Problemet med lange strømbrudd er at det er ikke bare folkene som fryser, det gjør vannledninger og, er det sjelden kuldegrader der en bor går det sikkert greit, men i innlandet kan det bli krise. Har gammelt hus med elektrisitet som oppvarming, og koksovn i kjellere, og vedovner i alle etasjer. Når det gjelder strøm så skal det jo bli verre klima, og da blir det vanlig med strømbrudd igjen.
Vi var vel i en annen tråd ganske nylig inne på stabiliteten til strømforsyningen. I Trondheim var brudd i et antall timer ikke uvanlig fram til midten av 1980-tallet, men fra rundt 1990 var strømmen fjellstødig i noe sånt som 15 år. Min gjetting er at de i løpet av 1980-tallet moderniserte gammelt, nedslitt utstyr, og vi fikk et nett der det praktisk talt ikke oppstod brudd på grunn av fysisk svikt.
Så har total nettovervåking, trimming og fintuning av krafnettet, kommet de siste 10-15 år. Jeg vet ikke når det startet; det er vel fortsatt på vei oppover, med innføring av AMS som et betydelig element. Det virker som at det bygges høyere og høyere korthus i styringslogikken. Et av de større bruddene her i Trondheim var en svikt i en trafo i Fossegrenda, sør for byen. Det førte til nedkobling i ei brei gate på begge sider av Nidelva, gjennom hele sentrum, og (minst) ut til Trolla, vest for byen ut mot fjorden, om lag 12 km unna.
Ingenting "fysisk" gjorde at strømmen i Trolla (eller i Midtbyen, på Elgseter, nedre Byåsen eller på Nardo) falt ut: Styringslogikken sendte en ordre om å koble ned, "Her kan det være en alvorlig feil, det er sikrest å koble fra". Den beskjeden gikk til alle de alternative rutene; det hjalp ikke det minste at Trolla og Midtbyen får strøm fra helt andre kanter enn trafoen i Fossegrenda. De ble koblet ned, "av fri vilje". Vi har hatt en rekke strømbrudd i Trondheim de siste årene, og praktisk talt alltid kan du lese i avisen om hvor mange som har mistet strømmen: Det er alltid langt flere enn de som er knyttet til det punktet i nettet der den fysiske feilen oppstod.
Jeg tror vi vil se stadig flere slike "følgefeil" i tida framover - at den tette koblingen i styringslogikken kolber ut strømmen for langt flere enn de som faktisk er utsatt for den fysiske feilen. Kanskje, om ti år eller tjue år, har logikken blitt forbedret slik at bare de aller nærmeste naboene til feilen mister strømmen, ikke "halve byen". Jeg er litt pessimist - i IT-verdenen har vi trodd vi raskt skulle bli kvitt feil og sårbarheter, men essensielt slåss vi mot de samme problemer i dag som for tjue og tretti år siden (bare med flere farger og høyere oppløsning...). Vi ser stadig kollapser i nettbanken, i strømmetjenester, i billettbestilling,... Det kan ta mange timer å få i drift igjen, ilbant dagevis. Det er ingen grunn til å tro at ikke tilsvarende kan ramme strømnettet. Selv med alternative ruter. Det er ikke der problemet ligger! Koordinering av komponenter i kraftverket er et IT-problem, og det er ingen grunn til å tro at akkurat de IT-folkene skal fikse det spesielt mye bedre enn alle oss andre.
Nå skal det sies at som regel tar det ikke allverdens tid før det blir fastslått at det var "falsk alarm" for kundene som ligger lengst fra skadestedet, og de kobles inn igjen etter kanskje en halvtime, eller en time. Så kryper det framover mot skadestedet, og selv de som bor nærmest har sjelden mer enn et par timers brudd. Men på samme måte som vi har femti-års-bølger og hundre-års-stormer, vil jeg være forberedt på at vi kan få femti-års-kollapser i styring av kraftnettet. Jeg blir ikke forbauset om vi innen de neste ti år har opplevd minst én total kollaps av styringen, enten det skyldes fysisk svikt, programvare-feil, sabotasje/terror eller ekstremfølger av ekstremvær.
