rentekostnad minus skattefordel 55 tusen

Estimert overskudd dersom det ikke påløper service eller repkostnader er: 139 tusen.

Ved å investere 100 tusen kan en med en viss risiko ta ut en fortjeneste på 139 tusen etter 30 år.

Om en kjøper et solfangeranlegg må en uansett ha en varmekolbe slik at det er likt for begge betraktningene.

Om en tar de 100 tusen og setter de i banken har en etter 30 år fremdeles de opprinnelige 100 tusen (som ved å kjøpe et solfangeranlegg nå er blitt til et utslitt solfangeranlegg og dermed borte) og med en avtale med banken om 3 prosent rente har beløpet lagt på en avkastning på 139 tusen.

Ved å låne 100 tusen vil en etter 30 år MED solfangeranlegg sitte igjen med et utslitt solfangeranlegg og en innsparing på 139 tusen. Total fortjeneste 139 tusen

Ved å låne 100 tusen og sette pengene i banken på 3 % rente vil en sitte igjen med de 100 tusen pluss en avkastning på 90 tusen (etter beskattning) Total fortjeneste 190 tusen.

Vil det lønne seg for meg å investere i et solfangeranlegg eller å bare fyre med strøm direkte?

   #52
 672     Bergen     0

innkjøp 100 tusen
strøm til drift 7 tusen
rentekostnad minus skattefordel 55 tusen


Jeg kom til 65 tusen på rentekost.


Estimert overskudd dersom det ikke påløper service eller repkostnader er: 139 tusen.


Dersom de 355 kr som spares i måneden på strøm plasseres på sparekonto blir det 184 tusen etter skatt.


Ved å låne 100 tusen og sette pengene i banken på 3 % rente vil en sitte igjen med de 100 tusen pluss en avkastning på 90 tusen (etter beskattning) Total fortjeneste 190 tusen.


Dette forutsetter jo at du bruker andre penger på rentene og avdragene så de 100 tusen får akkumulert seg, dvs. 466 kr måneden etter skattefordel. Hadde du spart disse i stedet som månedlig sparing hadde du kommet mye bedre ut, ca 238 tusen etter skatt. Å låne for å spare er en dyr måte å spare på! (Du går her nesten 50000 i minus).
   #53
 877     Østfold     0
Sorry, cc30, men regnestykket ditt henger ikke på greip....

Lurveleven er nærmere virkeligheten.

Jeg skal forsøke å regne litt på alternativene når jeg har sovet litt, det er FREDDAN :)

God helg, folkens  Wink
Signatur
   #54
 1,749     Norge     0


Jeg planlegger å bygge meg nytt hus på indre del av østlandet og det blir en bolig på ca 150 kvm pluss en garasje jeg vil kunne varme opp ved behov. Den skal holdes frostfri uansett annen bruk.

Jeg har problemer med å se at annet enn luft/luft er i stand til å gå i økonomisk overskudd. Og den type varme ønsker jeg ikke. Liker ikke ting som blåser og støyer slik aom de l/l varmepumpene jeg har sett i bruk gjør.
Til bruk i garasjen kanskje, men der blir det så lite bruk at det umulig kan lønne seg.

Ser at flere har investert i kombinasjonen godt isolrt bolig og borehull. Hvordan de klarer å få det til å lønne seg er over min fatteevne.

Men jeg vil ha vannbåren varmefordeling med gulvvarme for det er en behagelig varme og jeg går som regel barbent i tynn skjorte hjemme om vinteren. Det er noe med comfort.

Hva vil være økonomisk forsvarlig varmekilde i en bolig på 150 kvm pluss litt kjeller etter TEK10 og som allerede har vannbåren varmefordeling?  Og det må være lettvint. Jeg gidder ikke drive som deltids vaktmester i egen bolig.

Uten å ha lest alle svar på tråden din, så kan jeg informere deg om at jeg her LL pumpe og går ofte barbeint. Gulvbelegget er laminat. Altså kaldere enn ekte tre. Og jeg skjønner ikke at det må være varme i gulvet! Og når anlegget er slått av fordi du har riktig temp i rommet(varme styring) så er det ikke komfort lenger????
Jeg har 24 grader hjemme. og gulvet ca 21,- og hvis du må ha det varmere så koster det. Men jeg savner ikke ett gulv som er varmt og plutselig er "kaldt". Det er de som vet de har gulvvarme som "trur at gulvet er varmt" som proklamerer dette. ;D
   #55
 877     Østfold     0
Klippet og limt fra cc30:
"Da er det litt avgjørende hva anlegget koster. Om en setter en investeringskostnad på (kun eksempel for å finne noen tall ) Stort anlegg fra Bettum som gir 10 000 kWt i året. Så koster det snaue 70 tusen pluss tank som koster 25 tusen. (avrundede tall) Med litt småtteri antar jeg investeringskostnad på 100 tusen kroner.

Det gir i løpet av tredve år 10 tusen kWt ganger 30 som er 300 000 kWt eller kroner.

Lån av 100 tusen kroner på 30 år (vanlig for huslån i dag) koster i løpet av lånetiden (i følge sparebank 1) 77 000 ved 3,85% rente (normal rente i dag på toppdelen av huslån)

innkjøp 100 tusen
strøm til drift 7 tusen
rentekostnad minus skattefordel 55 tusen

Estimert overskudd dersom det ikke påløper service eller repkostnader er: 139 tusen.

