I ett tek 10 hus vil gulvet ofte være kaldt da temperaturen er riktig. Og derfor kan varmekildene være i vegg, tak ol. Jeg har installert vbv tak og gulv. Men ikke satt alt i gang ennå. Takvarmen har fungert i vinter. Blir varmt da og(stråle varme). Og avanserte styringer får du til alt! MVH Bluesman
Nå som "alle" skal ha gulvvarme, er dette egentlig blitt gårsdagens varmeløsning. Effektbehovet er så lavt at gulvet ikke kan være "varmt" lenger slik vi har vært vant til fra eldre boliger.
Gulvene blir tilsvarende varme nok om varmen kommer fra tak og/eller vegg. Den store forskjellen er at det i tak/vegg gjerne kan bygges på en langt mer hurtigregulert måte. Det trenger også ofte lavere turtemperaturer enn vannbåren gulvvarme. Det vil derfor i nye hus gi både bedre komfort og driftsøkonomi.
Gulvene blir tilsvarende varme nok om varmen kommer fra tak og/eller vegg.
Skal like å se du har et flislagt gulv i et rom med veggvarme som kjennes behagelig ut å gå på sammenliknet med om varmen ligger i gulvet.
Da vi overtok vårt hus hadde faktisk det ene badet takvarme, altså "varmekabler" lagt over hele taket. Rommet ble varmt nok det, men gulvet var kaldt, som Cozmo skriver.
På bad og andre andre flislagte rom med høyt varmebehov bør det selvsagt også legges i gulv, men det kan med fordel nettopp her være ja takk, begge deler. Da behøver ikke effekten/kvm være like høy, og turtempbehovet reduseres tilsvarende.
Takvarme øker gulvtemperaturen til typisk 1-2 grader over romtemp, og det er nok effekt i stue og andre oppholdsrom.
Takvarme er også svært effektvivt til kjøling, så vurderes varmepumpe kan det få nytte både sommer og vinter.
Det som derimot er en vesentlig faktor ved strålevarme vs konveksjonsvarme er at overflatene som radierer og absorberer også bør velges litt bevisst. Overflater som reflekterer mye vil ikke bli særlig varme, og har tilsvarende mindre evne til å "radiere" varme.
Nå har vi nok sporet av denne tråden grundig, så vi burde egentlig hatt en egen tråd om akkurat dette emnet. Det kan skrives og forklares mye om hva og hvordan slike løsninger får best mulig effekt og drift. Tilsvarende hvordan det kan fungere dårlig...
Da vi overtok vårt hus hadde faktisk det ene badet takvarme, altså "varmekabler" lagt over hele taket. Rommet ble varmt nok det, men gulvet var kaldt, som Cozmo skriver.
Hvis man har kjøpt eller solgt et anlegg for strålevarme selv, er det nok mye lettere å føle effekten av det enn når anlegget bare tilfeldigvis kommer ferdig innebygget i et hus man har kjøpt... :-)
Ved de temperaturene som er involvert her, vil svært lite av varmen avgis som stråling.
Signatur
Først var nicket mitt her Misfornøyd, men nå har jeg fått sagt det jeg ville si om FolloHus
Takvarme øker gulvtemperaturen til typisk 1-2 grader over romtemp, og det er nok effekt i stue og andre oppholdsrom.
Takvarme er også svært effektvivt til kjøling, så vurderes varmepumpe kan det få nytte både sommer og vinter.
Det som derimot er en vesentlig faktor ved strålevarme vs konveksjonsvarme er at overflatene som radierer og absorberer også bør velges litt bevisst. Overflater som reflekterer mye vil ikke bli særlig varme, og har tilsvarende mindre evne til å "radiere" varme.
Jeg er i prosessen med å bygge hus, og det går mot at vi velger bergvarmepumpe, variotherm vannbåren takvarme med mulighet for frikjøling på alle oppholdsrom og vannbåren gulvvarme på badene. Det er som du sier noen fordeler.
Man risikerer ikke å smelte undersiden av teppene e.l, man tørker ikke ut parketten like mye, reguleringshastigheten blir bedre og man får muligheten for kjøling uten støy og vedlikehold. Slik jeg har skjønt det er det ikke veldig stor forskjell i pris, heller.
Vi har laget nytt bad i et forholdsvis lite hjørnerom (4-5M2) med dårlig isolerte yttervegger. Da vi ønsket å ha badekar under et vindu på ca 1.2x1.2 meter la vi varme under dette vinduet, fra gulvet og ca en meter opp samt ved siden av vinduet i dusjenden av badekaret. Dette for å unngå kaldras og generellt kald trekk i rommet. Vi la varmen her med cc 7 cm og forskalte og støpte inn. Deretter stein på veggen. Kjenner varmen på veggen etter omtrent 15 minutter.