Vi kan minne om den gang lensmannen (?) i Kautokeino var på TV under en ekstrem kuldebølge da det ble vitset om at de ikke trengte gatelykter - strømledningen glødet tilstrekkelig til å lyse opp, og det var alvorlig frykt for at hele nettet skulle bryte sammen av overbelastning. Han ble spurt om hva som ville skje om nettet faktisk brøt sammen, og svarte nøkternt at "Det vil føre til en vesentlig reduksjon i avstanden mellom ute-temperatur og inne-temperatur" ...
I dag er det ikke bare oppvarming og lys som forsvinner om strømmen svikter. Vi får ikke kjørt el-bilen, telefonen fungerer ikke lenger, vi har ingen underholdning, smarthuset er ikke så smart, vi får verken vasket klær eller kropp. Sommerstid: Vi får ikke beskyttet mat mot bederving. Vi vet knapt hva klokka er... Vi har gjort oss dramatisk mer avhengige av strømmen enn hva folk var for femti år siden.
Hadde du spurt meg for tjue år siden ville jeg sagt: Ja, strømmen er til å stole på, den har blitt fjellstødig! Men ved overgangen til 2020 sier jeg: Selv her i Trondheim by skjer det nå så ofte brudd at jeg vil ha alternativer.
Det er ingen krav om separate varmekilder, bare om enten skorstein eller VBV (eller passivhus). Det er heller ikke krav om at det skal være noen ovn koblet til skorsteinen, eller at VBV skal varmes av noe annet enn en elkjele. Hensikten med kravet er visstnok at det skal være tilrettelagt for å senere sette inn en varmekilde som ikke er basert på 100% elektrisitet.
Skorstein er forståelig, men vbv der vannet varmes elektrisk? Hvordan skal en kunne utnytte dette om strømmen går? Hvordan utnytte dette om en må forberede seg på hyppigere strømutfall, men uten pipe? En må til md vedovn med vannkappe og pedaldrevet sirkulasjon. Alternativt må vedkjelen og systeet utføres som i 1900, med selvsirkulasjon uten pumpe, men da brukte en radiatorer, ikke vbv med rør i all retninger, opp og ned. At elektriske panelovner ikke er godkjent, men elektrisk fyrt vbv synes ulogisk.
Kravet har sånn jeg forstår ingenting å gjøre med strømbrudd, så det er en avsporing. Poenget er visstnok at det skal være tilrettelagt for alternativer i fremtiden om strømprisene øker så mye at direkte elektrisk oppvarming blir uforholdsmessig dyrt.
En må til md vedovn med vannkappe og pedaldrevet sirkulasjon.
Hvis du har solpaneler og 24V eller 12V batteribank, kan du ha installert en DC reservepumpe som kan ta over ved strømbrudd. Den har neppe like stor kapasitet som 230VAC-pumpa, men den kan hjelpe til med å holde ihvertfall noen rom i huset, og f.eks. sirkulasjon til berederen, i gang.
Hvor lenge det holder, avhenger naturligvis både av batteribankens størrelse, tilgangen på solskinn, og hvor mye annet som belaster batteriene. Og du må ha varme "ett eller annet sted fra" som kan pumpes rundt - du kan ikke drive kompressoren til VPen på batterstrøm særlig lenge. Vedovn med vannkappe kan vel holdes i drift så lenge du har ved. Får du ikke ladet elbilen for å kjøre og hente et nytt vedlass, tar også det slutt
Om dette er bare å hause opp en panikk, eller om det er noe å bekymre seg for, får være opp til hver enkelt. Begge syn er jo representert i teksten: Strømnettet trues av økt solstormaktivitet
Er ikke pessimist jeg, men realist, og tenker ikke få problemer i tilfelle noen skulle finne på å hacke litt, blir ikke som julekvelden på kjerringa her i huset Litt panikk kan være effektivt for å gjøre ting.
Er ikke pessimist jeg, men realist, og tenker ikke få problemer i tilfelle noen skulle finne på å hacke litt, blir ikke som julekvelden på kjerringa her i huset Litt panikk kan være effektivt for å gjøre ting.
Problemet er at det er så avsindig dyrt å sikre seg. Hvis man er avhengig av vannbåren varme via monoblokk, som vi er, så må man ha ganske mye greier for å sikre seg mot langvarig bortfall av strøm.
Trenger et ganske stort aggragat og nødvendig fuel for en uke pluss pluss. Da snakker vi uansett diesel, bensin lar seg ikke lagre osv osv.
Spørsmålet er om det er verdt 100k for noe som med veldig liten sannsynlighet blir et problem...