Ved å investere 100 tusen kan en med en viss risiko ta ut en fortjeneste på 139 tusen etter 30 år.

Om en kjøper et solfangeranlegg må en uansett ha en varmekolbe slik at det er likt for begge betraktningene.

Om en tar de 100 tusen og setter de i banken har en etter 30 år fremdeles de opprinnelige 100 tusen (som ved å kjøpe et solfangeranlegg nå er blitt til et utslitt solfangeranlegg og dermed borte) og med en avtale med banken om 3 prosent rente har beløpet lagt på en avkastning på 139 tusen.

Ved å låne 100 tusen vil en etter 30 år MED solfangeranlegg sitte igjen med et utslitt solfangeranlegg og en innsparing på 139 tusen. Total fortjeneste 139 tusen

Ved å låne 100 tusen og sette pengene i banken på 3 % rente vil en sitte igjen med de 100 tusen pluss en avkastning på 90 tusen (etter beskattning) Total fortjeneste 190 tusen."

Mitt forslag er som følger :

Investering    100.000,- gir en besparelse på 10.000kwh ( =10.000,-pr år/12mnd=833,-mnd)

Lån 100.000,-  7%rente  833,-kr/mnd  = ca 18 år nedbetalingstid (dnb lånekalkulator)

Her opererer vi med energipris 1kr/kwh, som k a n s k j e er en snittpris de nærmeste 18 år, og en rentefot på 7% som k a n s k j e er et "normalnivå" over tid.

Her er det mye kanskje/hvisomatte..... og 18 år frem i tid før det k a n s k j e går med overskudd (når kommer vedlikehold/utskifting?).

Disse tallene er alt for dårlig til at jeg ville ha gjort dette.

(nå er det snart bare l/l som virker forsvarlig.....)



Signatur
   #56
 1,749     Norge     0
driften av pumpa som tar 80 W blir 0,08 kWx(24x365x30)t/3= 7,000 kWt eller omregnet  dagens strømpris 7 tusen kroner)

Hvis pumpa bruker 80w/0,08kw x 1/3(24)x365=233,6 kw/t/år.
Skulle en sirkulasjons pumpe bruke 7000 kwt? Eller har jeg missforstått regnestykket ditt?
   #57
 877     Østfold     0
Bluesman; 7000 på 30 år....
Signatur

  (trådstarter)
   #58
 198     0
Ett eller annet som sier meg at det er en megafeil i oppsetttet mitt, jeg tok det i farten og omtrent som hoderegning.
jeg skal se over det når jeg er hjemme igjen, men om noen finner en gigafeil der blir jeg ikke overrasket.

det kan gå litt kjapt noen ganger.
  (trådstarter)
   #59
 198     0
Å finne ut hva renta blir de neste 20 årene og hva strøm vil koste de neste 20 årene er jeg enig i blir fryktelig mye hvisomatte, dersomatte. Det er derfor jeg er så rådvill. (ikke for å trolle som enkelte tror)

Jeg synes rett og slett det er fryktelig vanskelig å vite hva en skal velge. Noen mener radiatorer er knall, noen vil ha lister, noen vil ha paneler bak tak og veggplater, noen vil ha gulvvarme, andre vil ha panelovner drevet mned strøm.

Noen bygger passivhus uten noe oppvarming utenom en liten varmekasett i ventilasjonen og hevder det er fremtiden. Er det det??

Problemet er at når alle bygger bedre isolerte boliger og folk oppgraderer eldre boliger, da synker etterspørselen etter strøm. I alle fall slik jeg forstår det. Så får vi på grunn av klimaendringer mer regn i Norge og kan produsere mer strøm. Norsk industri er utradert og den benyttet mye strøm. Der blir det også masse strøm til overs. (En smelteovn bruker mer strøm enn noen dussin pc :-)

Uansett ender jeg opp med at det blir mindre etterspørsel etter et produkt det blir produsert mer av. Da går prisen ned.

Så bygges det strømledninger ned til kontinentet, hva skjer da? Vil strømmen i Norge koste det samme som det den koster i Tyskland, nederland og østerrike?? Og hva vil den koste der?

I den jungelen av muligheter som finnes, hva bør en satse på i dag: Jadarhus ser ut til å satse på alt.
Kan det lønne seg å ha: Solpaneler for produksjon av strøm, solfangere for å produsere varme, varmepumpe, vannkappe på peisen i stua, og endatil kanskje en liten vindmølle på taket.

På en bolig som er 150 kvm grunnflate, en etasje. Hva sparer en inn ved å gå ned fra 40 cm isolasjon til 25 cm isolasjon?

Hva bør en velge for å "drive" huset og hvor mye kan det koste ekstra?
   #60
 83     Nedre Romerike     0
Uansett hvor mye jeg vil; jeg har de samme problemene som ludo64 med å finne lønnsomhet i dette.

Levetid 30 år? Jeg skulle ikke regne mer enn hva selger opplyser ("minimum 20 - 25 år"). Og i den perioden må du nok regne med noen kostnader til å skifte ut enkeltrør osv.

Jeg synes nåverdien skal være bedre om det skal være interessant å investere.