Når vi er i samme kraftmarked som Europa vil aukt linjekapasitet gje likare pris er vel relativt sjølvsagt, men om den vert høgare enn lågare er vel synsing fra alle, ja. Mange faktorer som trekker både opp og ned på forventa straumpris. Den sentrale nettleiga går litt ned nesteår (10%) men denne utgjer kun 20% av nettleiga så kva kvar lokal netteigar finn på veit ingen. Her på Vestlandet må dei fikse både linjer & trafoer etter uver i det siste, så ned går den vel ikkje her iallefall.
Grunnen til at det er forskjellig pris i Norge og andre land er pga begrenset overføringskapasitet. Du må gjerne kalle det synsing hvis du vil, jeg kaller det energiøkonomi:)
Varme avgitt til luften inne gir raskest respons og er også raskest å senke / heve tempetaturen med. Derfor vil en konvektor, l/l vp, panelovner etc gi bedre utnyttelse av energien enn når en først skal varme opp en stor masse som igjen skal avgi varme til rommet. Som tidligere nevnt er det et varmetap som ligger i varmelager og rørføringer som gjerne ikke gir varmen der en har behovet. Ikke de store forskjellene kanskje men de er der.
De forskjellene er absolutt minimale! Rommet hvor dette utstyret befinner seg i trenger også oppvarming for å ikke komme på minussiden vinterstid, jeg må faktisk ha varmetilskudd til både tekninskrom og vaskerom hvoralt utstyret står for å holde en fornuftig temperatur i disse dager.
Det gjør uansett ikke ren elektrisk oppvarming noe raskere enn VBV.
Mange snakker om en mulig prisvekst på strømmen, men vil ikke det også føre til at prisene på andre kilder blir høyere også. Når en aktør setter opp prisen følger de andre som regel etter.... Blir strømmen dyr, bytter folk energikilder, da blir jo etterspørrselen også større på dem og prisene går også opp her.
Hva om prisen på ved, olje, parafin osv går opp....noen som tenker på det....umulig og vite nå. Samme med strømprisen. Snakker her om markedspris (vet at mange får billig ved)
Vi snakker også om nye energikilder som blir utviklet her, men vis det koster mange titals-millioner å utvikle dem blir vel ikke dem så billige heller. Innvestorene vil gjerne ha penger igjen....regner jeg med da...
Men så har man spörsmålet, låse seg til ström, eller velge oppvarming som kan nyttegjöres av ström, eller hvilken som helst annen energikilde for omtrent samme pris... Det var ikke vanskelig for meg.. (det ble ikke ström eksklusivt, men heler inklusivt..)
Minimale kanskje, i tillegg har en pumpe som driver vannet rundt
En diger akkumulatortank taper energi der den står og det tapet er ukontrollert, ledningene taper varme, koblinger taper varme.
De aller fleste tekniske rom hvor en har vannbåren varme er drit varme og det er varmetap.
Uansett hvordan en vebder og vrir på det så er varmekabler mer effektive enn vannbåren pågrunn av at det er ikke noe tap i tilførselen i de elektriske ledningene. Det er ikke til å diskutere.
Jeg har vannbåren varme og på tknisk rom, selv om jeg har isolert etter beste evne på rør og koblinger, men på teknisk rom er det nærmere 30 grader. Og jeg lar døra til garasjen stå på gløtt og da trenger jeg overhodet ikke fyre i garasjen for å holde 15 grader der hele tiden. Så at det er tap er udiskutabelt.
I mange anlegg går også tilførselsrørene gjennom betong uten at det er isolert rundt rørene, selv om det bare er 20 cm vil det suge ut en masse energi. Og da kommer argumentet om at ja, men det er jo inne i huset. Ja like mye som at varmen fra spotpærer er inne i huset. Men hvem ønsker å ha 50 grader oppe i spotkassa i taket? Det er poenget, når varmen er på et annet sted enn der vi ønsker den så er det et tap av energi, dvs tap av penger. Vannbåren varme har større tap enn elektriske kabler om de er lagt på samme måte.
Korfor drar du inn akkumulatortank? Skal dette bli ein seriøs debatt må ein ikkje blande epler & pærer.
Ein Oso 300 (vanlig vvb.) har eit varmetap på 2,8 kWh/døgn og 1022 kWh/år, EP 300 som passer for vannbåren varme har 4,9 kWh/døgn og 1788 kWh/år (ein EP 400 som mange installerer har 6,8 kWh/døgn og 2482 kWh/år) Sirkulasjonspumpe på ca. 60W gir 500 kWh/år med 24 timers drift. Rørføring i teknisk rom & ut til kursane er 30-40ºC, og kanskje eit tap på eit par hundre kWh/år.