Det er mange grader av "noe som med veldig liten sannsynlighet blir et problem"
Alle kan sikre seg relativt greit mot å "fryse ihjel" i stua si ved å ha tilgang på en gassovn og to-tre flasker propan (mer enn det har du ikke lov til å oppbevare i huset - du kan ha et par flasker til i garasjen). Det koster ikke mer enn 3-4 KNOK, flasker inkludert. Det betinger rett nok at du ikke har panikk for propan-oppvarming; noen har det.
Har du pipe koster neppe installasjon av en peis deg 100 KNOK. Du får ikke bare sikkerhet ved strømbrudd, men en svært behagelig varmekilde og et sosialt samlingspunkt, som er verd pengene selv uten strømbrudd
Slår skrekk-scenarioene til, med bortfall av strømmen i dagevis eller ukevis - i verste fall månedsvis, skal vi tro pessimistene - og det skjer etter at transportsystemet er mer eller mindre totalt elektrifisert, da blir de som enda har fossil-bil sittende som kongen på haugen: De kan frakte propanflasker, pellets og vedlass (om bilen er egnet), eventuelt også hjelpe folk til jobben. Kompiskjøring kommer på moten. El-sykler må tråkkes, ikke bare symbolsk men må være det som driver sykkelen framover. Kanskje bestefar finner et gammelt ludo-spill eller et Monopol i kjellerboden, nå som nettspillene ikke fungerer. Hvem vet, kanskje vi må skrive brev til hverandre for å fortelle hvordan det går!
Får vi lengre strømbrudd (uker eller mer), gjetter jeg at et større problem enn oppvarming, underholdning og transport blir maten. I gamle dager saltet man kjøtt og fisk for å kunne lagre det vinteren gjennom. I dag salter vi for smakens del, ikke for konservering. Samme med røyking: Kjøttet pensles med røyksyre for å smake røkt. Det blir ikke konservert slik "ekte" røyking gjorde. Moderne husfedre kan ingenting om hermetisering av syltetøy, kjøtt eller fisk - selv de som ikke stoler på Rema men hadterer egen avling fra hagen kjenner ikke til andre behandlingsmåter enn frysing.
Jeg leker med tanken på å sette opp en røykeovn i hagen, med røykkanal opp langs støyvollen mot E6'en til et kammer for kaldrøyking, for å vise at det er mulig å røyke på gammeldags vis, selv i moderne tider. (Selvsagt også fordi jeg setter pris på ekte røkt fisk/kjøtt!) Det er årevis siden jeg sist hermetiserte syltetøy, men burde ta opp igjen også det. Det er en fin hobby, på samme måte som egen ølbrygging. Det gjør meg mindre avhengig av hva Ringnes, Bunnpris og Rema har å tilby, og er bedre egnet om noe uventet, som et stømbrudd, skulle skje. Dessuten kan det smake vesentlig bedre! Har du noen sinne fått kjøpt, på Rema eller Bunnpris, syltetøy av ekte vill-bringebær? Har du smakt syltetøy av ekte vill-bringebær? Vet du forskjellen, i smak?
Har gammelt hus med elektrisitet som oppvarming, og koksovn i kjellere, og vedovner i alle etasjer.
Når det gjelder strøm så skal det jo bli verre klima, og da blir det vanlig med strømbrudd igjen.
Så har total nettovervåking, trimming og fintuning av krafnettet, kommet de siste 10-15 år. Jeg vet ikke når det startet; det er vel fortsatt på vei oppover, med innføring av AMS som et betydelig element. Det virker som at det bygges høyere og høyere korthus i styringslogikken. Et av de større bruddene her i Trondheim var en svikt i en trafo i Fossegrenda, sør for byen. Det førte til nedkobling i ei brei gate på begge sider av Nidelva, gjennom hele sentrum, og (minst) ut til Trolla, vest for byen ut mot fjorden, om lag 12 km unna.
Ingenting "fysisk" gjorde at strømmen i Trolla (eller i Midtbyen, på Elgseter, nedre Byåsen eller på Nardo) falt ut: Styringslogikken sendte en ordre om å koble ned, "Her kan det være en alvorlig feil, det er sikrest å koble fra". Den beskjeden gikk til alle de alternative rutene; det hjalp ikke det minste at Trolla og Midtbyen får strøm fra helt andre kanter enn trafoen i Fossegrenda. De ble koblet ned, "av fri vilje". Vi har hatt en rekke strømbrudd i Trondheim de siste årene, og praktisk talt alltid kan du lese i avisen om hvor mange som har mistet strømmen: Det er alltid langt flere enn de som er knyttet til det punktet i nettet der den fysiske feilen oppstod.