Det vi opplever et at gulvet (og veggen) ikke trenger høy temp for at badet skal være lunt. På dagtid når man er der med tøy kan varmen virke litt "trykkende", men det må sees i lys av at tempkurven vår ikke er riktig regulert inn ennå. Vi har da varme i hele gulvet samt 2-3 m2 på en yttervegg.
Vi kommer til å styre veggvarmen med tidsur slik at den står på bare morgen og kveld.
Det neste badet vi skal pusse opp kommer jeg og til å legge veggvarme. Veggvarmen bør være på separat kurs fra gulvvarmen og vi kommer nok til å ha den på nedre del av veggen som nå.
Edit: har redigert litt innlegget etter at jeg først la det inn.
Signatur
De fleste av innleggen mine her er teorier og bør leses utfra dette. Ingen formell utdanning relatert til bygg.
Dette har jeg brukererfaringer med: Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Hvis man har kjøpt eller solgt et anlegg for strålevarme selv, er det nok mye lettere å føle effekten av det enn når anlegget bare tilfeldigvis kommer ferdig innebygget i et hus man har kjøpt... :-)
Ved de temperaturene som er involvert her, vil svært lite av varmen avgis som stråling.
Hvis det ikke avgis som stråling, hvordan avgis varmen da fra et tak? Som konveksjon, fordamping eller ledning?
Varm luft vil ikke ned av seg selv, heller ikke damp (om det hadde vært noe å fordampe) og luft leder varme ekstremt dårlig. Ved kjøling vil det derimot også være konveksjon, slik det er fra gulvvarme, men det er det kaldere taket som suger til seg varme fra alt annet det "ser", så strålingen går da motsatt vei.
Strålevarme, som all annen varme, forbinder vi naturlig nok med varme som kan føles. Varme flytter seg derimot som stråling mot alle andre overflater som er kaldere, og i nye hus, eller andre godt isolerte godt isolerte rom er selve varmebehovet så lavt at varmen ikke vil føles på samme måte som når vi står under en stråleovn eller foran peisen. Det er fortsatt varmebølger som varmer rommet og alt annet i det, selvom overflatetemperaturene typisk er godt under 30 celsiusgrader. Det er likevel ca 300 Kelvin, og sett fra den gradestokken virker det jo straks endel varmere ;)
Varmebehovet i nye hus er typisk maks 30W/m2, i passivhus maks 10W/m2, og i store perioder vil det da ikke engang være halvparten av dette.
Jeg kan garantere at det blir vanskelig å føle 10w/m2 enten det er fra gulv, vegg eller tak, men bokomforten er til slutt det mest avgjørende, og den blir bedre jo mer tempererte alle overflater rundt oss er. Det er da vi avgir minst strålevarme selv, og "følt" romtemperatur blir høyest.
Vi har dette integrert i varmestyringskontrolleren, og den tilkoblede romkontrolleren måler både temperatur og luftfuktighet. Kjøletemperaturene vil dermed bli regulert automatisk til å ikke være lavere enn duggpunktet. Samme styring aktiverer eventuelt også luftavfukter om dette trengs for dermed å kunne kjøle mer.
Med kjøling via store flater som tak, vegg og gulv skal det derimot være nokså høy luftfuktighet fordi dette blir et "høytemperatur" kjøleanlegg. Turtemperaturene vil typisk ligge på ca 15-20C, så langt høyere enn gjennom konvektorer.
Nå som "alle" skal ha gulvvarme, er dette egentlig blitt gårsdagens varmeløsning. Effektbehovet er så lavt at gulvet ikke kan være "varmt" lenger slik vi har vært vant til fra eldre boliger.
Gulvene blir tilsvarende varme nok om varmen kommer fra tak og/eller vegg. Den store forskjellen er at det i tak/vegg gjerne kan bygges på en langt mer hurtigregulert måte. Det trenger også ofte lavere turtemperaturer enn vannbåren gulvvarme. Det vil derfor i nye hus gi både bedre komfort og driftsøkonomi.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Skal like å se du har et flislagt gulv i et rom med veggvarme som kjennes behagelig ut å gå på sammenliknet med om varmen ligger i gulvet.
- Baderomsbloggen min
....
...
...
Da vi overtok vårt hus hadde faktisk det ene badet takvarme, altså "varmekabler" lagt over hele taket. Rommet ble varmt nok det, men gulvet var kaldt, som Cozmo skriver.
På bad og andre andre flislagte rom med høyt varmebehov bør det selvsagt også legges i gulv, men det kan med fordel nettopp her være ja takk, begge deler. Da behøver ikke effekten/kvm være like høy, og turtempbehovet reduseres tilsvarende.
Takvarme øker gulvtemperaturen til typisk 1-2 grader over romtemp, og det er nok effekt i stue og andre oppholdsrom.
Takvarme er også svært effektvivt til kjøling, så vurderes varmepumpe kan det få nytte både sommer og vinter.