Differanse kan ein da rekne grovt til 14-1500 kWh/år, ikkje ubetydelig, men ein må anta at deler av denne varmen kjem til nytte, (sjølv om det ikkje gjer det hos Aasg....), hos meg er det avslug i teknisk rom, og 50-60% av varmen blir gjenvunne, i tillegg er det kjempe klestørk der, så iallefall deler av året kjem denne til nytte. Grovt estimat hos meg er kanskje 700-800 kWh tap som ikkje kjem til nytte, som ikkje er ubetydelig nei.
Jeg svarte først helt strikt på det jeg oppfattet som det trådstarter spør om, og da mener jeg varmepumper og tanker ikke har noen ting i svaret å gjøre. Min kommentar om tanken er kun tilsvar på noe jeg anser som en avsporing.
Jeg er helt enig i at en tank ikke har noe med det spørsmålet TS stiller i utgangspunktet,
Når vi er i samme kraftmarked som Europa vil aukt linjekapasitet gje likare pris er vel relativt sjølvsagt, men om den vert høgare enn lågare er vel synsing fra alle, ja. Mange faktorer som trekker både opp og ned på forventa straumpris. Den sentrale nettleiga går litt ned nesteår (10%) men denne utgjer kun 20% av nettleiga så kva kvar lokal netteigar finn på veit ingen. Her på Vestlandet må dei fikse både linjer & trafoer etter uver i det siste, så ned går den vel ikkje her iallefall.
Grunnen til at det er forskjellig pris i Norge og andre land er pga begrenset overføringskapasitet. Du må gjerne kalle det synsing hvis du vil, jeg kaller det energiøkonomi:)
Rommet hvor dette utstyret befinner seg i trenger også oppvarming for å ikke komme på minussiden vinterstid, jeg må faktisk ha varmetilskudd til både tekninskrom og vaskerom hvoralt utstyret står for å holde en fornuftig temperatur i disse dager.
Det gjør uansett ikke ren elektrisk oppvarming noe raskere enn VBV.
Blir strømmen dyr, bytter folk energikilder, da blir jo etterspørrselen også større på dem og prisene går også opp her.
Hva om prisen på ved, olje, parafin osv går opp....noen som tenker på det....umulig og vite nå. Samme med strømprisen.
Snakker her om markedspris (vet at mange får billig ved)
Vi snakker også om nye energikilder som blir utviklet her, men vis det koster mange titals-millioner å utvikle dem blir vel ikke dem så billige heller. Innvestorene vil gjerne ha penger igjen....regner jeg med da...
Bunes Strålevarme
Det var ikke vanskelig for meg.. (det ble ikke ström eksklusivt, men heler inklusivt..)
En diger akkumulatortank taper energi der den står og det tapet er ukontrollert, ledningene taper varme, koblinger taper varme.
De aller fleste tekniske rom hvor en har vannbåren varme er drit varme og det er varmetap.
Uansett hvordan en vebder og vrir på det så er varmekabler mer effektive enn vannbåren pågrunn av at det er ikke noe tap i tilførselen i de elektriske ledningene. Det er ikke til å diskutere.
Jeg har vannbåren varme og på tknisk rom, selv om jeg har isolert etter beste evne på rør og koblinger, men på teknisk rom er det nærmere 30 grader. Og jeg lar døra til garasjen stå på gløtt og da trenger jeg overhodet ikke fyre i garasjen for å holde 15 grader der hele tiden. Så at det er tap er udiskutabelt.
I mange anlegg går også tilførselsrørene gjennom betong uten at det er isolert rundt rørene, selv om det bare er 20 cm vil det suge ut en masse energi. Og da kommer argumentet om at ja, men det er jo inne i huset. Ja like mye som at varmen fra spotpærer er inne i huset. Men hvem ønsker å ha 50 grader oppe i spotkassa i taket?
Det er poenget, når varmen er på et annet sted enn der vi ønsker den så er det et tap av energi, dvs tap av penger. Vannbåren varme har større tap enn elektriske kabler om de er lagt på samme måte.
Ein Oso 300 (vanlig vvb.) har eit varmetap på 2,8 kWh/døgn og 1022 kWh/år, EP 300 som passer for vannbåren varme har 4,9 kWh/døgn og 1788 kWh/år (ein EP 400 som mange installerer har 6,8 kWh/døgn og 2482 kWh/år)
Sirkulasjonspumpe på ca. 60W gir 500 kWh/år med 24 timers drift.
Rørføring i teknisk rom & ut til kursane er 30-40ºC, og kanskje eit tap på eit par hundre kWh/år.
Differanse kan ein da rekne grovt til 14-1500 kWh/år, ikkje ubetydelig, men ein må anta at deler av denne varmen kjem til nytte, (sjølv om det ikkje gjer det hos Aasg....), hos meg er det avslug i teknisk rom, og 50-60% av varmen blir gjenvunne, i tillegg er det kjempe klestørk der, så iallefall deler av året kjem denne til nytte.
Grovt estimat hos meg er kanskje 700-800 kWh tap som ikkje kjem til nytte, som ikkje er ubetydelig nei.
Jeg er helt enig i at en tank ikke har noe med det spørsmålet TS stiller i utgangspunktet,