Jeg tror vi vil se stadig flere slike "følgefeil" i tida framover - at den tette koblingen i styringslogikken kolber ut strømmen for langt flere enn de som faktisk er utsatt for den fysiske feilen. Kanskje, om ti år eller tjue år, har logikken blitt forbedret slik at bare de aller nærmeste naboene til feilen mister strømmen, ikke "halve byen". Jeg er litt pessimist - i IT-verdenen har vi trodd vi raskt skulle bli kvitt feil og sårbarheter, men essensielt slåss vi mot de samme problemer i dag som for tjue og tretti år siden (bare med flere farger og høyere oppløsning...). Vi ser stadig kollapser i nettbanken, i strømmetjenester, i billettbestilling,... Det kan ta mange timer å få i drift igjen, ilbant dagevis. Det er ingen grunn til å tro at ikke tilsvarende kan ramme strømnettet. Selv med alternative ruter. Det er ikke der problemet ligger! Koordinering av komponenter i kraftverket er et IT-problem, og det er ingen grunn til å tro at akkurat de IT-folkene skal fikse det spesielt mye bedre enn alle oss andre.
Nå skal det sies at som regel tar det ikke allverdens tid før det blir fastslått at det var "falsk alarm" for kundene som ligger lengst fra skadestedet, og de kobles inn igjen etter kanskje en halvtime, eller en time. Så kryper det framover mot skadestedet, og selv de som bor nærmest har sjelden mer enn et par timers brudd. Men på samme måte som vi har femti-års-bølger og hundre-års-stormer, vil jeg være forberedt på at vi kan få femti-års-kollapser i styring av kraftnettet. Jeg blir ikke forbauset om vi innen de neste ti år har opplevd minst én total kollaps av styringen, enten det skyldes fysisk svikt, programvare-feil, sabotasje/terror eller ekstremfølger av ekstremvær.
Vi kan minne om den gang lensmannen (?) i Kautokeino var på TV under en ekstrem kuldebølge da det ble vitset om at de ikke trengte gatelykter - strømledningen glødet tilstrekkelig til å lyse opp, og det var alvorlig frykt for at hele nettet skulle bryte sammen av overbelastning. Han ble spurt om hva som ville skje om nettet faktisk brøt sammen, og svarte nøkternt at "Det vil føre til en vesentlig reduksjon i avstanden mellom ute-temperatur og inne-temperatur" ...
I dag er det ikke bare oppvarming og lys som forsvinner om strømmen svikter. Vi får ikke kjørt el-bilen, telefonen fungerer ikke lenger, vi har ingen underholdning, smarthuset er ikke så smart, vi får verken vasket klær eller kropp. Sommerstid: Vi får ikke beskyttet mat mot bederving. Vi vet knapt hva klokka er... Vi har gjort oss dramatisk mer avhengige av strømmen enn hva folk var for femti år siden.
Hadde du spurt meg for tjue år siden ville jeg sagt: Ja, strømmen er til å stole på, den har blitt fjellstødig! Men ved overgangen til 2020 sier jeg: Selv her i Trondheim by skjer det nå så ofte brudd at jeg vil ha alternativer.
Skorstein er forståelig, men vbv der vannet varmes elektrisk? Hvordan skal en kunne utnytte dette om strømmen går? Hvordan utnytte dette om en må forberede seg på hyppigere strømutfall, men uten pipe? En må til md vedovn med vannkappe og pedaldrevet sirkulasjon. Alternativt må vedkjelen og systeet utføres som i 1900, med selvsirkulasjon uten pumpe, men da brukte en radiatorer, ikke vbv med rør i all retninger, opp og ned. At elektriske panelovner ikke er godkjent, men elektrisk fyrt vbv synes ulogisk.
Hvis du har solpaneler og 24V eller 12V batteribank, kan du ha installert en DC reservepumpe som kan ta over ved strømbrudd. Den har neppe like stor kapasitet som 230VAC-pumpa, men den kan hjelpe til med å holde ihvertfall noen rom i huset, og f.eks. sirkulasjon til berederen, i gang.