Det som derimot er en vesentlig faktor ved strålevarme vs konveksjonsvarme er at overflatene som radierer og absorberer også bør velges litt bevisst. Overflater som reflekterer mye vil ikke bli særlig varme, og har tilsvarende mindre evne til å "radiere" varme.
Nå har vi nok sporet av denne tråden grundig, så vi burde egentlig hatt en egen tråd om akkurat dette emnet. Det kan skrives og forklares mye om hva og hvordan slike løsninger får best mulig effekt og drift. Tilsvarende hvordan det kan fungere dårlig...
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Hvis man har kjøpt eller solgt et anlegg for strålevarme selv, er det nok mye lettere å føle effekten av det enn når anlegget bare tilfeldigvis kommer ferdig innebygget i et hus man har kjøpt... :-)
Ved de temperaturene som er involvert her, vil svært lite av varmen avgis som stråling.
Man risikerer ikke å smelte undersiden av teppene e.l, man tørker ikke ut parketten like mye, reguleringshastigheten blir bedre og man får muligheten for kjøling uten støy og vedlikehold. Slik jeg har skjønt det er det ikke veldig stor forskjell i pris, heller.
Jeg tror vi har tatt riktig avgjørelse.
Da vi ønsket å ha badekar under et vindu på ca 1.2x1.2 meter la vi varme under dette vinduet, fra gulvet og ca en meter opp samt ved siden av vinduet i dusjenden av badekaret. Dette for å unngå kaldras og generellt kald trekk i rommet. Vi la varmen her med cc 7 cm og forskalte og støpte inn. Deretter stein på veggen.
Kjenner varmen på veggen etter omtrent 15 minutter.
Det vi opplever et at gulvet (og veggen) ikke trenger høy temp for at badet skal være lunt.
På dagtid når man er der med tøy kan varmen virke litt "trykkende", men det må sees i lys av at tempkurven vår ikke er riktig regulert inn ennå. Vi har da varme i hele gulvet samt 2-3 m2 på en yttervegg.
Vi kommer til å styre veggvarmen med tidsur slik at den står på bare morgen og kveld.
Det neste badet vi skal pusse opp kommer jeg og til å legge veggvarme. Veggvarmen bør være på separat kurs fra gulvvarmen og vi kommer nok til å ha den på nedre del av veggen som nå.
Edit: har redigert litt innlegget etter at jeg først la det inn.
Dette har jeg brukererfaringer med:
Teknikktank,peisinnsats med vannkappe, l/v varmepumpe, veggvarme på badet, gulvvarme, råte i feilkonstruerte yttervegger, El-bil Peugeot Ion.
Hvis det ikke avgis som stråling, hvordan avgis varmen da fra et tak? Som konveksjon, fordamping eller ledning?
Varm luft vil ikke ned av seg selv, heller ikke damp (om det hadde vært noe å fordampe) og luft leder varme ekstremt dårlig.
Ved kjøling vil det derimot også være konveksjon, slik det er fra gulvvarme, men det er det kaldere taket som suger til seg varme fra alt annet det "ser", så strålingen går da motsatt vei.
Strålevarme, som all annen varme, forbinder vi naturlig nok med varme som kan føles. Varme flytter seg derimot som stråling mot alle andre overflater som er kaldere, og i nye hus, eller andre godt isolerte godt isolerte rom er selve varmebehovet så lavt at varmen ikke vil føles på samme måte som når vi står under en stråleovn eller foran peisen. Det er fortsatt varmebølger som varmer rommet og alt annet i det, selvom overflatetemperaturene typisk er godt under 30 celsiusgrader. Det er likevel ca 300 Kelvin, og sett fra den gradestokken virker det jo straks endel varmere ;)
Varmebehovet i nye hus er typisk maks 30W/m2, i passivhus maks 10W/m2, og i store perioder vil det da ikke engang være halvparten av dette.
Jeg kan garantere at det blir vanskelig å føle 10w/m2 enten det er fra gulv, vegg eller tak, men bokomforten er til slutt det mest avgjørende, og den blir bedre jo mer tempererte alle overflater rundt oss er. Det er da vi avgir minst strålevarme selv, og "følt" romtemperatur blir høyest.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)
Hvordan fungerer dette i praksis? Vil man ikke risikere at det kondenserer mot taket om man kjøler dette ned slik at det blir en kald overflate?
Vi har dette integrert i varmestyringskontrolleren, og den tilkoblede romkontrolleren måler både temperatur og luftfuktighet. Kjøletemperaturene vil dermed bli regulert automatisk til å ikke være lavere enn duggpunktet. Samme styring aktiverer eventuelt også luftavfukter om dette trengs for dermed å kunne kjøle mer.
Med kjøling via store flater som tak, vegg og gulv skal det derimot være nokså høy luftfuktighet fordi dette blir et "høytemperatur" kjøleanlegg. Turtemperaturene vil typisk ligge på ca 15-20C, så langt høyere enn gjennom konvektorer.
Håvar Bettum (ansatt i Bettum Solvarme)