Hvor lenge det holder, avhenger naturligvis både av batteribankens størrelse, tilgangen på solskinn, og hvor mye annet som belaster batteriene. Og du må ha varme "ett eller annet sted fra" som kan pumpes rundt - du kan ikke drive kompressoren til VPen på batterstrøm særlig lenge. Vedovn med vannkappe kan vel holdes i drift så lenge du har ved. Får du ikke ladet elbilen for å kjøre og hente et nytt vedlass, tar også det slutt
https://www.digi.no/artikler/ny-skadevare-retter-seg-mot-energisektoren-ligner-pa-et-av-de-mest-destruktive-virusene-noensinne/481183
Pessimistene her er pessimistiske så det holder!
Litt panikk kan være effektivt for å gjøre ting.
Problemet er at det er så avsindig dyrt å sikre seg. Hvis man er avhengig av vannbåren varme via monoblokk, som vi er, så må man ha ganske mye greier for å sikre seg mot langvarig bortfall av strøm.
Trenger et ganske stort aggragat og nødvendig fuel for en uke pluss pluss. Da snakker vi uansett diesel, bensin lar seg ikke lagre osv osv.
Spørsmålet er om det er verdt 100k for noe som med veldig liten sannsynlighet blir et problem...
Alle kan sikre seg relativt greit mot å "fryse ihjel" i stua si ved å ha tilgang på en gassovn og to-tre flasker propan (mer enn det har du ikke lov til å oppbevare i huset - du kan ha et par flasker til i garasjen). Det koster ikke mer enn 3-4 KNOK, flasker inkludert. Det betinger rett nok at du ikke har panikk for propan-oppvarming; noen har det.
Har du pipe koster neppe installasjon av en peis deg 100 KNOK. Du får ikke bare sikkerhet ved strømbrudd, men en svært behagelig varmekilde og et sosialt samlingspunkt, som er verd pengene selv uten strømbrudd
Slår skrekk-scenarioene til, med bortfall av strømmen i dagevis eller ukevis - i verste fall månedsvis, skal vi tro pessimistene - og det skjer etter at transportsystemet er mer eller mindre totalt elektrifisert, da blir de som enda har fossil-bil sittende som kongen på haugen: De kan frakte propanflasker, pellets og vedlass (om bilen er egnet), eventuelt også hjelpe folk til jobben. Kompiskjøring kommer på moten. El-sykler må tråkkes, ikke bare symbolsk men må være det som driver sykkelen framover. Kanskje bestefar finner et gammelt ludo-spill eller et Monopol i kjellerboden, nå som nettspillene ikke fungerer. Hvem vet, kanskje vi må skrive brev til hverandre for å fortelle hvordan det går!
Får vi lengre strømbrudd (uker eller mer), gjetter jeg at et større problem enn oppvarming, underholdning og transport blir maten. I gamle dager saltet man kjøtt og fisk for å kunne lagre det vinteren gjennom. I dag salter vi for smakens del, ikke for konservering. Samme med røyking: Kjøttet pensles med røyksyre for å smake røkt. Det blir ikke konservert slik "ekte" røyking gjorde. Moderne husfedre kan ingenting om hermetisering av syltetøy, kjøtt eller fisk - selv de som ikke stoler på Rema men hadterer egen avling fra hagen kjenner ikke til andre behandlingsmåter enn frysing.
Jeg leker med tanken på å sette opp en røykeovn i hagen, med røykkanal opp langs støyvollen mot E6'en til et kammer for kaldrøyking, for å vise at det er mulig å røyke på gammeldags vis, selv i moderne tider. (Selvsagt også fordi jeg setter pris på ekte røkt fisk/kjøtt!) Det er årevis siden jeg sist hermetiserte syltetøy, men burde ta opp igjen også det. Det er en fin hobby, på samme måte som egen ølbrygging. Det gjør meg mindre avhengig av hva Ringnes, Bunnpris og Rema har å tilby, og er bedre egnet om noe uventet, som et stømbrudd, skulle skje. Dessuten kan det smake vesentlig bedre! Har du noen sinne fått kjøpt, på Rema eller Bunnpris, syltetøy av ekte vill-bringebær? Har du smakt syltetøy av ekte vill-bringebær? Vet du forskjellen, i smak?